https://wiki.genealogi.no/api.php?action=feedcontributions&feedformat=atom&user=62.148.57.153 2026-10-22T16:58:10Z Brukerbidrag MediaWiki 1.41.1 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Diskusjon:Blom_(fra_T%C3%B8nsberg)_(slekt)&diff=424 2012-08-16T11:20:10Z

<p>62.148.57.153: </p> <hr /> <div>Er [[Blom (fra Tønsberg) (slekt)]] identisk med [[Blom (slekt)]]? I så fall får jeg rydde opp litt i kveld. Jeg ser at det er en omdirigering, men det er fortsatt lenke fra [[Norsk Slektskalender|Norsk Slektskalender 1949]], lenken fra sistnevnte må ev. rettes opp. [[Bruker:Dagtho|Dagtho]] 16. aug 2012 kl. 12:51 (CEST)<br /> <br /> : Ja, det er den --[[Spesial:Bidrag/62.148.57.153|62.148.57.153]] 16. aug 2012 kl. 13:20 (CEST)</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Slektsv%C3%A5pen&diff=410 2012-08-15T11:26:50Z

<p>62.148.57.153: Ny side: &#039;&#039;&#039;Slektsvåpen&#039;&#039;&#039;: Se kategorien Heraldikk Kategori:Heraldikk Kategori:Genealogiske faguttrykk</p> <hr /> <div>'''Slektsvåpen''': Se kategorien Heraldikk<br /> <br /> [[Kategori:Heraldikk]]<br /> [[Kategori:Genealogiske faguttrykk]]</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Kategori:Heraldikk&diff=409 2012-08-15T09:27:44Z

<p>62.148.57.153: </p> <hr /> <div> <br /> ==Heraldikk==<br /> Fargesprakende våpenskjold, våpenkjoler, hesteskaberakker og faner får våre tanker til å gå ca 700 år tilbake, til de store ridderturneringer i Håkon Håkonssons og hans etterkommeres tid. Heraldikk er læren om våpenmerker. Den har så vel en historisk som en kunstnerisk og en juridisk side. Også genealogi eller slektsgranskning kan ha heraldiske aspekter. I Norge og resten av Europa har våpenskjold vært benyttet og benyttes fortsatt av statene, av kommunene, av de militære, av organisasjoner, av bedrifter og av slekter med bakgrunn fra adel, borgerskap eller bønder. I de senere år har heraldikken også spredt seg til andre deler av verden. Men noen kulturer har sin egen, tilsvarende symbolkunst, som japanernes mon.<br /> <br /> Våpenmerker kaller vi også heraldiske våpen eller, når vi vet at vi snakker om heraldikk og ikke om kampvåpen, bare våpen. Sentralt i et heraldisk våpen er våpenskjoldet, men et fullstendig våpen består av flere elementer rundt dette, noe vi kommer tilbake til nedenfor. Ordet heraldikk kommer fra middelalderlatinens &quot;heraldus&quot;, &quot;herold&quot; eller &quot;utroper&quot;. Heroldene var de som ropte ut hvem som kom inn på arenaen i ridderturneringene, og de måtte kjenne merkene. Men de måtte også kjenne reglene for hvordan man komponerte et våpen. Heroldene var således de første heraldikere.<br /> <br /> ==Opprinnelse og normdannelse==<br /> Heraldikken oppsto i Vest-Europa i 1130-årene, antakelig først i grenseområdene mellom dagens Frankrike, Tyskland og Luxembourg. Hvilke faktorer som er hovedårsaker til at heraldikken oppsto som et eget, vesteuropeisk system, har vært mye diskutert. Blant disse faktorene er samling av riddere og tropper under korstogene og kontakten med Midt-Østens farge- og symbolbruk, behov for kjennetegn under turneringer, føydalvesen, høvisk ridder- og hoffkultur, samt bruk av hjelmer som dekket mye av ansiktet. Men helt fra antikken og ned gjennom vikingtiden kjenner vi til at det har vært farger, figurer og andre dekorasjoner på krigeres skjold og andre rustningsdeler.<br /> <br /> Det spesielle på 1100-tallet er at fargene og figurene i skjoldet og på andre rustningsdeler blir satt sammen og brukt på en mer ensartet og konsekvent måte med lett gjenkjennelige figurer i klare, kontrasterende farger. De samme motiver kunne gjengis i faner. Skikken ble hurtig preget av normdannende regler, og den spredde seg raskt over det meste av Europa. De enkelte elementene i systemet går imidlertid langt tilbake i tid. De bygger på eldre fanemerker, skjold- og hjelmdekorasjoner, stammetegn, lokale og internasjonale symboler, myter, fabelvesener og mye annet fra både Europa og Midt-Østen. Til Norge kan heraldikken ha kommet allerede i kong Magnus V Erlingssons tid (1161-1184), men var i alle fall kjent på kong Sverres tid (1184-1202), og fikk etter hvert utbredelse over det hele land.<br /> Opprinnelig var våpenmerket personlig. Men etter hånden som man la vekt på arvelighet og dermed kontinuitet, fikk våpenet en mere permanent karakter. Det ble et symbol som det ble knyttet rettslige forestillinger til. For fyrstenes vedkommende fikk bruken av våpen især betydning i territorial og politisk henseende. I statlig sammenheng ble den ofte av lang varighet. <br /> <br /> Selv om bruken av malte skjold etter hånden opphørte, fortsatte man med å gjengi våpen, fordi de var blitt visuelle uttrykk, som straks ble gjenkjent av mange. Den regelbundne bruk av våpen ble et kulturfenomen av stor kunstnerisk og psykologisk virkning. Siden middelalderen har den sammen med bruken av faner og flagg spilt en iøynefallende rolle, spesielt for fyrstenes og statenes ytre fremtreden. Heroldene utviklede et særlig fagspråk, blasonering, hvormed våpen beskrives kort og entydig.<br /> <br /> ==Våpenskjoldet og dets innhold==<br /> Opprinnelig var innholdet av våpenskjoldet også det som prydet hestens skaberakk, rytterens våpenkappe som etter hvert ble plassert utenpå brynjen samt på hans fane. Men i dette kapitlet konsentrerer vi oss om selve skjoldet. Skjoldet kan sammenlignes med et klesplagg som holdes med venstre arm mens man holder sverdet eller lansen med høyre. Det som da vender framover kalles skjoldets høyre side (heraldisk høyre) selv om det blir venstre sett fra tilskueren. Det skal alltid være fremover. Skjold på høyre side av en bil må derfor speilvendes. Det kalles courtoisie (ærbødighet) og gjelder også brudgommens våpen ved siden av brudens slik at de vender mot hverandre.<br /> <br /> Våpenet består av delinger og/eller andre figurer i forskjellige tinkturer. Vi skiller mellom tre typer tinkturer. Det er fargene rødt, blått, svart, grønt og purpur. Så er det metallene sølv og gull samt pelsverkene hermelin (hvitt bestrødd med små, sorte &quot;haletipper&quot;) og gråverk (blå og hvite skinnformede felt plassert annen hver gang mot hverandre i et mønster som skal forestille sammensydde ekornskinn). Hovedregelen er at i samme felt skal det hovedsaklig ikke være farge mot farge, ikke metall mot metall og ikke pelsverk mot pelsverk.<br /> <br /> Vi skiller mellom to former av motiver. Det er heraldiske figurer som er delinger av våpenet på forskjellige måter med rette snitt eller snitt som bølger, trapper, sagtakker etc. etc. Det kan også være alminnelige figurer som igjen inndeles i fauna (motiver fra dyreriket, herunder fabeldyr), flora (motiver fra planteriket) eller andre alminnelige figurer (himmellegemer, klær, redskaper, bygninger osv.). Man kan også kombinere flere heraldiske figurer, flere alminnelige figurer eller kombinasjon av slike. De alminnelige figurene skal være tegnet på spesielle, stiliserte måter som er utviklet i heraldikken for tydelig å se hva det er, ikke på naturalistisk vis. De skal også være i flatestil, ikke &quot;tredimensjonale&quot;.<br /> <br /> Så kan et våpen deles i flere felt. To slekter som sluttes sammen ved ekteskap kan ha mannens slektsvåpen til heraldisk høyre og konens slektsvåpen til heraldisk venstre i et (loddrett) kløvd skjold. Man kan også kvadrere skjoldet og ha mannens øverst til høyre og nederst til venstre og konens i de to andre, eller farfars og morfars øverst og farmors og mormors nederst. Det finnes mangfoldige muligheter. I Sverige (og andre land) brukes slike felt også for fylkesvåpen (länsvapen) hvor feltene representerer landskap i fylket. Det er jo også kjent fra en rekke riksvåpen (Danmark, Sverige, United Kingdom).<br /> <br /> Med disse hovedreglene kan man få uendelig mange forskjellige våpen. I tillegg finnes det regler om å bestrø (som tapetmønster), brisering (mindre endringer som skal vise tilhørighet uten å være like), kunstnerens siselering av felt osv. Husk at våpenet er fastsatt gjennom den nevnte blasonering (skriftlige beskrivelse), ikke en tegning. Det er opp til den enkelte eier og/eller kunstner å få fremstilt eller fremstille det enkelte eksemplar innenfor det som er fastsatt i blasoneringen (beskrivelsen) vedrørende figurer og tinkturer. Det er et heraldisk merke, ikke et varemerke eller en såkalt &quot;logo&quot;.<br /> Også det enkelte skjoldets form kan man endre alt etter ønske eller hvor det skal plasseres. Mange former har vært brukt gjennom tidene. Noen ganger, særlig i Storbritannia og en del andre land, kan man se egne skjoldformer for kvinner. De deltok jo ikke i kampen. Spesielt er det ruterformen, såkalt spissrutet skjold, som har vært brukt. Men også ovale skjold forekommer, spesielt for gifte kvinner. I Den Norske Frimurerorden får medlemmene ovale ordensvåpen når de når en viss grad, til tross for at de er menn.<br /> <br /> <br /> ==Det fullstendige våpen==<br /> Som nevnt består det fullstendige våpen av mer enn skjoldet. Over skjoldet plasseres gjerne ridderens hjelm. De to vanligste er bøylehjelmen som særlig ble brukt av adelsmenn, og stikkhjelmen som var for andre – det vi kan kalle gentlemen. Nye person- og slektsvåpen for ikke-adelige bør bruke stikkhjelm. Men har slekten tradisjon med bøylehjelm, er det vel få som reagerer mot fortsatt bruk av det. Adelen kunne i stedet for eller oppe på hjelmen bruke en adelskrone. Hver rang hadde sin spesielle krone. Disse brukes gjerne også for territorier som har vært kalt grevskaper, hertugdømmer o.l. Konger og kongeriker bruker kongekroner over skjoldet. Bykommuner kan bruke en såkalt murkrone. I noen land er det også laget kroner med kornnek for landkommuner, med seglskuter sett forfra for skip etc. Frimurerloger har kroner sammensatt av murskjeer.<br /> <br /> For at det ikke skulle bli for varmt inne i hjelmen, brukte man gjerne et hjelmklede festet på toppen av hjelmen med en tvunnet vulst. Dette henger ned bak skjoldet og er ofte splittet opp så det kan minne om et løvverk. Det skal normalt ha skjoldets viktigste farge på utsiden og foret med viktigste metall (eller pelsverk). Består skjoldet av flere felter kan hjelmkledet unntaksvis ha forskjellige tinkturer på hver side av skjoldet. Tvinningene i vulsten skal vekselvis ha de samme tinkturene.<br /> <br /> Oppe på hjelmen finner vi ofte et hjelmtegn, også kalt hjelmpryd. Det var særlig ved turneringer at ridderne utstyrte sine hjelmer med slikt, men de kan også ha vært brukt i kamp for at man lett skulle kjenne igjen sin leder. Mange ganger er det elementer fra skjoldet som går igjen. Men det kan også være helt andre figurer. Såkalte vesselhorn var i gammel tid brukt av mange, gjerne med noe annet plassert mellom hornene. Påfuglfjær eller vinger var også mye brukt. For øvrig er mulighetene uendelige.<br /> Dette var de vanlige elementene i et fullstendig våpenmerke. Men det kan også være andre. På hver side av skjoldet kan det være skjoldholdere. Det er gjerne to dyr, fabeldyr eller mennesker, f.eks. såkalte villmenn eller havfruer, som støtter våpenet. Det var gjerne høyadelen som hadde slike tillegg. Familien Anker har en bjørn og en ulv. Skjoldholderne står ofte på et fundament, men det er ikke nødvendig. Personer med høye ordener kunne henge ordensbåndet rundt sitt skjold eller på hjelmhalsen. Endelig kunne man ha et motto plassert på et bånd over eller under våpenmerket. Bånd med motto under våpenet kan også komme i stedet for et fundament.<br /> <br /> ==Rettsregler og beskyttelse==<br /> Offentlige våpen har som regel rettslig beskyttelse mot kopiering og misbruk. De kan imidlertid normalt gjengis i undervisningsøyemed og til dekorasjon dersom det ikke kan oppfattes som at den som bruker det representerer vedkommende offentlige organ. Andre våpen mangler i de fleste land en lovhjemlet beskyttelse dersom det ikke er registrert som et varemerke. I mange land hevdes det riktig nok at slektsvåpen som beviselig har vært brukt i lengre tid kan få samme beskyttelse som familienavn. Det har imidlertid vært lite rettssaker om dette som vi kjenner til.<br /> <br /> ==Referanse==<br /> Denne teksten er skrevet av Tom S. Vadholm i 2009 og hentet fra [http://www.heraldikk.no Heraldisk Forening]</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Kategori:Heraldikk&diff=408 2012-08-15T08:58:08Z

<p>62.148.57.153: </p> <hr /> <div> <br /> ==Heraldikk==<br /> Fargesprakende våpenskjold, våpenkjoler, hesteskaberakker og faner får våre tanker til å gå ca 700 år tilbake, til de store ridderturneringer i Håkon Håkonssons og hans etterkommeres tid. Heraldikk er læren om våpenmerker. Den har så vel en historisk som en kunstnerisk og en juridisk side. Også genealogi eller slektsgranskning kan ha heraldiske aspekter. I Norge og resten av Europa har våpenskjold vært benyttet og benyttes fortsatt av statene, av kommunene, av de militære, av organisasjoner, av bedrifter og av slekter med bakgrunn fra adel, borgerskap eller bønder. I de senere år har heraldikken også spredt seg til andre deler av verden. Men noen kulturer har sin egen, tilsvarende symbolkunst, som japanernes mon.<br /> <br /> Våpenmerker kaller vi også heraldiske våpen eller, når vi vet at vi snakker om heraldikk og ikke om kampvåpen, bare våpen. Sentralt i et heraldisk våpen er våpenskjoldet, men et fullstendig våpen består av flere elementer rundt dette, noe vi kommer tilbake til nedenfor. Ordet heraldikk kommer fra middelalderlatinens &quot;heraldus&quot;, &quot;herold&quot; eller &quot;utroper&quot;. Heroldene var de som ropte ut hvem som kom inn på arenaen i ridderturneringene, og de måtte kjenne merkene. Men de måtte også kjenne reglene for hvordan man komponerte et våpen. Heroldene var således de første heraldikere.<br /> <br /> ==Opprinnelse og normdannelse==<br /> Heraldikken oppsto i Vest-Europa i 1130-årene, antakelig først i grenseområdene mellom dagens Frankrike, Tyskland og Luxembourg. Hvilke faktorer som er hovedårsaker til at heraldikken oppsto som et eget, vesteuropeisk system, har vært mye diskutert. Blant disse faktorene er samling av riddere og tropper under korstogene og kontakten med Midt-Østens farge- og symbolbruk, behov for kjennetegn under turneringer, føydalvesen, høvisk ridder- og hoffkultur, samt bruk av hjelmer som dekket mye av ansiktet. Men helt fra antikken og ned gjennom vikingtiden kjenner vi til at det har vært farger, figurer og andre dekorasjoner på krigeres skjold og andre rustningsdeler.<br /> <br /> Det spesielle på 1100-tallet er at fargene og figurene i skjoldet og på andre rustningsdeler blir satt sammen og brukt på en mer ensartet og konsekvent måte med lett gjenkjennelige figurer i klare, kontrasterende farger. De samme motiver kunne gjengis i faner. Skikken ble hurtig preget av normdannende regler, og den spredde seg raskt over det meste av Europa. De enkelte elementene i systemet går imidlertid langt tilbake i tid. De bygger på eldre fanemerker, skjold- og hjelmdekorasjoner, stammetegn, lokale og internasjonale symboler, myter, fabelvesener og mye annet fra både Europa og Midt-Østen. Til Norge kan heraldikken ha kommet allerede i kong Magnus V Erlingssons tid (1161-1184), men var i alle fall kjent på kong Sverres tid (1184-1202), og fikk etter hvert utbredelse over det hele land.<br /> Opprinnelig var våpenmerket personlig. Men etter hånden som man la vekt på arvelighet og dermed kontinuitet, fikk våpenet en mere permanent karakter. Det ble et symbol som det ble knyttet rettslige forestillinger til. For fyrstenes vedkommende fikk bruken av våpen især betydning i territorial og politisk henseende. I statlig sammenheng ble den ofte av lang varighet. <br /> <br /> Selv om bruken av malte skjold etter hånden opphørte, fortsatte man med å gjengi våpen, fordi de var blitt visuelle uttrykk, som straks ble gjenkjent av mange. Den regelbundne bruk av våpen ble et kulturfenomen av stor kunstnerisk og psykologisk virkning. Siden middelalderen har den sammen med bruken av faner og flagg spilt en iøynefallende rolle, spesielt for fyrstenes og statenes ytre fremtreden. Heroldene utviklede et særlig fagspråk, blasonering, hvormed våpen beskrives kort og entydig.<br /> <br /> ==Våpenskjoldet og dets innhold==<br /> Opprinnelig var innholdet av våpenskjoldet også det som prydet hestens skaberakk, rytterens våpenkappe som etter hvert ble plassert utenpå brynjen samt på hans fane. Men i dette kapitlet konsentrerer vi oss om selve skjoldet. Skjoldet kan sammenlignes med et klesplagg som holdes med venstre arm mens man holder sverdet eller lansen med høyre. Det som da vender framover kalles skjoldets høyre side (heraldisk høyre) selv om det blir venstre sett fra tilskueren. Det skal alltid være fremover. Skjold på høyre side av en bil må derfor speilvendes. Det kalles courtoisie (ærbødighet) og gjelder også brudgommens våpen ved siden av brudens slik at de vender mot hverandre.<br /> <br /> Våpenet består av delinger og/eller andre figurer i forskjellige tinkturer. Vi skiller mellom tre typer tinkturer. Det er fargene rødt, blått, svart, grønt og purpur. Så er det metallene sølv og gull samt pelsverkene hermelin (hvitt bestrødd med små, sorte &quot;haletipper&quot;) og gråverk (blå og hvite skinnformede felt plassert annen hver gang mot hverandre i et mønster som skal forestille sammensydde ekornskinn). Hovedregelen er at i samme felt skal det hovedsaklig ikke være farge mot farge, ikke metall mot metall og ikke pelsverk mot pelsverk.<br /> <br /> Vi skiller mellom to former av motiver. Det er heraldiske figurer som er delinger av våpenet på forskjellige måter med rette snitt eller snitt som bølger, trapper, sagtakker etc. etc. Det kan også være alminnelige figurer som igjen inndeles i fauna (motiver fra dyreriket, herunder fabeldyr), flora (motiver fra planteriket) eller andre alminnelige figurer (himmellegemer, klær, redskaper, bygninger osv.). Man kan også kombinere flere heraldiske figurer, flere alminnelige figurer eller kombinasjon av slike. De alminnelige figurene skal være tegnet på spesielle, stiliserte måter som er utviklet i heraldikken for tydelig å se hva det er, ikke på naturalistisk vis. De skal også være i flatestil, ikke &quot;tredimensjonale&quot;.<br /> <br /> Så kan et våpen deles i flere felt. To slekter som sluttes sammen ved ekteskap kan ha mannens slektsvåpen til heraldisk høyre og konens slektsvåpen til heraldisk venstre i et (loddrett) kløvd skjold. Man kan også kvadrere skjoldet og ha mannens øverst til høyre og nederst til venstre og konens i de to andre, eller farfars og morfars øverst og farmors og mormors nederst. Det finnes mangfoldige muligheter. I Sverige (og andre land) brukes slike felt også for fylkesvåpen (länsvapen) hvor feltene representerer landskap i fylket. Det er jo også kjent fra en rekke riksvåpen (Danmark, Sverige, United Kingdom).<br /> <br /> Med disse hovedreglene kan man få uendelig mange forskjellige våpen. I tillegg finnes det regler om å bestrø (som tapetmønster), brisering (mindre endringer som skal vise tilhørighet uten å være like), kunstnerens siselering av felt osv. Husk at våpenet er fastsatt gjennom den nevnte blasonering (skriftlige beskrivelse), ikke en tegning. Det er opp til den enkelte eier og/eller kunstner å få fremstilt eller fremstille det enkelte eksemplar innenfor det som er fastsatt i blasoneringen (beskrivelsen) vedrørende figurer og tinkturer. Det er et heraldisk merke, ikke et varemerke eller en såkalt &quot;logo&quot;.<br /> Også det enkelte skjoldets form kan man endre alt etter ønske eller hvor det skal plasseres. Mange former har vært brukt gjennom tidene. Noen ganger, særlig i Storbritannia og en del andre land, kan man se egne skjoldformer for kvinner. De deltok jo ikke i kampen. Spesielt er det ruterformen, såkalt spissrutet skjold, som har vært brukt. Men også ovale skjold forekommer, spesielt for gifte kvinner. I Den Norske Frimurerorden får medlemmene ovale ordensvåpen når de når en viss grad, til tross for at de er menn.<br /> <br /> <br /> ==Det fullstendige våpen==<br /> Som nevnt består det fullstendige våpen av mer enn skjoldet. Over skjoldet plasseres gjerne ridderens hjelm. De to vanligste er bøylehjelmen som særlig ble brukt av adelsmenn, og stikkhjelmen som var for andre – det vi kan kalle gentlemen. Nye person- og slektsvåpen for ikke-adelige bør bruke stikkhjelm. Men har slekten tradisjon med bøylehjelm, er det vel få som reagerer mot fortsatt bruk av det. Adelen kunne i stedet for eller oppe på hjelmen bruke en adelskrone. Hver rang hadde sin spesielle krone. Disse brukes gjerne også for territorier som har vært kalt grevskaper, hertugdømmer o.l. Konger og kongeriker bruker kongekroner over skjoldet. Bykommuner kan bruke en såkalt murkrone. I noen land er det også laget kroner med kornnek for landkommuner, med seglskuter sett forfra for skip etc. Frimurerloger har kroner sammensatt av murskjeer.<br /> <br /> For at det ikke skulle bli for varmt inne i hjelmen, brukte man gjerne et hjelmklede festet på toppen av hjelmen med en tvunnet vulst. Dette henger ned bak skjoldet og er ofte splittet opp så det kan minne om et løvverk. Det skal normalt ha skjoldets viktigste farge på utsiden og foret med viktigste metall (eller pelsverk). Består skjoldet av flere felter kan hjelmkledet unntaksvis ha forskjellige tinkturer på hver side av skjoldet. Tvinningene i vulsten skal vekselvis ha de samme tinkturene.<br /> <br /> Oppe på hjelmen finner vi ofte et hjelmtegn, også kalt hjelmpryd. Det var særlig ved turneringer at ridderne utstyrte sine hjelmer med slikt, men de kan også ha vært brukt i kamp for at man lett skulle kjenne igjen sin leder. Mange ganger er det elementer fra skjoldet som går igjen. Men det kan også være helt andre figurer. Såkalte vesselhorn var i gammel tid brukt av mange, gjerne med noe annet plassert mellom hornene. Påfuglfjær eller vinger var også mye brukt. For øvrig er mulighetene uendelige.<br /> Dette var de vanlige elementene i et fullstendig våpenmerke. Men det kan også være andre. På hver side av skjoldet kan det være skjoldholdere. Det er gjerne to dyr, fabeldyr eller mennesker, f.eks. såkalte villmenn eller havfruer, som støtter våpenet. Det var gjerne høyadelen som hadde slike tillegg. Familien Anker har en bjørn og en ulv. Skjoldholderne står ofte på et fundament, men det er ikke nødvendig. Personer med høye ordener kunne henge ordensbåndet rundt sitt skjold eller på hjelmhalsen. Endelig kunne man ha et motto plassert på et bånd over eller under våpenmerket. Bånd med motto under våpenet kan også komme i stedet for et fundament.<br /> <br /> ==Rettsregler og beskyttelse==<br /> Offentlige våpen har som regel rettslig beskyttelse mot kopiering og misbruk. De kan imidlertid normalt gjengis i undervisningsøyemed og til dekorasjon dersom det ikke kan oppfattes som at den som bruker det representerer vedkommende offentlige organ. Andre våpen mangler i de fleste land en lovhjemlet beskyttelse dersom det ikke er registrert som et varemerke. I mange land hevdes det riktig nok at slektsvåpen som beviselig har vært brukt i lengre tid kan få samme beskyttelse som familienavn. Det har imidlertid vært lite rettssaker om dette som vi kjenner til.<br /> <br /> ==Referanse==<br /> Denne teksten er skrevet av Tom S. Vadholm i 2009 og hentet fra [http://www.heraldikk.no Heraldisk Forening]<br /> <br /> [[Kategori:Heraldikk]]</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Kategori:Heraldikk&diff=407 2012-08-15T08:57:42Z

<p>62.148.57.153: Ny side: ==Heraldikk== Fargesprakende våpenskjold, våpenkjoler, hesteskaberakker og faner får våre tanker til å gå ca 700 år tilbake, til de store ridderturneringer i Håkon Håkonssons og …</p> <hr /> <div> <br /> ==Heraldikk==<br /> Fargesprakende våpenskjold, våpenkjoler, hesteskaberakker og faner får våre tanker til å gå ca 700 år tilbake, til de store ridderturneringer i Håkon Håkonssons og hans etterkommeres tid. Heraldikk er læren om våpenmerker. Den har så vel en historisk som en kunstnerisk og en juridisk side. Også genealogi eller slektsgranskning kan ha heraldiske aspekter. I Norge og resten av Europa har våpenskjold vært benyttet og benyttes fortsatt av statene, av kommunene, av de militære, av organisasjoner, av bedrifter og av slekter med bakgrunn fra adel, borgerskap eller bønder. I de senere år har heraldikken også spredt seg til andre deler av verden. Men noen kulturer har sin egen, tilsvarende symbolkunst, som japanernes mon.<br /> <br /> Våpenmerker kaller vi også heraldiske våpen eller, når vi vet at vi snakker om heraldikk og ikke om kampvåpen, bare våpen. Sentralt i et heraldisk våpen er våpenskjoldet, men et fullstendig våpen består av flere elementer rundt dette, noe vi kommer tilbake til nedenfor. Ordet heraldikk kommer fra middelalderlatinens &quot;heraldus&quot;, &quot;herold&quot; eller &quot;utroper&quot;. Heroldene var de som ropte ut hvem som kom inn på arenaen i ridderturneringene, og de måtte kjenne merkene. Men de måtte også kjenne reglene for hvordan man komponerte et våpen. Heroldene var således de første heraldikere.<br /> <br /> ==Opprinnelse og normdannelse==<br /> Heraldikken oppsto i Vest-Europa i 1130-årene, antakelig først i grenseområdene mellom dagens Frankrike, Tyskland og Luxembourg. Hvilke faktorer som er hovedårsaker til at heraldikken oppsto som et eget, vesteuropeisk system, har vært mye diskutert. Blant disse faktorene er samling av riddere og tropper under korstogene og kontakten med Midt-Østens farge- og symbolbruk, behov for kjennetegn under turneringer, føydalvesen, høvisk ridder- og hoffkultur, samt bruk av hjelmer som dekket mye av ansiktet. Men helt fra antikken og ned gjennom vikingtiden kjenner vi til at det har vært farger, figurer og andre dekorasjoner på krigeres skjold og andre rustningsdeler.<br /> <br /> Det spesielle på 1100-tallet er at fargene og figurene i skjoldet og på andre rustningsdeler blir satt sammen og brukt på en mer ensartet og konsekvent måte med lett gjenkjennelige figurer i klare, kontrasterende farger. De samme motiver kunne gjengis i faner. Skikken ble hurtig preget av normdannende regler, og den spredde seg raskt over det meste av Europa. De enkelte elementene i systemet går imidlertid langt tilbake i tid. De bygger på eldre fanemerker, skjold- og hjelmdekorasjoner, stammetegn, lokale og internasjonale symboler, myter, fabelvesener og mye annet fra både Europa og Midt-Østen. Til Norge kan heraldikken ha kommet allerede i kong Magnus V Erlingssons tid (1161-1184), men var i alle fall kjent på kong Sverres tid (1184-1202), og fikk etter hvert utbredelse over det hele land.<br /> Opprinnelig var våpenmerket personlig. Men etter hånden som man la vekt på arvelighet og dermed kontinuitet, fikk våpenet en mere permanent karakter. Det ble et symbol som det ble knyttet rettslige forestillinger til. For fyrstenes vedkommende fikk bruken av våpen især betydning i territorial og politisk henseende. I statlig sammenheng ble den ofte av lang varighet. <br /> <br /> Selv om bruken av malte skjold etter hånden opphørte, fortsatte man med å gjengi våpen, fordi de var blitt visuelle uttrykk, som straks ble gjenkjent av mange. Den regelbundne bruk av våpen ble et kulturfenomen av stor kunstnerisk og psykologisk virkning. Siden middelalderen har den sammen med bruken av faner og flagg spilt en iøynefallende rolle, spesielt for fyrstenes og statenes ytre fremtreden. Heroldene utviklede et særlig fagspråk, blasonering, hvormed våpen beskrives kort og entydig.<br /> <br /> ==Våpenskjoldet og dets innhold==<br /> Opprinnelig var innholdet av våpenskjoldet også det som prydet hestens skaberakk, rytterens våpenkappe som etter hvert ble plassert utenpå brynjen samt på hans fane. Men i dette kapitlet konsentrerer vi oss om selve skjoldet. Skjoldet kan sammenlignes med et klesplagg som holdes med venstre arm mens man holder sverdet eller lansen med høyre. Det som da vender framover kalles skjoldets høyre side (heraldisk høyre) selv om det blir venstre sett fra tilskueren. Det skal alltid være fremover. Skjold på høyre side av en bil må derfor speilvendes. Det kalles courtoisie (ærbødighet) og gjelder også brudgommens våpen ved siden av brudens slik at de vender mot hverandre.<br /> <br /> Våpenet består av delinger og/eller andre figurer i forskjellige tinkturer. Vi skiller mellom tre typer tinkturer. Det er fargene rødt, blått, svart, grønt og purpur. Så er det metallene sølv og gull samt pelsverkene hermelin (hvitt bestrødd med små, sorte &quot;haletipper&quot;) og gråverk (blå og hvite skinnformede felt plassert annen hver gang mot hverandre i et mønster som skal forestille sammensydde ekornskinn). Hovedregelen er at i samme felt skal det hovedsaklig ikke være farge mot farge, ikke metall mot metall og ikke pelsverk mot pelsverk.<br /> <br /> Vi skiller mellom to former av motiver. Det er heraldiske figurer som er delinger av våpenet på forskjellige måter med rette snitt eller snitt som bølger, trapper, sagtakker etc. etc. Det kan også være alminnelige figurer som igjen inndeles i fauna (motiver fra dyreriket, herunder fabeldyr), flora (motiver fra planteriket) eller andre alminnelige figurer (himmellegemer, klær, redskaper, bygninger osv.). Man kan også kombinere flere heraldiske figurer, flere alminnelige figurer eller kombinasjon av slike. De alminnelige figurene skal være tegnet på spesielle, stiliserte måter som er utviklet i heraldikken for tydelig å se hva det er, ikke på naturalistisk vis. De skal også være i flatestil, ikke &quot;tredimensjonale&quot;.<br /> <br /> Så kan et våpen deles i flere felt. To slekter som sluttes sammen ved ekteskap kan ha mannens slektsvåpen til heraldisk høyre og konens slektsvåpen til heraldisk venstre i et (loddrett) kløvd skjold. Man kan også kvadrere skjoldet og ha mannens øverst til høyre og nederst til venstre og konens i de to andre, eller farfars og morfars øverst og farmors og mormors nederst. Det finnes mangfoldige muligheter. I Sverige (og andre land) brukes slike felt også for fylkesvåpen (länsvapen) hvor feltene representerer landskap i fylket. Det er jo også kjent fra en rekke riksvåpen (Danmark, Sverige, United Kingdom).<br /> <br /> Med disse hovedreglene kan man få uendelig mange forskjellige våpen. I tillegg finnes det regler om å bestrø (som tapetmønster), brisering (mindre endringer som skal vise tilhørighet uten å være like), kunstnerens siselering av felt osv. Husk at våpenet er fastsatt gjennom den nevnte blasonering (skriftlige beskrivelse), ikke en tegning. Det er opp til den enkelte eier og/eller kunstner å få fremstilt eller fremstille det enkelte eksemplar innenfor det som er fastsatt i blasoneringen (beskrivelsen) vedrørende figurer og tinkturer. Det er et heraldisk merke, ikke et varemerke eller en såkalt &quot;logo&quot;.<br /> Også det enkelte skjoldets form kan man endre alt etter ønske eller hvor det skal plasseres. Mange former har vært brukt gjennom tidene. Noen ganger, særlig i Storbritannia og en del andre land, kan man se egne skjoldformer for kvinner. De deltok jo ikke i kampen. Spesielt er det ruterformen, såkalt spissrutet skjold, som har vært brukt. Men også ovale skjold forekommer, spesielt for gifte kvinner. I Den Norske Frimurerorden får medlemmene ovale ordensvåpen når de når en viss grad, til tross for at de er menn.<br /> <br /> <br /> ==Det fullstendige våpen==<br /> Som nevnt består det fullstendige våpen av mer enn skjoldet. Over skjoldet plasseres gjerne ridderens hjelm. De to vanligste er bøylehjelmen som særlig ble brukt av adelsmenn, og stikkhjelmen som var for andre – det vi kan kalle gentlemen. Nye person- og slektsvåpen for ikke-adelige bør bruke stikkhjelm. Men har slekten tradisjon med bøylehjelm, er det vel få som reagerer mot fortsatt bruk av det. Adelen kunne i stedet for eller oppe på hjelmen bruke en adelskrone. Hver rang hadde sin spesielle krone. Disse brukes gjerne også for territorier som har vært kalt grevskaper, hertugdømmer o.l. Konger og kongeriker bruker kongekroner over skjoldet. Bykommuner kan bruke en såkalt murkrone. I noen land er det også laget kroner med kornnek for landkommuner, med seglskuter sett forfra for skip etc. Frimurerloger har kroner sammensatt av murskjeer.<br /> <br /> For at det ikke skulle bli for varmt inne i hjelmen, brukte man gjerne et hjelmklede festet på toppen av hjelmen med en tvunnet vulst. Dette henger ned bak skjoldet og er ofte splittet opp så det kan minne om et løvverk. Det skal normalt ha skjoldets viktigste farge på utsiden og foret med viktigste metall (eller pelsverk). Består skjoldet av flere felter kan hjelmkledet unntaksvis ha forskjellige tinkturer på hver side av skjoldet. Tvinningene i vulsten skal vekselvis ha de samme tinkturene.<br /> <br /> Oppe på hjelmen finner vi ofte et hjelmtegn, også kalt hjelmpryd. Det var særlig ved turneringer at ridderne utstyrte sine hjelmer med slikt, men de kan også ha vært brukt i kamp for at man lett skulle kjenne igjen sin leder. Mange ganger er det elementer fra skjoldet som går igjen. Men det kan også være helt andre figurer. Såkalte vesselhorn var i gammel tid brukt av mange, gjerne med noe annet plassert mellom hornene. Påfuglfjær eller vinger var også mye brukt. For øvrig er mulighetene uendelige.<br /> Dette var de vanlige elementene i et fullstendig våpenmerke. Men det kan også være andre. På hver side av skjoldet kan det være skjoldholdere. Det er gjerne to dyr, fabeldyr eller mennesker, f.eks. såkalte villmenn eller havfruer, som støtter våpenet. Det var gjerne høyadelen som hadde slike tillegg. Familien Anker har en bjørn og en ulv. Skjoldholderne står ofte på et fundament, men det er ikke nødvendig. Personer med høye ordener kunne henge ordensbåndet rundt sitt skjold eller på hjelmhalsen. Endelig kunne man ha et motto plassert på et bånd over eller under våpenmerket. Bånd med motto under våpenet kan også komme i stedet for et fundament.<br /> <br /> ==Rettsregler og beskyttelse==<br /> Offentlige våpen har som regel rettslig beskyttelse mot kopiering og misbruk. De kan imidlertid normalt gjengis i undervisningsøyemed og til dekorasjon dersom det ikke kan oppfattes som at den som bruker det representerer vedkommende offentlige organ. Andre våpen mangler i de fleste land en lovhjemlet beskyttelse dersom det ikke er registrert som et varemerke. I mange land hevdes det riktig nok at slektsvåpen som beviselig har vært brukt i lengre tid kan få samme beskyttelse som familienavn. Det har imidlertid vært lite rettssaker om dette som vi kjenner til.<br /> <br /> ==Referanse==<br /> Denne teksten er skrevet av Tom S. Vadholm i 2009 og hentet fra [www.heraldikk.no Heraldisk Forening]<br /> <br /> [[Kategori:Heraldikk]]</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Slekt&diff=353 2012-08-09T07:55:22Z

<p>62.148.57.153: Ny side: (norrønt; ordet henger sammen med verbet å eie, og synes å være identisk med gotisk aihts, &#039;eiendom&#039;), slekt, slektsgruppe. I de gamle germanske samfunn, også i Skandinavia, regnet m…</p> <hr /> <div>(norrønt; ordet henger sammen med verbet å eie, og synes å være identisk med gotisk aihts, 'eiendom'), slekt, slektsgruppe. <br /> <br /> I de gamle germanske samfunn, også i Skandinavia, regnet man at en persons slekt eller ætt (svarende til eng. sib, ty. Sippe) bestod av etterkommerne av hans/hennes åtte par tippoldeforeldre. Sslektskap regnes både gjennom menn og kvinner. Likevel ble det lagt noe større vekt på slektskapet i mannslinjen enn i kvinnelinjen, idet slektninger på farssiden hadde [[arverett]] fremfor slektninger på morssiden, og menn fremfor kvinner innenfor samme slektskapskategori. Derved gikk retten til gård og grunn fortrinnsvis i arv fra far til sønn, og ættegården ble et aktivum som holdt eierens slekt samlet (jfr. [[odelsrett|odel]], [[odel|odelsrett]]).<br /> <br /> Ætten utøvde i eldre nordisk rett flere sosiale funksjoner som senere ble overtatt av staten, f.eks. forsvar, rettshåndheving osv. (se blodhevn).<br /> <br /> ==Kilde==<br /> ætt. – slekt. () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/ætt.<br /> <br /> <br /> <br /> [[Kategori: Genealogiske faguttrykk]]</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Kategori:Genealogiske_faguttrykk&diff=352 2012-08-09T07:48:31Z

<p>62.148.57.153: Ny side: Dette er uttrykk og formuleringer som slektsforskere vil måtte forholde seg til.</p> <hr /> <div>Dette er uttrykk og formuleringer som slektsforskere vil måtte forholde seg til.</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Lagstol&diff=351 2012-08-09T07:46:29Z

<p>62.148.57.153: Fjerner revisjon 350 av Special:Contributions/46.211.32.150 (diskusjon | bidrag)</p> <hr /> <div>==Lagsogn eller lagstol==<br /> <br /> Lagsognet eller lagstolen var myndighetsområdet til en lagmann.<br /> <br /> Oppdelingen synes å ha vært tolv slike lagsogn i Norge.<br /> <br /> I oversikten over [[lagmann|lagmenn]] vil det være lakuner, og forhåpentlig vil disse etterhvert fylles opp.<br /> <br /> ==Lagsognet Viken==<br /> Lagsognet Viken synes å ha vært todelt hele tiden, med en lagmann for søndre delen (senere Båhuslen lagsogn) og en lagmann for nordre delen som omfattet nåværende Østfold fylke bortsett fra Marker som lå under Oslo lagsogn.<br /> <br /> <br /> '''Lagmennene sør for Svinesund (Båhuslen)'''<br /> *Tord Skalle eller Skolle, nevnt i Håkon Håkonssønns saga kap. 86 og kap. 94.<br /> *Sæmund Thorgilssønn, DN([[Diplomatarium Norvegicum]])VI-387, datert Båhuslen 8.12.1452.<br /> *Aslak Pedersønn, nevnt i lagmannens sted 25.6.1444 (DN XI-178), deretter som lagmann 8.12.1452 (DN IX-317)<br /> *Herlaug Uleivsønn, nevnt 6.12.1498 (DN VI-625) og 6.12.1498 (DN X-204)<br /> *Per Lauritssønn, nevnt som lagmann 23.9.1515 (DN X-310)<br /> *Peder Svenssønn, nevnt 23.9.1515 (DN XII-449)<br /> *Mads Nilssønn, nevnt 19.5.1545 (DN X-723) og 5.7.1546 (DN XII-609)<br /> <br /> '''Lagmennene nord for Svinesund'''<br /> *Øystein Roessønn, nevnt år 1223 i Håkon Håkonssønns saga, kap. 86.<br /> *Jon Karlssønn, nevnt 30.6.1408 (DN IX-206)<br /> *Comus Arilsdssønn, nevnt 16.8.1425 (DN VII-379)<br /> *Andres Sebjørnssønn, nevnt 2.7.1516 (DN X-311)<br /> *Laurens (Lafrans?) Thorsteinssønn, nevnt 5.10.1532 (DN XII-522)<br /> *Nils Svenssønn, nevnt 16.9.1564 (DN XIII-725)<br /> <br /> ==Oslo lagstol==<br /> Senere Kristiania lagstol. Oslo Lagstol omfattet også Marker inntil ca. 1560.<br /> <br /> '''Lagmennene i Oslo'''<br /> *Tord Gudmundssønn, nevnt i Håkon Håkonssønns saga, kap. 86.<br /> *Guthorm Gudbrandssønn, nevnt 6.11.1360 (DN XIII-24) og 16.-22.8.1364 (DN IX-159)<br /> *Thrond Bjarnessønn, nevnt 25.4.1368 (DN XIII-29)<br /> *Thorbjørn Asgierssønn, nevnt 27.3.1384 (DN X-81)<br /> *Harald Kolbjørnssønn, nevnt 13.10.1390 (DN XII-120), 13.10.1394 (DN XIII-48) og 13.1.1403 (DN VII-336)<br /> *Simon Bjørnssønn, nevnt 6.11.1437 (DN VIII-302)<br /> *Herlaug Mattesen, nevnt 26.9.1448 (DN VI-529)<br /> *Håvard Askessønn, nevnt 20.12.1458 (DN XII-227)<br /> *Eirik Eirikssønnn [[Gyldenhorn (slekt)|Gyldenhorn]], nevnt en rekke ganger mellom 1476 og 1534. I 1534 også som [[sysselmann]] på Marker.<br /> *Nils Knudssønn, nevnt 8.9.1529 (DN VIII-608)<br /> *[[Dyre Sevaldsson|Dyre Lagmann]], nevnt 1.5.1535 (DN XII-359). Se også [[Dyre Lagmann|Dyre Sevaldsson]] under Hamar.<br /> *Hans eller Johan [[Krukow (slekt)|Krukow]], nevnt en rekke ganger mellom 1533 og 1537.<br /> *Peder Herlogssønn, nevnt mellom 1537 og 1547.<br /> *Nils [[Lystrup (slekt)|Lystrup]], nevnt 26.1.1549 (DN IX-769) og i 1554 (DN IX-774)<br /> *Pros Lauritssønn, nevnt 1560-1562.<br /> *Per Lauritssønn, (feil for Pros?), nevnt 28.1.1563 (DN XIII-723)<br /> *[[Tjøstel Bårdssønn]], nevnt 1563 (DN X-765)<br /> *Nils Stub, han har etterlatt egne opptegnelser fra sin tid som lagmann.<br /> *Peder Jørgenssønn, nevnt 27.2.1604.<br /> <br /> ==Hamar, Hedemark med Oplandene==<br /> *Sakse av Haug, nevnt i Håkon Håkonssønns saga, kap. 86, som lagmann for Hedemarken og den nordlige del av Oplandene.<br /> *Tord Gudmundssønn, nevnt samtidig som lagmann for den sørlige delen av Oplandene.<br /> *Thore Haldorssønn, nevnt 23.10.1312 (DN XIV-1)<br /> *Jon Einarssønn, nevnt 13.9.1351 (DN X-58)<br /> *Sigurd Erikssønn, nevnt i august 1374 og 1375 (DN X-74)<br /> *Finnboge Thoressønn, nevnt mars 1388 (DN XIII-42)<br /> *Harald Jonssønn, nevnt 24.3.1413 (DN XI-125)<br /> *Nikolas Aslessønn, nevnt 1425-1441)<br /> *Arild Olssønn til Krossbøl, nevnt 16.8.1425 (DN VIII-379)<br /> *Ragnvald Nilssønn, nevnt 1444-1448.<br /> *Ingemar Jenssønn, nevnt 1457-1466.<br /> *Dyre Sevaldsson, nevnt 1525-1538.<br /> *Bent Haard, nevnt 25.6.1552 (DN XII-638)<br /> *Nils Gormundssønn, nevnt 1562-63.<br /> <br /> ==Tunsberg==<br /> Under denne hørte hele det nåværende Vestfold fylke og dessuten Sandsvær. For Numedal ovenfor Sandsvær, se Skidhasyssel Lagstol.<br /> <br /> *Gutorm Erikssønn (Kolbjørnssønn?), nevnt 1.8.1315 (DN VII-79)<br /> *Torvil Trondssønn, nevnt 19.3.1336 (DN XI-20)<br /> *Gaute Aslakssønn, nevnt 12.12.1351 (DN XI-42)<br /> *Anund Gautessønn, nevnt 11.6.1388 (DN XI-74)<br /> *Brand Gunnarssønn, nevnt 1393-1400.<br /> *Jon Karlssønn, 1396-1413. Hans testamente nevnt 30.3.1435 (DN XI-157)<br /> *Jørgen Lauritssønn, nevnt 16.8.1425 (DN VII-379)<br /> *Sigurd Sjøfarssønn [[Rosensverd (slekt)|Rosensverd]], nevnt 1431-1434.<br /> *Jon Haraldssønn, nevnt 8.3.1440 (DN XIII-106).<br /> *Peter Olafsønn, nevnt 1446-1466.<br /> *Nils (Niclas) Ulfssønn, nevnt 28.12.1481 (DN XI-247)<br /> *Jon Pakke (Jonssønn), nevnt 1498-1533.<br /> *Tormod Jonsson, nevnt 26.8.1502 (DN XII-259)<br /> *Jon Perk, nevnt 1535-40.<br /> *Per Anderssønn, nevnt 1546-1552.<br /> *Jørgen Clausen, nevnt 29.6.1562 (DN IX-812)<br /> <br /> ==Skidhasyssel==<br /> <br /> DENNE ARTIKKEL ER IKKE FERDIGSTILT:</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Stamfar&diff=339 2012-08-07T12:43:27Z

<p>62.148.57.153: Ny side: En stamfar er den eldste kjente mann i en slekt. Betegnelsen brukes også om den person som en gren av slekten stammer fra, idet man da benevner ham stamfar for en slektsgren. Tilsvaren…</p> <hr /> <div>En stamfar er den eldste kjente mann i en slekt. <br /> <br /> Betegnelsen brukes også om den person som en gren av slekten stammer fra, idet man da benevner ham stamfar for en slektsgren. <br /> <br /> Tilsvarende stammor.</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Norske_Sl%C3%A6gter&diff=327 2012-08-02T08:33:18Z

<p>62.148.57.153: </p> <hr /> <div>'''Norske Slægter''' er en publikasjon utgitt av [[Haagen Krog Steffens]]. Publikasjonen kom kun ut i to bind [[1912]] og [[1915]]. Redaktøren, Haagen Krog Steffens ønsket at det skulle være slekter &quot;''som gjennem to eller flere generasjoner hadde skabt og bevaret en banebrydende eller grunnlæggende og betydningsfull Stilling eller position i vort Samfund politisk, kunstnerisk, videnskabelig, literær eller social''&quot;. Som medarbeider på bind 1 i 1912 hadde Steffens med seg Caspar Aubert, men han måtte gi seg grunnet sykdom. Til korrekturen stilte genealogen og konsulen [[Christian Delgobe]]. &lt;ref&gt;Norske Slægter, 1912, forordet.&lt;/ref&gt;<br /> <br /> ==Bind 1 (1912)==<br /> <br /> * [[Aall (slekt)|Aall]]<br /> * [[Aars (slekt)|Aars]]<br /> * [[Ameln (slekt)|Ameln]]<br /> * [[Andresen (slekt)|Andresen]]<br /> * [[Anker (slekt)|Anker]]<br /> * [[Arbo (slekt)|Arbo]]<br /> * [[Arenfeldt (slekt)|Arenfeldt]]<br /> * [[Aschehoug (slekt)|Aschehoug]]<br /> * [[Astrup (slekt)|Astrup]]<br /> * [[Barth (slekt)|Barth]]<br /> * [[de Besche (slekt)|de Besche]]<br /> * [[Birch-Reichenwald (slekt)|Birch-Reichenwald]]<br /> * [[Blom (slekt)|Blom (fra Tønsberg)]]<br /> * [[Boeck (slekt)|Boeck]]<br /> * [[Borthen (slekt)|Borthen]]<br /> * [[Bratt (af Höglunda) (slekt)|Bratt (af Höglunda)]]<br /> * [[Brinchmann (slekt)|Brinchmann]]<br /> * [[Bruenech (slekt)|Bruenech]]<br /> * [[Brunchhorst (slekt)|Brunchhorst]]<br /> * [[Bull I (slekt)|Bull I]]<br /> * [[Bull II (slekt)|Bull II]]<br /> * [[Burchardt (slekt)|Burchardt]]<br /> * [[Bøgh I (slekt)|Bøgh I]]<br /> * [[Bøgh II (slekt)|Bøgh II]]<br /> * [[Cappelen (slekt)|Cappelen]]<br /> * [[Castberg (slekt)|Castberg]]<br /> * [[Christensen (slekt)|Christensen]]<br /> * [[Christophersen (slekt)|Christophersen]]<br /> * [[Collett (slekt)|Collett]]<br /> * [[von Ditten (slekt)|von Ditten]]<br /> * [[Duborgh (slekt)|Duborgh]]<br /> * [[Dybwad (slekt)|Dybwad]]<br /> * [[Egeberg (slekt)|Egeberg]]<br /> * [[Eger (slekt)|Eger]]<br /> * [[Elieson (slekt)|Elieson]]<br /> * [[Engelhardt (slekt)|Engelhardt]]<br /> * [[Eyde (slekt)|Eyde]]<br /> * [[Falsen (slekt)|Falsen]]<br /> * [[Fearnley (slekt)|Fearnley]]<br /> * [[Frølich (slekt)|Frølich]]<br /> * [[Gade (slekt)|Gade]]<br /> * [[Galtung (slekt)|Galtung]]<br /> * [[Garben I (slekt)|Garben I]]<br /> * [[Garben II (slekt)|Garben II]]<br /> * [[Gedde (slekt)|Gedde]]<br /> * [[Gerner (slekt)|Gerner]]<br /> * [[Getz (slekt)|Getz]]<br /> * [[Gram (slekt)|Gram]]<br /> * [[Grüner (slekt)|Grüner]]<br /> * [[Gulbranson (slekt)|Gulbranson]]<br /> * [[Haffner (slekt)|Haffner]]<br /> * [[Hallager (slekt)|Hallager]]<br /> * [[Hansson (slekt)|Hansson]]<br /> * [[Heftye (slekt)|Heftye]]<br /> * [[Homann (slekt)|Homann]]<br /> * [[Ingstad (slekt)|Ingstad]]<br /> * [[Jenssen (slekt)|Jenssen]]<br /> * [[Kallevig (slekt)|Kallevig]]<br /> * [[Kaltenborn (slekt)|Kaltenborn]]<br /> * [[Kierulf (slekt)|Kierulf]]<br /> * [[Kiær (slekt)|Kiær]]<br /> * [[Knagenhielm (slekt)|Knagenhielm]]<br /> * [[Langaard (slekt)|Langaard]]<br /> * [[Lie (slekt)|Lie]]<br /> * [[von der Lippe (slekt)|von der Lippe]]<br /> * [[Lowsow (slekt)|Lowsow]] <br /> * [[Lund (slekt)|Lund]]<br /> * [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]]<br /> * [[Maschmann (slekt)|Maschmann]]<br /> * [[Mathiesen (slekt)|Mathiesen]]<br /> * [[Meyer (slekt)|Meyer]]<br /> * [[Michelet (slekt)|Michelet]]<br /> * [[Michelsen (slekt)|Michelsen]]<br /> * [[Motzfeldt (slekt)|Motzfeldt]]<br /> * [[Nansen (slekt)|Nansen]]<br /> * [[Nielsen (slekt)|Nielsen]]<br /> * [[Petersen (slekt)|Petersen]]<br /> * [[Radich (slekt)|Radich]]<br /> * [[Rehbinder (slekt)|Rehbinder]]<br /> * [[Rieck (slekt)|Rieck]]<br /> * [[Roepstorf (slekt)|Roepstorf]]<br /> * [[Roll (slekt)|Roll]]<br /> * [[Rosenberg (slekt)|Rosenberg]]<br /> * [[Rustad (slekt)|Rustad]]<br /> * [[Sars (slekt)|Sars]]<br /> * [[Schou (slekt)|Schou]]<br /> * [[Schweigaard (slekt)|Schweigaard]]<br /> * [[Schønning (slekt)|Schønning]]<br /> * [[Sejersted (slekt)|Sejersted]]<br /> * [[Sibbern (slekt)|Sibbern]]<br /> * [[Stang I (slekt)|Stang I]]<br /> * [[Stillesen (slekt)|Stillesen]]<br /> * [[Tank (slekt)|Tank]]<br /> * [[Vogt (slekt)|Vogt]]<br /> * [[Wedel-Jarlsberg (slekt)|Wedel-Jarlsberg]]<br /> * [[Wiel (slekt)|Wiel]]<br /> <br /> ==Bind 2 (1915)==<br /> * [[Aakrann (slekt)|Aakrann]]<br /> * [[Arntzen (slekt]|Arntzen]]<br /> * [[Aubert (slekt)|Aubert]]<br /> * [[Bache (slekt)|Bache]]<br /> * [[Bachke (slekt)|Bachke]]<br /> * [[Bille (slekt)|Bille]]<br /> * [[Birkeland (slekt)|Birkeland]]<br /> * [[Biørn (slekt)|Biørn]]<br /> * [[Bjørnson (slekt)|Bjørnson]]<br /> * [[Blom (slekt)|Blom]]<br /> * [[Breien (slekt)|Breien]]<br /> * [[Bretteville (slekt)|Bretteville]]<br /> * [[Brodtkorb (slekt)|Brodtkorb]]<br /> * [[Diriks (slekt)|Diriks]]<br /> * [[Faye (slekt)|Faye]]<br /> * [[Fougner (slekt)|Fougner]]<br /> * [[Frisak (slekt)|Frisak]]<br /> * [[Gjertsen (slekt)|Gjertsen]]<br /> * [[Haneborg (slekt)|Haneborg]]<br /> * [[Hansen (slekt)|Hansen]]<br /> * [[Harmens (slekt)|Harmens]]<br /> * [[Hegermann (slekt)|Hegermann]]<br /> * [[Heiberg (slekt)|Heiberg]]<br /> * [[Helland (slekt)|Helland]]<br /> * [[Heuch (slekt)|Heuch]]<br /> * [[Hoff (slekt)|Hoff]]<br /> * [[Holtermann (slekt)|Holtermann]]<br /> * [[Hornemann (slekt)|Hornemann]]<br /> * [[Huitfeldt (slekt)|Huitfeldt]]<br /> * [[Ibsen (slekt)|Ibsen]]<br /> * [[Ihlen (slekt)|Ihlen]]<br /> * [[Ingier (slekt)|Ingier]]<br /> * [[Jakhelln (slekt)|Jakhelln]]<br /> * [[Kaas (Munthe-Kaas) (slekt)|Kaas (Munthe-Kaas)]]<br /> * [[Kielland (slekt)|Kielland]]<br /> * [[Klingenberg (slekt)|Klingenberg]]<br /> * [[Knudtzon (slekt)|Knudtzon]]<br /> * [[Konow (slekt)|Konow]]<br /> * [[Landstad (slekt)|Landstad]]<br /> * [[Lasson (slekt)|Lasson]]<br /> * [[Leganger (slekt)|Leganger]]<br /> * [[Lindboe (slekt)|Lindboe]]<br /> * [[Lorange (slekt)|Lorange]]<br /> * [[Lysholm (slekt)|Lysholm]]<br /> * [[Løken (slekt)|Løken]]<br /> * [[Meidell (slekt)|Meidell]]<br /> * [[Moe (slekt)|Moe]]<br /> * [[Munch (slekt)|Munch]]<br /> * [[Mund (slekt)|Mund]]<br /> * [[Mustad (slekt)|Mustad]]<br /> * [[Nicolaysen (slekt)|Nicolaysen]]<br /> * [[Parr (slekt)|Parr]]<br /> * [[Petersen (slekt)|Petersen]]<br /> * [[Peterson (slekt)|Peterson]]<br /> * [[Pihl (slekt)|Pihl]]<br /> * [[Prebensen (slekt)|Prebensen]]<br /> * [[Ringnes (slekt)|Ringnes]]<br /> * [[Rubach (slekt)|Rubach]]<br /> * [[Scheel (slekt)|Scheel]]<br /> * [[Schiøtt (slekt)|Schiøtt]]<br /> * [[Sigholt (slekt)|Sigholt]]<br /> * [[Smith (slekt)|Smith]]<br /> * [[Soot (slekt)|Soot]]<br /> * [[Stang (slekt)|Stang]]<br /> * [[Sundt (slekt)|Sundt]]<br /> * [[Sømme (slekt)|Sømme]]<br /> * [[von Tangen (slekt)|von Tangen]]<br /> * [[Thaulow (slekt)|Thaulow]]<br /> * [[Thorne (slekt)|Thorne]]<br /> * [[Vangensten (slekt)|Vangensten]]<br /> * [[Welhaven (slekt)|Welhaven]]<br /> * [[Wergeland (slekt)|Wergeland]]<br /> * [[Ytteborg (slekt)|Ytteborg]]<br /> <br /> ==Referanser==<br /> &lt;references/&gt;<br /> <br /> [[Kategori:Norske slekter]]<br /> [[Kategori:Slektskalendre]]<br /> [[Kategori:Norske slektsbøker]]</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Norske_Sl%C3%A6gter&diff=317 2012-07-25T09:34:50Z

<p>62.148.57.153: Lagt til (fra Tønsberg) på slekten Blom</p> <hr /> <div>'''Norske Slægter''' er en publikasjon utgitt av [[Haagen Krog Steffens]]. Publikasjonen kom kun ut i to bind [[1912]] og [[1915]]. Redaktøren, Haagen Krog Steffens ønsket at det skulle være slekter &quot;''som gjennem to eller flere generasjoner hadde skabt og bevaret en banebrydende eller grunnlæggende og betydningsfull Stilling eller position i vort Samfund politisk, kunstnerisk, videnskabelig, literær eller social''&quot;. Som medarbeider på bind 1 i 1912 hadde Steffens med seg Caspar Aubert, men han måtte gi seg grunnet sykdom. Til korrekturen stilte genealogen og konsulen [[Christian Delgobe]]. &lt;ref&gt;Norske Slægter, 1912, forordet.&lt;/ref&gt;<br /> <br /> ==Bind 1 (1912)==<br /> <br /> * [[Aall (slekt)|Aall]]<br /> * [[Aars (slekt)|Aars]]<br /> * [[Ameln (slekt)|Ameln]]<br /> * [[Andresen (slekt)|Andresen]]<br /> * [[Anker (slekt)|Anker]]<br /> * [[Arbo (slekt)|Arbo]]<br /> * [[Arenfeldt (slekt)|Arenfeldt]]<br /> * [[Aschehoug (slekt)|Aschehoug]]<br /> * [[Astrup (slekt)|Astrup]]<br /> * [[Barth (slekt)|Barth]]<br /> * [[de Besche (slekt)|de Besche]]<br /> * [[Birch-Reichenwald (slekt)|Birch-Reichenwald]]<br /> * [[Blom (slekt)|Blom]](fra Tønsberg)<br /> * [[Boeck (slekt)|Boeck]]<br /> * [[Borthen (slekt)|Borthen]]<br /> * [[Bratt (slekt)|Bratt]]<br /> * [[Brinchmann (slekt)|Brinchmann]]<br /> * [[Bruenech (slekt)|Bruenech]]<br /> * [[Brunchhorst (slekt)|Brunchhorst]]<br /> * [[Bull I (slekt)|Bull I]]<br /> * [[Bull II (slekt)|Bull II]]<br /> * [[Burchardt (slekt)|Burchardt]]<br /> * [[Bøgh I (slekt)|Bøgh I]]<br /> * [[Bøgh II (slekt)|Bøgh II]]<br /> * [[Cappelen (slekt)|Cappelen]]<br /> * [[Castberg (slekt)|Castberg]]<br /> * [[Christensen (slekt)|Christensen]]<br /> * [[Christophersen (slekt)|Christophersen]]<br /> * [[Collett (slekt)|Collett]]<br /> * [[von Ditten (slekt)|von Ditten]]<br /> * [[Duborgh (slekt)|Duborgh]]<br /> * [[Dybwad (slekt)|Dybwad]]<br /> * [[Egeberg (slekt)|Egeberg]]<br /> * [[Eger (slekt)|Eger]]<br /> * [[Elieson (slekt)|Elieson]]<br /> * [[Engelhardt (slekt)|Engelhardt]]<br /> * [[Eyde (slekt)|Eyde]]<br /> * [[Falsen (slekt)|Falsen]]<br /> * [[Fearnley (slekt)|Fearnley]]<br /> * [[Frølich (slekt)|Frølich]]<br /> * [[Gade (slekt)|Gade]]<br /> * [[Galtung (slekt)|Galtung]]<br /> * [[Garben I (slekt)|Garben I]]<br /> * [[Garben II (slekt)|Garben II]]<br /> * [[Gedde (slekt)|Gedde]]<br /> * [[Gerner (slekt)|Gerner]]<br /> * [[Getz (slekt)|Getz]]<br /> * [[Gram (slekt)|Gram]]<br /> * [[Grüner (slekt)|Grüner]]<br /> * [[Gulbranson (slekt)|Gulbranson]]<br /> * [[Haffner (slekt)|Haffner]]<br /> * [[Hallager (slekt)|Hallager]]<br /> * [[Hansson (slekt)|Hansson]]<br /> * [[Heftye (slekt)|Heftye]]<br /> * [[Homann (slekt)|Homann]]<br /> * [[Ingstad (slekt)|Ingstad]]<br /> * [[Jenssen (slekt)|Jenssen]]<br /> * [[Kallevig (slekt)|Kallevig]]<br /> * [[Kaltenborn (slekt)|Kaltenborn]]<br /> * [[Kierulf (slekt)|Kierulf]]<br /> * [[Kiær (slekt)|Kiær]]<br /> * [[Knagenhielm (slekt)|Knagenhielm]]<br /> * [[Langaard (slekt)|Langaard]]<br /> * [[Lie (slekt)|Lie]]<br /> * [[von der Lippe (slekt)|von der Lippe]]<br /> * [[Lowsow (slekt)|Lowsow]] <br /> * [[Lund (slekt)|Lund]]<br /> * [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]]<br /> * [[Maschmann (slekt)|Maschmann]]<br /> * [[Mathiesen (slekt)|Mathiesen]]<br /> * [[Meyer (slekt)|Meyer]]<br /> * [[Michelet (slekt)|Michelet]]<br /> * [[Michelsen (slekt)|Michelsen]]<br /> * [[Motzfeldt (slekt)|Motzfeldt]]<br /> * [[Nansen (slekt)|Nansen]]<br /> * [[Nielsen (slekt)|Nielsen]]<br /> * [[Petersen (slekt)|Petersen]]<br /> * [[Radich (slekt)|Radich]]<br /> * [[Rehbinder (slekt)|Rehbinder]]<br /> * [[Rieck (slekt)|Rieck]]<br /> * [[Roepstorf (slekt)|Roepstorf]]<br /> * [[Roll (slekt)|Roll]]<br /> * [[Rosenberg (slekt)|Rosenberg]]<br /> * [[Rustad (slekt)|Rustad]]<br /> * [[Sars (slekt)|Sars]]<br /> * [[Schou (slekt)|Schou]]<br /> * [[Schweigaard (slekt)|Schweigaard]]<br /> * [[Schønning (slekt)|Schønning]]<br /> * [[Sejersted (slekt)|Sejersted]]<br /> * [[Sibbern (slekt)|Sibbern]]<br /> * [[Stang I (slekt)|Stang I]]<br /> * [[Stillesen (slekt)|Stillesen]]<br /> * [[Tank (slekt)|Tank]]<br /> * [[Vogt (slekt)|Vogt]]<br /> * [[Wedel-Jarlsberg (slekt)|Wedel-Jarlsberg]]<br /> * [[Wiel (slekt)|Wiel]]<br /> <br /> ==Referanser==<br /> &lt;references/&gt;<br /> <br /> [[Kategori:Norske slekter]]<br /> [[Kategori:Slektskalendre]]<br /> [[Kategori:Norske slektsbøker]]</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Birch-Reichenwald_(slekt)&diff=316 2012-07-25T09:32:27Z

<p>62.148.57.153: Ny side: Slekten nedstammer fra den tyskfødte landhandler i Fåberg Johan Gottfried Reichenwald (1780-1806). Hans to sønner adoptertes av hans hustru, Marie Elisabeth Birchs bror, generalkrigskomm…</p> <hr /> <div>Slekten nedstammer fra den tyskfødte landhandler i Fåberg Johan Gottfried Reichenwald (1780-1806). Hans to sønner adoptertes av hans hustru, Marie Elisabeth Birchs bror, generalkrigskommisær Hans Jørgen Birch (1751-1811), hvis navn de antok. Et av barnebarna opptok igjen navnet Reichenwald etter sin farfar og slektens medlemmer har dermed både Birch og Birch-Reichenwald som etternavn.<br /> <br /> ==Referanse==<br /> [[Norske Slægter]] 1912, s. 45.<br /> <br /> [[Kategori: Norske slekter]]</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Barth_(slekt)&diff=315 2012-07-25T09:31:17Z

<p>62.148.57.153: Ny side: I Bayern finnes en adelig slekt Barth, hvis avstamning kan føres tilbake til ca. 1200. Etter en gammel familietradisjon skal den de norske Barther være en gren av denne slekten, m…</p> <hr /> <div>I [[Bayern]] finnes en [[adel]]ig slekt Barth, hvis avstamning kan føres tilbake til ca. 1200. Etter en gammel familietradisjon skal den de norske Barther være en gren av denne slekten, men det er ikke så langt ført bevis for dette. Den eldste sikkert kjente [[stamfar]] for den norske slekten er den saksiske bergmannen Georg Barth, hvis sønn Daniel Barth (1607-1656) kom til Norge hvor han ble overbergmester på Kongsberg. Han var gift med Mette Schneberg.<br /> <br /> ==Våpen==<br /> Skjoldet delt ved en sølv skråbjelke fra venstre. Høyre felt rødt, hvori en seksoddet sølvstjerne, venstre felt blått med en sølv halvmåne. På hjelmen en halv jernkledt mann holdende i høyre hånd en øks støtttet mot skulderen, i den utstrakte venstre hånd en seksoddet stjerne.<br /> <br /> ==Barth II==<br /> Slekten nedstammer fra byfogd i Kragerø Daniel Barth (1674-1716) som var et barnebarn av overbergmester Daniel Barth (se Barth I), sønn av dennes datter Anne Marie Barth som var gift med toller i Sunnhordland Anders Rasmussen Rasch (død 1682).<br /> <br /> ==Litteratur==<br /> Mikael Sundt: Stamtavle over Familien Barth, Kristiania 1891.<br /> <br /> ==Referanse==<br /> [[Norske Slægter]] 1912, s. 39.<br /> <br /> [[Kategori: Norske slekter]]</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Norske_Sl%C3%A6gter&diff=313 2012-07-25T08:10:37Z

<p>62.148.57.153: </p> <hr /> <div>'''Norske Slægter''' er en publikasjon utgitt av [[Haagen Krog Steffens]]. Publikasjonen kom kun ut i to bind [[1912]] og [[1915]]. Redaktøren, Haagen Krog Steffens ønsket at det skulle være slekter &quot;''som gjennem to eller flere generasjoner hadde skabt og bevaret en banebrydende eller grunnlæggende og betydningsfull Stilling eller position i vort Samfund politisk, kunstnerisk, videnskabelig, literær eller social''&quot;. Som medarbeider på bind 1 i 1912 hadde Steffens med seg Caspar Aubert, men han måtte gi seg grunnet sykdom. Til korrekturen stilte genealogen og konsulen [[Christian Delgobe]]. &lt;ref&gt;Norske Slægter, 1912, forordet.&lt;/ref&gt;<br /> <br /> ==Bind 1 (1912)==<br /> <br /> * [[Aall (slekt)|Aall]]<br /> * [[Aars (slekt)|Aars]]<br /> * [[Ameln (slekt)|Ameln]]<br /> * [[Andresen (slekt)|Andresen]]<br /> * [[Anker (slekt)|Anker]]<br /> * [[Arbo (slekt)|Arbo]]<br /> * [[Arenfeldt (slekt)|Arenfeldt]]<br /> * [[Aschehoug (slekt)|Aschehoug]]<br /> * [[Astrup (slekt)|Astrup]]<br /> * [[Barth (slekt)|Barth]]<br /> * [[de Besche (slekt)|de Besche]]<br /> * [[Birch-Reichenwald (slekt)|Birch-Reichenwald]]<br /> * [[Blom (slekt)|Blom]]<br /> * [[Boeck (slekt)|Boeck]]<br /> * [[Borthen (slekt)|Borthen]]<br /> * [[Bratt (slekt)|Bratt]]<br /> * [[Brinchmann (slekt)|Brinchmann]]<br /> * [[Bruenech (slekt)|Bruenech]]<br /> * [[Brunchhorst (slekt)|Brunchhorst]]<br /> * [[Bull I (slekt)|Bull I]]<br /> * [[Bull II (slekt)|Bull II]]<br /> * [[Burchardt (slekt)|Burchardt]]<br /> * [[Bøgh I (slekt)|Bøgh I]]<br /> * [[Bøgh II (slekt)|Bøgh II]]<br /> * [[Cappelen (slekt)|Cappelen]]<br /> * [[Castberg (slekt)|Castberg]]<br /> * [[Christensen (slekt)|Christensen]]<br /> * [[Christophersen (slekt)|Christophersen]]<br /> * [[Collett (slekt)|Collett]]<br /> * [[von Ditten (slekt)|von Ditten]]<br /> * [[Duborgh (slekt)|Duborgh]]<br /> * [[Dybwad (slekt)|Dybwad]]<br /> * [[Egeberg (slekt)|Egeberg]]<br /> * [[Eger (slekt)|Eger]]<br /> * [[Elieson (slekt)|Elieson]]<br /> * [[Engelhardt (slekt)|Engelhardt]]<br /> * [[Eyde (slekt)|Eyde]]<br /> * [[Falsen (slekt)|Falsen]]<br /> * [[Fearnley (slekt)|Fearnley]]<br /> * [[Frølich (slekt)|Frølich]]<br /> * [[Gade (slekt)|Gade]]<br /> * [[Galtung (slekt)|Galtung]]<br /> * [[Garben I (slekt)|Garben I]]<br /> * [[Garben II (slekt)|Garben II]]<br /> * [[Gedde (slekt)|Gedde]]<br /> * [[Gerner (slekt)|Gerner]]<br /> * [[Getz (slekt)|Getz]]<br /> * [[Gram (slekt)|Gram]]<br /> * [[Grüner (slekt)|Grüner]]<br /> * [[Gulbranson (slekt)|Gulbranson]]<br /> * [[Haffner (slekt)|Haffner]]<br /> * [[Hallager (slekt)|Hallager]]<br /> * [[Hansson (slekt)|Hansson]]<br /> * [[Heftye (slekt)|Heftye]]<br /> * [[Homann (slekt)|Homann]]<br /> * [[Ingstad (slekt)|Ingstad]]<br /> * [[Jenssen (slekt)|Jenssen]]<br /> * [[Kallevig (slekt)|Kallevig]]<br /> * [[Kaltenborn (slekt)|Kaltenborn]]<br /> * [[Kierulf (slekt)|Kierulf]]<br /> * [[Kiær (slekt)|Kiær]]<br /> * [[Knagenhielm (slekt)|Knagenhielm]]<br /> * [[Langaard (slekt)|Langaard]]<br /> * [[Lie (slekt)|Lie]]<br /> * [[von der Lippe (slekt)|von der Lippe]]<br /> * [[Lowsow (slekt)|Lowsow]] <br /> * [[Lund (slekt)|Lund]]<br /> * [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]]<br /> * [[Maschmann (slekt)|Maschmann]]<br /> * [[Mathiesen (slekt)|Mathiesen]]<br /> * [[Meyer (slekt)|Meyer]]<br /> * [[Michelet (slekt)|Michelet]]<br /> * [[Michelsen (slekt)|Michelsen]]<br /> * [[Motzfeldt (slekt)|Motzfeldt]]<br /> * [[Nansen (slekt)|Nansen]]<br /> * [[Nielsen (slekt)|Nielsen]]<br /> * [[Petersen (slekt)|Petersen]]<br /> * [[Radich (slekt)|Radich]]<br /> * [[Rehbinder (slekt)|Rehbinder]]<br /> * [[Rieck (slekt)|Rieck]]<br /> * [[Roepstorf (slekt)|Roepstorf]]<br /> * [[Roll (slekt)|Roll]]<br /> * [[Rosenberg (slekt)|Rosenberg]]<br /> * [[Rustad (slekt)|Rustad]]<br /> * [[Sars (slekt)|Sars]]<br /> * [[Schou (slekt)|Schou]]<br /> * [[Schweigaard (slekt)|Schweigaard]]<br /> * [[Schønning (slekt)|Schønning]]<br /> * [[Sejersted (slekt)|Sejersted]]<br /> * [[Sibbern (slekt)|Sibbern]]<br /> * [[Stang I (slekt)|Stang I]]<br /> * [[Stillesen (slekt)|Stillesen]]<br /> * [[Tank (slekt)|Tank]]<br /> * [[Vogt (slekt)|Vogt]]<br /> * [[Wedel-Jarlsberg (slekt)|Wedel-Jarlsberg]]<br /> * [[Wiel (slekt)|Wiel]]<br /> <br /> ==Referanser==<br /> &lt;references/&gt;<br /> <br /> [[Kategori:Norske slekter]]<br /> [[Kategori:Slektskalendre]]<br /> [[Kategori:Norske slektsbøker]]</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=De_Besche_(slekt)&diff=312 2012-07-25T08:08:01Z

<p>62.148.57.153: Ny side: Adelig nederlandsk ætt, som kan følges tilbake til det 14. århundre. Slekten kom til Sverige ca. 1600 og her ble flere grener adlet og tatt opp i det svenske Ridderhuset (slekten…</p> <hr /> <div>[[Adel]]ig nederlandsk ætt, som kan følges tilbake til det 14. århundre. Slekten kom til Sverige ca. 1600 og her ble flere grener adlet og tatt opp i det svenske [[Ridderhuset]] (slektene nr. 763, nr. 944, nr. 1253 og nr. 1300). 2 grener lever fremdeles i Sverige (1912). Til den adelige ætten nr. 763 hører Peter de Besche som innvandret til Norge 1650 og som på Kongsberg skal ha anlagt et slags kanonstøperi.<br /> <br /> ==Våpen==<br /> Tverrdelt sølvskjold, øverste felt to mot hverandre vendte sorte griffhoder, nederste felt en rød rose. På hjelmen et mot venstre vendt sort griffhode.<br /> <br /> ==Referanse==<br /> [[Norske Slægter]] 1912, s. 43.<br /> <br /> [[Kategori: Norske slekter]]</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Aschehoug_(slekt)&diff=311 2012-07-25T08:06:09Z

<p>62.148.57.153: Ny side: Slekten har sitt navn etter garden Askehaug i Nordby, anneks til Aas i Follo og nedstammer fra Jacob Nielsen Smebøl. Hans sønn Baltzer Jacobsen Smebøl (død 1740) hadde sønnen Halvor Ba…</p> <hr /> <div>Slekten har sitt navn etter garden Askehaug i Nordby, anneks til Aas i Follo og nedstammer fra Jacob Nielsen Smebøl. Hans sønn Baltzer Jacobsen Smebøl (død 1740) hadde sønnen Halvor Baltzersen (1726-1792), lensmann i Aas og gift med Gulbjørg Thorkilsdatter (1729-1775). Dette paret flyttet inn på Askehaug.<br /> <br /> ==Referanse==<br /> [[Norske Slægter]] 1912, s. 25<br /> <br /> [[Kategori: Norske slekter]]</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Arenfeldt_(slekt)&diff=310 2012-07-25T08:05:06Z

<p>62.148.57.153: Ny side: Gammel dansk adelsslekt, som nedstammer fra rikskansler Niels Henriksen Arenfeldt, som levde omkring år 1500 og var gift med Margrethe Bille. Deres tippoldebarn var oberstløytnant i Det n…</p> <hr /> <div>Gammel dansk adelsslekt, som nedstammer fra rikskansler Niels Henriksen Arenfeldt, som levde omkring år 1500 og var gift med Margrethe Bille. Deres tippoldebarn var oberstløytnant i Det nordenfjeldske [[Dragonregiment]] Axel Arenfeldt (død 1745). Med ham kom slekten til Norge.<br /> <br /> ==Våpen==<br /> Skjoldet delt av rødt og hvitt, hvori en dobbeltørn av motsatte farger. På hjelmen en hvit og en rød ørnevinge.<br /> <br /> ==Litteratur==<br /> [[Danmarks Adels Aarbog]] 1893.<br /> <br /> ==Referanse==<br /> [[Norske Slægter]] 1912, s. 23.<br /> <br /> [[Kategori: Norske slekter]]</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Norsk_Slektshistorisk_Forening&diff=44 2012-06-18T11:53:38Z

<p>62.148.57.153: /* Norsk Slektshistorisk Forening */</p> <hr /> <div>== Norsk Slektshistorisk Forening ==<br /> <br /> <br /> Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) ble stiftet den 22. oktober [[1926]] og er Norges eldste riksdekkende forening for slektsforskere. Tidligere hadde norske slektsforskere og genealoger vært sammen med danskene i [[Dansk-norsk Samfund for Genealogi og Personalhistorie]], som ble stiftet allerede i [[1879]]. Opprettelsen av NSF skyldtes i første rekke at nordmennene ønsket å få en sterkere tilslutning til arbeidet med norske slekter.<br /> <br /> Allerede i [[1906]] kom det første tidsskriftet for norsk slektsforsking.<br /> <br /> [[Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie]] kom til sammen ut med 16 hefter (fordelt på 3 bind) frem til 1926, og tidsskriftet var redigert av [[Erik Andreas Thomle]], [[Finne-Grønn|Stian Herlofsen Finne-Grønn]] og [[Christoffer Morgenstierne Munthe]]. Blant stifterne av NSF finner vi igjen S. H. Finne-Grønn og C. M. Munthe. Foruten disse to var byråsjef H. Beer og redaktør Sigurd Segelcke Meidell med på de forberedende møtene som endte med stiftelsen av NSF i 1926. Fra 1927 overtok Norsk slektshistorisk tidsskrift som tidsskrift for slekts- og personalhistorie i Norge. Se også listen over tidligere formenn.<br /> <br /> Norsk Slektshistorisk Forening har i dag (2012) et medlemstall på ca. 1850 medlemmer i inn- og utland.<br /> <br /> == Publikasjoner ==<br /> <br /> <br /> Foreningens hovedmål er - og har alltid vært - å utgi publikasjoner som fremmer kunnskapen om slekter og slektsforskning i Norge. Denne aktiviteten har i årenes løp ført til at det bare i foreningens tidsskrift, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, er produsert rundt 14000 - fjorten tusen - sider genealogisk stoff. Her finner man trykt flesteparten av de ypperste arbeider som er skrevet om norske slekter.<br /> <br /> Medlemmene mottar hvert år to hefter av [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] (NST) og to utgaver av foreningens medlemsblad, [[Genealogen]]. Dessuten har det kommet ut noen utgaver av Hvem forsker hva i norsk genealogi?, et skrift som sterkt bidrar til å knytte nyttige kontakter landets slektsforskere imellom.<br /> <br /> == Bibliotek ==<br /> <br /> <br /> Ved siden av utgivervirksomheten driver foreningen også et bibliotek i Øvre Slottsgate 2 B i Oslo. Her kan man i åpningstidene, torsdager 17-20 og lørdag 10-14, gjøre bruk av foreningens store samling av tidsskrifter, slekts- og bygdebøker og/eller prate slekt med andre besøkende. <br /> <br /> <br /> == Aktiviteter ==<br /> <br /> <br /> Foreningen arrangerer flere store møter i året.<br /> <br /> Foreningen holder også kurs i gotisk skrift og oppstartskurs for slektsforskere.<br /> <br /> NSF har gode kontakter til utenlandske foreninger, dels ved bytteforbindelser for tidsskrifter, og ikke minst gjennom Nordisk genealogisk samarbeidskomité [[NORDGEN]].<br /> <br /> <br /> == Foreningens formenn ==<br /> <br /> Stian Herlofsen [[Finne-Grønn]] 1926-1929<br /> <br /> Halvdan Koht 1929-1940<br /> <br /> Sigurd Segelcke Meidell 1940-1943<br /> <br /> Theodor Bull 1943-1952<br /> <br /> Wilhelm Munthe 1952-1957 <br /> <br /> Otto Sverdrup Engelschiøn 1957-1968 <br /> <br /> Cornelius Severin Scheel Schilbred 1968-1980 <br /> <br /> Per Seland 1980-1991 <br /> <br /> Niels Christian Hjorth 1991-1995 <br /> <br /> Tore Stenberg Falch 1995-1999 <br /> <br /> Lars Løberg 1999-2007 <br /> <br /> Håvard Blom 2007-2009 <br /> <br /> Rune Nedrud 2009-</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Norsk_Slektshistorisk_Forening&diff=43 2012-06-18T11:51:48Z

<p>62.148.57.153: /* Norsk Slektshistorisk Forening */</p> <hr /> <div>== Norsk Slektshistorisk Forening ==<br /> <br /> <br /> Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) ble stiftet den 22. oktober [[1926]] og er Norges eldste riksdekkende forening for slektsforskere. Tidligere hadde norske slektsforskere og genealoger vært sammen med danskene i Dansk-norsk Samfund for Genealogi og Personalhistorie, som ble stiftet allerede i 1879. Opprettelsen av NSF skyldtes i første rekke at nordmennene ønsket å få en sterkere tilslutning til arbeidet med norske slekter.<br /> <br /> Allerede i 1906 kom det første tidsskriftet for norsk slektsforsking.<br /> <br /> Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie kom til sammen ut med 16 hefter (fordelt på 3 bind) frem til 1926, og tidsskriftet var redigert av [[Erik Andreas Thomle]], [[Finne-Grønn|Stian Herlofsen Finne-Grønn]] og [[Christoffer Morgenstierne Munthe]]. Blant stifterne av NSF finner vi igjen S. H. Finne-Grønn og C. M. Munthe. Foruten disse to var byråsjef H. Beer og redaktør Sigurd Segelcke Meidell med på de forberedende møtene som endte med stiftelsen av NSF i 1926. Fra 1927 overtok Norsk slektshistorisk tidsskrift som tidsskrift for slekts- og personalhistorie i Norge. Se også listen over tidligere formenn.<br /> <br /> Norsk Slektshistorisk Forening har i dag (2012) et medlemstall på ca. 1850 medlemmer i inn- og utland.<br /> <br /> == Publikasjoner ==<br /> <br /> <br /> Foreningens hovedmål er - og har alltid vært - å utgi publikasjoner som fremmer kunnskapen om slekter og slektsforskning i Norge. Denne aktiviteten har i årenes løp ført til at det bare i foreningens tidsskrift, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, er produsert rundt 14000 - fjorten tusen - sider genealogisk stoff. Her finner man trykt flesteparten av de ypperste arbeider som er skrevet om norske slekter.<br /> <br /> Medlemmene mottar hvert år to hefter av [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] (NST) og to utgaver av foreningens medlemsblad, [[Genealogen]]. Dessuten har det kommet ut noen utgaver av Hvem forsker hva i norsk genealogi?, et skrift som sterkt bidrar til å knytte nyttige kontakter landets slektsforskere imellom.<br /> <br /> == Bibliotek ==<br /> <br /> <br /> Ved siden av utgivervirksomheten driver foreningen også et bibliotek i Øvre Slottsgate 2 B i Oslo. Her kan man i åpningstidene, torsdager 17-20 og lørdag 10-14, gjøre bruk av foreningens store samling av tidsskrifter, slekts- og bygdebøker og/eller prate slekt med andre besøkende. <br /> <br /> <br /> == Aktiviteter ==<br /> <br /> <br /> Foreningen arrangerer flere store møter i året.<br /> <br /> Foreningen holder også kurs i gotisk skrift og oppstartskurs for slektsforskere.<br /> <br /> NSF har gode kontakter til utenlandske foreninger, dels ved bytteforbindelser for tidsskrifter, og ikke minst gjennom Nordisk genealogisk samarbeidskomité [[NORDGEN]].<br /> <br /> <br /> == Foreningens formenn ==<br /> <br /> Stian Herlofsen [[Finne-Grønn]] 1926-1929<br /> <br /> Halvdan Koht 1929-1940<br /> <br /> Sigurd Segelcke Meidell 1940-1943<br /> <br /> Theodor Bull 1943-1952<br /> <br /> Wilhelm Munthe 1952-1957 <br /> <br /> Otto Sverdrup Engelschiøn 1957-1968 <br /> <br /> Cornelius Severin Scheel Schilbred 1968-1980 <br /> <br /> Per Seland 1980-1991 <br /> <br /> Niels Christian Hjorth 1991-1995 <br /> <br /> Tore Stenberg Falch 1995-1999 <br /> <br /> Lars Løberg 1999-2007 <br /> <br /> Håvard Blom 2007-2009 <br /> <br /> Rune Nedrud 2009-</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Christopher_Morgenstierne_Munthe&diff=42 2012-06-18T11:51:14Z

<p>62.148.57.153: Ny side: Christopher Morgenstierne Munthe (født 1875, død 1939) var en norsk slektsforsker. Han var sønn av obersten og historikeren Hartvig Andreas Munthe (1845-1905). Han var grandnevø av his…</p> <hr /> <div>Christopher Morgenstierne Munthe (født 1875, død 1939) var en norsk slektsforsker.<br /> <br /> Han var sønn av obersten og historikeren Hartvig Andreas Munthe (1845-1905). Han var grandnevø av historikeren og kartografen Gerhard Munthe, nevø av maleren Gerhard Munthe, forfatter Margrethe Munthe og generalmajor Carl Oscar Munthe, og fetter av bibliotekar Wilhelm Munthe og maleren Lagertha Munthe.<br /> <br /> Frem til 1926 redigerte han tidsskriftet [[Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie]] sammen med Stian Herlofsen [[Finne-Grønn]] og [[Erik Andreas Thomle]]. Dette var Norges første tidsskrift om slektsgransking. I 1926 grunnla han sammen med andre [[Norsk Slektshistorisk Forening]]. Foreningen startet utgivelsen av [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] fra 1926.<br /> <br /> Han skrev i tidsskriftet en viktig oversiktsartikkel om norske slektsvåpen, «Norske slegtsmerker», i bind I, Oslo 1928. Artikkelen har illustrasjoner med en rekke våpenskjold.<br /> <br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> <br /> 1. Terje Bratberg, «Munthe», i Store norske leksikon, red. Anne Marit Godal.</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Norsk_Slektshistorisk_Forening&diff=16 2012-06-18T08:04:37Z

<p>62.148.57.153: /* Norsk Slektshistorisk Forening */</p> <hr /> <div>== Norsk Slektshistorisk Forening ==<br /> <br /> <br /> Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) ble stiftet den 22. oktober [[1926]] og er Norges eldste riksdekkende forening for slektsforskere. Tidligere hadde norske slektsforskere og genealoger vært sammen med danskene i Dansk-norsk Samfund for Genealogi og Personalhistorie, som ble stiftet allerede i 1879. Opprettelsen av NSF skyldtes i første rekke at nordmennene ønsket å få en sterkere tilslutning til arbeidet med norske slekter.<br /> <br /> Allerede i 1906 kom det første tidsskriftet for norsk slektsforsking.<br /> <br /> Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie kom til sammen ut med 16 hefter (fordelt på 3 bind) frem til 1926, og tidsskriftet var redigert av Erik Andreas Thomle, [[Finne-Grønn|Stian Herlofsen Finne-Grønn]] og Christoffer Morgenstierne Munthe. Blant stifterne av NSF finner vi igjen Finne-Grønn og C. M. Munthe. Foruten disse to var byråsjef H. Beer og redaktør Sigurd Segelcke Meidell med på de forberedende møtene som endte med stiftelsen av NSF i 1926. Fra 1927 overtok Norsk slektshistorisk tidsskrift som tidsskrift for slekts- og personalhistorie i Norge. Se også listen over tidligere formenn.<br /> <br /> Norsk Slektshistorisk Forening har i dag (2012) et medlemstall på ca. 1850 medlemmer i inn- og utland.<br /> <br /> == Publikasjoner ==<br /> <br /> <br /> Foreningens hovedmål er - og har alltid vært - å utgi publikasjoner som fremmer kunnskapen om slekter og slektsforskning i Norge. Denne aktiviteten har i årenes løp ført til at det bare i foreningens tidsskrift, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, er produsert rundt 14000 - fjorten tusen - sider genealogisk stoff. Her finner man trykt flesteparten av de ypperste arbeider som er skrevet om norske slekter.<br /> <br /> Medlemmene mottar hvert år to hefter av [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] (NST) og to utgaver av foreningens medlemsblad, [[Genealogen]]. Dessuten har det kommet ut noen utgaver av Hvem forsker hva i norsk genealogi?, et skrift som sterkt bidrar til å knytte nyttige kontakter landets slektsforskere imellom.<br /> <br /> == Bibliotek ==<br /> <br /> <br /> Ved siden av utgivervirksomheten driver foreningen også et bibliotek i Øvre Slottsgate 2 B i Oslo. Her kan man i åpningstidene, torsdager 17-20 og lørdag 10-14, gjøre bruk av foreningens store samling av tidsskrifter, slekts- og bygdebøker og/eller prate slekt med andre besøkende. <br /> <br /> <br /> == Aktiviteter ==<br /> <br /> <br /> Foreningen arrangerer flere store møter i året.<br /> <br /> Foreningen holder også kurs i gotisk skrift og oppstartskurs for slektsforskere.<br /> <br /> NSF har gode kontakter til utenlandske foreninger, dels ved bytteforbindelser for tidsskrifter, og ikke minst gjennom Nordisk genealogisk samarbeidskomité [[NORDGEN]].</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Norsk_Slektshistorisk_Forening&diff=15 2012-06-18T08:03:53Z

<p>62.148.57.153: /* Publikasjoner */</p> <hr /> <div>== Norsk Slektshistorisk Forening ==<br /> <br /> <br /> Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) ble stiftet den 22. oktober [[1926]] og er Norges eldste riksdekkende forening for slektsforskere. Tidligere hadde norske slektsforskere og genealoger vært sammen med danskene i Dansk-norsk Samfund for Genealogi og Personalhistorie, som ble stiftet allerede i 1879. Opprettelsen av NSF skyldtes i første rekke at nordmennene ønsket å få en sterkere tilslutning til arbeidet med norske slekter.<br /> <br /> Allerede i 1906 kom det første tidsskriftet for norsk slektsforsking.<br /> <br /> Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie kom til sammen ut med 16 hefter (fordelt på 3 bind) frem til 1926, og tidsskriftet var redigert av Erik Andreas Thomle, [[Finne-Grønn|Stian Herlofsen Finne-Grønn]] og Christoffer Morgenstierne Munthe. Blant stifterne av NSF finner vi igjen Finne-Grønn og C. M. Munthe. Foruten disse to var byråsjef H. Beer og redaktør Sigurd Segelcke Meidell med på de forberedende møtene som endte med stiftelsen av NSF i 1926. Fra 1927 overtok Norsk slektshistorisk tidsskrift som tidsskrift for slekts- og personalhistorie i Norge. Se også listen over tidligere formenn.<br /> <br /> Norsk Slektshistorisk Forening har i dag et medlemstall på ca. 1850 medlemmer i inn- og utland.<br /> <br /> == Publikasjoner ==<br /> <br /> <br /> Foreningens hovedmål er - og har alltid vært - å utgi publikasjoner som fremmer kunnskapen om slekter og slektsforskning i Norge. Denne aktiviteten har i årenes løp ført til at det bare i foreningens tidsskrift, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, er produsert rundt 14000 - fjorten tusen - sider genealogisk stoff. Her finner man trykt flesteparten av de ypperste arbeider som er skrevet om norske slekter.<br /> <br /> Medlemmene mottar hvert år to hefter av [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] (NST) og to utgaver av foreningens medlemsblad, [[Genealogen]]. Dessuten har det kommet ut noen utgaver av Hvem forsker hva i norsk genealogi?, et skrift som sterkt bidrar til å knytte nyttige kontakter landets slektsforskere imellom.<br /> <br /> == Bibliotek ==<br /> <br /> <br /> Ved siden av utgivervirksomheten driver foreningen også et bibliotek i Øvre Slottsgate 2 B i Oslo. Her kan man i åpningstidene, torsdager 17-20 og lørdag 10-14, gjøre bruk av foreningens store samling av tidsskrifter, slekts- og bygdebøker og/eller prate slekt med andre besøkende. <br /> <br /> <br /> == Aktiviteter ==<br /> <br /> <br /> Foreningen arrangerer flere store møter i året.<br /> <br /> Foreningen holder også kurs i gotisk skrift og oppstartskurs for slektsforskere.<br /> <br /> NSF har gode kontakter til utenlandske foreninger, dels ved bytteforbindelser for tidsskrifter, og ikke minst gjennom Nordisk genealogisk samarbeidskomité [[NORDGEN]].</div>

62.148.57.153 https://wiki.genealogi.no/index.php?title=Norsk_Slektshistorisk_Forening&diff=14 2012-06-18T08:02:32Z

<p>62.148.57.153: /* Aktiviteter */</p> <hr /> <div>== Norsk Slektshistorisk Forening ==<br /> <br /> <br /> Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) ble stiftet den 22. oktober [[1926]] og er Norges eldste riksdekkende forening for slektsforskere. Tidligere hadde norske slektsforskere og genealoger vært sammen med danskene i Dansk-norsk Samfund for Genealogi og Personalhistorie, som ble stiftet allerede i 1879. Opprettelsen av NSF skyldtes i første rekke at nordmennene ønsket å få en sterkere tilslutning til arbeidet med norske slekter.<br /> <br /> Allerede i 1906 kom det første tidsskriftet for norsk slektsforsking.<br /> <br /> Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie kom til sammen ut med 16 hefter (fordelt på 3 bind) frem til 1926, og tidsskriftet var redigert av Erik Andreas Thomle, [[Finne-Grønn|Stian Herlofsen Finne-Grønn]] og Christoffer Morgenstierne Munthe. Blant stifterne av NSF finner vi igjen Finne-Grønn og C. M. Munthe. Foruten disse to var byråsjef H. Beer og redaktør Sigurd Segelcke Meidell med på de forberedende møtene som endte med stiftelsen av NSF i 1926. Fra 1927 overtok Norsk slektshistorisk tidsskrift som tidsskrift for slekts- og personalhistorie i Norge. Se også listen over tidligere formenn.<br /> <br /> Norsk Slektshistorisk Forening har i dag et medlemstall på ca. 1850 medlemmer i inn- og utland.<br /> <br /> == Publikasjoner ==<br /> <br /> <br /> Foreningens hovedmål er - og har alltid vært - å utgi publikasjoner som fremmer kunnskapen om slekter og slektsforskning i Norge. Denne aktiviteten har i årenes løp ført til at det bare i foreningens tidsskrift, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, er produsert rundt 14000 - fjorten tusen - sider genealogisk stoff. Her finner man trykt flesteparten av de ypperste arbeider som er skrevet om norske slekter.<br /> <br /> Medlemmene mottar hvert år to hefter av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) og to utgaver av foreningens medlemsblad, Genealogen. Dessuten kommer det med jevne mellomrom oppdaterte utgaver av Hvem forsker hva i norsk genealogi?, et skrift som sterkt bidrar til å knytte nyttige kontakter landets slektsforskere imellom. Se en oversikt over alle skriftene.<br /> <br /> <br /> == Bibliotek ==<br /> <br /> <br /> Ved siden av utgivervirksomheten driver foreningen også et bibliotek i Øvre Slottsgate 2 B i Oslo. Her kan man i åpningstidene, torsdager 17-20 og lørdag 10-14, gjøre bruk av foreningens store samling av tidsskrifter, slekts- og bygdebøker og/eller prate slekt med andre besøkende. <br /> <br /> <br /> == Aktiviteter ==<br /> <br /> <br /> Foreningen arrangerer flere store møter i året.<br /> <br /> Foreningen holder også kurs i gotisk skrift og oppstartskurs for slektsforskere.<br /> <br /> NSF har gode kontakter til utenlandske foreninger, dels ved bytteforbindelser for tidsskrifter, og ikke minst gjennom Nordisk genealogisk samarbeidskomité [[NORDGEN]].</div>

62.148.57.153