Slektshistoriewiki - Brukerbidrag [nb]

Cappelen (slekt)

2026-10-21T19:48:36Z

Dag T. Hoelseth: /* Generelt */

[[Fil:Sølvkrus J v C jr.jpg|thumb|300px|Sølvbeger fra fogden Johan von Cappelen junior med [[slektsvåpen]]et slik han og brødrene brukte det i segl.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
Det lille stedet Cappeln ca. 30 km fra byen Wildeshausen i Niedersachsen i Tyskland, har sansynligvis gitt navn til den norske familien '''(von) Cappelen''' som befant seg i byen Wildeshausen fra 1400-tallet til 1700-tallet. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Borgermesteren der, Dietrich von Cappelen (død 1630), var far til Johan von Cappelen (1627–1688) som kom til Norge i 1653 hvor han først var forvalter ved flere jernverk og senere ble [[Fogd|fogd]] i Lier.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79.</ref>

Johan von Cappelen ble i 1657 gift med Bodil (Boel) Ottesdatter (d. 1693), de fikk 7 barn og 4 av disse overlevde faren. Det er hittil ikke funnet ut hvem som var foreldrene til Bodil, men trolig var de norske. En av parets sønner hadde fornavnet Otto.

I Norge sluttet familien å bruke ''von'' i navnet på 1800-tallet. I den danske slektsgrenen er von fortsatt i bruk, men ikke i USA.

Slekten har ikke noen kjente forbindelser til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, eller til middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln», Westerkappeln, Tyskland.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>

I Norge er slektsnavnet Cappelen i nyere tid blitt tatt av personer som ikke har noen kjent tilknytning til slekten Cappelen, bl.a. Gjermund Erik Thorud som ifølge dagspressen omtaler seg selv som «hasj-baron», og som har byttet slektsnavn til Cappelen.<ref>Navneendringen var ifølge Oslo tingretts dom 18. september 2017, 15-153804MED-OTIR/05 pkt. 4.1, første avsnitt, blant annet motivert utfra ønsket om å ha samme etternavn som sin samboer.</ref>

==Slektens hovedgrener==
Hovedgrenene stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan og ektefellen Bodil:
#Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren (Eldste sønns gren).
#Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og sagbrukseier i Skien (Skiensgrenene). <ref> Cappelen, 2014</ref>
#Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i storgården Fossesholm i Eiker (Fossesholmgrenen).

==Eldste sønns gren==
I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonær på Grønland Peter Andreas C. (d. 1800), kontorsjef i Stortinget Johan Henrik C. (d. 1900), fylkesmann Johan C. (d. 1947) som var justisminister i 1945, kirurgen Christian C. senior (d. 1967) og professor, arkitekt Per C. (d. 1978).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andresen, Asphaug, Brantzeg, Brechan, Butenschøn, Eeg-Henriksen, Frimann-Dahl, Haasted, Hille, Lem, Lykke, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Malling, [[Michelet (slekt)|Michelet]], Ræder, Steenbuch, Sørum og Tønnesen.<ref> Haugen, 2008</ref>

Johan von C. juniors sønnesønn Andreas von C. (d. 1770) var sogneprest i Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark og USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenene fra Skien==
[[Fil:Didrich von Cappelen 1814 HC tegning.jpg|thumb|250px|Tegning av slektsvåpenet i eidsvollsmannen Didrich von Cappelens segl på Grunnloven av 17. mai 1814.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
I Ulrich Friderich von Cappelens gren er bl.a. brukseier, grosserer Diderich von C. (d. 1794), eidsvollsmannen Didrich von C. (d. 1828), Peder von C. (d. 1837) i Drammen, Cathrine von C. gift med statsråd Carsten Tank og de var foreldre til misjonæren Otto Tank.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Diderich von C. (død 1794) var i sitt andre ekteskap far til Realf von C. (d. 1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Sofie C. (d. 1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (d. 1928), og fra dem stammer Borgestad Knudsengrenen.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Borgestad Knudsengrenen har etterkommere i bl.a. familiene Bjørn-Hansen, Borgestad, Glynn, Hegge, Julnes, Knudsen, Larssen, Levin, Melbye, Monsen, Nåden, Qvenild, Rudberg, Sejersted Bødtker, Stavseth og Værstad (se også Gjemsø klostergrenen).<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Drammen og Cappelen Smith===
Michael von Cappelen (d. 1804), tilhørte Skiensgrenen og var eldre bror til Diderich von C. (d. 1794). Michael var kjøpmann i Drammen og far til Caspar von C. (d. 1823). Fra disse stammer bl.a. musikeren Christian C. (d.1916), kunstneren Bodil C. (d. 2026) og arkitekt Paul C.

Flere med slektsnavn Cappelen Smith (Cappelen-Smith) i Norge og Sverige, er etterkommere fra drammensgrenen. Dette er gjennom Karen von C. (d. 1863), datter til Caspar. Hun var gift med Elias E. Smith (d. 1861). Dessuten var deres sønn Peder H. Smith (d. 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (d. 1900).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andrup, Bruusgaard, Endresen, Foyn-Bruun, Heintz, Holm, Omsted, Orning, Ottesen, Pedersen, Rasmussen, Reinertsen, Smith, Sverdrup og Thiis.<ref>Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Holden, Ulefoss===
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var far til jernverkseier Diderik von C. (d.1866), Ulefoss, som var far til bl.a. Severin Diderik C. og maleren August C. (d. 1852).<ref> Cappelen, 2014</ref> Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik C. (d. 1935) fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Denne slektsgrenen eier også i dag Holden hovedgård og Ulefos Jernværk med tilhørende bedrifter, jord- og skogeiendommer.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Arstal, Auestad, Bjørnland, Blich, Eriksen, Finne, Gilhuus, Moe, Nicolaysen, Nissen, Ording, Schultz, Skaugen og Sund.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Gjemsø kloster, Skien===
[[Fil:Gjemsø fane.JPG|thumb|150px|Fane fra Gjemsø kloster (ca. 1850) med Cappelen slektsvåpen i eikekrans]]
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var også far til Hans B. C. (d. 1846), Gjemsø kloster. <ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. godseier Didrik C. (d. 1914), banksjef Hans B. C. (d. 1924) og motstandsmennene Didrik («Diddi») C. (d. 1941), Didrik («Dixe») C. (d. 1970), heraldikeren Hans AKT C. (d. 2025) og Hans C. («Hasse») (d. 1979), samt sosialrådmann Hans C., ambassadør Johan C. (d. 2007), tidligere statsråd Andreas C. og forsker Ådne C.

Grenen har etterkommere med bl.a. slektsnavnene Andreassen, [[Anker (slekt)|Anker]], Arnesen, Berggrav, Blom, Borgfjord, Borchsenius, Bugge, [[Flood (slekt)|Flood]], Høegh, Krefting, Larsen, Langaard, Lund, Loven, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Marstrand, Melhuus, Norby, Ottesen, Schiøtt, Simonsen, Skirbekk, Skråmestø, Smitt-Amundsen, Sundby, Tresvig, Wildhagen og [[Aall (slekt)|Aall]].<ref> Haugen, 2008</ref>

I denne grenen er det linjer som er bosatt i USA, Sverige og Østerrike.<ref>Haugen, 2008.</ref>

===Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen»===
Diderich von Cappelen (d. 1794), Skien, var også far til Ulrich Fredrich von C. (d. 1820); Porsgrunn, som var far til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen W. C. (d. 1878).<ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. forfatteren Peder W. C. (d. 1992), forskerne Alexander C. og Herman C. samt skuespiller Sofie C. I denne grenen er også rektor Christine C. Heftye (1928–2021).<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 21. september 2021 nr. 254, s. 56.</ref>

Ulrich Fredrich von C. (d. 1820) var også far til bl.a. amtmann Ulrik Frederik C. (d. 1864) og søstrene Didrikke (d. 1833) og Louise C. (d. 1843) som den ene etter den andre var gift med biskop Jens L. Arup (d.1874).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Berggrav, Hagerup, [[Heftye (slekt)|Heftye]], Krohn, Saxlund, [[Seip (slekt)|Seip]], Solbu og Aagaard.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenen fra Fossesholm==
Gabriel von Cappelen (d. 1758) var far til bl.a. etatsråd Jørgen von C. (d. 1785) og brukseier Diderich von C. (d. 1762). Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederik W. C. (d. 1921), Minneapolis, USA, lege Herman C. (d. 1892), disponent Haagen H. C. (d. 1933) og skipsfører Gabriel C.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Aas, Christiansen, Berg, Capjon, Dahl, Eitzen, [[Gram (slekt)|Gram]], Kiær, Krohn, Kørner, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Mathiesen, Mordt, Møystad, Omsted, Sande, Slang, Smith og Solberg. <ref> Haugen, 2008</ref>

Etterkommere av Fossesholmgrenen lever i dag også i USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Slektsvåpen==
[[Fil:Cappelen-skjold 1969 i eldste farger.png|thumb|150px|Skjold i moderne stil fra [[Norske slektsvåpen (bok)|Norske slektsvåpen]] (1969) og fargelagt senere.]]
Skjoldet er tverrdelt. I øverste felt en pelikan som hakker seg til blods for å gi mat til sine unger, i nederste felt tre blomstrende roser. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 80, ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965, [[Norske slektsvåpen (bok)|''Norske slektsvåpen'']] 1969, s. 18 og 77–78. Haugen, 2008 med fargeplansjen ''Cappelen våpenskjold'' først i boken og flere seglfotografier.</ref>

Slektsvåpenet finnes første gang i et segl fra fogden Johan von Cappelen jr. i 1683. Faren, fogden Johan von Cappelen senior, brukte våpenet i segl 1682, men da uten vesselhornene på hjelmen.<ref>Cappelen, NST 1988.</ref> Slektsvåpenet brukes senere av alle grenene i slekten, men med noe forskjellige farger (tinkturer) og med noen mindre variasjoner.<ref>''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965 og ''Norske slektsvåpen'' 1969.</ref> De eldste fargene er på en maleriramme fra ca. 1730 i Mælum kirke, Skien: 1. felt blått med sølv pelikanmotiv, 2. felt sølv med røde roser med grønne stilker og blader.<ref>Cappelen, NST 1996.</ref>

I Wildeshausen brukte iallfall ett slektsmedlem i 1617 et segl med et bumerke i et skjold.<ref>Cappelen, NST 1988 og Haugen, 2008.</ref>

Geir Liavåg Strand, som stammer fra Cappelen-slekten kognatisk, har antatt et våpen med følgende blasonering: «Skjold: I blått tre sverd av sølv med hjalter av gull, ett lagt over to i kryss, flanken av to fembladede blomster av gull med grønne blader og rød blomsterbunn. Hjelmtegn: En oppvoksende grønn linnorm med røde vinger og buk og gull bevæpning. Hjelmklede: Blått fôret med sølv.» De to blomstene skal minne om slektens røtter som en del av Cappelen-ætten, som hadde roser i sine våpenskjold. Strands tippoldemor Karen Nikoline Cappelen (1835–1919) var den siste eieren av gården Liavåg som brukte slektsnavnet Cappelen.<ref>''Våpenbrevet'' nr. 121, august 2026, s. 18–19.</ref>

==Referanser==
{{Referanser|3}}

Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra litteraturen som er vist til nedenfor.

==Litteratur==
===Generelt===
* Cappelen, Hans. «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 31, 1988, s. 378–396.
* Haugen, Lambrecht. ''Cappelen-slekten 1627–2008'', Rosendal 2008.
* Libell, Henrik Pryder. «Dynastiene som dominerte Norge», avsnitt om Cappelen, ''Aftenposten Historie'' nr. 7, 2023, s. 34.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79–87.
* [[Erik Andreas Thomle|Thomle, E.A.]]. ''[[Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark (slektsbok)|Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark]]'', Kristiania 1896.

===Litteratur om slektsvåpenet===
* ''Vaabenførende Slægter i Danmark'', København 1946-52.
* Bøkwall, Christer og Jan Raneke (redaktører): ''Skandinavisk [[våpenrulle|Vapenrulla]]'', hefte 7, Malmö 1965.
* Cappelen, Hans.''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976) s. 77-78.
* Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiensdistriktet», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] bind XXXV (1996), s. 445 ff. Se nettversjon [https://web.archive.org/web/20230203161309/http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm her] (Wayback Machine).
* Cappelen, Hans. «Tre gamle Cappelen-signeter», i ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 88, København 2003, s. 354–365.
* Cappelen, Hans. «Mitt våpenskjold», ''Våpenbrevet'' nr. 72, august 2005, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2005, s. 14-16.

===Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten===
* Borchsenius, Christian. «Manthey – en dansk-norsk embetsslekt», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 25, 1976, s. 195–207 (om Johan Henrik Cappelen (1795–1850), g. Hanna Sophie Manthey (1805–1881)).
* Borchsenius, Christian «Cappelens Enke», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 26, s. 8ff (om Skiensgrenen).
* Boyesen, Einar. ''J.W. Cappelen 1805-1878. Noen blad av norsk bokhandels og norsk kulturkamps historie'', Oslo 1953. (om Jørgen Wright Cappelen (1805–1878)).
* Cappelen, Berentine («Titti») «Hans Cappelens Enke», ''Ætt og Annet, Grenland Ættehistorielags medlemsskrift'' nr. 113, Skien 2020.
* Cappelen, Hans. «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», ''Aftenposten'', Oslo 16. mai 1964.
* Cappelen, Hans. «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», ''Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997'', Krokstadelva 1998, s. 31–33.
* Cappelen, Hans. «Fra tante Majas dagbok under krigen», [[Ætt og Annet]] nr. 2/2013, s. 47–52 (om Skiensgrenen).
* Cappelen, Hans. «80. Didrich von Cappelen» i Bjønnes, Anders mfl. (redaktører) ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, s. 184-185.
* Cappelen, Hans. «Da tante Maja reiste til kongeinntoget i Kristiania 1905», ''[[Ætt og Annet]]'' nr. 108, Grenland Ættehistorielag, Skien juni 2019, s. 10–13.
* Cappelen, Hans. «To brødre fra Skien på engelsk skole», ''Ætt og Annet'' nr. 119, Grenland Ættehistorielag, Skien 2023, s. 51–55.
* «Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», i Henriksen, Kjetil (red.). ''Fortellinger om motstand. Nordmenn i krig fra 1939 til 1945'', Oslo: Dreyers forlag, 2019, s. 255–263.
* Hauge, Yngvar. ''Fra herregården og fra bruket'', Oslo 1934 (om Fossesholmgrenen).
* Hauge, Yngvar. ''Ulefos Jernværk 1657-1957'', Oslo 1957 (om Holdengrenen).
* Iuel, A. ''Drammensfamilien Smith. Genealogiske og personalhistoriske oplysninger'', Drammen 1934 (om den kognatiske Cappelen Smith-grenen).
* Malmanger, Magne. ''August Cappelen'', Oslo 1997.
* Pryser, Thoralf. ''Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv.'' Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012.
* Strand, Geir Liavåg/Cappelen, Hans/Alme, Guri/Viseth, Solveig. [[Johan von Cappelen og arven etter han (bok)|''Johan von Cappelen og arven etter han'']], Sandane: [Privat], 2017. ISBN 9788230337110.
* Strand, Geir Liavåg. «Den ukjende sonen til Anne Sophie Cappelen», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 88–89.
* Strand, Geir Liavåg. «Nye opplysningar om Johan von Cappelen (1720–1792) sine born», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 45, s. 259–262.
* Thommessen, R. ''August Cappelen og hans samtid'', Kristiania 1906.
* Tveterås, Harald L. ''I pakt med tiden – Cappelen gjennom 150 år. 1829-1979'', Oslo 1979 (om forlagsgrenen).
* Viseth, Solveig. «Etterkomarane til Anne Sofie i Sjøltegarden», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 84–87.
* Østvedt, E. ''August Cappelens brev'', Oslo 1952.
* Årdal, Karin. «Prestedottera som vart bondekone i Ørskog», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 83. Kort innledning om Anne Sofie Cappelen (1770–1834) før artiklene av Strand og Viseth over.

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Cappelen Cappelen] (Lokalhistoriewiki).
* [https://snl.no/Cappelen Cappelen] (Store Norske Leksikon).
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Cappelen_(slekt) Cappelen (slekt)] (Wikipedia, bokmål).
* [https://slektogdata.no/nb/slekta-von-cappelen-pa-sunnmore Slekta von Cappelen på Sunnmøre] (Slekt og Datas nettside 3. mars 2020).
* [https://www.meyersgaz.org/place/10288025 Cappeln] (Meyers Gazetteer)

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Tyske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Hallvard Trætteberg

2026-10-21T19:43:18Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

'''Hallvard Trætteberg''', født 21. april 1898 i Løten,<ref>''Hvem er hvem?'' 1979, s. 654.</ref> død 21. november 1987 i Oslo, var en norsk [[heraldikk|heraldiker]].

==Heraldikk==
Trætteberg var regnet som Norges fremste fagmann i heraldikk gjennom det meste av det 20. århundre. Trætteberg kombinerte dyptgående studier særlig av middelalderens heraldikk og dens symbolikk med å skape en ny (særlig offentlig) heraldikk med vekt på sterk forenkling og på å følge klassiske heraldiske prinsipper («å gjenskape kvalitetsheraldikk på middelaldergrunnlaget, efter det gamle krav til enkelhet»). Han hadde en sentral rolle i fastsettingen av riksvåpenet, en lang rekke andre offentlige våpen og var selv opphavsmann til flere nye offentlige våpen. Han arbeidet i Riksarkivet 1924–1966, ble førstearkivar i 1940 og var kontituert riksarkivar 1963–64. Han fungerte som sakkyndig i heraldikk for konge, regjering, departementer, kirken, Den Kongelige Mynt, forsvaret, fylkeskommuner og kommuner. Han var ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk heraldikk (1966), æresmedlem av [[Norsk Heraldisk Forening]] og medlem av L'Académie Internationale d'Héraldique.<ref>Informasjonen i mesteparten av avsnittet mangler kildehenvisning. [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Administrator]].</ref>

==Familie==

Hallvard Trætteberg var sønn av gårdbruker Jens Trætteberg (1869–1958) og Anne Trætteberg, f. Norderhoug (1872–1930). Han giftet seg i 1930 med drakthistorikeren Gunvor Ingstad (1897–1975), datter av Olav Ingstad (1867–1958) og Olga Marie Qvam (1869–1946.<ref>''Hvem er hvem?'' 1979, s. 654.</ref> Gunvor var søster til advokat og forsker Helge Marcus Ingstad (1899–2001) og ambassadør Kaare Ingstad (1904–1999).<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/139201 Begravdeioslo.no], id. 139201.</ref>

==Gravsted==
Hallvard Trætteberg ligger gravlagt på Vestre gravlund, gravnr. 20.307.00.038, sammen med kona Gunvor og medlemmer av hennes Ingstad-slekt.<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/139201 Begravdeioslo.no], id. 139201.</ref>

== Bibliografi (utvalg) ==
* ''Fylkesmerker. Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930.
* ''Norges våbenmerker – Norske By- og Adelsvåben'', Kaffe Hag, Oslo 1933.
* «Norges statssymboler inntil 1814», ''[[Historisk Tidsskrift]]'', bind 29, hefte 8 og 9, Oslo 1933.
* «Norges krone og våpen». I ''Festskrift til'' [[Francis Bull]], Oslo 1937.
* «Heraldiske farvelover», ''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'', bind 7, Stockholm 1938.
* «Statens forhold til heraldikken i Norge», ''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'', bind 7, Stockholm 1938.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020908163 Måne- og stjernevåpen. Måne, sol og stjerne i segl og heraldikk. Slekten Mathiesens våpen]'', Oslo 1946.
* «The Coat of Arms of Norway», ''The American-Scandinavian Review'', June 1964.
* «Norge, Island, Man og Orknøyene», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 2, side 450–467, København 1965–1969.
* ''Borg i segl, mynt og våpen'', Oslo 1967.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060600007 Offentlig heraldikk i Norge 1921–1975. Våpen, flagg, segl, symboler. Kunstnernes Hus, Oslo 12. april–4. mai 1975]'', Oslo 1975.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061206026 Geistlige segl i Oslo bispedømme ca. 1200-1537]'', Oslo: Universitetsforlaget, 1977.
* «A History of the Flags of Norway», ''The Flag Bulletin'', (XVIII:3), 1978.

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* ''Hvem er hvem?'' 1979, s. 654.
* Cappelen, Hans. «Norges fremste heraldiker er død», minneord, ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 31, 1988), s. 348-349 og i ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'' nr. 57 s. 313-314.
* Cappelen, Hans. «Trættebergs «fargelover»», ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2015, s. 22-23
* Solberg, Ole Kristen. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013073105070 Hallvard Trætteberg. Om hans malerier]'', Løten: Løten kommune, Kulturkontoret, 1989.

{{DEFAULTSORT:Trætteberg, Hallvard}}
[[Kategori:Norske heraldikere]]
[[Kategori:Biografier]]
[[Kategori:Fødsler i 1898]]
[[Kategori:Dødsfall i 1987]]

Norskamerikanere

2026-10-21T17:43:29Z

Dag T. Hoelseth: /* Politikere */

Dette er en oversikt over kjente '''norskamerikanere''' som skal danne utgangspunkt for artikler med slektsinformasjon, anetavler o.l. Se for eksempel Digitalarkivets brukerforum (gammelt og nytt) for tidligere diskusjoner. Se også den engelske Wikipedia-oversikten<ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_Norwegian_Americans List of Norwegian Americans] (Wikipedia, engelsk).</ref> over kjente norskamerikanere.

Det anbefales at man skriver en fellesartikkel hvis personene tilhører samme familie (som [[Hilton (slekt)|Hilton]], Mitchum osv.). Man kan for eksempel i en artikkel om [[Lorenzo Lamas (norske aner)|Lorenzo Lamas]] henvise til moren [[Arlene Dahl (norske aner)|Arlene Dahl]] og der ta for seg deres norske aner.

Med «kjent» regnes her norskamerikanere som enten er allment kjent eller er kjent innenfor sitt felt, og/eller har utmerket seg på en eller annen måte innen sitt felt. Hvem som er kvalifisert for listen kan selvsagt være en subjektiv vurdering. Ta gjerne spørsmålet opp på artikkelens diskusjonsside. For øvrig kan man skrive om hvem som helst norskamerikaner, kjent eller ukjent. De vil uansett falle inn under kategorien [[:Kategori:Norskamerikanere|«Norskamerikanere»]].

==Forfattere==
*[[Robert Bly]] (1926–2021), stammer fra Bleie i Hardanger, morsslekt fra Beitstad og Lunner, Hadeland.
*[[Leif Enger (norske aner)|Leif Enger]] (1961–), stammer fra Kirkenær i Solør.
*[[Siri Hustvedt (norske aner)|Siri Hustvedt]] (1955–).
*[[Ole Edvart Rølvaag (norske aner)|Ole Edvart Rølvaag]] (1876–1931).
*[[Elise Wærenskjold (norske aner)|Elise Wærenskjold]] ([[1815]]–[[1895]]), norskfødt redaktør og forfatter.

==Forretningsmenn og -kvinner, gründere==
* [[Arthur E. Andersen (norske aner)|Arthur E. Andersen]] ([[1885]]–[[1947]]), næringslivsleder og grunnlegger av revisjonsselskapet Arthur Andersen LLP.
* [[Tove Borgnine]], f. Træsnes ([[1942]]–[[2022]]), norskfødt forretningskvinne innen skjønnhetsprodukter, g3. (?) 1973 skuespilleren Ernest Borgnine (1917–2012)
* [[Erik Breivik (norske aner)|Erik Breivik]] ([[1941]]–[[2018]]), norskfødt fisker og fiskeskøyteeier, grunnlegger av Glacier Fish Company, Seattle.
* [[Nordahl Brue]] ([[1944]]–), grunnlegger av Bruegger’s Bagels.
* [[Christian Børs]] ([[1823]]–[[1905]]), forretningsmann og filantrop.
* [[William Copeland]] (1834–1902) norsk-amerikansk entreprenør.
* [[Ole Evinrude (norske aner)|Ole Evinrude]] ([[1877]]–[[1934]]), oppfant påhengsmotoren.
* [[Conrad Hilton (norske aner)|Conrad Hilton]] ([[1887]]–[[1979]]), grunnlegger av Hilton Hotel-kjeden; oldefar til Paris Hilton.
* [[Fred Kavli (norske aner)|Fred Kavli]] ([[1927]]–[[2013]]), fysiker, oppfinner, forretningsmann og filantrop.
* [[Ralph S. Larsen (norske aner)|Ralph S. Larsen]] ([[1938]]–[[2016]]), forretningsmann, bl.a. styreformann og adm. direktør i Johnson & Johnson (multinasjonalt farmasøytisk selskap) [[1989]]–[[2002]]).
* [[Carl Lomen (norske aner)|Carl J. Lomen]] ([[1880]]–[[1965]]), forretningsmann, entreprenør, fotograf, kjent som «The Reindeer King of Alaska», president Lomen Company.
* [[Gary Tharaldson (norske aner)|Gary Tharaldson]] ([[1945]]–), hotelleier, ifølge Forbes.com North Dakotas rikeste mann.

==Geistlighet, kirkeledere, misjonærer m.m.==
*[[Albert Bradt (norske aner)|Albert Bradt]] (ca. 1607–1686), grunnlegger av en luthersk menighet i Albany, New York 1656–1657. Menigheten regnes som den eldste lutherske menigheten i USA som fremdeles er i virksomhet.
* [[Russell M. Nelson]] (1924–2025), kirurg, president Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige 2018–2025. Norskfødt farmor.
*[[Ole Andres Olsen (norske aner)|Ole Andres Olsen]] (1845–1915), president for Adventistsamfunnets General Conference 1888–1897.
*[[Art Rorheim (norske aner)|Art Rorheim]] (1918–), pastor, grunnlegger av Awana.
*[[Marie Sandvik (norske aner)|Marie Sandvik]] (1902–1992), lærer og misjonær, jobbet mye i slummen i Minneapolis, grunnla misjonsstasjonen som i dag heter Marie Sandvik Center. Ble kalt «Minnesotas Mor Theresa».
*[[Anna Spafford (norske aner)|Anna Spafford]] (1842–1923), norskamerikaner, grunnlegger og leder av en kristen menighet og The American Colony i Jerusalem.
* [[Otto Tank]] (1800–1864), misjonær og diakon i Green Bay i Wisconsin.
*[[Abraham Vereide (norske aner)|Abraham Vereide]] (1886–1969), metodistpastor, bl.a. grunnlegger av Presidential Prayer Breakfast, senere kalt National Prayer Breakfast.
* [[John A. Widtsoe]] (1872–1952), president University of Utah, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige-apostel 1921–1952.
==Idrettsmenn og -kvinner==
* [[Gil Andersen]] (1879–1930), norskfødt racerfører.
*[[Lance Armstrong (norske aner)|Lance Armstrong]], f. Gunderson (1971–); sykkelrytter.
*[[Søsknene Bjornsen (norske aner)|Erik og Sadie Bjornsen]], langrennsløpere.
*[[Scott Bjugstad (norske aner)|Scott Bjugstad]] (1961–), ishockeyspiller.
*[[Brødrene Neal, Aaron og Paul Broten (norske aner)|Neal, Aaron og Paul Broten]] (hhv. 1959–, 1960– og 1965–), ishockeyspillere (brødre).
*[[Dustin Byfuglien (norske aner)|Dustin Byfuglien]] (1985–), ishockeyspiller.
*[[Babe Zaharias (norske aner)|Babe Didriksen (Zaharias)]] (1911–1956), golfspiller.
*[[Stein Eriksen (norske aner)|Stein Eriksen]] (1927–2015), norskfødt alpinist, skiinstruktør og hotellutvikler.
*[[Boomer Esiason (norske aner)|Norman Julius «Boomer» Esiason]] (1961–), fotballspiller (am. fotball), sportskommentator.
*[[Paul Gaustad (norske aner)|Paul Gaustad]] (1982–), ishockeyspiller.
*[[Einar Irgens (norske aner)|Einar «Bill» Irgens]] (1883–1947), fotballspiller (am. fotball), første norskfødte amerikaner til å spille i NFL.
*[[Don Larsen]] (1929–2020), baseballspiller.
*[[Sophia Laukli]] (2000–), langrennsløper.
*[[Lloyd Monsen (norske aner)|Lloyd Monsen]] (1931–), fotballspiller (soccer), deltok for USA i OL 1952 og 1956, spilte også baseball.
*[[Aaron Nass (norske aner)|Aaron Ness]] (1990–), ishockeyspiller.
*[[John Olerud (norske aner)|John Olerud]] (1968–), baseballspiller.
*[[Paul Ranheim (norske aner)|Paul Ranheim]] (1966–), ishockeyspiller.
*[[Knut Rockne (norske aner)|Knut Rockne]] (1888–1931), norskfødt fotballtrener ved University of Notre Dame, fra Voss.
*[[Brady Skjei (norske aner)|Brady Skjei]] (1994–), ishockespiller, norsk tipptippoldefar.
*[[Brian Skrudland (norske aner)|Brian Skrudland]] (1963–), ishockeyspiller.
*[[Dave Snuggerud (norske aner)|Dave Snuggerud]] (1966–), ishockeyspiller.
*[[Jan Stenerud (norske aner)|Jan Stenerud]] (1942–), norskfødt kicker i amerikansk fotball, fra Fetsund.
*[[Vern Stenlund (norske aner)|Vern Stenlund]] (1956–), ishockeyspiller.
* [[Carl Tellefsen]] ([[1854]]–[[1908]]), skihopper.
*[[Alek Torgersen (norske aner)|Alek Torgersen]] (1995–), fotballspiller (am. fotball), Washington Redskins.
*[[Riley Tufte (norske aner)|Riley Tufte]] (1998–), ishockeyspiller, draftet av Dallas Stars 2016.
*[[Lindsey Vonn (norske aner)|Lindsey Vonn]], f. Kildow (1984–), alpinist.

==Kunstnere==
* [[Olaf Aalbu (norske aner)|Olaf H. Aalbu, Sr.]] (1879–1926)
* [[Carl Boeckmann (norske aner)|Carl L. Boeckmann]] (1867–1923)
* [[Einar Dahl (norske aner)|Einar Dahl]] (1884–1976)
* [[Bjorn Egeli (norske aner)|Bjorn Egeli]] (1900–1984), norskfødt portrettmaler fra Maryland.
* [[Paul Fjelde (norske aner)|Paul Fjelde]] (1892–1984), skulptør.
* [[Pauline Fjelde (norske aner)|Pauline Fjelde]] (1861–1923), norskfødt maler, broderi- og tekstilkunstner, tante til Paul Fjelde over.
* [[Syd Fossum (norske aner)|Syd Fossum]] (1909–1978)
* [[Herbjørn Gausta (norske aner)|Herbjørn Gausta]] (1854–1924)
* [[Alexander Grinager (norske aner)|Alexander Grinager]] (1865–1949)
* [[Trygve Hammer (norske aner)|Trygve Hammer]] (1878–1947)
* [[Sverre Hanssen (norske aner)|Sverre Hanssen]] (1891–1968)
* [[Lars Haukanes (norske aner)|Lars Haukanes]] (1862–1940?)
* [[August Klagstad (norske aner)|August Klagstad]] (1866–1949)
* [[Torleif Knaphus]] (1881–1965)
* [[Haakon Melvold (norske aner)|Haakon Melvold]] (1841–1888)
* [[Margit Mindrum (norske aner)|Margit Mindrum]] (1899–1975)
* [[David Nordahl (norske aner)|David Nordahl]] (1941–)
* [[Carl Olderen (norske aner)|Carl Olderen]] (1879–1959)
* [[Fred Otnes (norske aner)|Fred Otnes]] (1925–2015), illustratør, maler og kollasjkunstner.
* [[Sigvart Sievers (norske aner)|Sigvard Sievers]] (?–?)
* [[Sigurd Skou (norske aner)|Sigurd Skou]] (1875–1928)
* [[Brynjulf Strandenæs (norske aner)|Brynjulf Strandenæs]] (1890–1952), norskfødt portrettmaler.
* [[Peter Teigen (norske aner)|Peter Teigen]] (1895–1936)
* [[Orabel Thortvedt (norske aner)|Orabel Thortvedt]] (1896–1983)

Kildene til listen over norskfødte eller -amerikanere er hentet blant annet fra Nelson, Marion N. «Minnesota Painters of Norwegian Background, 1870–1970», ''Minnesota History Magazine'', Vol 57, Isssue 2, 2000, s. 74–85, og Blegen, Theodore C. ''Norwegian Migration to America. The American Transition'', 1969, s. 573.

==Militær==
* [[Peter Christian Assersen (norske aner)|Peter Christian Assersen]] (1839–1906), norskfødt kontreadmiral i Den amerikanske marine.
*[[Hans Christian Heg (norske aner)|Hans Christian Heg]] (1829–1863), norskfødt regimentsjef i 15th Wisconsin Volunteer Regiment under den amerikanske borgerkrigen.
* [[Leo Thorsness (norske aner)|Leo Thorsness]] (1932–2017), oberst, krigsfange under Vietnamkrigen, statssenator.

==Musikere og sangere==
*[[Lynn Anderson (norske aner)|Lynn Anderson]] (1947–2015), countrysanger, kjent for hiten «I Never Promised You a Rose Garden».
*[[Blossom Dearie (norske aner)|Blossom Dearie]] (1924–2009), pianist, sanger, jazzmusiker.
*[[Josh Groban (norske aner)|Josh Groban]] (1981–), musiker, skuespiller m.m.
*[[Peggy Lee (norske aner)|Peggy Lee]] (1920–2002), jazzmusiker, skuespiller m.m.
*[[Jeremias Schefstad (norske aner)|Jeremias Schefstad (Skjefstad)]] (1871–1912), norskfødt fiolinmester.
*[[Grace Slick (norske aner)|Grace Slick]] (1939–), rockesanger, låtskriver, tidligere modell.
*[[Ann-Margret (norske aner)|Ann-Margret Smith]] (f. Olsson) (1941–), sanger, danser og skuespiller. Norskfødt oldemor.
*[[Axel Stordahl (norske aner)|Axel Stordahl]] (1913–1963), musiker, arrangør for Frank Sinatra
*[[Bobby Vee (norske aner)|Bobby Vee]], eg. Robert Thomas Velline (1943–), rockemusiker.
*[[Tom Waits (norske aner)|Tom Waits]] (1949–), musiker, komponist, skuespiller m.m.

==Politikere==
*[[Fred G. Aandahl (norske aner)|Fred G. Aandahl]] (1897–1966), guvernør i North Dakota 1945–1951, kongressmann 1951–1953.
* [[Elmer Andersen (norske aner)|Elmer L. Andersen]] (1909–2004), guvernør i Minnesota 1961–1963.
*[[John Ashcroft (norske aner)|John Ashcroft]] (1942–), kongressmann fra Missouri [[1993]]–[[2001]], justisminister [[2001]]–[[2005]].
*[[Michele Bachmann (norske aner)|Michele Bachmann]], f. Amble (1956–), medlem Representantenes hus fra Minnesota 2007–2015.
*[[Evan Bayh (norske aner)|Evan Bayh]] (Birch Evans Bayh III) (1955–), senator fra Indiana 1999–2011, guvernør i Indiana 1989–1997
*[[Rick Berg (norske aner)|Rick Berg]] (1959–), medlem Representantenes hus fra North Dakota 2011–2013, kandidat i senatsvalget 2012 (tap).
*[[Terry Branstad (norske aner)|Terry Branstad]] (1946–), guvernør i Iowa 1983–1999, 2011–, lengstsittende guvernør i USAs historie.
*[[Phil Bredesen (norske aner)|Phil Bredesen]] (1943–); borgermester i Nashville 1991–1999, guvernør i Tennessee 2003–2011.
*[[Arne Duncan (norske aner)|Arne Duncan]] (1964–), utdanningsminister 2009–2016.
*[[John E. Erickson]] (1863–1946), Montanas guvernør 1925–1933.
* [[Jennifer Granholm]] (1959–), guvernør i Michigan 2003–2011, energiminister i Joe Bidens regjering 2021–2025.
*[[Gabriel Hauge (norske aner)|Dr. Gabriel Hauge]] (1914–1981), økonomisk rådgiver for President Eisenhower fra [[1953]]–[[1958]].
*[[Gilbert N. Haugen (norske aner)|Gilbert N. Haugen]] (1859–1933), medlem Representantenes hus fra Iowa, [[1899]]–[[1933]]
*[[Pete Hegseth]] (1980–), TV-anker, tidligere offiser, forsvarsminister fra 2025.
*[[Heidi Heitkamp (norske aner)|Heidi Heitkamp]] (1955–), senator fra North Dakota (2012–).
*[[Josh Hawley]] (1979–), senator fra Missouri, norsk oldefar.
*[[Eric Hovde]] (1964–), entreprenør, businessmann, republikansk kandidat for senatvalget fra Wisconsin 2024.
*[[Hubert Humphrey (norske aner)|Hubert Humphrey]] (1911–1978), visepresident under Lyndon Johnson, og demokratisk presidentkandidat i presidentvalget i USA 1968.
*[[Deb Haaland]] (1960–), medlem Representantenes hus fra New Mexico (fra 2019). Innenriksminister 2021–2025.
*[[Henry M. Jackson (norske aner)|Henry M. Jackson]] (1912–1983), medlem Representantenes hus fra Washington [[1953]]–[[1983]]
*[[Gary Johnson (norske aner)|Gary Johnson]] (1953–), guvernør i New Mexico (1995–2003) og presidentkandidat for Libertarianske partiet i presidentvalget i USA 2012 og 2016.
*[[Ron Johnson (norske aner)|Ron Johnson]] (1955–), senator fra Wisconsin 2011–
*[[Tim Johnson (norske aner)|Tim Johnson]] (1946–), senator fra South Dakota 1997–2015.
*[[Egil Krogh|Egil «Bud» Krogh jr.]] (1939–2020), jurist, visetransportminister 1973, var som leder for den såkalte Special Investigation Unit involvert i Watergate-skandalen.
*[[Kari Lake]] (1969–), journalist, TV-anker, politiker, republikansk kandidat til guvernørvalget i Arizona 2022, kandidat til senatorvalget (US Senate) 2024, nominert til stillingen som direktør for den føderale TV- og radiokanalen Voice of America fra 2025.
*[[Walter Mondale (norske aner)|Walter Mondale]] (1928–2021), senator fra Minnesota 1964–1976, visepresident (1977–1981), presidentkandidat i presidentvalget 1984.
*[[Ragnvald Nestos (norske aner)|Ragnvald Nestos]] (1877–1942), norskfødt guvernør i North Dakota 1921–1925.
*[[Peter Norbeck (norske aner)|Peter Norbeck]] (1870–1936), guvernør i South Dakota 1917–1921, senator 1921–1936.
*[[Kristi Noem (norske aner)|Kristi Noem]] (1971–), medlem Representantenes hus 2011–2019, guvernør i South Dakota 2019–2025, sikkerhetsminister 2025–.
*[[Lloyd Omdahl (norske aner)|Lloyd Omdahl]] (1931–), viseguvernør i North Dakota 1987–1992.
*[[Martin Olav Sabo (norske aner)|Martin Olav Sabo]] (1938–2016), medlem Representantenes hus 1979–2007 (fra Minnesota, representerte DFL).
* [[Rob Sand]] (1982–), statsrevisor i Iowa, Demokratenes kandidat i guvernørvalget i Iowa 2026, røtter bl.a. i Suldal.
*[[Arthur G. Sorlie (norske aner)|Arthur G. Sorlie]] (1874–1928), guvernør i North Dakota 1925–1928
*[[John Thune (norske aner)|John Thune]] (1961–), senator fra South Dakota
*[[Eric Ueland]] (1965–), direktør for lovgivende saker i pesident Trums administrasjon 2019–
*[[Pieter Van Brugh (norske aner|Pieter Van Brugh]] (1666–1740), ordfører i Albany, New York 1699–1700 og 1721–1723.
*[[Earl Warren (norske aner)|Earl Warren]] (1891–1974), guvernør i California (1943–1953), visepresidentkandidat i presidentvalget i 1948, høyesterettsjustitiarius [[1953]]–[[1969]].

==Skuespillere og regissører==
*[[Loni Anderson]] (1945–2025).
*[[Richard Dean Anderson (norske aner)|Richard Dean Anderson]] (1950–), kjent bl.a. fra TV-serien MacGyver (1985–1992).
*[[James Arness (norske aner)|James Arness]] (1923–1911).
*[[Byrdie Bell (norske aner)|Byrdie Bell]] (1985–), også modell. Oldebarn av [[Lorentzen (fra Holmestrand) (slekt)|Øivind Lorentzen]].
*[[James Cagney (norske aner)|James Cagney]] (1899–1986).
*[[Macaulay Culkin (norske aner)|Macaulay Culkin]] (1980–).
*[[Arlene Dahl (norske aner)|Arlene Dahl]] (1925–2021)
*[[Barrett Doss]] (1989–)
*[[Linda Evans (norske aner)|Linda Evans]] (1942–), kjent fra såpeoperaen «Dynastiet».
*[[Bill Fagerbakke]] (1957–), kjent fra ''How I Met Your Mother'' mfl., er en av stemmene i originalversjonen av ''Svampebob Firkant''.
*[[Jimmy Fallon|Jimmy Fallon, jr.]] (1974–), skuespiller, komiker, prateprogramvert, oldefar Hans Hovelsen fra Fredrikstad.
*[[Sigrid Gurie (norske aner)|Sigrid Gurie]] (1911–1969), medvirket i mange filmer på 1930- og 1940-tallet.
*[[Lance Henriksen (norske aner)|Lance Henriksen]] (1940–)
*[[Jon-Erik Hexum (norske aner)|Jon-Erik Hexum]] (1957–1984), har også virket som modell.
*[[Celeste Holm (norske aner)|Celeste Holm]] (1917–2012)
*[[Ashley Johnson]] (1983–).
*[[Lorenzo Lamas (norske aner)|Lorenzo Lamas]] (1958–).
*[[Kristanna Loken (norske aner)|Kristanna Loken]] (1979–).
*[[John Lund (norske aner)|John Lund]] (1911–1992).
*[[Jena Malone (norske aner)|Jena Malone]] (1984–), kjent bl.a. fra «The Hunger Games: Catching Fire».
*[[Robert Mitchum (norske aner)|Robert Mitchum]] (1917–1997).
*[[Marilyn Monroe (norske aner)|Marilyn Monroe]], født Norma Jeane Mortensen (1926–1962).
*[[Barry Nelson (norske aner)|Barry Nelson]] (1917–2007), den første James Bond.
*[[Roger Nygard]] (1962–), filmregissør.
*[[Ashley Olsen]] (1986–), skuespiller, kjent bl.a. fra TV-serien Full House, tvillingsøster til Mary-Kate Olsen, storesøster til Elizabeth Olsen
*[[Elizabeth Olsen]] (1989–), skuespiller, yngre søster av tvillingene Ashley og Mary-Kate Olsen
*[[Mary-Kate Olsen]] (1986–), skuespiller, kjent bl.a. fra TV-serien Full House, tvillingsøster til Ashley Olsen, storesøster til Elizabeth Olsen
*[[Chris Pratt (norske aner)|Chris Pratt]] (1979–). G2. 2019 med Katherine Schwarzenegger, som stammer fra Kennedy-familien.
*[[Kristin Proctor (norske aner)|Kristin Proctor]] (1978–).
* [[Ricky Schroder]] (1970–).
*[[Kevin Sorbo]] (1958–), skuespiller, modell.
*[[Kristen Wiig (norske aner)|Kristen Wiig]] (1973–).
*[[Michelle Williams (norske aner)|Michelle Williams]] (1980–).
*[[Renée Zellweger (norske aner)|Renée Zellweger]] (1969–).

==Vitenskapsmenn og -kvinner==
* [[Christian Anfinsen]] ([[1916]]–[[1995]]), kjemiker og nobelprisvinner i kjemi.
* [[Hope Jahren (norske aner)|Hope Jahren]] ([[1969]]–), geolog (geokjemiker, geobiolog) ved University of Oslo, tidl. bl.a. University of Hawaii, forfatter.
* [[Ernest Lawrence (norske aner)|Ernest O. Lawrence]] ([[1901]]–[[1958]]), fysiker, nobelprisvinner.

==Annet==
*[[Gene Amdahl (norske aner)|Gene Amdahl]] (1922–2015), dataingeniør, IT-pioner, IBM.
*[[Earl Bakken (norske aner)|Earl Bakken]] (1924–2018), elektronikkingeniør, utviklet den første bærbare og implanterbare pacemakeren; forretningsmann, filantrop.
*[[Theodore C. Blegen (norske aner)|Theodore C. Blegen]] (1891–1969), historiker og forfatter, kjent for sitt arbeid med norsk emigrasjonshistorie.
*[[Margarethe Cammermeyer (norske aner)|Margarethe «Grethe »Cammermeyer]] (1942–), norskfødt offiser, sykepleier og LHB-aktivist.
*[[Robert Dahl (norske aner)|Robert A. Dahl]] (1915–2014), professor i statsvitenskap ved Yale University, omtalt som en av verdens fremste statsvitere.
*[[Carl Ben Eielson]] (1897–1929), flypioner, bushpilot, oppdager.
*[[Ronald Fieve (norske aner)|Ronald Fieve]] (1930–2018), professor i psykiatri, kjent for behandling ved bruk av litium, forfatter.
*[[Matt Groening (norske aner)|Matt Groening]] (1954–), skaperen av blant annet animasjonsseriene ''The Simpsons''.
*[[Belle Gunness (norsk)|Belle Gunnes (Brynhild Paulsdatter Størset)]] (1859–), massemorderske.
*[[Clint Hill (norske aner)|Clint Hill]] (1932–2025), livvakt (Secret Service-agent) 1958–1964, bl.a. for president Eisenhower og fra 1960 til 1964 Jacqueline Kennedy.
*[[Blaine Hedberg]] (1961–), genealog, direktør Norwegian American Genealogical Center and Naeseth Library.
*[[Paris Hilton (norske aner)|Paris Hilton]] (1981–), mediepersonlighet. Bør omtales sammen med andre Hilton-familiemedlemmer.
*[[Jon Jerde (norske aner)|Jon Jerde]] (1940–2015), arkitekt, tegnet blant annet Horton Plaza i San Diego sentrum.
*[[Gunnar Kaasen (norske aner)|Gunnar Kaasen]] (1882–1960), norskfødt hundekjører, kjent bl.a. for å ha kjørt siste etappe i det såkalte Serumløpet til Nome i 1925.
*[[Kelly av Sachsen-Coburg og Gotha (norske aner)|HH Prinsesse Kelly av Sachsen-Coburg og Gotha]], f. Rondestvedt (1975–), med prins Hubertus, overhode for det tidligere hertughuset siden 3. april 2025.
*[[Alfred George Knudson (norske aner)|Alfred George Knudson, Jr.]] (1922–2016), professor i genetikk (kreftgenetikk), norske og danske aner.
*[[Gail Omvedt]] (1941–2021), sosiolog og menneskerettsaktivist med farfar fra Holla.
*[[Karen Ordahl Kupperman (norske aner)|Karen Ordahl Kupperman]] (1939–), historiker med spesialisering i kolonihistorie, 1500- og 1600-tallet.
*[[Harold Myra (norske aner)|Harold Myra]] (1939–), president og CEO i mediekonsernet Christianity Today 1975–2007.
*[[Eliot Ness (norske aner)|Eliot Ness]] (1903–1957), ikon fra forbudstiden, bl.a. politietterforsker, ledet arbeidet som førte til gangsteren Al Capones fall.
*[[Gerhard Naeseth]] ([[1913]]–[[1994]]), bibliotekar og genealog.
*[[Matthew G. Olsen (norske aner)|Matthew G. Olsen]] (1962–), jurist, direktør National Counterterrorism Center 2011–2014.
*[[Mançur Olson]] (1932–1998), økonom og statsviter.
*[[Sally K. Ride (norske aner)|Sally K. Ride]] (1951–2012), astronaut.
*[[Leonhard Seppala (norske aner)|Leonhard Seppala]] (Seppälä) (1877–1967), norskfødt hundekjører og gullgraver i Alaska, kjent bl.a. for sin innsats i det såkalte Serumløpet til Nome i 1925.
*[[Ole Singstad (norske aner)|Ole Singstad]] (1882–1969), sivilingeniør, kjent bl.a. for konstruksjonen av flere tunneler i New York, deriblant Holland Tunnel.
*[[Deke Slayton (norske aner)|Deke Slayton]] (1924–1993), astronaut.
*[[Albert Soiland (norske aner)|Albert Soiland]] (1873–1946), radiolog.
*[[Christine Teigen (norske aner)|Christine «Chrissy» Teigen]] (1985–), modell.
*[[Thorstein Veblen (norske aner)|Thorstein Veblen]] (1857–1929), økonom og sosiolog.

==Referanser==
{{Referanser|}}

==Se også==
*[[Norskcanadiere]].

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Norsk-amerikanere Norsk-amerikanere] (Lokalhistoriewiki).
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Norskamerikanere Norskamerikanere] (Wikipedia, bokmål).

{{DEFAULTSORT:Norskamerikanere}}
[[Kategori:Norskamerikanere| ]]
[[Kategori:Lister]]

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift

2026-10-20T19:33:13Z

Dag T. Hoelseth: /* Redaksjonssekretærer */

{{Infoboks tidsskrift
| navn = Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
| bilde = NST bind 47 hefte 4.jpg
| bildetekst =
| land = Norge
| type =
| kategori = Slektshistorisk tidsskrift
| format =
| frekvens = 2 ganger årlig (t.o.m. bind 47)
| grunnlagt = 1927
| nedlagt =
| pris =
| eier(e) =
| utgiver = [[Norsk Slektshistorisk Forening]]
| ansvarlig redaktør =
| sjefredaktør =
| redaktør(er) = Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas
| redaksjonssjef =
| medredaktør =
| redaksjonelle medarbeider(e) =
| redaksjonssekretær =
| språk = Norsk (bokmål, nynorsk)
| opplag = 1600
| lesertall =
| utgivelsessted = Lørenskog
| noter =
| ID =
| bibliotekkatalog =
| digitalt tilgjengelig =
| ISSN =
| hjemmeside =
}}
'''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift''' utgis av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] og er selve flaggskipet i floraen av norske genealogiske publikasjoner. NST kommer hvert år med to hefter. Fire hefter utgjør ett bind. Siden førsteutgaven i 1927 er det kommet ut 46 bind av tidsskriftet. En rekke velrenommerte og kjente genealoger har gjennom disse årene bidratt med i overkant av 16 000 sider slektshistorisk stoff. I brorparten av artiklene har det vært publisert nytt og banebrytende stoff av høy kvalitet.

Tidsskriftet har i årenes løp hatt artikler om slekter i hvert eneste lille kirkesogn over hele landet. Som oftest har det handlet om å kartlegge slektskretser fra senmiddelalderen og frem til 1700-tallet, altså den tiden som er vanskelig å behandle for de aller fleste slektsforskere. Siden mye av stoffet er såpass langt tilbake i tid, har slektene og personene som behandles, ofte svært mange etterkommere. Derfor vil de aller fleste kunne finne informasjon om sine forfedre i mange av de 44 bindene av NST.

== Vitenskapelig tidsskrift ==
NST gikk gjennom en kvalitetsmessig heving på 1990-tallet, ikke minst takket være redaktørene [[Niels Christian Hjorth]] og [[Terje Gudbrandson]]. Tidskriftet publiserer grundige artikler om slekter, slektskretser og forskningsspørsmål. Dette er i tråd med en vedtektsendring [[Norsk Slektshistorisk Forening|NSF]] gjorde i 2001. I den heter det blant annet: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift skal holde en høy faglig standard.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift er Nordens eneste genealogiske tidsskrift med vitenskapelig status.

==Register==
Et søkbart innholds- og forfatterregister til NST bind 1–43 (perioden 1927–2013) er tilgjengelig på NSFs nettside.<ref>[https://genealogi.no/kildekategori/kilder/boker-og-tidsskrift/nst/ Innholds- og forfatterregister NST bind 1–43] (Genealogi.no).</ref>

== Digitale utgaver ==
De 25 eldste bindene (dekker årene 1927–1976) av NST er digitalisert og fås kjøpt på CD.<ref>[http://genealogi.no/produkter?taxonomy_catalog_tid=379 NST på CD] (Genealogi.no).</ref>

==Redaksjonen==
Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas har vært redaktører siden [[2014]]. Grafisk utforming er ved Anne Cappelen Grandt. [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]] har bidratt med korrekturlesing fra 2017.

===Redaksjonsråd per 2025===
* Per Reidar Christiansen (Oslo)
* Terje Gudbrandson (Oslo)
* Kristian Hunskaar (Riksarkivet, Oslo)
* Geirr I. Leistad (Bærum)
* [[Bruker:Elin Galtung Lihaug|Elin Galtung Lihaug]] (Oslo)
* [[Yngve Nedrebø]] (Bergen)
* Erik Opsahl (NTNU, Trondheim)
* Per-Øivind Sandberg (Hamar)
* Ola Teige (Høgskulen i Volda)
* Jo Rune Ugulen (Riksarkivet, Oslo)
* Tor Weidling (Riksarkivet, Oslo)

===Redaktører 1927–===
<Under arbeid.> 
I noen av årene har NST av en redaksjon uten eksplisitt redaktørtittel. Disse redaksjonsmedlemmene har en stjerne bak seg. Finne-Grønn ble eneredaktør i 1929.<ref>«Norsk Slektshistorisk Forening», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1929, s. 149–150.</ref>
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1927–1928*
* [[Christopher Morgenstierne Munthe]] 1927–1929*
* [[Sigurd Segelcke Meidell]] 1927–1929*
* Einar Jansen 1928–1929*
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1929–1936
* Peter Ravn Sollied 1937–1946
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1947–1953*
* Harald Gram 1947–1953*, 1954–959, 1960*.
* Sigurd Engelstad 1960–1975
* [[Cornelius Severin Scheel Schilbred]] 1960–1977
* Gunnar Christie Wasberg 1975–1985*
* [[Per Seland]] 1977–1985*, redaktør fra 1985–
* Oskar Garstein 1977–1981*
* Magnus Mardal 1981–1985*, redaktør fra 1985–

===Redaksjonssekretærer===
* Geirr I. Leistad 1985–1986
* Terje P. Tellefsen 1985–

==Litteratur==
* Forstrøm, O. «Norsk Slektshistorisk Tidsskrift», ''Smaalenenes Amtstidende'' 5. april 1930 nr. 81, s. 1.
* Gustavsen, Are S. «Nytt ansikt hos vår ærverdige søsterredaksjon» (om Klaus Johan Myrvoll som nytt redaksjonsmedlem i NST), ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2008, s. 63.
* [[Tore Hermundsson Vigerust|Vigerust, Tore H.]] «NST som vitenskapelig tidsskrift», ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2009, s. 18–19.

==Referanser==
{{Referanser| }}

[[Kategori:Norske slektshistoriske tidsskrifter]]
[[Kategori:Norsk Slektshistorisk Forening]]

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift

2026-10-20T19:19:47Z

Dag T. Hoelseth: /* Redaktører 1927– */

{{Infoboks tidsskrift
| navn = Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
| bilde = NST bind 47 hefte 4.jpg
| bildetekst =
| land = Norge
| type =
| kategori = Slektshistorisk tidsskrift
| format =
| frekvens = 2 ganger årlig (t.o.m. bind 47)
| grunnlagt = 1927
| nedlagt =
| pris =
| eier(e) =
| utgiver = [[Norsk Slektshistorisk Forening]]
| ansvarlig redaktør =
| sjefredaktør =
| redaktør(er) = Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas
| redaksjonssjef =
| medredaktør =
| redaksjonelle medarbeider(e) =
| redaksjonssekretær =
| språk = Norsk (bokmål, nynorsk)
| opplag = 1600
| lesertall =
| utgivelsessted = Lørenskog
| noter =
| ID =
| bibliotekkatalog =
| digitalt tilgjengelig =
| ISSN =
| hjemmeside =
}}
'''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift''' utgis av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] og er selve flaggskipet i floraen av norske genealogiske publikasjoner. NST kommer hvert år med to hefter. Fire hefter utgjør ett bind. Siden førsteutgaven i 1927 er det kommet ut 46 bind av tidsskriftet. En rekke velrenommerte og kjente genealoger har gjennom disse årene bidratt med i overkant av 16 000 sider slektshistorisk stoff. I brorparten av artiklene har det vært publisert nytt og banebrytende stoff av høy kvalitet.

Tidsskriftet har i årenes løp hatt artikler om slekter i hvert eneste lille kirkesogn over hele landet. Som oftest har det handlet om å kartlegge slektskretser fra senmiddelalderen og frem til 1700-tallet, altså den tiden som er vanskelig å behandle for de aller fleste slektsforskere. Siden mye av stoffet er såpass langt tilbake i tid, har slektene og personene som behandles, ofte svært mange etterkommere. Derfor vil de aller fleste kunne finne informasjon om sine forfedre i mange av de 44 bindene av NST.

== Vitenskapelig tidsskrift ==
NST gikk gjennom en kvalitetsmessig heving på 1990-tallet, ikke minst takket være redaktørene [[Niels Christian Hjorth]] og [[Terje Gudbrandson]]. Tidskriftet publiserer grundige artikler om slekter, slektskretser og forskningsspørsmål. Dette er i tråd med en vedtektsendring [[Norsk Slektshistorisk Forening|NSF]] gjorde i 2001. I den heter det blant annet: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift skal holde en høy faglig standard.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift er Nordens eneste genealogiske tidsskrift med vitenskapelig status.

==Register==
Et søkbart innholds- og forfatterregister til NST bind 1–43 (perioden 1927–2013) er tilgjengelig på NSFs nettside.<ref>[https://genealogi.no/kildekategori/kilder/boker-og-tidsskrift/nst/ Innholds- og forfatterregister NST bind 1–43] (Genealogi.no).</ref>

== Digitale utgaver ==
De 25 eldste bindene (dekker årene 1927–1976) av NST er digitalisert og fås kjøpt på CD.<ref>[http://genealogi.no/produkter?taxonomy_catalog_tid=379 NST på CD] (Genealogi.no).</ref>

==Redaksjonen==
Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas har vært redaktører siden [[2014]]. Grafisk utforming er ved Anne Cappelen Grandt. [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]] har bidratt med korrekturlesing fra 2017.

===Redaksjonsråd per 2025===
* Per Reidar Christiansen (Oslo)
* Terje Gudbrandson (Oslo)
* Kristian Hunskaar (Riksarkivet, Oslo)
* Geirr I. Leistad (Bærum)
* [[Bruker:Elin Galtung Lihaug|Elin Galtung Lihaug]] (Oslo)
* [[Yngve Nedrebø]] (Bergen)
* Erik Opsahl (NTNU, Trondheim)
* Per-Øivind Sandberg (Hamar)
* Ola Teige (Høgskulen i Volda)
* Jo Rune Ugulen (Riksarkivet, Oslo)
* Tor Weidling (Riksarkivet, Oslo)

===Redaktører 1927–===
<Under arbeid.> 
I noen av årene har NST av en redaksjon uten eksplisitt redaktørtittel. Disse redaksjonsmedlemmene har en stjerne bak seg. Finne-Grønn ble eneredaktør i 1929.<ref>«Norsk Slektshistorisk Forening», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1929, s. 149–150.</ref>
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1927–1928*
* [[Christopher Morgenstierne Munthe]] 1927–1929*
* [[Sigurd Segelcke Meidell]] 1927–1929*
* Einar Jansen 1928–1929*
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1929–1936
* Peter Ravn Sollied 1937–1946
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1947–1953*
* Harald Gram 1947–1953*, 1954–959, 1960*.
* Sigurd Engelstad 1960–1975
* [[Cornelius Severin Scheel Schilbred]] 1960–1977
* Gunnar Christie Wasberg 1975–1985*
* [[Per Seland]] 1977–1985*, redaktør fra 1985–
* Oskar Garstein 1977–1981*
* Magnus Mardal 1981–1985*, redaktør fra 1985–

===Redaksjonssekretærer===
* Geirr I. Leistad 1985–
* Terje P. Tellefsen 1985–

==Litteratur==
* Forstrøm, O. «Norsk Slektshistorisk Tidsskrift», ''Smaalenenes Amtstidende'' 5. april 1930 nr. 81, s. 1.
* Gustavsen, Are S. «Nytt ansikt hos vår ærverdige søsterredaksjon» (om Klaus Johan Myrvoll som nytt redaksjonsmedlem i NST), ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2008, s. 63.
* [[Tore Hermundsson Vigerust|Vigerust, Tore H.]] «NST som vitenskapelig tidsskrift», ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2009, s. 18–19.

==Referanser==
{{Referanser| }}

[[Kategori:Norske slektshistoriske tidsskrifter]]
[[Kategori:Norsk Slektshistorisk Forening]]

Cornelius Severin Scheel Schilbred

2026-10-20T19:14:32Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

'''Cornelius Severin Scheel Schilbred''', f. Eidanger [[13. desember]] [[1906]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061108330414 Telemark fylke, Eidanger, Klokkerbok nr. 3 (1893-1911), Fødte og døpte 1907, s. 77, nr. 13].</ref>,<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036518000183 Folketellingen 1910], </ref> d. Oslo [[4. oktober]] [[1985]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003585914 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951–2017] (Cornelius Dbo Schilbred).</ref>,<ref>''Aftenposten'' 12. april 1985 nr. 165 s. 15, dødsannonse; ''Aftenposten'' 16. april 1985 nr. 171 s. 15, dødsannonse.</ref> var en norsk genealog, lokalhistoriker og skolemann. Han var sønn av oberstløytnant Cornelius Mathias Schilbred (187–1949) og Marie Henriette Petersen (1885–1965). Schilbred ble gift 1939<ref>''Norsk Lysingsblad'' 4. juli 1939, s. 2.</ref> med Margrethe Lomsdal (7. desember 1908–9. desember 2000), datter av skogeier Andreas Lomsdal (1869–1934) og Else Mathea Gjefle (1874–1918). Ekteparet hadde én sønn.<ref>''Aftenposten'' 12. april 1985 nr. 165 s. 15, dødsannonse; ''Aftenposten'' 16. april 1985 nr. 171 s. 15, dødsannonse.</ref>

C.S. Schilbred var i to tiår den ubetingede nestor i norsk genealogi. Han var aktiv fagbokforfatter innen flere felt. Som redaktør for [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] (NST) evnet han lenge å motvirke den faglige nedgangsperiode som skulle komme med hans etterfølgere.

== Oppvekst og arbeidsliv ==
Schilbred vokste opp i Telemark og Kristiania og tok examen artium 1925. Deretter studerte han jus og ble cand.jur. 1931. I studietiden var han styremedlem i Den konservative studenterforening 1927, redaktør for studentbladet Minerva og styremedlem i Studentersamfundet 1928. Etter fem år som merkantil leder for Stella Fabrikk i Oslo og handelsskoleeksamen 1937 ble han ansatt som lærer ved Wangs Handelsskole samme år og var 1938–53 også medeier og bestyrer ved skolen. Fra 1938 var han dessuten timelærer, og fra 1958 også bestyrer ved Oslo kommunale Handelsskole, og han var rektor der 1961–77 (fra 1964 Frogner kommunale Handelsskole). Ved siden av skolegjerningen var han 1949–60 forretningsfører for Foreningen til Dyrenes Beskyttelse.<ref>Biografien bygger på [https://nbl.snl.no/C_S_Schilbred C S Schilbred] (Norsk Biogragfisk Leksikon/Snl.no), Seland, Per. Nekrolog i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]], bd. 30, 1985–86, s. 113–114 og Stud. 1925, 1950. hvis ikke annet er oppgitt.</ref>

== Interesser ==
Schilbred hadde et uvanlig bredt interessefelt og engasjerte seg i kunnskapsformidlings- og foreningsarbeid på en rekke områder. Han ble tidlig interessert i historie, særlig lokal- og slektshistorie. Han ble styremedlem i [[Brevik historielag]] bare 19 år gammel, og han var samme år (1926) til stede på det konstituerende møtet som gav støtet til stiftelsen av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] (NSF), hvor han ble varamann til styret 1949, styremedlem fra 1952, viseformann fra 1957, medredaktør for [[NST]] 1960–67 og formann 1968–80. Han var dessuten med på opprettelsen av [[Norsk Heraldisk Forening]] og var styremedlem der fra 1969, viseformann fra 1970 og formann 1973–74. Schilbred ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1977.

Tidsskriftutgivelse og faglitterært forfatterskap kom til å prege Schilbreds virke gjennom store deler av livet, og han etterlot seg et omfattende forfatterskap innen til dels svært ulike områder. Han var formann i Norsk Forening for Handelsutdannelse 1941–64 og redaktør av Tidsskrift for handelsutdannelse 1948–53. Han forfattet lærebøker i handelsfag og artikler om merkantil undervisning. Han var styremedlem, viseformann og æresmedlem i Foreningen til Dyrenes beskyttelse og skrev boken Dyrene og vi.

Det er ellers innen genealogi og lokalhistorie vi finner brorparten av hans omfattende forfatterskap, herunder 8 bind med lokalhistorie og bygdebøker, en rekke slektsmonografier, to lærebøker i genealogi, en kildeutgave og et utall avhandlinger og mindre artikler, bl.a. som slektshistorisk medarbeider i Aschehougs konversasjonsleksikon og Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon. Det omfattende forfatterskapet kom som resultat av lange arbeidsdager, hvor han i praksis skrev historie på heltid, men underviste når han måtte. Han hadde her god støtte i sin kone, som maskinskrev alle hans bokmanuskripter, var hans sekretær og også hans sjåfør.

Schilbreds slektshistoriske forfatterskap kjennetegnes av solid breddekunnskap. Han var en vederheftig genealog med liten sans for det jåleri som gjerne følger de ofte feilaktig konstruerte linjene tilbake til de gamle kongehusene. Han understreket både som foreleser og i lærebøkene sine nødvendigheten av også å studere personenes bakgrunn slik at de kan fremstå som levende skikkelser. Fremgangsmåten tydeliggjør broen mellom fagene genealogi og historie, en kobling som ledet ham frem til følgende innsiktsfulle livsfilosofi: «Verden er ikke lystelig i dag, men ved å studere historien finner en at det har vært ille før også – og det kan være en trøst.»

== Bibliografi i utvalg==
* «En kognatisk gren av slekten Monrad?", [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 10 (1946), s. 256–258.
* [https://www.familysearch.org/library/books/idviewer/416542/53 «An introduction to the Court Records, Deeds, Mortgage Records, Probate Records, etc. of Norway»], ''World Conference on Records and Genealogical Seminar Lecture Papers. Salt Lake City, Utah, U.S.A. 5-8 August 1969. Volume E. Written History of the Scandinavian Countries as Applied to Research'', Salt Lake City, Utah; The Genealogical Society of the Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, Inc., 1969. For å lese artikkelen kreves det brukerkonto i FamilySearch
* ''Brevik gjennom tidene'', 2 bd., Brevik [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021604005 1946], 1974.
* «En mystisk kaptein Lassenius», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 11, 1947, s. 84-86.
* «Ad presteslekten Morland», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 11, 1948, s. 286.
* «Fogderne på Hellestvedt», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 11, 1948, s. 268-274.
* «[[Bjørnson (slekt)|Bjørnsonslekten]] og Lomsdalen i Søndre Land», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 11, 1948, s. 356-362.
* ''Bamble sparebank gjennom 100 år 1849–1949'', Brevik 1949.
* ''[[Hvistendahl I (slekt)|Slekten Hvistendahl fra Bamble]]'', Tønsberg 1949.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121408076 En Ringeriks-slekt som har ført navnet Lindrup]'', Oslo: Morten Hansen, Holmenkollvn. 50, 1953.
* ''Borgerbok for Skien, Porsgrunn, Brevik, Stathelle og Langesund med tilliggende distrikter'', 1952 (ny utg. Brevik 1956).
* «Litt om Cort Adelers foreldre», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 16, 1957, s. 62–63.
* «Pros Lauritssøn til Nørholm», artikkel i ''Nationen'' 28. desember 1957 nr. 301.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080708008 Gårdshistorie for Søndre Land]'', bd. 3 i [[Boka om Land]], Oslo: Cammermeyer, 1962.
* «Melding av B. O. Stuve: [[Hedemarkslekten Hummer og dens etterslekt på Melby i Biri (bok)|«Hedemarkslekten Hummer»]], Hamar, 1962», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]], bind 19, 1963, s. 77.
* ''En Petersen-slekt fra Sørlandet'', Oslo, 1966.
* ''Bygdebok for Bamble'', bd. 1, Bamble 1968.
* «Adel i Norge», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 22, 1969, s. 109–121.
* ''Slekten Wilhelmsen fra Tønsberg'', 1970.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062308144 Slekten Backer fra Holmestrand. En illustrert beretning med slektstavler]'', Oslo: 1972.
* «Slektsforskning. En orientering», ''NST'' bind 23, 1972, s. 277–282.
* «Asdal gård i Jylland og Fru Johanne Andersdatter», ''NST'' bind 23, 1972, s. 297–302.
* «Et Dørker-notat», ''NST'' bind 23, 1972, s. 302.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091805048 Kjenn din slekt. Kort veiledning i slektsforskning]'', 1974 (2. utg. 1980).
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022806014 Slekt og miljø. Nøkkel til slektsforskning. Veiledning for begynnere ... en orientering om slektsforskning gjennom tidene, om bruk av segl i forskningen, samt opplysninger om forholdene innen samfunnsklasser i Norge i gammel tid]'', Oslo: Schibsted, 1976.
* ''Slekten Bull fra Trøndelag'', 1976.
* ''Gårds- og slektshistorie for Fluberg'', bd. 5 i [[Boka om Land]], 1981.
* ''[[Giæver (slekt)|Slekten Giæver]]'', 1982. ISBN 8299094704.
* «Advokat Otto Sverdrup Engelschiøn», minneord, ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 28, s. 395.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708027 Gårds- og slektshistorien for Eidanger. 1. Gårdene i Eidanger før 1814]'', Porsgrunn: Porsgrunn kommune, 1984. ISBN 8299123801.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708026 Gårds- og slektshistorien for Eidanger. 2. Fra 1814 til 1980 : gårdsnummer 1-42]'', Porsgrunn: Porsgrunn kommune, 1984. ISBN 8299123828.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091808003 Gårds- og slektshistorien for Eidanger. 3. Fra 1814 til 1980. Gårdsnummer 43-77]'', Porsgrunn: Porsgrunn kommune, 1984. ISBN 8299123836.
* ''Christiania-familien Müller gjennom 10 generasjoner. Raadmand og kjøbmand Peder Pederssøn Müller's etterkommere'', Hvalstad (posthumt) 1986. ISBN 8299126703

==Gravsted==
Cornelius Schilbred er gravlagt på Brevik kirkegård, Porsgrunn kommune, gravnr. C-12-003<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/39373e6b-f715-45bc-a794-38cc81618a3d Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 39373e6b-f715-45bc-a794-38cc81618a3d, minneside basert på bilder og gravminnedata for Cornelius Schilbred, (13.desember 1906 - 10.april 1985).], sist besøkt 3. september 2020.</ref> sammen med blant andre kona Margrethe (1908–2000).<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/bc08c4c5-fb23-4045-8b17-77f9917c2b18 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: bc08c4c5-fb23-4045-8b17-77f9917c2b18, minneside basert på bilder og gravminnedata for Margrethe Schilbred, (07.desember 1908 - 09.desember 2000).], sist besøkt 3. september 2020.</ref>

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* Albretsen, Carl Severin. «Cornelius S. Schilbred», nekrolog, ''Aftenposten'' 17. april 1985 nr. 173 s. 15.
* Cleo. «Tradisjon betyr at de døde er levende. Skolemann og slektsforsker fyller år» (intervjuartikkel i anledning 60-årsdagen), ''Aftenposten'' 12. desember 1968 nr. 575, s. 10.
* [[Lars Løberg|Løberg, Lars]]. [https://nbl.snl.no/C_S_Schilbred C S Schilbred] (Norsk Biografisk Leksikon/Snl.no), utgitt 1999–2005.
* [[Per Seland|Seland, Per]]. «Til minne». Nekrolog i ''Nationen'' 19. april 1985 over C.S. Schilbred.
* [[Per Seland|Seland, Per]]. «Cornelius S. Schilbred», minneord, ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 30, 1985, s. 113–114.
* Stud. 1925, 1950.

==Eksterne lenker==
* [https://nbl.snl.no/C_S_Schilbred C S Schilbred] (Norsk Biogragfisk Leksikon/Snl.no)
* [https://snl.no/Cornelius_Severin_Scheel_Schilbred Cornelius Severin Scheel Schilbred] (Store Norske Leksikon/Snl.no).
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Cornelius_S._Schilbred Cornelius S. Schilbred] (Wikipedia, bokmål).

{{DEFAULTSORT:Schilbred, Cornelius Severin Scheel}}
[[Kategori: Formenn i Norsk Slektshistorisk Forening]]
[[Kategori: Norske slektsforskere]]
[[Kategori:Biografier]]
[[Kategori:Fødsler i 1906]]
[[Kategori:Dødsfall i 1985]]

Engelsviken (gård i Onsøy sogn)

2026-10-20T18:59:21Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

{{Infoboks bygning
| navn = '''Engelsviken'''
| bilde = Engelsviken Onsoey 1940-1960 URN NBN no-nb digifoto 20151113 00155 bldsa PK06739.jpg
| bildetekst = Engelsviken 1940–1960. Foto: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifoto_20151113_00155_bldsa_PK06739 Nasjonalbibliotekets Samling].
| adresse =
| strøk =
| område =
| kommune = Fredrikstad
| tidligere kommune(r) = Onsøy
| fylke = Østfold
| county =
| tidligere fylke = Viken (1.1.2020–31.12.2023)
| delstat =
| land =
| nivå =
| skyld =
| gårdsnr = 112
| bruksnr =
| formål =
| gammelt matrikkelnr =
| byggherre =
| eier =
| arkitekt =
| stilretning =
| påbegynt =
| ferdigstilt =
| restaurert =
| rygh bind = 1
| rygh side = 321
| høyde =
| diameter =
| grunnflate =
| etasjer =
| gulvareal =
| rom =
| lengdegrad =
| breddegrad =
| posisjonskart =
| kartskala =
| koordinatregion =
| alternativt posisjonskart =
}}
'''Engelsviken''', gnr. 112, er en gård i Onsøy sogn i dagens Fredrikstad kommune, Viken. 6 huder i 1723.

==O. Rygh==
[[Oluf Rygh|O. Rygh]]:<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS13616%403101=on Norske Gaardsnavne. Bind 1], s. 321.</ref> «'''112. Engelsviken.''' Udt. ''æ'ngalsvíken.'' — Ingiældzwiik DN. VII 289, 1369. Ingielsviik RB. 515. Engelßwiig 1578. Enngelsuig 1593. 1/1. Engelswigen 1635.
Ingjaldsvik, af Mandsnavnet Ingjald (Ingjaldr). I Stedsnavne lyder dette Navn nu mest Engels-, medens de af Ingulfr kommende gjerne have beholdt det oprindelige i.»

==Brukere==

===Tolv N(iel)sen Engelsviken===
[[Fil:Tolv Engelsviken segl 1610.jpg|thumb|150px|Tolv Engelsvikens [[segl]] fra hyllingene i Norge 11610. {{byline|2010 [[Norsk Slektshistorisk Forening]]/Slektshistorisk Forlag.}}]]
'''Tolv N(iel)sen Engelsviken'''. Lagrettemann i Onsøy 14. mai 1591. Lagrettemann 3 av 12 i Onsøy ved kongehyllingen, datert 29. mai 1591. Tollef Engelsviken betaler bygningsskatt 1593. Lagrettemann 2 av 12 i Onsøy ved kongehyllingen, datert 2. juni 1610. Tolf Engelsviken Tollregnskap 1610 og 1611-12.

===Guttorm===

*1. '''Guttorm'''. Hvor han bodde er uvisst. Gift (1) med N. N. Gift (2) med '''Randi Haldorsdatter'''. Randi gift (2) med '''Herman Andersen''', som på sin kone og stebarns vegne får seg tilkjent Skofteby i 1634.
:Barn i andre ekteskap:

:*2c. '''Helge Guttormsen Grettenes''' i Skjeberg. Gift med '''Ingrid Kristoffersdatter'''. Levde 1663. Hans barn fikk beholde Skofteby mot å betale noe gjeld. Han var død i 1663.
::Barn:
::*3a. '''Olaug Helgesdatter''', gift med '''Anders Berg'''. Saken nevnes i 1665.

:Barn i første ekteskap:

:*2a. '''Nils Guttormsen Engelsviken'''. Nevnt fra 1613. Død før 1664. Se neste bruker.

:*2b. '''Helle Guttormsdatter''' på '''Rør''' i Rygge. Hun kalles i 1663 for Salig og faster til Gunder Nilsen Engelsviken og Simon Nilsen Rød.
::Barn:

::*3a. '''Guttorm Rør''' levde på 1660-tallet.
::*3b. '''Nils Rød'''. Gift med '''Barbara Arnesdatter Bjølsen'''.

:*2c. '''Mari (Guttormsdatter)'''. Bruker 1657. Gift med '''Kristoffer Dælin''' i Tune. Bruker i 1630-åra. Hadde en søsterlodd i Skofteby.
::Barn:
::*3a. '''Even Kristoffersen''', født ca. 1630. Leilending på Dælin fra begynnelsen av 1660-åra til ut i 1680-åra.

===Nils Guttormsen Engelsviken===

*2a. '''Nils Guttormsen Engelsviken'''. Nevnt fra 1613. Død før 1664. Gift med N. N. Nils Engelsviken solgte i 1613 10 tylfter sperrebjelker til skipper Jacob Alkert. I 1615 eier han 2 huder i Hauge, 1 hud i Singeløen og 3 kalveskinn i Vesten. I 1624 har han odelsgods i Østre Borge i Onsøy og Vesten i Borge og dessuten 1 ½ skinn pantegods i Engelsviken, mens godset i Hauge og Singeløen ikke nevnes lenger. I 1639 eide han 1 skippund tunge i Borge, 4 skinn i Vesten, 1 ½ skinn i Engelsviken og 8 lispund tunge og 1 bismerpund smør i Skofteby i Varteig. I 1640 også ½ skippund tunge i Gapestad i Varteig. Det meste av Engelsviken var i 1649 biskopgods og forlent kansleren og hustru på begges livstid (6 huder). Medeier var Onsøy kirke (1 hud), Jon Hestvoll (10 ½ skinn), mens Nils selv eide bare 1 1/ skinn. Senere ble Engelsviken-slekten eiere av 1 hud i gården.

:Et skifte brev mellom Nils og hans søsken (og halvsøsken?) angående Hauge i Onsøy, datert 2. april 1603 gir en del navn.

:1665. Anders Berg hadde stevnet Nils Engelsvikens arvinger for det fierold han hadde vært uti for hans kvinne Olug Hellisdatter. Gunder og Simon Nilssønner og Malene Nilsdatter møtte, og svarte på sin salige fars vegne, at det var betalt, hvorpå de ville gjøre seg ed. Anders Bergs kvinne Olug sagde seg at ville gjøre seg ed derimot, at hun det ikke hadde bekommet, oc forvente hun de burde at gjøre henne Riktighed derfore etc. Er opptagen til neste stevne om der forinden kand opsøgis nogen vidnesbyrd eller annet skriftlig. Ved neste ting ble de forlikte.

:I 1630 og 1631 står det at Nils Engelsviken har pant i 1 ½ skippund i Søndre Moum i Borge. I margen står det: «Er af Odelsmændene igien indløst….»
:Barn:
:*3a. '''Gunder Nilsen Engelsviken'''. Se neste bruker.
:*3b. '''Simon Nilsen Rød''' i Onsøy. Gift med '''Agnete Bentsdatter Øtne'''. Mantallet i 1666 viser at de har sønnene: '''Nils''' 10 år, '''Bent''' 8 år, Hans 4 år, '''Guttorm''' 2 år. Se Rød.
:*3c. '''Malene Nilsdatter'''. Nevnt 1663. Gift med '''Halvor Helgesen Møklegård''' i Onsøy, nevnt 1637-1659. Se Møklegård.
:*3d. '''Kjønig Nilsen'''. Bygslet i 1633-34 en av Kuregårdene i Rygge. Hans enke '''Ingeborg''' levde i 1664.
::Barn:
::*4a. '''Hans Kjønigsen''', født ca. 1642 hvis etterslekt bor på Kure i Rygge. Hans Kjønigsen kalles Gunder Engelsvikens brorsønn.
::*4b. '''Nils Kjønigsen Eløen''', født ca. 1644.

:Paul Strømnes innstevner Gunder Engelsviken for et odelsskifte. Gunders bror Simon Rød nevnes 1669.

===Gunder Nilsen Engelsviken===

*3a. '''Gunder Nilsen Engelsviken''', født ca. 1604, død ca. 1688. Gift ca. 1656 med '''Eli Olsdatter Strømsnes''' [Strømshaug?].<ref>Se diskusjonstråd #290655 «Oluf Henriksen Strømshaug» i [[Digitalarkivet]]s brukerforum, spesielt innlegget [https://forum.arkivverket.no/topic/290655-oluf-henriksen-str%C3%B8mshaug/?do=findComment&comment=2375719 herfra] og videre.</ref> i Råde. Nevnt ca. 1666. Gunder Nilsen er bruker på halve Engelsviken (3 huder) i 1664, da 60 år gammel. Svogeren Elling Olsen driver den andre halvparten (3 huder) og er 33 år gammel. De har en tjenestedreng, Hans Olsen, 18 år gammel. De nevnes også som brukere der i 1666, henholdsvis 62 og 34 år gammel. Elling hadde sønnen Oluf Ellingsen, 1 år gammel. Eier 1674 1 skippund korn i Engelsviken.
:Barn:
::*4a. '''Nils Gundersen''', født ca. 1657 (9 år i 1666). Var død 1720. Overtok Engelsviken. Se neste bruker.
::*4b. '''Kjønnik Gundersen''', født 1666 (8 dager i 1666). Død 1727. Gift med '''Eli Olsdatter Rør''' i Rygge. Kom til Reklingsholm i Råde.
:::Barn:
:::*5a. '''Nils Kjønigsen''', født ca. 1707. På '''Reklingsholm'''. Han gjorde uten hell forsøk på å ta Opsal i Kråkstad på odel.
:::*5b. '''Eli Kjønigsdatter'''. Gift med '''Paul Eriksen Høyum''' i Onsøy.
:::*5c. '''Anne Kjønigsdatter'''. Gift med '''Mogens Andersen Borge'''.
:::*5d. '''Ingrid Kjønigsdatter'''. Gift med '''Jon Tolfsen Holme'''.
:::*5e. '''Maren Kjønigsdatter'''. Gift med '''Mikkel Guttormsen Grystad''' i Rygge. Dette ekteparets sønnesønn er '''Hans Nielsen Hauge'''.<ref>Om Hans Nielsens Hauges slekt, se for eksempel Bjerknes, Ingeborg. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090848114 ''Hans Nielsen Hauge og hans slekt''], [I. Bjerknes], 1963, s. [11]. Informasjonen i dette heftet må leses kritisk.</ref>
::::To av deres sønnedøtre, gift til Onsøy, er:
::::*A. '''Marie Henriksdatter Evenrød'''. Gift (1) med '''Nils Pedersen Viker'''. Gift (2) med '''Ole Håkonsen Hauge'''.
::::*B. '''Ellen Henriksdatter Evenrød'''. Gift med '''Ole Arvesen Skåre'''
:::*5f. '''Gunder Kjønigsen''', døpt 12. november 1713 i Råde. Faddere: Anne Strømnes, Marie og Ole Tasken, Ingeborg Roer, Helge Støtvik og Torger Tollefsrød.
::*4c. '''Ole Gundersen''', født ca. 1673. Død 20. juli 1741. Kom til '''Unum''' i Svinndal. Ugift eller barnløs. Skifte 1741. Søsknene arver.
::*4d. '''Peder Gundersen''', født ca. 1675. Død 1741. Gift med '''Marte Olsdatter Unum''' i Svinndal. Kom til Unum i Svinndal. 9 barn, bl.a. datteren Eli.
::*4e. '''Anne Gundersdatter'''. Død 1737. Gift med '''Helge Gundersen Støtvik''' i Rygge. 7 barn, bl.a. '''Anne Helgesdatter''', gift med '''Villads Audensen Såstad'''.
::*4f. '''Ingrid Gundersdatter''', død før 1720. Gift med '''Kristen Larsen Visur''' i Borge, født ca. 1645. Død 1739.
:::Barn:
:::*5a. '''Lars Kristensen Greaker''' i Tune. I live 1. desember 1757. To sønner.
:::*5b. '''Gunder Kristensen Balterød''' i Borge. Gift med '''Alett Jonsdatter'''.
:::*5c. '''Elen Kristensdatter''', født ca. 1682. Død 1764. Gift med '''Anders Gregersen Skalle''' i Torsnes, født ca. 1667. Død 1733.
:::*5d. '''Helga Kristensdatter'''. Gift med '''Lars Halvorsen «Egelund»'''.
:::*5e. '''Gunnborg Kristensdatter'''. Død 1729. Gift med '''Hans Guttormsen Begby''' i Borge. Tre døtre.
::*4g. '''Gjertrud Gundersdatter''', født 1659. Begravet 6. desember 1738 fra Tollefsrød. Gift med '''Torger Helgesen Tollefsrød''' i Rygge, født ca. 1659. Begravet 12. juli 1734 fra Tollefsrød. På Rør 1723.
:::Barn:
:::*5a. '''Ole Torgersen''', født ca. 1679. Død 29. mars 1773 på Store Fjelle i Onsøy. Gift med '''Gunborg Torbjørnsdatter Store Fjelle'''. På Store Fjelle i Onsøy.
:::*5b. '''Helge Torgersen''', født ca. 1685. Begravet 27. mai 1773. Gift ca. 1720 med '''Lisbet (Elisabeth) Augensdatter Tasken'''. Tok over Tollefsrød.
:::*5c. '''Gunder Torgersen''', født ca. 1693. Død 9. november 1779 i Moss. Gift med '''Margrethe Villadsdatter Dilling Mellom'''. På Dilling Nordre, siden Alby på Jeløya.
:::*5d. '''Kirsti (Kirsten) Torgersdatter''', født ca. 1695. Død 23. juni 1770 på Tasken i Råde. Gift med '''Villads Augensen Tasken''' i Råde. På Tasken søndre.
:::*5e. '''Henrik Torgersen''', født 4. februar 1699. Begravet 12. juli 1779 fra Rør søndre. Gift med '''Inger Pedersdatter'''. Overtok Rør søndre
:::*5f. '''Inger Torgersdatter''', født 1703 på Tollefsrød. Død 22. november 1785 på Skjøttelvik på Hurum. Gift 15. juli 1734 i Rygge med med '''Nils Trulsen Dilling'''. På Rødtangen på Hurum.
:::*5g. '''Eli Torgersdatter'''. Død 1719. Gift med '''Hans Olsen Rør søndre'''.
:::*5h. '''Anne Torgersdatter''', født 10. april 1710. Død 20. desember 1770 på Dilling Nordre. Gift 24. oktober 1740 med '''Lars Iversen Dilling Nordre'''.
::*4h. '''Eli Gundersdatter'''. Gift med '''Erik'''. På skiftet etter broren Ole Unum 1741, nevnes hennes tre barn:
:::*5a. '''Gunder Eriksen''', myndig.
:::*5b. '''Nils Eriksen''', myndig.
:::*5c. '''Helga Eriksdatter''', enke.

===Nils Gundersen Engelsviken===

*4a. '''Nils Gundersen Engelsviken''', født ca. 1657. Var død 1720. Gift med '''Eli Evensdatter Grefsrød''' i Rygge. Levde i 1723.
:Barn:
:*5a. '''Peder Nilsen Engelsviken''', født ca. 1705. Begravet 10. april 1765. Begravet 16. april 1765, Peder Viiger, 59 år gammel. Gift før 1733 med '''Anne Hågensdatter Vike'''r, født ca. 1708. Begravet 22. august 1770, 62 år gammel. Skifte 14. november 1770. 10 barn. På Viker.
:*5b. '''Gunder Nilsen'''. Begravet 28. april 1756, 64 år gammel. Gift med '''Aschier Olsdatter'''. På Engelsviken. Se del 1.
:*5c. '''Ole Nilsen'''. Begravet 1. september 1788, 70 år gammel. Trolovet 4. mai og gift 25. juni 1743 med '''Marte Jensdatter Rød'''.
:*5d. '''Mikkel Nilsen Engelsviken'''. Gift med '''Marta Hansdatter'''. Begravet 9. februar 1765, 70 år gammel. På Engelsvike. Se del 2.
:*5e. '''Gjertrud Nilsdatter'''. Gift med '''Jens Nilsen Skontorp'''.
:*5f. '''Ingeborg Nilsdatter Ørmen'''. Enke i 1741 og levde 1753. Gift med '''Syver Olsen Ørmen vestre''', født ca. 1678. Begravet 18. desember 1741 fra Ørmen, 63 år 3 måneder gammel. 4 barn.
:*5g. '''Malene Nilsdatter'''. Enke 1741. Gift med '''Engebret Hansen Kihl''' i Råde.
:*5h. '''Berte Nilsdatter'''. Gift med '''Anders Paulsen Brekke''' i Onsøy.
:*5i. '''Marie Nilsdatter'''. Gift med '''Jon Mikkelsen Tvete'''.

==Deling==

Nå må det ha blitt 2 bruk her en stund. Gunder Nilsen på det ene og Mikkel Nilsen på det andre. De nevnes på samme bruk i 1723, så kanskje var det ett bruk og to husholdninger.

==Engelsviken del 1==

*5b. '''Gunder Nilsen''', født ca. 1692, begravet 28. april 1756, 64 år gammel. Gift med '''Aschier Olsdatter''', født ca. 1691. Begravet 22. november 1749, 58 år gammel. Fadder 1738 på Rød. Brukere 1723.

:Gunder og Aschier solgte 7. november 1731 en part i Unum i Svinndal til farbroren Peder Gundersen. I 1744 eier han 1 ½ hud i Gaustad nedre.
:Barn:
:*6a. '''Margrete Sofia Gundersdatter''', født ca. 1716. Død 1773. Fadder fra Kolberg 1740. Trolovet 14. august fra Engelsviken og gift 27. oktober 1739 med '''Hans Guttormsen Ambjørnrød''' i Glemmen/Kolberg i Onsøy. Født ca. 1702 på Evenrød. Død 1776. Ni barn. Flytter til Ambjørnrød.
::Barn:
::*7a. '''Guttorm Hansen''', døpt 20. mai 1742 fra Kolberg.
::*7b. '''Gunille Hansdatter''', døpt 8. mars 1744 fra Kolberg.
:*6b. '''Elen Gundersdatter'''. Trolovet 26. april og gift 12. juli 1741 med '''Ole Jonsen Torp'''.
:*6c. '''Maria Gundersdatter''', født ca. 1729. Begravet 22. november 1749, 20 år gammel.
:*6d. '''Nils Gundersen''', født ca. 1719. Konfirmert 28. april 1737 fra Engelsviken. Må være han som begraves fra Gaustad 9. september 1776, 57 år gammel. Gift 21. juni 1744 i Tune med '''Elen Jensdatter Horgen''' i Rolvsøy. Født ca. 1725. Begravet 24. mars 1770 fra Gaustad, 45 år gammel. På Gaustad nedre.
::Barn:
::*7a. '''Gunder Nilsen''', døpt 17. oktober 1745 fra Gaustad.
::*7b. '''Anne Nilsdatter''', døpt 23. april 1747 fra Gaustad.
::*7c. '''Ragnille Nilsdatter''', døpt 12. januar 1749 fra Gaustad nedre.
::*7d. '''Jens Nilsen''', døpt 7. mars 1751 fra Gaustad nedre.
::*7e. '''Simon Nilsen''', døpt 2. februar 1753 fra Gaustad.
::*7f. '''Anne Nilsdatter''', døpt 29. februar 1756 fra Gaustad nedre.
::*7g. '''Ragnille Nilsdatter''', døpt 10. desember 1758 fra Gaustad.
::*7h. '''Gundro Nilsen''', døpt 29. september 1761 fra Gaustad.
::*7i. '''Michel Nilsen''', døpt 10. februar 1765 fra Gaustad.
::*7j. '''Maria Nilsdatter''', døpt 31. juli 1768 fra Gaustad.
:*6e. '''Simon Gundersen''', født ca. 1725. Begravet 29. november 1749, 24 år gammel.
:*6f. '''Even Gundersen''', født ca. 1723. Død 1797. Konfirmert 9. april 1741 fra Engelsviken. Fadder 1741-1743 fra Engelsviken. Gift (1) 1745 i Glemmen med enken '''Kirsten Trulsdatter''' på '''Veum Nordre''', fra Gluppe. Død ca. 1756. Gift (2) med '''Ingeborg Andersdatter''', født ca. 1746. Død 1802. Kom til Veum nordre. Glemmen.
:: Barn i første ekteskap:
::*7a. '''Gunder Evensen'''. Senere på '''Vister'''.
::*7b. '''Anders Evensen'''. På '''Kirkeleie'''.
::*7c. '''Truls Evensen'''. '''På plassen Myra'''.
::*7d. '''Simen Evensen'''. Død 1802 på gården. Skredder og ugift.
::*7e '''Maria Evensdatter'''. Gift med '''Ole Monsen Mollestad''' i Onsøy.

::Barn i andre ekteskap:
::*7f. '''Anders Evensen''', født ca. 1759. Død 1809. Gift med A'''nne Margrethe Nilsdatter Viker''' fra Onsøy, født 1773. Overtok Veum nordre. 4 barn.
::*7g. '''Ragnhild Evensdatter'''. Gift med '''Jørgen Andersen Veum søndre'''.
::*7h. '''Mikkel Evensen'''. På '''Glemmen vestre'''.
::*7i. '''Anne Kirstine Evensdatter'''. Gift (1) med '''Ole Arvesen Glemmen'''. Gift (2) med Sven Guttormsen Ambjørnrød.
::*7j. '''Margrete Evensdatter'''. Død som barn.
::*7k. '''Siri Evensdatter'''.
:*6g. '''Elling Gundersen''', døpt 6. desember 1733 fra Engelsviken. Begravet 22. november 1749, 16 år gammel.
:*6h. '''Karen Gundersdatter''', døpt 3. april 1736 fra Engelsviken. Trolovet 31. mars og gift (2) 2. juli 1756 med enkemann '''Jest Olsen Ørmen Nordre'''. Fra Øtne vestre.
::Barn:
::*7a. '''Anne Jestsdatter''', døpt 27. mai 1759 fra Ørmen. Død 1836. Trolovet 12. mars og gift 18. juni 1780 med '''Jakob Pedersen Kil''' i Råde.
::*7b. '''Marte Jestsdatter''', døpt 27. desember 1763. Begravet 10. november 1779, 16 år gammel.
::*7c. '''Ole Jestsen''', døpt 9. april 1769. Begravet 29. august 1773, 4 ½ år gammel.

::Jest trolovet 3. januar og gift (1) 7. desember 1741 med '''Karen Gunders-datter Kolberg''', født ca. 1717. Begravet 26. november 1754, 37 år gammel. Skiftet sluttet 9. desember 1754 og tinglyst 15. juni 1755.
::Barn:
::*A. '''Inger Jestsdatter''', døpt 24. januar 1745 fra Ørmen. Trolovet 25. mars og gift 6. juli 1768 med '''Jon Olsen Stene store'''.
::*B. '''Maria Jestsdatter''', døpt 21. oktober 1753. Begravet 23. juni 1809 fra Borge mellom, 53 år gammel. Trolovet 20. mars og gift 10. juli 1774 med dragon og ungkar '''Arve Nilsen Borge mellom''', døpt 30. juni 1748 fra Borge. Begravet 28. desember 1812 fra Borge, 67 år gammel.

==Engelsviken del 2==

*5d. '''Mikkel Nilsen Engelsviken''', født ca. 1695. Begravet 9. februar 1765, 70 år gammel. Gift med '''Marta Hansdatter''', født ca. 1703. Død 1769, 66 år gammel.
:I 1744 eide han 1 hud i Saltnes søndre. Bruker 1762.
:Barn:
:*6a. '''Hans Mikkelsen''', født ca. 1728. Konfirmert 1. oktober 1747 fra Engelsviken. Begravet 9. august 1798, 70 år 6 måneder gammel. Trolovet 16. september og gift 6. november 1758 med '''Live Auensdatter Åle nedre'''. Konfirmert 17. april 1757 fra Åle. Brukere 1762. I 1777 kalles deres del Engelsvikhuset.
::Barn:
::*7a. '''Marte Hansdatter''', døpt 7. oktober 1759 fra Engelsviken.
::*7b. '''Marte Hansdatter''', døpt 14. desember 1760 fra Engelsviken.
::*7c. '''Mikkel Hansen''', døpt 24. juni 1762 fra Engelsviken.
::*7d. '''Kirsten Hansdatter''', døpt 25. november 1764 fra Engelsviken.
::*7e. '''Ouden Hansen''', døpt 17. mai 1767 fra Engelsviken.
::*7f. '''Gunder Hansen''', døpt 29. oktober 1769 fra Engelsviken. Bruker i 1801.
::*7g. '''Peder Hansen''', døpt 25. desember 1772 fra Engelsviken.
::*7h. '''Elen Hansdatter''', døpt 25. juni 1775 fra Engelsviken.
::*7i. '''Nils Hansen''', døpt 15. februar 1778 fra Engelsviken.
:*6b. '''Gunder Mikkelsen''', døpt 20. september 1733. Konfirmert 21. april 1754 fra Engelsviken. Begravet 15. april 1804, 74 år gammel fra Engelsviken. Trolovet 3. april og gift (1) 18. juli 1768 med '''Anna Andersdatter Smauet'''. Trolovet 1. april og gift (2) 14. august 1775 med '''Malena Pedersdatter Viker'''. Bruker 1801.
::Barn i første ekteskap:
::*7a. '''Anders Gundersen''', døpt 26. februar 1769 fra Smauet.
::*7b. '''Marta Gundersdatter''', døpt 28. mars 1771 fra Engelsviken.

::Barn i andre ekteskap:
::*7c. '''Michel Gundersen''', døpt 10. desember 1775 fra Engelsviken.
::*7d. '''Michel Gundersen''', døpt 19. januar 1777 fra Engelsviken.
::*7e. '''Peder Gundersen''', døpt 9. august 1778 fra Engelsviken.
::*7f. '''Peder Gundersen''', døpt 5. mars 1780 fra Engelsviken.
::*7g. '''Anna Gundersdatter''', døpt 10. august 1783 fra Engelsviken.
::*7h. '''Nils Gundersen''', døpt 14. juni 1789 fra Engelsviken.
:*6c. '''Nils Mikkelsen'''. Konfirmert 3. oktober 1745 fra Engelsviken. Gift 9. desember 1748 med '''Gunhild Arvesdatter Møklegård'''.
::Barn:
::*7a. '''Marte Nilsdatter''', døpt 7. september 1749 fra Saltnes søndre.
::*7b. '''Mikkel Nilsen''', døpt 25. desember 1751.
::*7c. '''Marte Nilsdatter''', døpt 10. november 1754 fra Saltnes søndre.
::*7d. '''Maria Nilsdatter''', døpt 17. mai 1759.
:*6d.'''Jens Mikkelsen'''. Konfirmert 5. april 1750 fra Engelsviken. Fadder fra Engelsviken 1751-1772.
:*6e.'''Elen Mikkelsdatter''', døpt 8. juli 1736. Konfirmert 25. april 1756 fra Engelsviken. Trolovet 27. mars og gift (2) 2. juli 1762 med enkemann '''Ole Auensen Huseby store'''. Til Lund vestre.
::Barn:
::*7a. '''Mikkel Olsen''', døpt 20. desember 1767 fra Lund vestre.
::*7b. '''Ouden Olsen''', døpt 19. mars 1775 fra Lund vestre.
:Ole trolovet 18. april og gift (1) 13. juli 1744 med Elen Jonsdatter Lund.
:*6f. '''Else Maria Mikkelsdatter''', døpt 21. mars 1739. Konfirmert 17. april 1757 fra Engelsviken. Trolovet 17. mars og gift 3. juli 1767 med enkemann '''Nils Olsen Solberg'''.
::Barn:
::*7a. '''Ole Nilsen''', døpt 6. desember 1767 fra Solberg.
::*7b. '''Michel Nilsen''', døpt 11. februar 1770 fra Solberg.
::*7c. '''Martha Nilsdatter''', døpt 25. oktober 1772.
::*7d. '''Gunder Nilsen''', døpt 24. desember 1775.
::*7e. '''Martha Nilsdatter''', døpt 25. oktober 1777.
:*6f. '''Inger Mikkelsdatter''', døpt 20. januar 1743. Konfirmert 29. mars 1761 fra Engelsviken. Trolovet 3. mars og gift 15. juli 1771 med soldat '''Halvor Hansen Saltnes'''. Ingen barn.
:*6g. '''Peder Mikkelsen'''. Konfirmert 10. april 1763 fra Engelsviken. Fadder på Engelsviken 1767-1769.

:1801 heter brukerne '''Gunder Mikkelsen''' og '''Gunder Hansen'''.

==Husmenn==

===Husebingen – Engelsvikhuset – Engelsvikøen===
Nevnt fra 1776 står det i kilder, men den nevnes allerede i 1738.

====Brukere====

'''Berte Pedersdatter''', født ca. 1670. Begravet 22. oktober 1738 fra Engelsvikhuset, 68 år gammel.

'''Inger Jørgensdatter''', født ca. 1683. Begravet 25. juni 1741 fra Engelsvikhuset, 58 år gammel.

'''Elias Jakobsen''', født ca. 1682. Begravet 29. august 1745 fra Engelsvikhuset, 63 år gammel. Trolovet 18. februar og gift 11. mars 1739 med '''Maria Olsdatter Engelsvikhuset''', født ca. 1688. Begravet 28. november 1750 fra Engelsvikhuset, 62 år gammel. Trolig ingen barn.

Maria ble trolovet 22. april og gift (2) 20. november 1747 med '''Stillow (Stillau) Svendsen'''. Fadder 1754. Ingen barn.

*1. Stillow ble trolovet 3. april og gift (2) 19. juli 1751 med '''Maren Hansdatter Åle'''. Fadder fra Engelsvikenhuset 1751-1761.
:Barn:
:*2a. '''Birte Stillowsdatter''', døpt 27. januar 1754 fra Engelsvikenhuset. Fadder fra Engelsvikehuset 1777-1779. Mor: Maria Svendsdatter. Konfirmert 8. mai 1768 fra Engelsvikhuset. Trolovet 2. juni og gift 24. oktober 1781 med soldat '''Nils Andersen Skontorp'''. Fadder 1794 fra Engelsvikøen.
::Barn:
::*3a. '''Anna Nilsdatter''', døpt 27. juni 1784 fra Engelsviken.
::*3b. '''Andreas Nilsen''', døpt 18. mars 1787 fra Engelsvikøen.
::*3c. '''Hans Nilsen''', døpt 20. mars 1789 fra Engelsvikøen. Faren kalles Nils Mikkelsen.
::*3d. '''Halvor Nilsen''', døpt 21. februar 1790 fra Engelsvikøen.
::*3e. '''Michel Nilse'''n, døpt 2. juni 1793 fra Engelsvikøen.

::Mulig 2 barn til, som ikke nevnes som døpt?
::*3f. '''Karen Nilsdatter'''. Konfirmert 29. oktober 1810 fra Engelsvikhuset.
::*3g. '''Birte Nilsdatter'''. Konfirmert 5. april 1812 fra Engelsvikhuset.

'''Anders Ellevsen''', født 1780. Begravet 20. august 1780 fra Engelsvikhuset, 13 uker gammel.

'''Karen Olsdatter''', født 1737. Begravet 9. april 1809 fra Engelsvikhuset, 72 år gammel. Legdslem.

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* Bjerknes, Ingeborg. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090848114 ''Hans Nielsen Hauge og hans slekt''], [I. Bjerknes], 1963.
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070205071?page=77 Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i : affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886. Herreds-No. 15-22 : Smaalenenes Amt Moss Fogderi], 1887.
* Hjorth, Niels Chr. «Engelsvikslekten i Onsø», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 29, s. 365–390.
* Langekiehl, Atle S. «Setegården Nøkleby i Glemmen og dens eiere i eldre tid», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 44, 2014, s. 27–58.
* Paulsen, Anders. «Lille Stene i Onsøy. Trekk av gårdens historie siden 1760», ''Fredriksstad Blad'' 3. januar 1952, gjengitt som vedlegg I i Utne, Ivar (red.). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020408130 ''Slekta fra Lille Stene i Onsøy''], [I. Utne], 1995, s. [37f]. ISBN 8299369908. Artikkelen omhandler til en stor del Engelsviken.
* Øy, Nils E. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082000063 ''Onsøy leksikon''], Møklegård, 1990, s. 27–28. ISBN 8291035008.

==Eksterne lenker==
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Engelsviken Engelsviken] (Lokalhistoriewiki).
* [https://pettersen-dahl.no/Onsoey/Gaarder/Engelsviken.html Engelsviken] (Pettersen-dahl.no)

[[Kategori:Gårder i Onsøy sogn]]

Odd Ottesen

2026-10-20T18:33:49Z

Dag T. Hoelseth: /* Bibliografi */

{{Infoboks biografi
| navn = Odd Ottesen
| bilde = Odd Ottesen 2015.jpg
| bildestørrelse =
| bildetekst =
| byline = @ 2015 Anne Åse Kallhovd.
| navn2 =
| fødselsnavn =
| født = [[9. august]] [[1957]]
| fsted = Kristiansand
| død = [[21. juni]] [[2015]]
| dsted =
| dødsårsak =
| ektefelle =
| samboer =
| foreldre =
| barn =
| utdannelse = Statens bibliotekhøgskole
| yrke = Bibliotekar Bygdebokforfatter
| parti =
| nasjonalitet = Norsk
| språk =
| alma mater =
}}
'''Odd Ottesen''', f. Kristiansand 9. august 1957,<ref>Skattelisten 2001, [https://www.sagat.no/index.php?page=skattelister Sagat.no].</ref> d. 21. juni 2015,<ref>''Fædrelandsvennen'' 25. juni 2915 nr. 143 s. 36, dødsannonse.</ref> var en norsk bibliotekar og genealog.<ref>I tillegg til henvisningene oppgitt spesifikt har Per Reidar Christiansen, Jan Frederik Anker Solem, Torkel Bråthen, Frode Myrheim og Anders Bjønnes bidratt med opplysninger per e-post.</ref> Han var gift og hadde ett barn. Ottesen var mest kjent for sin bok utgitt i 1982, ''Slekten Botner i Høland'' og for arbeidet med gårds- og slektshistorien for Høland og Setskog.

==Utdannelse og yrkesvei==
Ottesen studerte først psykologi og filosofi ved Universitetet i Bergen,<ref>''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 4].</ref> for deretter å fortsette studiene på Statens bibliotekhøgskole i Oslo fra 1982, hvor han fullførte bibliotekarutdanningen i 1985.

Odd Ottesen ble ansatt 1. januar 1988 av Aurskog-Høland kommune for å arbeide med bygdeboken for Høland og Setskog og jobbet med dette fram til 1994. Han var tilbake i 3 måneder i 1996, og rakk i denne tiden å samle alle opplysningene frem til 1900.<ref>Årsmelding 2003, Høland Histgorielag.</ref> Ottesen arbeidet før og etter bygdebokperioden som bibliotekar, de siste årene som spesialbibliotekar ved Høgskolen i Agder, senere Universitetet i Agder, i Kristiansand.

==Slektsforskning==
Ottesen hadde dyrket slektsforskningshobbyen i flere år da han i 1982 debuterte med boken ''Slekten Botner i Høland''. At Ottesen valge å skrive om den adelige Botner-slekten, skyldtes ifølge daværende formann i Høland Historielag, Nils Aasheim, ikke bare hans store interesse for slektsforskning, men «antagelig også at han selv tilhørte en fjern gren av denne slekten».<ref>Aasheim, Nils. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, forord, [s. 4].</ref> Selv skrev Ottesen om boken at den var «[...] en amatørs arbeid. Dels ligger dette allerede i selve emnet – slektshistorie. Men jeg har ingen faglig utdannelse i historie og historiske metoder. Alt er lært underveis ved prøving og feiling gjennom ti års interesse for slektsgranskning. Således vil det utvilsomt finnes feil og svake punkter i min fremstilling, men jeg håper likevel å påstå at "Botner-slekten" med denne boken ikke lenger er et tomt begrep.»<ref>''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982, [s. 6].</ref>

Arbeidet med bygdebøkene for Høland og Setskog tok til i 1988 med Ottesen som en av fire ansatt i prosjektet. Frem til 1997 samlet og systematiserte Ottesen et svært kildemateriale for bygda. Han kom ikke til å utgi noe bind selv, men er oppført som medforfatter av alle bøkene. Etter at han sluttet, fortsatte han som frivillig medhjelper i bygdebokprosjektet. Det sjette bindet (6.1) i bygdebokserien forelå høsten 2010,<ref>[https://old.ahk.no/www/aurskog-holand/resource.nsf/files/wwww8m7faq-bokanmeldelse-bind-61/$FILE/bokanmeldelse-bind-61.pdf «Gårds- og slektshistorie»], anmeldelse av Frode Myrheim og Odd Ottesen: ''Gards- og slektshistorie for Høland og Setskog'', Bind 6.1, Kirkefjerdingen gnr 25–31. Aurskog-Høland kommune 2010, ''Heimen'' nr. 2. 2011, s. 181–183.</ref> mens bind 6.2 kom ut i 2013. Ottesen uttalte selv om bygdebokprosjektet: «Det var en interessant jobb, selv om jeg aldri fikk skrevet noe. Derimot besto databasen jeg overlot til de etter meg 70.000 navn fordelt på person- og stedsnavn fram til år 1900, fortalte Ottesen, som har hatt nær kontakt med de to siste forfatterne.»<ref>«Bygdeboka feirer 25 år med nytt bind», ''Indre Akershus Blad'' 2. desember 2013, s. 4.</ref> Medforfatter Frode Myrheim fastslo at «Den jobben Ottesen har gjort er en grunnsten i bygdebokarbeidet».<ref>«Bygdeboka feirer 25 år med nytt bind», ''Indre Akershus Blad'' 2. desember 2013, s. 4.</ref>

Etter debuten med slektsboken i 1982 leverte Ottesen slektshistoriske artikler til [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]], [[Genealogen]] og lokale tidsskrifter og bidro med hele fem artikler (Rolfsen, Mørch, Erichstrup, Tvedten og Høyum) i [[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk Slektshistorisk Forenings]] 1814-prosjekt [[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]], det sjette sammen med Petter Vennemoe (Christensen Kollerud). I sist siste leveår arbeidet han med å registrere personer nevnt i eldre kilder fra Råbyggelaget (Aust-Agder) sammen med Per Reidar Christiansen.

Ottesens genealogiske bidrag gjennom mange år bar preg av allsidighet, kunnskap og grundighet.

==Bibliografi==
[[Bilde:Eidsvollsmennene Hvem var de omslag.jpg|thumb|200px|Omslaget til ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]]'', 2014, der Odd Ottesen bidro med 6 artikler.]]
* ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708164 Slekten Botner i Høland]'', Høland Historielag, 1982.
* «Slekten Ottesen i Rødby», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 29, 1983, 13–30.
* «Logos' kiste. Studier i skriftkultur og fenomenet bibliotek», studentoppgave, Oslo: Statens bibliotekhøgskole, 1985.
* «Bibliotekets død?», ''Bok og bibliotek'', nr. 1, 1985, s. 30.
* «Eivind Iversen Haugrim og hans slekt. Med et tillegg om Berg Auesen Haneborgs etterslekt», ''Romerikstun'' (15) 1988, s. 250–259.
* «Hans Madsen Stalsberg og hans slekt», ''Romerikstun'' 16 (1990), s. 237–255.
* «Bondesegl i Høland 1591–1661», ''Romerikstun'' 17 (1992), s. 121–140.
* «Noen hølandske slekter på 1600-tallet. Eid, Gukil, Nes og Skrepstad», ''Romerikstun'', 17 (1992), s. 141–159.
* «Eivind Smedssons etterslekt», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' 35 (1995), s. 13–48.
* ''Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog'', utgitt av Aurskog-Høland kommune, 1999–.
** [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081108032 Bind 1] (medforfatter sammen med Gunn Cathrine Varder Løwe), 1999. 456 s. ISBN 8299511828.
** Bind 2 (medforfatter sammen med Gunn Cathrine Varder Løwe), 2001 358 s. ISBN 8299511836.
** Bind 3 (medforfatter sammen med Arnfinn Wennemo), 2003. 416 s. ISBN 8299511844.
** Bind 4 ''Gnr.120, 127–146'' (medforfatter sammen med Arnfinn Wennemo), 2005. 628 s. ISBN 8299511852.
** Bind 5. ''Gnr. 100–119'' (medforfatter sammen med Arnfinn Wennemo), 2007. 682 s. ISBN 97899511865.
** Bind 6. ''Kirkefjerdingen gnr. 25-31, 1'' (medforfatter sammen med Frode Myrheim), 2010. 432 s. ISBN 9788299511889.
** Bind 6. ''Kirkefjerdingen gnr. 32, 33, 53 og 54, 2'' (medforfatter sammen med Frode Myrheim), 2013. 453 s. ISBN 9788299943802.
** [''Rettelser og tilføyelser til bind 1 og 2'', 2003. 31 s.]
* «Slekten Flor fra Firenze» (sammen med Jan Frederik Anker Solem), [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 38 (2001), s. 3–48.
** «Augustinus Frantssøns etterslekt (Del B)», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' 38 (2001), s. 16–35.
** «Jøran Guttormsdotters slekt (Del C)», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' 38 (2001), s. 36–48.
* «En bok og dens eiere», ''[[Genealogen]]'' nr. 1/2006, s. 6–12.
* «3. Christian Christensen» (sammen med Petter Vennemo), «12. Jens Rolfsen», «31. Ole Clausen Mørch», «54. Jens Erichstrup», «73. Ole Knudsen Tvedten» og «93. Enevold Høyum» i Bjønnes, Anders (red.). ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]]'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]]: Slektshistorisk Forlag, 2014, s. 30–31, 48–49, 86–87, 132–133, 170–171 og 210–211. ISBN 9788299842822.

==Referanser==
{{Referanser|}}

==Litteratur==

{{DEFAULTSORT:Ottesen, Odd}}
[[Kategori:Norske slektsforskere]]
[[Kategori:Norske bygdebokforfattere]]
[[Kategori:Norske bibliotekarer]]
[[Kategori:Biografier]]
[[Kategori:Fødsler i 1957]]
[[Kategori:Dødsfall i 2015]]

Cornelius Severin Scheel Schilbred

2026-10-20T18:06:36Z

Dag T. Hoelseth: /* Bibliografi i utvalg */

'''Cornelius Severin Scheel Schilbred''', f. Eidanger [[13. desember]] [[1906]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061108330414 Telemark fylke, Eidanger, Klokkerbok nr. 3 (1893-1911), Fødte og døpte 1907, s. 77, nr. 13].</ref>,<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036518000183 Folketellingen 1910], </ref> d. Oslo [[4. oktober]] [[1985]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003585914 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951–2017] (Cornelius Dbo Schilbred).</ref>,<ref>''Aftenposten'' 12. april 1985 nr. 165 s. 15, dødsannonse; ''Aftenposten'' 16. april 1985 nr. 171 s. 15, dødsannonse.</ref> var en norsk genealog, lokalhistoriker og skolemann. Han var sønn av oberstløytnant Cornelius Mathias Schilbred (187–1949) og Marie Henriette Petersen (1885–1965). Schilbred ble gift 1939<ref>''Norsk Lysingsblad'' 4. juli 1939, s. 2.</ref> med Margrethe Lomsdal (7. desember 1908–9. desember 2000), datter av skogeier Andreas Lomsdal (1869–1934) og Else Mathea Gjefle (1874–1918). Ekteparet hadde én sønn.<ref>''Aftenposten'' 12. april 1985 nr. 165 s. 15, dødsannonse; ''Aftenposten'' 16. april 1985 nr. 171 s. 15, dødsannonse.</ref>

C.S. Schilbred var i to tiår den ubetingede nestor i norsk genealogi. Han var aktiv fagbokforfatter innen flere felt. Som redaktør for [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] (NST) evnet han lenge å motvirke den faglige nedgangsperiode som skulle komme med hans etterfølgere.

== Oppvekst og arbeidsliv ==
Schilbred vokste opp i Telemark og Kristiania og tok examen artium 1925. Deretter studerte han jus og ble cand.jur. 1931. I studietiden var han styremedlem i Den konservative studenterforening 1927, redaktør for studentbladet Minerva og styremedlem i Studentersamfundet 1928. Etter fem år som merkantil leder for Stella Fabrikk i Oslo og handelsskoleeksamen 1937 ble han ansatt som lærer ved Wangs Handelsskole samme år og var 1938–53 også medeier og bestyrer ved skolen. Fra 1938 var han dessuten timelærer, og fra 1958 også bestyrer ved Oslo kommunale Handelsskole, og han var rektor der 1961–77 (fra 1964 Frogner kommunale Handelsskole). Ved siden av skolegjerningen var han 1949–60 forretningsfører for Foreningen til Dyrenes Beskyttelse.<ref>Biografien bygger på [https://nbl.snl.no/C_S_Schilbred C S Schilbred] (Norsk Biogragfisk Leksikon/Snl.no), Seland, Per. Nekrolog i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]], bd. 30, 1985–86, s. 113–114 og Stud. 1925, 1950. hvis ikke annet er oppgitt.</ref>

== Interesser ==
Schilbred hadde et uvanlig bredt interessefelt og engasjerte seg i kunnskapsformidlings- og foreningsarbeid på en rekke områder. Han ble tidlig interessert i historie, særlig lokal- og slektshistorie. Han ble styremedlem i [[Brevik historielag]] bare 19 år gammel, og han var samme år (1926) til stede på det konstituerende møtet som gav støtet til stiftelsen av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] (NSF), hvor han ble varamann til styret 1949, styremedlem fra 1952, viseformann fra 1957, medredaktør for [[NST]] 1960–67 og formann 1968–80. Han var dessuten med på opprettelsen av [[Norsk Heraldisk Forening]] og var styremedlem der fra 1969, viseformann fra 1970 og formann 1973–74. Schilbred ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1977.

Tidsskriftutgivelse og faglitterært forfatterskap kom til å prege Schilbreds virke gjennom store deler av livet, og han etterlot seg et omfattende forfatterskap innen til dels svært ulike områder. Han var formann i Norsk Forening for Handelsutdannelse 1941–64 og redaktør av Tidsskrift for handelsutdannelse 1948–53. Han forfattet lærebøker i handelsfag og artikler om merkantil undervisning. Han var styremedlem, viseformann og æresmedlem i Foreningen til Dyrenes beskyttelse og skrev boken Dyrene og vi.

Det er ellers innen genealogi og lokalhistorie vi finner brorparten av hans omfattende forfatterskap, herunder 8 bind med lokalhistorie og bygdebøker, en rekke slektsmonografier, to lærebøker i genealogi, en kildeutgave og et utall avhandlinger og mindre artikler, bl.a. som slektshistorisk medarbeider i Aschehougs konversasjonsleksikon og Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon. Det omfattende forfatterskapet kom som resultat av lange arbeidsdager, hvor han i praksis skrev historie på heltid, men underviste når han måtte. Han hadde her god støtte i sin kone, som maskinskrev alle hans bokmanuskripter, var hans sekretær og også hans sjåfør.

Schilbreds slektshistoriske forfatterskap kjennetegnes av solid breddekunnskap. Han var en vederheftig genealog med liten sans for det jåleri som gjerne følger de ofte feilaktig konstruerte linjene tilbake til de gamle kongehusene. Han understreket både som foreleser og i lærebøkene sine nødvendigheten av også å studere personenes bakgrunn slik at de kan fremstå som levende skikkelser. Fremgangsmåten tydeliggjør broen mellom fagene genealogi og historie, en kobling som ledet ham frem til følgende innsiktsfulle livsfilosofi: «Verden er ikke lystelig i dag, men ved å studere historien finner en at det har vært ille før også – og det kan være en trøst.»

== Bibliografi i utvalg==
* «En kognatisk gren av slekten Monrad?", [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 10 (1946), s. 256–258.
* [https://www.familysearch.org/library/books/idviewer/416542/53 «An introduction to the Court Records, Deeds, Mortgage Records, Probate Records, etc. of Norway»], ''World Conference on Records and Genealogical Seminar Lecture Papers. Salt Lake City, Utah, U.S.A. 5-8 August 1969. Volume E. Written History of the Scandinavian Countries as Applied to Research'', Salt Lake City, Utah; The Genealogical Society of the Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, Inc., 1969. For å lese artikkelen kreves det brukerkonto i FamilySearch
* ''Brevik gjennom tidene'', 2 bd., Brevik [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021604005 1946], 1974.
* «En mystisk kaptein Lassenius», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 11, 1947, s. 84-86.
* «Ad presteslekten Morland», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 11, 1948, s. 286.
* «Fogderne på Hellestvedt», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 11, 1948, s. 268-274.
* «[[Bjørnson (slekt)|Bjørnsonslekten]] og Lomsdalen i Søndre Land», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 11, 1948, s. 356-362.
* ''Bamble sparebank gjennom 100 år 1849–1949'', Brevik 1949.
* ''[[Hvistendahl I (slekt)|Slekten Hvistendahl fra Bamble]]'', Tønsberg 1949.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121408076 En Ringeriks-slekt som har ført navnet Lindrup]'', Oslo: Morten Hansen, Holmenkollvn. 50, 1953.
* ''Borgerbok for Skien, Porsgrunn, Brevik, Stathelle og Langesund med tilliggende distrikter'', 1952 (ny utg. Brevik 1956).
* «Litt om Cort Adelers foreldre», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 16, 1957, s. 62–63.
* «Pros Lauritssøn til Nørholm», artikkel i ''Nationen'' 28. desember 1957 nr. 301.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080708008 Gårdshistorie for Søndre Land]'', bd. 3 i [[Boka om Land]], Oslo: Cammermeyer, 1962.
* «Melding av B. O. Stuve: [[Hedemarkslekten Hummer og dens etterslekt på Melby i Biri (bok)|«Hedemarkslekten Hummer»]], Hamar, 1962», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]], bind 19, 1963, s. 77.
* ''En Petersen-slekt fra Sørlandet'', Oslo, 1966.
* ''Bygdebok for Bamble'', bd. 1, Bamble 1968.
* «Adel i Norge», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 22, 1969, s. 109–121.
* ''Slekten Wilhelmsen fra Tønsberg'', 1970.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062308144 Slekten Backer fra Holmestrand. En illustrert beretning med slektstavler]'', Oslo: 1972.
* «Slektsforskning. En orientering», ''NST'' bind 23, 1972, s. 277–282.
* «Asdal gård i Jylland og Fru Johanne Andersdatter», ''NST'' bind 23, 1972, s. 297–302.
* «Et Dørker-notat», ''NST'' bind 23, 1972, s. 302.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091805048 Kjenn din slekt. Kort veiledning i slektsforskning]'', 1974 (2. utg. 1980).
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022806014 Slekt og miljø. Nøkkel til slektsforskning. Veiledning for begynnere ... en orientering om slektsforskning gjennom tidene, om bruk av segl i forskningen, samt opplysninger om forholdene innen samfunnsklasser i Norge i gammel tid]'', Oslo: Schibsted, 1976.
* ''Slekten Bull fra Trøndelag'', 1976.
* ''Gårds- og slektshistorie for Fluberg'', bd. 5 i [[Boka om Land]], 1981.
* ''[[Giæver (slekt)|Slekten Giæver]]'', 1982. ISBN 8299094704.
* «Advokat Otto Sverdrup Engelschiøn», minneord, ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 28, s. 395.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708027 Gårds- og slektshistorien for Eidanger. 1. Gårdene i Eidanger før 1814]'', Porsgrunn: Porsgrunn kommune, 1984. ISBN 8299123801.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708026 Gårds- og slektshistorien for Eidanger. 2. Fra 1814 til 1980 : gårdsnummer 1-42]'', Porsgrunn: Porsgrunn kommune, 1984. ISBN 8299123828.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091808003 Gårds- og slektshistorien for Eidanger. 3. Fra 1814 til 1980. Gårdsnummer 43-77]'', Porsgrunn: Porsgrunn kommune, 1984. ISBN 8299123836.
* ''Christiania-familien Müller gjennom 10 generasjoner. Raadmand og kjøbmand Peder Pederssøn Müller's etterkommere'', Hvalstad (posthumt) 1986. ISBN 8299126703

==Gravsted==
Cornelius Schilbred er gravlagt på Brevik kirkegård, Porsgrunn kommune, gravnr. C-12-003<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/39373e6b-f715-45bc-a794-38cc81618a3d Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 39373e6b-f715-45bc-a794-38cc81618a3d, minneside basert på bilder og gravminnedata for Cornelius Schilbred, (13.desember 1906 - 10.april 1985).], sist besøkt 3. september 2020.</ref> sammen med blant andre kona Margrethe (1908–2000).<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/bc08c4c5-fb23-4045-8b17-77f9917c2b18 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: bc08c4c5-fb23-4045-8b17-77f9917c2b18, minneside basert på bilder og gravminnedata for Margrethe Schilbred, (07.desember 1908 - 09.desember 2000).], sist besøkt 3. september 2020.</ref>

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* Albretsen, Carl Severin. «Cornelius S. Schilbred», nekrolog, ''Aftenposten'' 17. april 1985 nr. 173 s. 15.
* Cleo. «Tradisjon betyr at de døde er levende. Skolemann og slektsforsker fyller år» (intervjuartikkel i anledning 60-årsdagen), ''Aftenposten'' 12. desember 1968 nr. 575, s. 10.
* [[Lars Løberg|Løberg, Lars]]. [https://nbl.snl.no/C_S_Schilbred C S Schilbred] (Norsk Biografisk Leksikon/Snl.no), utgitt 1999–2005.
* [[Per Seland|Seland, Per]]. «Til minne». Nekrolog i ''Nationen'' 19. april 1985 over C.S. Schilbred.
* [[Per Seland|Seland, Per]]. «Cornelius S. Schilbred». Minneord i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' (30), 1985, s. 113–114.
* Stud. 1925, 1950.

==Eksterne lenker==
* [https://nbl.snl.no/C_S_Schilbred C S Schilbred] (Norsk Biogragfisk Leksikon/Snl.no)
* [https://snl.no/Cornelius_Severin_Scheel_Schilbred Cornelius Severin Scheel Schilbred] (Store Norske Leksikon/Snl.no).
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Cornelius_S._Schilbred Cornelius S. Schilbred] (Wikipedia, bokmål).

{{DEFAULTSORT:Schilbred, Cornelius Severin Scheel}}
[[Kategori: Formenn i Norsk Slektshistorisk Forening]]
[[Kategori: Norske slektsforskere]]
[[Kategori:Biografier]]
[[Kategori:Fødsler i 1906]]
[[Kategori:Dødsfall i 1985]]

Otto Sverdrup Engelschiøn

2026-10-20T18:06:00Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

{{Infoboks biografi
| navn = Otto Sverdrup Engelschiøn
| bilde =
| bildestørrelse =
| bildetekst =
| byline =
| navn2 =
| fødselsnavn =
| født = [[30. oktober]] [[1902]]
| fødselssted = Kristiania
| død = [[8. mai]] [[1982]]
| dødssted = Bærum
| dødsårsak =
| ektefelle = Gudrun Garmann Engelschiøn
| samboer =
| far = Søren B.D. Sverdrup Engelschiøn
| mor = Janka Alvilde Hansen
| barn = 4
| utdannelse = Cand.jur.
| utdannet ved = Universitetet i Oslo
| yrke = Advokat, agent
| parti =
| nasjonalitet = Norsk
| språk =
| nettside(r) =
}}
'''Otto Sverdrup Engelschiøn''', født Kristiania [[30. oktober]] [[1902]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392040201 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad].</ref> død Bærum [[8. mai]] [[1982]],<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 12. mai 1982 nr. 213, s. 11; jf. [https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003797833 Digitalarkivet. Døde 1951–2014].</ref> var en norsk advokat, slektshistoriker og forretningsmann, samt formann i [[Norsk Slektshistorisk Forening]] 1957–1968.

==Familie==
Otto Sverdrup Engelschiøn var sønn av grossist og generalkonsul Søren Dass Brodtkorp Sverdrup Engelschiøn (1867–1909) og Janka Alvilde Hansen (1869–1936).<ref>[[Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 51.</ref> Otto giftet seg i Oslo 5. mai 1928 med Gudrun Irgens [[Garmann (slekt)|Garmann]], f. Kristiania 29. september 1904,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392038196 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Gudrun Irgens Bjerke).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063298028277 Kommunal folketelling 1923 for Kristiania kjøpstad (ufullstendig)] (Gudrun Irgens Garman).</ref> d. 18. september 1984,<ref>[https://baerum.grav.no/maler/grav/grave_id/10744 Baerum.grav.no (Gravplassforvaltningen i Bærum kommune)], id. 10744.</ref> datter av fabrikkeier Conrad Herman Bjerke og Lilly Carstine Garmann.<ref>[[Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 52.</ref> Ekteparet hadde 4 barn og var bosatt på Jar i Bærum.<ref>[[Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 52.</ref>

== Yrkesliv og utdanning==
Han ble cand.jur. i 1926 og overrettssakfører i 1927, da han overtok ledelsen av importfirmaet ''I. Sverdrup Engelschiøn'' som bl.a. hadde agenturet for svenske ''Tomtens'' produkter i Norge. Firmaet var til da drevet av hans mor etter at faren døde i 1909. ''Tomten'' ble i 1929 fusjonert med firmaet ''Barnengen'' og han fikk stilling som reklamesjef og senere som salgssjef i det selskapets norske avdeling. Innenfor markedsføring i Norge ble han en pioner og var i flere år formann i Reklameforeningen i Oslo. Han skrev samtidig flere artikler av betydelig merkantil interesse og hadde ellers mange tillitsverv i bransjen. Han var disponent, medeier og leder av den norske delen av Barnengen fra 1948 til han gikk av med pensjon i 1968.

Han var også politisk aktiv med stor interesse for forsvarspolitikk, og var i den forbindelse motstander av reduksjonene som ble gjennomført i Forsvaret fra begynnelsen av tredveårene. Han ble medlem av Nasjonal Samling i 1933, men brøt ut sammen med flere andre, etter et kraftig oppgjør med Quisling i 1936–1937, noe som markerte et brudd i hans politiske virke og han ble engasjert i motstandsbevegelsen under krigen. Bl.a. deltok han som frivillig lagfører under kampene i Valdres i 1940 og ble satt i krigsfangenskap. Sommeren 1940 ble han valgt til redaktør av tidsskriftet ''Ragnarok'', som var et talerør for venstreopposisjonen. Men gikk av etter bare et nummer, da bladet ble forbudt og han arrestert, men slapp ut etter kort tid.

Etter at han slapp ut ble han tilknyttet alliert etterretning og fortsatte motstandskampen mot Quisling og Nasjonal Samling. Han ble sjef for Milorgs etterretnings- og sikringstjeneste (EV), avsnitt Asker og Bærum (D13300). I 1945 ledet han blant annet Hjemmestyrkenes overtagelse av Grini fangeleir.

==Bibliografi==
* ''Hegland i Holt. Gårds- og ættehistorie'', Porsgrunn, 1937.
* ''Ætt og odel. Av en sørlandsk bondeætts saga'' [om Espeland-slekten, Vegårshei], Oslo, 1948. Særtrykk av ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 11, s. 209–234, med tillegg.
* Redaktør for ''Ragnarok. Årbok 1940'', Oslo, 1940.
* ''Nye veier i reklamen? Foredrag ...'', Oslo, 1946.
* «Bispeveien», [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2013061281116_001?page=171 ''Den Den Norske turistforenings årbok 1954''], s. 152–157.
* ''H.D. Inglis' reiser i Norge i 1820-årene. En litterær, folkloristisk og topografisk mystifikasjon'', Uppsala, 1956. Særtrykk av Nordisk tidskrift för bok och bibliotekväsen, Årg. 43 (1956), nr. 2, s. 49–65.
* Redaktør for ''Fri manns ord. Festskrift til Johan Bernhard Hjort 25. februar 1965'', Oslo 1965.
* «Betraktninger omkring en mislykket bygdebok», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 21, 1968, s. 17–26.
* «Å samle – og å lese genealogi», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 21, 1968, s. 245–253.
* Anmeldelse av ''[[Norske slektsvåpen (bok)|Norske slektsvåpen]]'', i ''Farmand'' nr. 43, 1969, s. 31–32.
* «Gjete kongens harer. Kommentar til Hallvard Tveitens «Svar»», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 22, 1970, s. 140–145.
* «Norsk slektsforskning i dag», ''Släkt och Hävd'', nr. 2, 1973.

==Utmerkelser==
Otto Sverdrup Engelschiøn mottok [[Deltagermedaljen|deltagermedaljen]] med rosett for sin krigsinnsats.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017012748139 '' Hvem er hvem? 1968''], s. 137.</ref>
{{Krigsutmerkelser
|{{Stripe| Deltagermedaljen}}
}}

==Gravminne==
[[Bilde:Engelschiøn Otto Sverdrup mfl gravminne Haslum kirkegård Bærum 20260428.jpg|thumb|200px|Gravminnet til Otto Sverdrup Engelschiøn mfl., Haslum kirkegård, Bærum. {{byline|(@ 2026) [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
Otto Sverdrup Engelschiøn, kona Gudrun og eldstedatteren Unn Resch (1929–2012) er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum, gravnr. 02.053.10.018.<ref>[https://grav.no/grav/10744/990866988/16116/B%C3%A6rum Grav.no (Gravplassforvaltningen i Bærum kommune)].</ref>

== Referanser ==
{{Referanser|2}}

==Litteratur==
* Hauge, Andreas (1960). 1940: Fra kampene i Norge, 2. Oslo: Ernst G. Mortensens Forlag. s. 121–131 og 148–149, 159, 161.
* [[Norsk Slektskalender]], bind 1, 1949, s. 51–52.
* «Otto S. Engelschiøn», minneord i ''Aftenposten'' 11. mai 1982 nr. 211, s. 15.
* [[Cornelius Severin Scheel Schilbred|Schilbred, C.S.]] «Advokat Otto Sverdrup Engelschiøn», minneord, ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 28, s. 395.

==Eksterne lenker==
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Sverdrup_Engelschi%C3%B8n Otto Sverdrup Engelschiøn] (Wikipedia, bokmål).

{{DEFAULTSORT:Engelschiøn, Otto Sverdrup}}
[[Kategori: Formenn i Norsk Slektshistorisk Forening]]
[[Kategori:Biografier]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]

Lars Løberg

2026-10-20T18:03:17Z

Dag T. Hoelseth: /* Bibliografi */

[[Bilde:Lars Løberg portrett.JPG|thumb|200px|Portrett av historikeren og diplomaten Lars Løberg.]]
[[Bilde:Fortjenstordenen Ridder 1. klasse herrer.jpg|thumb|200px|Den Kongelige Norske Fortjenstorden (Ridder 1. klasse, herrer). {{byline| Jan Haug, [https://www.kongehuset.no/aim/kongehuset2/files/9/6/7/f0a6a54cd7f40945b5aab6927ca105ac3632e353cd/967f0a6a54cd7f40945b5aab6927ca105ac3632e353cd.jpg Det kongelige hoff].}}]]
[[Bilde:En røst fra Østerdalene omslag.jpg|thumb|200px|Omslaget til ''En røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000''.]]
'''Lars Løberg''', f. Trysil [[27. mars]] [[1960]], er en norsk historiker, slektsforsker og diplomat. Han har graden cand.philol. fra Universitetet i Oslo 1986 med hovedfag i historie, der temaet for hovedoppgaven var ''En tidligkapitalistisk skogbruksrevolusjon. Hovedtrekkene ved den økonomiske utviklingen i Trysil på 1700-tallet''. Løberg har blant annet vært vit.ass. ved Norsk Lokalhistorisk Institutt (1986) og faglærer i historie ved Høyskolen i Volda (2008–10).<ref>Jf. forfatteromtalen i ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]]'', Norsk Slektshistorisk Forening: Slektshistorisk forlag, 2014, s. 274.</ref> Løberg, som har vært ansatt i Utenriksdepartementet siden 1987, var i perioden 2009–2013 ambassaderåd ved den norske OSSE-delegasjonen i Wien, fra 2013 til 2021 seniorrådgiver i Utenriksdepartementet, blant annet som fagdirektør i Avdeling for kultur, norgesfremme og protokoll.<ref>[http://www.regjeringen.no Depkatalog], sist besøkt 7. januar 2015.</ref>, fra 2021 ambassaderåd ved Norges ambassade i Warszawa.<ref>[https://www.linkedin.com/in/l%C3%B8berg-lars-01746692 Linkedin.com. Lars Løberg],s ist besøkt 18. mai 2023.</ref>

Løberg har vært styremedlem i [[Norsk Slektshistorisk Forening]] og var dets formann fra 1999 til 2007. Han var også styremedlem i [[DIS-Norge]] 2000–2001<ref>[http://www.disnorge.no/cms/tidligere-styrer-i-dis-norge.html Tidligere styrer i DIS-Norge] (DIS-Norges nettside, sist besøkt 13. januar 2015).</ref> og medlem av Advisory Council for Vesterheim Genealogical Center. Løberg er medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og har skrevet en rekke bøker og artikler innen politisk historie og genealogi.<ref>Jf. forfatteromtalen i ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]]'', Norsk Slektshistorisk Forening: Slektshistorisk forlag, 2014, s. 274.</ref> I 2011 vant han [[DIS-Norge|DIS-Norges]] artikkelkonkurranse med temaet «Hadde George Washington norske aner?».<ref>Elvebakken, Sigbjørn. [http://oa.disnorge.no/medlemsm%C3%B8te-dis-osloakershus-8-januar-2014-husmannsvesenet-p%C3%A5-1600-1700-og-1800-tallet «Medlemsmøte DIS-Oslo/Akershus 8. januar 2014: Husmannsvesenet på 1600-, 1700- og 1800-tallet»], DIS Oslo/Akershus' nettside 12. januar 2014. Artikkelen er publisert i ''Slekt og Data'' 2/2011, s. 20–29. Se også artikkelen/intervjuet «Konkurransen om George Washingtons norske aner» i ''Slekt og Data'' 2/2011, s. 18–19.</ref>

Løberg ble 2. oktober 2017 av HM Kongen utnevnt til ridder første klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for embetsfortjeneste.<ref>[http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=159440&sek=26939 «Utnevnelser til Fortjenstorden»], ''Kongehuset.no'' 22. november 2017.</ref>

==Bibliografi==
[[Bilde:Eidsvollsmennene Hvem var de omslag.jpg|thumb|200px|Omslaget til ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]]'', 2014, der Lars Løberg bidro med 4 artikler.]]
[[Bilde:Ugerup bok forside.jpg|thumb|200px|Forsiden til ''Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre'' av Lars Løberg.]]
* ''Stednavn i Trysil annex'', særoppgave i norsk fra Elverum gymnas, 1979.
* «Navnet Trysil», ''Årbok for Trysil'', 1979, s. 52–56.
* «Hvor lå gården Trysil?», ''Årbok for Trysil'', 1980, s. 26–32.
* «Overgangen fra fangst til jordbruk i Trysil», ''Årbok for Trysil'', 1981, s. 46–51.
* ''Optegnelse paa folketallet i Tryssild sogn under Hedemarkens amt, saaledes som det befandtes at være den 1ste febr. 1801, tilligemed forklaringer om enhver persons stand, embede og næringsvei, m.v.'' (bearbeidet av Lars Løberg), Bergen: Universitetet. Historisk institutt, 1982.
* «Fordelingen av Kalips-godset», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] bind 28, 1982, s. 384–94.
* «Nødsårene i Trysil 1838–39», ''Årbok for Trysil'', 1982, s. 66–72.
* ''Hedmark høyre 1883–1983'', Hamar, 1983.
* ''En tidligkapitalistisk skogbruksrevolusjon. Hovedtrekkene ved den økonomiske utviklingen i Trysil på 1700-tallet'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1986.
* «Bidrag til lokal historie 1907–1985. Bibliografi over hovedfags- og magistergradsavhandlinger med lokal- og regionalhistorisk ramme» (sammen med Anna Tranberg), i serien ''Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt'', bind 17, Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt. 1987. ISBN 8290176287.
* «Trysil før formannskapslovene», ''Jubileumsskrift Trysil Kommune 1837–1987. Årbok for Trysil 1988'', s. 7–11.
* «Kommunen i forrige århundre», ''Jubileumsskrift Trysil Kommune 1837–1987. Årbok for Trysil 1988'', s. 12–44.
* «Okkupasjonstiden», ''Jubileumsskrift Trysil Kommune 1837–1987. Årbok for Trysil 1988'', s. 80–88.
* «Ikke ett, men to Kalips-gods» (sammen med Tor Weidling), [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 32 (1989), s. 89–121.
* «Fra konge på Suderøyene til bonde i Valdres?», ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' 3/1991, s. 210.
* «[http://www.sor-osterdalslekt.no/idre_og_serna.html Østerdøler til Idre og Särna]», ''[[Tjukke Slekta|Medlemsblad for Sør-Østerdal Slektshistorielag]] 3/1993, s. -.
* «Norske konger og vikinger – hører de hjemme på din stamtavle?», ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' 3/1993, s. 186 (sammen med Herman Nettum?).
* ''Kirkebøker for Trysil 1730–1801'', Edina, Minnesota, USA 1993 (sammen med Leif Wien Jensen).
* «3. generasjons hekseprosess i Åmot?», ''[[Tjukke Slekta|Medlemsblad for Sør-Østerdal Slektshistorielag]]'' 1/1994, s. -.
* «Finnes det kongsblod på Landaasen?», ''[[Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift]]'' 1/1994, s. 5.
* «Adelsslekten på Semeleng i Valdres», ''[[Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift]]'' 2/1994, s. 115.
* «Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn. Problemer og drøfting» (sammen med Anders Bjønnes, [[Tore Hermundsson Vigerust|Tore H. Vigerust]] og Tor Weidling, [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 34 (1994), s. 164–202.
* «Bispetradisjonen – en epilog?», ''[[Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift]]'' 4/1995, s. 276.
* «Eldre Trysilslekter – et minefelt», ''[[Tjukke Slekta|Medlemsblad for Sør-Østerdal Slektshistorielag]]'' 4/1996, s. 11–12.
* «En sosio-demografisk krise – slekten Dall i fire generasjoner», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 36 (1997), s. 143–157.
* «Nye biter i et gammelt puslespill – Om kalipsinnløsere i Solør og slekten Colbjørnsens forbindelser til Arneberg, Vølsnes og Gile», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 36 (1998), s. 193–210.
* «Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold (1997)» (sammen med Tor Weidling), [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 36 (1998), s. 230–232.
* «[http://www.genealogi.no/content/norsk-adel-hadde-vi-det Norsk adel, hadde vi det?]», ''[[Genealogen]]'' 2/1998, s. 29–32.
* «Jogrim Audunssons slekt», ''[[Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift]]'' 4/1998, s. 261.
* «Benkestokkenes tap av adelskapet», i ''[[Benkestokk-seminaret (rapport)|Benkestokk-seminaret. Meløy 14–15 august 1999]]'', [[Adelsprosjektet|Adelsprosjektets skrifter 3]], 1999, s. 89–98.
* «Nytt lys over vår historie», ''Trysil – Før og Nå'', 1999, s. 8–34.
* [https://nbl.snl.no/Axel_Smith «Axel Smith»], artikkel i ''Norsk Biografisk Leksikon'', utgitt 1999–2005.
* [https://nbl.snl.no/C.S._Schilbred «C.S. Schilbred»], artikkel i ''Norsk Biografisk Leksikon'', utgitt 1999–2005.
* «Glem Torstein mita! En kildekritisk undersøkelse av baron-ætta på Talgje og dens eventuelle forbindelse med adelsætta på Aga i Ullensvang», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 37 (2000), s. 155–170.
* «Gaute Håkonsson og retten til Talgje. Svar til Halvard Bjørkvik», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 37 (2000), s. 276–281.
* «Audun Thorsen. [[Bjørnsons kvinner og Margit Sandemos «familiehemmelighet» (bok)|«Bjørnsons kvinner og Margit Sandemos «familiehemmelighet»»]], ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] (2000), s. 286–287.
* «Ad rekonstruksjon av familieforhold», ''[[Tjukke Slekta]]'' 2, 2000, s. 9–10.
* «Flittige bønder i Trysil på 1700-tallet», ''Trysil – Før og Nå'', 2000, s. 34–37.
* «Adel og bonde. Bruksendringer, økonomisk vekst og nye klasseskiller», ''Årbok (Romerike historielag)'', 2001, s. 155–167.
* «Debatt: Gjensdig styrerepresentasjon til alles beste», ''[[Genealogen]]'' 1/2001, s. 10–.
* «[http://www.genealogi.no/kilder/Ahlstedt.htm Jakten på Carl Johan Ahlstedt]», ''[[Genealogen]]'', nr. 1, 2001, s. 20–22.
* «Norsk genealogi i det 21. århundre», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 38 (2001 [2002]), s. 129–135.
* «Kronprinsbryllupet 2001», ''[[Genealogen]]'' 2/2001, første innbrettsside.
* «Svenska släktsforskardagar i Borås», ''[[Genealogen]]'' 2/2001, s. 12.
* [[Våre røtter. Håndbok i slektsgransking|«Våre røtter. Melding av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg: Våre røtter.]] Revidert utgave. Oslo: Cappelen, 2001», ''[[Genealogen]]'' 2/2001, s. 52–53.
* «Dronning Margrethe IIs forslægt – også de hidtil mindre kende slægtslinier», av Lauritsen, Kristian, Slægten, 2000, bokanmeldelse i ''[[Genealogen]]'' 2/2001, s. 54–55.
* «NSFs uttalelse av 2. april 2001 til Justisdepartementet vedrørende [[Norges offentlige utredninger|NOU]] 2001:1 Lov om personnavn», sammen med Anders Bjønnes, ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2001, s. 58–60.
* «Jubileumsutgaven: Seglutgivelser underveis», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2001, s. 64.
* [[Slektsgransking med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok (bok)|«Slektsgransking med dataveiledning»]], bokanmeldelse av Haakenstad, Liv Marit Haakenstad. ''Slektsgranskning med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok'', Oslo: Orion forlag, 2001, i ''[[Genealogen]] 1/2002, s. 59–60.
* «Leif Thingsruds foredrag 'Slektshistoriske kilder i kommunale arkiv'», ''[[Genealogen]]'' 2/2002, s. 21.
* «Tryslinger i Holstein?», ''Trysil – Før og Nå'', 2002, s. 22–28.
* «Årets begivenhet i slektsforskerkretser» [om samlokaliseringen av [[Norsk Slektshistorisk Forening|NSF]] og [[DIS-Norge, Slekt og Data|DIS-Norge]] i Ullevålsveien], ''[[Genealogen]]'' 1/2013, s. 5–7.
* [[Evas sju døtre – en fortelling om våre genetiske formødre (bok)|«Evas sju døtre – en fortelling om våre genetiske formødre»]], ''[[Genealogen]]'' 2/2003, s. 10–11.
* «Jon Gunnar Arntzens foredrag: Borgerlige Bohemer? To Kristiania-familier på slutten av 1800-tallet. Om slektene Hansson og Lasson i Kristiania», ''[[Genealogen]]'' 2/2003, s. 50–51.
* «En sørgelig skjebne...», ''[[Genealogen]]'' 2/2003, s. 54.
* «Claus Mortensen Borch og efterkommere samt indgifte slægter de Albertin, Bartholin, de Brinch-Seidelin, Eichel, Fabritius-Tengnage, Hauch, Rosenvinge, Sadolin, de Schouboe, Leth, Falenkam, Nerenst m.fl.» (av Hertzum-Larsen, Holger/Borch, Claus Mortensen), bokanmeldelse, ''[[Genealogen]]'' 2/2003, s. 57.
* «Årets begivenhet i slektsforskerkretser», ''[[Genealogen]]'' 1/2003, s. 5–7.
* «Torstein Skjeldulvsson og hans nærmeste slekt», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 39 (2003), s. 3–21.
* [[På sporet (bok)|«På sporet»]], bokanmeldelse av Strømøy, Tore. ''På Sporet'', Oslo: Gyldendal forlag, 2003, i ''[[Genealogen]]'' 1/2004, s. 56.
* «Om Åsa Ulvsdotter og Elinættas mødrene opphav», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 39 (2004), s. 317–325.
* [[C. A. Gottlunds «Folkmängden på finnskogarne» fra 1823 (bok)|«Folkmängden på finnskogarne»]], bokanmeldelse av Myhrvold, Jan/Persson, Niclas. ''C-A- Gottlunds Folkmängden på finnskogarne fra 1823'', Høgskolen i Hedmark, Elverum: Oppdragsrapport nr. 3, 2004, i ''[[Genealogen]]'' 2/2004, s. 61–62.
* [[Slektshistorie for Tor (1865–1950) og Elise (1869–1954) Holte fra Drangedal. Lokalhistorie, anebok, etterslekt (bok)|«Anebok med stor spennvidde»]], bokanmeldelse av Holden, Finn. ''Slektshistorie for Tor og Elise Holte fra Drangedal'', Oslo: Baneforlaget, 2004, i ''[[Genealogen]]'' 1/2005, s. 69–71.
* «Lærebok for begynnere», bokanmeldelse av Haakenstad, Liv Marit. ''Slektsgranskning med dataveiledning'', revidert utgave, Oslo: Orion Forlag, 2004, i ''[[Genealogen]]'' 1/2005, s. 72–73.
* «Nettverksbygging og krongodskjøp», i Haug, Eldbjørg (red.). ''Utstein kloster'', Stiftelsen Utstein kloster, 2005, s. 343–383.
* «Skiftematematikk med forviklinger. Generaltollforvalter Johan Garmann og Madame Karen Frimans skifte», ''[[Genealogen]]'' 2/2005, s. 33–35.
* «En heraldisk kvinnehistorie», ''[[Genealogen]]'' 2/2005, s. 43–44.
* [[Norske småbyer på prærien. En kulturhistorisk studie (bok)|«Norskere enn nordmenn»]], bokanmeldelse av Lovoll, Odd S. ''Norske småbyer på prærien. En kulturhistorisk studie'', Drammen: Forlaget Vett & Viten, i ''[[Genealogen]]'' 2/2005, s. 60–61.
* «Husmannsvesenet på 1600-, 1700- og 1800-tallet. Foredrag for slektsforskerdagen i Oslo 29. oktober 2005», ''[[Genealogen]]'' 1/2006, s. 13–21.
* «Sølvskatten 1816 for Trysil», ''[[Tjukke Slekta]]'' 1/2006, s. 8–11.
* «Selvsagt er røtter medfødt», debattinnlegg, ''[[Genealogen]]'' 2/2006, s. 17.
* «Hestbøætta», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 40 (2006), s. 267–306.
* «NADRA – Pakistans folkeregister er verdensledende på IT», ''[[Genealogen]]'' 2/2007, s. 19–20.
* «NSFs sommertur – en vellykket improvisasjon», ''[[Genealogen]]'' 2/2007, s. 52–53.
* «Blant norskafrikanere», ''[[Genealogen]]'' 1/2008, s. 32–33.
* «Fagseminar i middelaldergenealogi 5. januar 2008», ''[[Genealogen]]'' 1/2008, s. 67–68.
* «Er navnelovens rettsvern illusorisk?», ''[[Genealogen]]'' 2/2008, s. 37.
* «For lite Bodø-glimt?», bokanmeldelse av Per A. Jakhelln mfl.s «Slekten Jakhelln - Glimt av en historie», ''[[Genealogen]]'' 1/2009: s. 53–55.
* «Tilsvar til «Adelsprosjektet. Fra orden til kaos?»», ''[[Genealogen]]'' 2/2009, s. 35.
* «Forvekslinger og feil om bureiserne på Rømoen», ''[[Tjukke Slekta]]'' 3/2009, s. 8–12.
* «Mer dill om Dall», ''[[Genealogen]]'' 1/2010: s. 17-.
* «Asdalrøtter: Fru Johannes opphav – en uløselig gåte», ''[[Genealogen]]'' 2/2010, s. 34-.
* «Når tåkelegging blir genealogisk metode», ''[[Genealogen]]'' 2/2010: 42-44.
* «Hadde George Washington norske aner?», ''Slekt og Data'' 2/2011, s. 20–29.
* «Adelsætlinger i Valdres», ''[[Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift]]'' 4/2011, s. 262.
* «Gamle Trysilslekter del I», ''[[Tjukke Slekta]]'' nr. 2–3/2012, s. 22–35..
* «Metodeproblem i norske bondeslekter» (sammen med Ronny Rismyhr Haugen), ''[[Genealogen]]'' 1/2013, s. 39–43 (også publisert i ''[[Tjukke Slekta]]'' 1/2013, s. -).
* «39. Claus Bendeke», «40. Andreas Kiønig», «41. Ole Olsen Evenstad» og «110. Just Ely» i Bjønnes, Anders (red.). ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]]'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]]: Slektshistorisk Forlag, 2014, s. 102–107 og 244–245. ISBN 9788299842822.
* ''[[Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre (bok)|Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre med hovedvekt på perioden 1200–1571]]'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]]: Slektshistorisk Forlag, 2014. ISBN 9788299842853.
* «Genealogi og Akademia», debattartikkel om Astrid Marie Mellem Johnsen: ''Bjarkøy-ættas etterkommere ca. 1250–1605 – Arv, eiendomsoverføring og ekteskap'', masteroppgave i historie ved UiT mai 2014, ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', 44 (2015), s. 145–150.
* «Marriage as a Political Tool for Reconciliation – Continuity and Change in the Norwegian Aristocracy after the Death of King Magnus Erlingsson (1184)», in [[Bruker:Elin Galtung Lihaug|Lihaug, Elin Galtung]] (ed.). ''[[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)|Genealogica & Heralidica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Influence sur la généalogie et l'héraldique des événements majeurs d l'histoire d'une nation]]'', [[Den 31. internasjonale kongress for genealogi og heraldikk|Proceedings of the XXXXst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences. Actes du XXXIe Congrès international des sciences généalogique et héraldique. Oslo 2014]], Oslo: Slektshistorisk forlag, 2015, s. 253–264. ISBN 9788293397045.
* «Slik tolker du et skifte», ''[[Slekt og Data (tidsskrift)|Slekt og Data]]'' nr. 3, 2016, s. 22–23.
* «De første bureiserne i Gløtvolgrenda», ''[[Tjukke Slekta]]'' nr. 2–3, 2016, s. 14–26.
* «Om vergemål i slektsforskning – to grupper Persdøtre i Trysil. Familiekonstruksjon via skifteopplysninger», ''[[Tjukke Slekta]]'' nr. 2–3, 2017, s. 5–13.
* «Riksløven – maktens symbol», ''Mynt & Historie'' nr. 3, 2017, s. 8–11.
* «Sagaen om Håkon Ivarsson», bokanmeldelse, ''[[Genealogen]]'' 1/2018, s. 44–46.
* «Riksløven – maktens symbol», ''Våpenbrevet'', nr. 105, mars 2019, s. 14–18 (republisert fra ''Mynt & Historie'' nr. 3, 2017 nevnt over).
* «Jakten på Olav Tryggvason», bokanmeldelse av Øystein Mortens bok med samme tittel, Oslo: Vigmostad & Bjørke AS, 2019, i ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2020, s. 59–60.
* «Uforglemmelige søster – ei minnebok», bokanmeldelse av Roar Vingelsgaards bok med samme tittel, Trysil: Mira, 2019, i ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2020, s. 60–61.
* «Bjarkøyætta og odelen i Giske – odelsretten i norsk middelalder», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 46, 2020, s. 119–153.
* «Minneord om Halvard Bjørkvik 1924–2021», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 46, 2021, s. 338 (sammen med Anders Bjønnes og Tor Weidling).
* «Gamle trysilslekter – foredrag holdt på slektsforskerdagen i Elverum 2004 med tillegg 2021», ''[[Tjukke Slekta]]'' nr. 1, 2021, s. 5–32.
* «Fantes det Benkestokker i Hordaland?» (sammen med Johan Marius Setsaas), i ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2022, s. 23–30.
* «Benkestokker i hytt og gevær» (sammen med Johan Marius Setsaas), i ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2022, s. 33–41.
* «Odd Handegård klarte det», bokanmeldelse av Odd Handegårds bok ''Vår felles slektshistorie – Hardanger, Sunnhordland, Ryfylke m.m. 1170–1650. Appendix om innvandringen til Norden etter siste istid'', Tromsø: Vale Forlag, 2022, i ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2022, s. 49–50.
* «Hvem var Ola Olsen Østerdalen?», ''[[Tjukke Slekta]]'' nr. 1, 2022 (utgitt mars 2023), s. 16–23.
* «Fra Myrgården i Särna til Torgals i Ljørdalen – Anna Olsdatter Zerne», ''[[Tjukke Slekta]]'' nr. 1, 2023, s. 4–16.
* «Norge på begynnelsen av 1800-tallet. Hoveddragene i situasjonen i Norge de første par tiårene av 1800-tallet som forståelsesramme for Gottlunds skildringer», i Forsberg, Anna Ø./Holm, Ingunn (red.) ''FINNSAMs vinterkonferens i Oslo 4–6 mars 2022. Tema: Carl Axel Gottlund på Finnskogen 1821–2021, Skogfinske kulturminner utenfor Finnskogen'', Gävle: Veidarvon förlag, 2003, s. 17–26.
* «Sølvskatten i Norge i 1816 – var det noen fra Finnskogen som betalte?», i Forsberg, Anna Ø./Holm, Ingunn (red.) ''FINNSAMs vinterkonferens i Oslo 4–6 mars 2022. Tema: Carl Axel Gottlund på Finnskogen 1821–2021, Skogfinske kulturminner utenfor Finnskogen'', Gävle: Veidarvon förlag, 2003, s. 75–82.
* «Bjarne Hollunds (mis-)bruk av kildene», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2023, s. 29–32.
* «Ekteskapsbevillingene for Trysil 1704–1759», ''[[Tjukke Slekta]]'' nr. 1, 2025, s. 48–57.

==Referanser==
{{Referanser|2}}

==Litteratur==
* Dahl, Finn. «Lars Løberg – født 27.03.1960», i [[Tore Hermundsson Vigerust|Tore H. Vigerust]] (red.), Anders Bjønnes og Tor Weidling. ''En Røst fra Østerdalene. Festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000'', Oslo: kane.benkestokk.teiste Forlag, 2000, s. 3–4. ISBN 8291870047.
* Gustavsen, Are S. «Lars Løberg om sitt forhold til NSF og utviklingen i hans formannsperiode», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2007, s. 15–18.
* Rønning, Aina Johnsen. «Konkurransen om George Washingtons norske aner», ''Slekt og Data'' 2/2011, s. 18–19.

==Eksterne lenker==
* ''[https://www.genealogi.no/publikasjoner/kings-vikings/ Norwegian kings and vikings. Do they belong in your family tree?]'', foredrag på SAGS' (Scandinavian Area Genealogical Societies) møte 27. februar 1991 av Lars Løberg, opprinnelig publisert på nettsiden til det amerikanske Rogalandslag.org, nå tilgjengelig på [[Genealogi.no]].

{{DEFAULTSORT:Løberg, Lars}}
[[Kategori: Formenn i Norsk Slektshistorisk Forening]]
[[Kategori:Styremedlemmer i Norsk Slektshistorisk Forening]]
[[Kategori:Styremedlemmer i Slekt og Data]]
[[Kategori:Norske slektsforskere]]
[[Kategori:Norske historikere]]
[[Kategori:Biografier]]
[[Kategori:Fødsler i 1960]]

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift

2026-10-20T18:00:44Z

Dag T. Hoelseth: /* Redaktører 1927– */

{{Infoboks tidsskrift
| navn = Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
| bilde = NST bind 47 hefte 4.jpg
| bildetekst =
| land = Norge
| type =
| kategori = Slektshistorisk tidsskrift
| format =
| frekvens = 2 ganger årlig (t.o.m. bind 47)
| grunnlagt = 1927
| nedlagt =
| pris =
| eier(e) =
| utgiver = [[Norsk Slektshistorisk Forening]]
| ansvarlig redaktør =
| sjefredaktør =
| redaktør(er) = Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas
| redaksjonssjef =
| medredaktør =
| redaksjonelle medarbeider(e) =
| redaksjonssekretær =
| språk = Norsk (bokmål, nynorsk)
| opplag = 1600
| lesertall =
| utgivelsessted = Lørenskog
| noter =
| ID =
| bibliotekkatalog =
| digitalt tilgjengelig =
| ISSN =
| hjemmeside =
}}
'''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift''' utgis av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] og er selve flaggskipet i floraen av norske genealogiske publikasjoner. NST kommer hvert år med to hefter. Fire hefter utgjør ett bind. Siden førsteutgaven i 1927 er det kommet ut 46 bind av tidsskriftet. En rekke velrenommerte og kjente genealoger har gjennom disse årene bidratt med i overkant av 16 000 sider slektshistorisk stoff. I brorparten av artiklene har det vært publisert nytt og banebrytende stoff av høy kvalitet.

Tidsskriftet har i årenes løp hatt artikler om slekter i hvert eneste lille kirkesogn over hele landet. Som oftest har det handlet om å kartlegge slektskretser fra senmiddelalderen og frem til 1700-tallet, altså den tiden som er vanskelig å behandle for de aller fleste slektsforskere. Siden mye av stoffet er såpass langt tilbake i tid, har slektene og personene som behandles, ofte svært mange etterkommere. Derfor vil de aller fleste kunne finne informasjon om sine forfedre i mange av de 44 bindene av NST.

== Vitenskapelig tidsskrift ==
NST gikk gjennom en kvalitetsmessig heving på 1990-tallet, ikke minst takket være redaktørene [[Niels Christian Hjorth]] og [[Terje Gudbrandson]]. Tidskriftet publiserer grundige artikler om slekter, slektskretser og forskningsspørsmål. Dette er i tråd med en vedtektsendring [[Norsk Slektshistorisk Forening|NSF]] gjorde i 2001. I den heter det blant annet: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift skal holde en høy faglig standard.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift er Nordens eneste genealogiske tidsskrift med vitenskapelig status.

==Register==
Et søkbart innholds- og forfatterregister til NST bind 1–43 (perioden 1927–2013) er tilgjengelig på NSFs nettside.<ref>[https://genealogi.no/kildekategori/kilder/boker-og-tidsskrift/nst/ Innholds- og forfatterregister NST bind 1–43] (Genealogi.no).</ref>

== Digitale utgaver ==
De 25 eldste bindene (dekker årene 1927–1976) av NST er digitalisert og fås kjøpt på CD.<ref>[http://genealogi.no/produkter?taxonomy_catalog_tid=379 NST på CD] (Genealogi.no).</ref>

==Redaksjonen==
Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas har vært redaktører siden [[2014]]. Grafisk utforming er ved Anne Cappelen Grandt. [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]] har bidratt med korrekturlesing fra 2017.

===Redaksjonsråd per 2025===
* Per Reidar Christiansen (Oslo)
* Terje Gudbrandson (Oslo)
* Kristian Hunskaar (Riksarkivet, Oslo)
* Geirr I. Leistad (Bærum)
* [[Bruker:Elin Galtung Lihaug|Elin Galtung Lihaug]] (Oslo)
* [[Yngve Nedrebø]] (Bergen)
* Erik Opsahl (NTNU, Trondheim)
* Per-Øivind Sandberg (Hamar)
* Ola Teige (Høgskulen i Volda)
* Jo Rune Ugulen (Riksarkivet, Oslo)
* Tor Weidling (Riksarkivet, Oslo)

===Redaktører 1927–===
<Under arbeid.> 
I noen av årene har NST av en redaksjon uten eksplisitt redaktørtittel. Disse redaksjonsmedlemmene har en stjerne bak seg. Finne-Grønn ble eneredaktør i 1929.<ref>«Norsk Slektshistorisk Forening», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1929, s. 149–150.</ref>
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1927–1928*
* [[Christopher Morgenstierne Munthe]] 1927–1929*
* [[Sigurd Segelcke Meidell]] 1927–1929*
* Einar Jansen 1928–1929*
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1929–1936
* Peter Ravn Sollied 1937–1946
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1947–1953*
* Harald Gram 1947–1953*, 1954–959, 1960*.
* Sigurd Engelstad 1960–1975
* [[Cornelius Severin Scheel Schilbred]] 1960–1977
* Gunnar Christie Wasberg 1975*–
* [[Per Seland]] 1977*–
* Oskar Garstein 1977–1981*
* Magnus Mardal 1981–*

==Litteratur==
* Forstrøm, O. «Norsk Slektshistorisk Tidsskrift», ''Smaalenenes Amtstidende'' 5. april 1930 nr. 81, s. 1.
* Gustavsen, Are S. «Nytt ansikt hos vår ærverdige søsterredaksjon» (om Klaus Johan Myrvoll som nytt redaksjonsmedlem i NST), ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2008, s. 63.
* [[Tore Hermundsson Vigerust|Vigerust, Tore H.]] «NST som vitenskapelig tidsskrift», ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2009, s. 18–19.

==Referanser==
{{Referanser| }}

[[Kategori:Norske slektshistoriske tidsskrifter]]
[[Kategori:Norsk Slektshistorisk Forening]]

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift

2026-10-20T17:24:33Z

Dag T. Hoelseth: /* Redaktører 1927– */

{{Infoboks tidsskrift
| navn = Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
| bilde = NST bind 47 hefte 4.jpg
| bildetekst =
| land = Norge
| type =
| kategori = Slektshistorisk tidsskrift
| format =
| frekvens = 2 ganger årlig (t.o.m. bind 47)
| grunnlagt = 1927
| nedlagt =
| pris =
| eier(e) =
| utgiver = [[Norsk Slektshistorisk Forening]]
| ansvarlig redaktør =
| sjefredaktør =
| redaktør(er) = Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas
| redaksjonssjef =
| medredaktør =
| redaksjonelle medarbeider(e) =
| redaksjonssekretær =
| språk = Norsk (bokmål, nynorsk)
| opplag = 1600
| lesertall =
| utgivelsessted = Lørenskog
| noter =
| ID =
| bibliotekkatalog =
| digitalt tilgjengelig =
| ISSN =
| hjemmeside =
}}
'''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift''' utgis av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] og er selve flaggskipet i floraen av norske genealogiske publikasjoner. NST kommer hvert år med to hefter. Fire hefter utgjør ett bind. Siden førsteutgaven i 1927 er det kommet ut 46 bind av tidsskriftet. En rekke velrenommerte og kjente genealoger har gjennom disse årene bidratt med i overkant av 16 000 sider slektshistorisk stoff. I brorparten av artiklene har det vært publisert nytt og banebrytende stoff av høy kvalitet.

Tidsskriftet har i årenes løp hatt artikler om slekter i hvert eneste lille kirkesogn over hele landet. Som oftest har det handlet om å kartlegge slektskretser fra senmiddelalderen og frem til 1700-tallet, altså den tiden som er vanskelig å behandle for de aller fleste slektsforskere. Siden mye av stoffet er såpass langt tilbake i tid, har slektene og personene som behandles, ofte svært mange etterkommere. Derfor vil de aller fleste kunne finne informasjon om sine forfedre i mange av de 44 bindene av NST.

== Vitenskapelig tidsskrift ==
NST gikk gjennom en kvalitetsmessig heving på 1990-tallet, ikke minst takket være redaktørene [[Niels Christian Hjorth]] og [[Terje Gudbrandson]]. Tidskriftet publiserer grundige artikler om slekter, slektskretser og forskningsspørsmål. Dette er i tråd med en vedtektsendring [[Norsk Slektshistorisk Forening|NSF]] gjorde i 2001. I den heter det blant annet: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift skal holde en høy faglig standard.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift er Nordens eneste genealogiske tidsskrift med vitenskapelig status.

==Register==
Et søkbart innholds- og forfatterregister til NST bind 1–43 (perioden 1927–2013) er tilgjengelig på NSFs nettside.<ref>[https://genealogi.no/kildekategori/kilder/boker-og-tidsskrift/nst/ Innholds- og forfatterregister NST bind 1–43] (Genealogi.no).</ref>

== Digitale utgaver ==
De 25 eldste bindene (dekker årene 1927–1976) av NST er digitalisert og fås kjøpt på CD.<ref>[http://genealogi.no/produkter?taxonomy_catalog_tid=379 NST på CD] (Genealogi.no).</ref>

==Redaksjonen==
Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas har vært redaktører siden [[2014]]. Grafisk utforming er ved Anne Cappelen Grandt. [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]] har bidratt med korrekturlesing fra 2017.

===Redaksjonsråd per 2025===
* Per Reidar Christiansen (Oslo)
* Terje Gudbrandson (Oslo)
* Kristian Hunskaar (Riksarkivet, Oslo)
* Geirr I. Leistad (Bærum)
* [[Bruker:Elin Galtung Lihaug|Elin Galtung Lihaug]] (Oslo)
* [[Yngve Nedrebø]] (Bergen)
* Erik Opsahl (NTNU, Trondheim)
* Per-Øivind Sandberg (Hamar)
* Ola Teige (Høgskulen i Volda)
* Jo Rune Ugulen (Riksarkivet, Oslo)
* Tor Weidling (Riksarkivet, Oslo)

===Redaktører 1927–===
<Under arbeid.> 
I noen av årene har NST av en redaksjon uten eksplisitt redaktørtittel. Disse redaksjonsmedlemmene har en stjerne bak seg. Finne-Grønn ble eneredaktør i 1929.<ref>«Norsk Slektshistorisk Forening», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1929, s. 149–150.</ref>
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1927–1928*
* [[Christopher Morgenstierne Munthe]] 1927–1929*
* [[Sigurd Segelcke Meidell]] 1927–1929*
* Einar Jansen 1928–1929*
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1929–1936
* Peter Ravn Sollied 1937–1946
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1947–1953*
* Harald Gram 1947–1953*, 1954–959, 1960*.
* Sigurd Engelstad 1960–1975
* [[Cornelius Severin Scheel Schilbred]] 1960–1977
* Gunnar Christei Wasberg 1975*–
* [[Per Seland]] 1977*–
* Oskar Garstein 1977*–

==Litteratur==
* Forstrøm, O. «Norsk Slektshistorisk Tidsskrift», ''Smaalenenes Amtstidende'' 5. april 1930 nr. 81, s. 1.
* Gustavsen, Are S. «Nytt ansikt hos vår ærverdige søsterredaksjon» (om Klaus Johan Myrvoll som nytt redaksjonsmedlem i NST), ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2008, s. 63.
* [[Tore Hermundsson Vigerust|Vigerust, Tore H.]] «NST som vitenskapelig tidsskrift», ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2009, s. 18–19.

==Referanser==
{{Referanser| }}

[[Kategori:Norske slektshistoriske tidsskrifter]]
[[Kategori:Norsk Slektshistorisk Forening]]

Bruker:Dag T. Hoelseth

2026-10-20T16:44:49Z

Dag T. Hoelseth: /* Artikler */

[[Bilde:DagTHoelseth200906.jpg|thumb|300px|Dag T. Hoelseth, 2006. ]]
Dette er brukersiden til '''Dag Trygsland Hoelseth'''. Du kan lese mer om meg på min [http://www.hoelseth.com hjemmeside], som inkluderer en [http://www.hoelseth.com/various/dag.html presentasjonsside], en [http://www.hoelseth.com/genealogy/genealogy.html indeksside] for slektsforskningen min og den (uferdige) [http://www.hoelseth.com/genealogy/ancestry.html anetavlen] jeg jobber med innimellom. Jeg har også en [http://dagtho.blogspot.com blogg], som ofte inneholder artikler av genealogisk interesse. Min e-postadresse er: [mailto:dagtho@yahoo.com dagtho@yahoo.com]. Til daglig jobber jeg som redaksjonskonsulent i Stiftelsen Lovdata og redaktør i Norsk Lovtidend.

Jeg var varamedlem til styret i [[Norsk Slektshistorisk Forening]] fra 2009 til 2012, og satt som styremedlem fra 2012 til 2015. Jeg har siden 2010 vært medlem i redaksjonen i [[Genealogen]], hvor jeg har bidratt med korrekturlesing og etter hvert en del artikler. Jeg har vært en av [[Slektshistoriewiki:Administrasjon|administratorene]] til [[Slektshistoriewiki]] siden starten i 2012, og ble redaktør av wikien fra september 2021. Som administrator og redaktør vil jeg ha et overoppsyn med hele wikien, men tenker ellers å ha et spesielt ansvar for kategorien [[:Kategori:Slekter|Slekter]] og temaene [[Liste over norskamerikanere|Norskamerikanere]] og [[Liste over norskcanadiere|Norskcanadiere]].

Jeg er i tillegg (menig) medlem av [[Vestfold Slektshistorielag]], [[Sør-Østerdal Slektshistorielag]], [https://www.americanancestors.org American Ancestors (New England Historic Genealogical Society)], [https://www.ngsgenealogy.org/ National Genealogical Society], [https://wsgs.org/ Wisconsin State Genealogical Society], [https://www.facebook.com/marnardalhistorielag/ Marnardal Historielag], [[Sandar Historielag]] og [[Norsk Heraldisk Forening]].

Jeg bidrar fra tid til annen med bilder m.m. på [http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=mr&MRid=46845408&MSid=46845408& Findagrave.com] og [https://www.slektogdata.no/gravminner/finn-en-grav Slekt og Data Gravminnebasen]. Se en oversikt over bilder jeg har tatt og som jeg har lastet opp på Slektshistoriewiki [[:Kategori:Bilder tatt av Dag Trygsland Hoelseth|her]] og Lokalhistoriewiki [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kategori:Bilder_av_Dag_Trygsland_Hoelseth her].

==Anetavle==
For kilder og flere detaljer, se anetavlen på [http://www.hoelseth.com/genealogy/ancestry.html Hoelseth.com].
</noinclude>
{| border="1" cellspacing="0" cellpadding="7" width="100%" |
|-
! bgcolor="#ccccff" | '''Proband''' !! bgcolor="#ccccff" | '''Foreldre''' !! bgcolor="#ccccff" | '''Besteforeldre''' !! bgcolor="#ccccff"| '''Oldeforeldre''' !! bgcolor="#ccccff"| '''Tippoldeforeldre'''
|-
| rowspan="16" |'''Dag Trygsland Hoelseth''' * Asker 1970
| rowspan="8" |'''Bjørn Hoelseth''' * Sandefjord 1942
| rowspan="4" |'''Arne Hoelseth''' * Tjølling 1916 † Sandefjord 2007
| rowspan="2" |'''''Oscar'' Marthin Hoelseth''' * Vang, Hedmark 1884 † Sandefjord 1954
|'''Ole Tollefsen Hoelseth''' * Åmot 1856 † Hamar 1940
|-
|'''Mari Larsdatter Flyen''' * Folldal 1859 † Hamar 1933
|-
| rowspan="2" |'''Astrid Mathea Strand''' * Jevnaker 1893 † Sandefjord 1973
|'''Karl Gustav Gulbrandsen Strand''' * Modum 1872 † 1947
|-
|'''[[Leifsen (fra Skoger) (slekt)|Jacobine Larsdatter]]''' * Strømsgodset (Skoger) 1867 † 1949
|-
| rowspan="4" |'''Torborg Ekeli''' * Sandefjord 1924 † Sandefjord 1992
| rowspan="2" |'''''Torkild'' Johan Ekeli''' * Kristiansand 1878 † Sandefjord 1939
|'''Herbjørn Evensen Egeli''' * Haukeli, Vinje 1848 † Kristiansand 1893
|-
|'''Torborg Thorkildsdatter Koland''' * Bjelland 1841 † Kristiansand 1897
|-
| rowspan="2" |'''Gunda Helene (Ragnhildrød) Hansen''' * Stokke 1879 † Sandefjord 1962
|'''Gustav Anton Hansen Helgerød''' * Stokke 1853 † under [[Carrick (bark)|forlis]] i Sargassohavet 1890
|-
|'''Johanne Lovise Jakobsdatter [Furustad/Ragnhildrød]''' * Sandar 1854 † Sandefjord 1946
|-
| rowspan="8" |'''Aud Trygsland''' * Oslo 1942
| rowspan="4" |'''Ingvald Trygsland''' * Bjelland 1913 † Sandefjord 2004
| rowspan="2" |'''Søren Larsen Trygsland''' * Bjelland 1878 † 1967
|'''Lars Larsen Trygsland''' * Bjelland 1842 † Bjelland 1917
|-
|'''Targjerd Salvesdatter Åmsland''' * Finsland 1843 † Bjelland 1889
|-
| rowspan="2" |'''Guri Jakobsdatter Ubostad''' * Grindheim 1883 † Bjelland 1955
|'''Jakob Torjesen Ubostad''' * Grindheim 1840 † Grindheim 1907
|-
|'''Mari Aanensdatter Leland''' * Grindheim 1845 † Grindheim 1903
|-
| rowspan="4" |'''Aslaug Ramstad''' * Åndalsnes 1915 † Sandefjord 2002
| rowspan="2" |'''Ole Andreas Larsen Ramstad''' * Sykkylven 1885 † Lovisenberg sykehus, Oslo 1943
|'''Lars Elias Johan Svindset''' * Sykkylven 1865 † Ørskog 1947
|-
|'''Anne Oline Jørgensdatter Ramstad''' * Sykkylven 1866 † Sykkylven 1924
|-
| rowspan="2" |'''Anne Sofie Viseth''' * Ørskog 1886 † Åndalsnes 1969
|'''Kristen Andreas Ellingsen Viseth''' * Ørskog 1855 † Ørskog 1938
|-
|'''Anne Sofie Jensdatter Søholt''' * Ørskog 1866 † Ørskog 1953
|}
<noinclude>

==Slektsartikler og biografiske artikler==
===Slekter med publisert artikkel===
Jeg stammer fra følgende slekter nevnt med artikkel på Slektshistoriewiki:
* [[Cappelen (slekt)|Cappelen]]
* [[Glastrup (slekt)|Glastrup]]
* [[Leifsen (fra Skoger) (slekt)|Leifsen]]

===Slektsartikler under arbeid eller planlagt===
Jeg stammer også fra blant andre følgende slekter:
* [[Egeli (fra Haukeli, Vinje) (slekt)|Egeli, Ekeli]]
* [[Hoelseth (fra Åmot, Østerdalen) (slekt)|Hoelseth]]
* [[Ramstad (fra Sykkylven)|Ramstad]]
* [[Strand (fra Modum) (slekt)|Strand]]
* [[Såheim (fra Tinn) (slekt)|Såheim]]
* [[Trygsland I (fra Bjelland, Marnardal)|Trygsland]]
* [[Viseth (slekt)|Viseth]]

===Slektsartikler om slekter min kone stammer fra===
Min kone stammer fra følgende slekter nevnt med artikkel på Slektshistoriewiki:
* [[Haugsbakken (fra Jaren, Brandbu) (slekt)|Haugsbakken]]

===Slektsartikler under arbeid eller planlagt===
* [[Flatebø I (fra Spangereid)|Flatebø]]
* [[Ringdahl (fra Gran, Hadeland)|Ringdahl]]
* [[Robertsen (fra Lillehavn, Spangereid) (slekt)|Robertsen]]

===Andre slektsartikler===
Oversikt over større artikler jeg har skrevet eller bidratt vesentlig til, men som ikke tilhører min egen slekt:
* [[Blom (fra Larvik) (slekt)]]
* [[Ferner (fra Nøtterøy) (slekt)]]
* [[Glücksburg (slekt)]]
* [[Gording (fra Sandefjord) (slekt)]]
* [[Kirsebom (slekt)]]
* [[Lorentzen (fra Drammen) (slekt)]]
* [[Lorentzen (fra Holmestrand) (slekt)]]
* [[Lowzow (slekt)]]
* [[Rybø (slekt)]]
* [[Rolfsen (fra Åbenrå) (slekt)]]
* [[Stenersen (fra Sørlandet) (slekt)]]

===Biografiske artikler===
Oversikt over større biografiske artikler jeg har skrevet eller bidratt vesentlig til:
* [[Brynjulf Strandenæs (norske aner)]]
* [[Jonas Jansen]]
* [[Ragnvald Nestos (norske aner)]]
* [[Rolv Møll (1926–1952)]]

==Bibliografi==
I utgangspunktet er kun et utvalg av artikler m.m. innenfor historie og genealogi inkludert.

===Generelt===
* ''Det nasjonale kongedømme. Det norske monarkiet 1905–1910'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1997.
* ''[http://www.hoelseth.com/pdf/apanasjeutredningen.pdf Historisk utredning om Kongehuset, dets apanasjer og disponible statseiendommer]'', Oslo: Slottsutvalget, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, 2000 (2. utgave 2001).
* ''[[Slekten Robertsen fra Lillehavn i Lindesnes (slektshefte)|Slekten Robertsen fra Lillehavn i Lindesnes]]'', Oslo (privat), 2009.

===Artikler===
#«H.K.H. på besøk», ''Terningposten. Leiravis for Terningmoen'', nr. 2, 1991, s. 6–7.
#«Historisk tilbakeblikk [om Terningmoen]», ''Terningposten. Leiravis for Terningmoen'', nr. 2, 1991, s. 8–9.
#«Sjefsskifte [om FDI5/IR5s nye sjef Trond Furuhovde]», ''Terningposten. Leiravis for Terningmoen'', nr. 1, 1992, s. 2.
#«Historisk tilbakeblikk II [om Terningmoen]», ''Terningposten. Leiravis for Terningmoen'', nr. 1, 1992, s. 6–7.
#«Men kona er sjefen [intervju med infanteriinspektør oberst I Trond Furuhovde]», ''Terningposten. Leiravis for Terningmoen'', nr. 1, 1992, s. 10–11.
#«Hamburger Hill», ''Terningposten. Leiravis for Terningmoen'', nr. 1, 1992, s. 15–16.
#«Kongen på besøk», ''Terningposten. Leiravis for Terningmoen'', nr. 2, 1992, s. 12–17.
#«Våre kongelige æresmedlemmer jubilerer», i ''Norges Forsvar'' nr. 6, 1997, s. 6–12 (sammen med Bjørn Hoelseth).
# «Det nasjonale kongedømmet», i Sørensen, Øystein (red.) ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050308018 Jakten på det norske. Perspektiver på utviklingen av en norsk nasjonal identitet på 1800-tallet]'', Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1998, s. 211–214.
# «The Norwegian Royal Wedding – 3 Days of Celebrations», ''[[Eurohistory. The European Royal History Journal|The European Royal History Journal]]'', issue XXIV, July/August 2001, s. 3–9.
# «Jakten på blått blod. Historien bak det norske kongedømmet», ''Levende Historie'' 1/2003, s. 10–16. Les også kommentarer til artikkelen i ''Lektorbladet'' [http://www.norsklektorlag.no/getfile.php/13330/Filer/Lektorbladet%20%28filmappe%29/lektorbladet4_03.pdf nr. 4, 2003], s. 21.
# «En svensk-norsk union av det rätta slaget». Forholdet mellom kongehusene i Norge og Sverige 1905–1929», i Sørensen, Øystein/Nilsson, Torbjörn (red.). ''Norsk-svenske relasjoner i 200 år'', Oslo: Aschehoug, 2005, s. 41–56.
# «The Royal Norwegian Order of Saint Olav», i Sainty, Guy Stair/Heydel-Mankoo, Rafal. ''Burke's Peerage & Gentry. World Orders of Knighthood & Merit'', 2006, bind I, s. 430–434.
# «The Norwegian Royal House Orders», i Sainty, Guy Stair/Heydel-Mankoo, Rafal. ''Burke's Peerage & Gentry. World Orders of Knighthood & Merit'', 2006, bind I, s. 815.
# «The Royal Norwegian Order of Merit», i Sainty, Guy Stair/Heydel-Mankoo, Rafal. ''Burke's Peerage & Gentry. World Orders of Knighthood & Merit'', 2006, bind II, s. 1431–1432.
# «Slektshistoriewiki – slektsforskernes oppslagsverk på nettet», ''[[Genealogen]]'' 2/2012, s. 34–35.
# «Mest italiensk høyadel i bok om pavelig genealogi», bokpresentasjon (Williams, 2004, Papal Genealogy), i ''[[Genealogen]]'' 1/2013, s. 61–62.
# «Slektsoversikt over en av Furuseth-slektene», [[Slektstreff på Furuseth 15. juni 2013 (bok)|bokpresentasjon]], ''[[Genealogen]]'' 2/2013, s. 56.
# «[[Halvdan Koht]]. Veien mot framtiden. En biografi», [[Halvdan Koht. Veien mot framtiden. En biografi (bok)|bokanmeldelse]], ''[[Genealogen]]'' 2/2013, s. 56–58.
# «14. Arnoldus von Westen Sylow Koren», i Bjønnes, Anders (hovedred.). ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', Oslo: [[Norsk Slektshistorisk Forening]], 2014, s. 52–53.
# ««... af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien», bokanmeldelse, ''[[Genealogen]]'' 1/2014, s. 62–63.
# «Slektshistoriewiki med over en million besøkende», ''[[Genealogen]]'' 1/2014, s. 68–70.
# «Uelandslekta», [[Du skal ikkje forfedrane gløyma. Uelandslekta. Etter Ingeborg Ivarsdatter f. 1850 & Tobias Tollaksen Ueland f. 1831. 1870–2012 (bok)|bokanmeldelse]] (Tarald Ueland. ''Du skal ikkje forfedrane gløyma. Uelandslekta. Etter Ingeborg Ivarsdatter f. 1850 & Tobias Tallaksen Ueland f. 1831. 1870–2012'', Bergen: Ueland Historiske Forlag 2012), ''[[Genealogen]]'' 2/2014, s. 51–52.
# «Ny dødsdato for professor [[Oluf Rygh]]», ''[[Genealogen]]'' 2/2014, s. 56.
# «Da Ferner Jacobsens barn fikk [[Ferner (fra Nøtterøy) (slekt)|Ferner]] til etternavn», ''[[Genealogen]]'' 1/2015, s. 27–29.
# «Sannhet eller myte om [[Thorbjørn Egners aner|Thorbjørn Egners]] fødselstidspunkt?», ''[[Genealogen]]'' 1/2015, s. 30–31.
# «Hundre år siden [[Wilhelmine Brandt]] døde», ''[[Genealogen]]'' 1/2015, s. 52–54.
# «Lovdatas markering av grunnlovsjubileet», ''[https://lovdata.no/static/file/1109/aa-2014.pdf Lovdata Årsmelding 2014]'', mai 2015, s. 8 (navn ikke oppgitt i byline, men er forfatter!).
# «Dahleslekta i Isfjorden», bokanmeldelse av Valved, Jostein (red.). [[Dahleslekta i Isfjorden. Anna og Ole I. Dahle, etterslekt og aner (bok)|«Dahleslekta i Isfjorden. Anna og Ole I. Dahle, etterslekt og aner»]], Oslo: klarahytta.wordpress.2015, i ''[[Genealogen]]'' 1/2016, s. 42–44.
# «Ny serie med håndbøker i kortform: Släktforskning i Norden», anmeldelse av [[Sveriges Släktforskarförbund|Sveriges Släktforskarförbunds]] serie om slektsforskning i Norge, Danmark og Finland, ''[[Genealogen]]'' nr. 1/2016, s. 44–46.
# «New England Historic Genealogical Society, USAs eldste slektshistoriske forening», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2016, s. 51–52.
# «Brødrene Rosenbaum som tok slektsnavnet Rogg», ''[[Genealogen]]'' nr. 1/2017, s. 50–56.
# «Status for Slektshistoriewiki», ''[[Genealogen]]'' nr. 1/2017, s. 59–60.
# «Siste trykte utgave av Norsk Lovtidend», [https://lovdata.no/static/file/1226/arsrapport_lovdata_2016-01.pdf ''Lovdatas Årsmelding 2016''], s. 7–9 (Publisert på [https://lovdata.no/artikkel/lovdatas_arsmelding_2016/1943 Lovdata.no] 27. juni 2017. Også publisert i html på [https://lovdata.no/artikkel/siste_trykte_utgave_av_norsk_lovtidend/1860 Lovdata.no] 8. februar 2017.)
# «Mer om Rosenbaum og Rogg», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2017, s. 47–51.
# «The Central Iowa Norwegian Project», bokanmeldelse av Twedt, Arlen (red.). ''The Central Iowa Norwegians'', vol. 1, 2017, i ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2017, s. 54–55.
# ««Helt til jordens ende». Bok om de mange norsk amerikanske misjonærene», [[Helt til jordens ende. 1000 norskamerikanske misjonærer (bok)|bokanmeldelse]], ''[[Genealogen]]'' nr. 1/2018, s. 47–49.
# «Ny kildeutgivelse fra Riksarkivet: Lofthusoppreisten», [[Lofthusoppreisten. Rettsmateriale frå kommisjon og høgsterett 1789–99 (bok)|anmeldelse]] av Løyland, Marit (utgiver). ''Lofthusoppreisten. Rettsmateriale frå kommisjon og høgsterett 1789–99'', Oslo: [[Riksarkivet]], 2018, ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2018, s. 55–56.
# [[Bøgh II (slekt)|«Bøgh II]]. Et avsluttet kapittel», ''[[Genealogen]]'' nr. 1/2019, s. 44–47.
# [[Tom Larsen (1960–2019)|«Tom Larsen (1960–2019)»]], ''[[Genealogen]]'' nr. 1/2019, s. 57. (Bygger for en stor del på Høyendahl, Sten. «Tom Larsen [nekrolog]», ''Aftenposten'' 23. mars 2019 nr. 81, s. 57.)
# «Kong Haakon VII og dronning Mauds etterkommere», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2019, s. 10–20.
# «Praktverk om Heftye-slekten», anmeldelse av Heftye, Rolf Erik, ''Kapitalsterke innvandrere. Christianiaslekten Heftye fra 1769'', Bærum: [Privat], 2020, i ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2021, s. 42–43.
# «Kunngjøring av regelverk i Norsk Lovtidend under pandemien», [http://lovdata.no/static/file/2390/lovdata_aarsmelding2020_1.0.pdf ''Lovdatas årsmelding 2020''], publisert 29. juli 2021, s. 8–10.
# «Biografi om Didrik «Dixe» Cappelen (1900–1970)», bokanmeldelse av Cappelen, Hans Arne K.T. ''En blid mann og tre dødsdommer. Dixe Cappelen (1900–1970)'', Byminner 43, Skien: Historielag, 2021, i ''[[Genealogen]]'' nr. 1/2022, s. 51–52.
# «Slektsbok om to reisende slekter», bokanmeldelse av Vigardt, Kai-Samuel. ''En meget tallrik familie. Om slektene Torp og Bodin'', Oslo: [Privat], 2019, i ''[[Genealogen]]'' nr. 1/2022, s. 53–55.
# «Genealogisk fellesskap på Twitter», ''[[Genealogen]]'' nr. 1/2022, s. 56.
# «Kunngjøring av regelverk i Norsk Lovtidend under pandemien del II», ''[https://lovdata.no/static/file/2955/lovdata_aarsmelding_2021_v1.0.pdf Lovdatas årsmelding 2021]'', s. 10–12.
# «Det norske kongehuset og dronning Elizabeth II», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2022, s. 4–6.
# «Medlemstur til Finnskogen», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2022, s. 43–46.
# «Ny bok om familien Salvesen fra Mandal», bokanmeldelse av Aanonsen, Ulf. ''En norsk klan i Skottland. Familien Salvesen fra Mandal'', Mandal: Risøbank Interkommunale Selskap, 2022, i ''[[Genealogen]]'' nr. 1/2023, s. 65–66.
# «Ny bok om slekt fra Øvre Rise på Hareid», bokanmeldelse av Strand, Geir Liavåg. ''Magnus og Lisbet Rise frå Øvre Rise på Hareid – deira aner og etterkommarar'', Sandane: [Privat], 2022, i ''[[Genealogen]]'' nr. 1/2023, s. 67–68.
# «Etterlevelse av kunngjøringsplikten for lokale forskrifter», [https://lovdata.no/static/file/3364/lovdata_arsmelding_2022.pdf ''Lovdatas årsmelding 2022''], publisert [https://lovdata.no/artikkel/arsmeldingen_2022_lovdata_som_sveiser_og_teknologiutvikler/4480 8. august 2023], s. 12–13.
# «Solid slektsbok om Skågset i Frosta», bokanmeldelse av Skogseth, Arvid. ''Slekta fra Skågset i Frosta'', Steinkjer: [Privat], 2023, i ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2023, s. 61.
# «Isbjørn, flagg, immateriell kulturarv og kirkeutsmykning i skjønn forening. Norsk Heraldisk Forenings årsmøtekonferanse 2024», ''Våpenbrevet'' nr. 118–119, mars 2025, s. 31–34.
# «Stor økning i kunngjøringer som følge av ny opplæringslov», [https://lovdata.no/static/file/4481/lovdata_arsmelding_2024.pdf ''Lovdatas årsmelding 2024''], publisert [https://lovdata.no/artikkel/lovdatas_arsmelding_for_2024/5137 3. juli 2025], s. 8–9 (sammen med internadvokat Line Tveter).
# «Den første biografiske boken om Smith Petersen-dynastiet», bokanmeldelse av Engevold, Per Ivar Hjeldsbakken/Mindrebø, Frode Eldegard. ''Smith Petersen-dynastiet'', Gjeving, Tvedestrand: Bokhuset Forlag, 2025, i ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2025, s. 55–56.
# «H.M. King Harald», ''Royalty Digest Quarterly'' nr. 3, 2026, s. 53–54.
# «Princess Astrid, Mrs. Ferner – in memoriam», ''Royalty Digest Quarterly'' nr. 3, 2026, s. 55–56.
# «Funeral services for Harald V – a farewell fit for a King», ''Royalty Digest Quarterly'' nr. 3, 2026, s. 57–59.

===Leserbrev===
# «[Uten tittel]», debattinnlegg i spalten «Store Stå», ''Dagbladet'' 23. oktober 1990 nr. 249, s. 20 (under fellesoverskriften «Norge vil hjelpe deg, Drillo»; innsenderes råd m.m. til landslagssjef Egil «Drillo» Olsen om fotballandslaget)
# «Vanskelig konfliktkløsning», «Si det i VG», ''VG'' 14. juli 1993, s. 27.
# «Oldenburg-dynastiet», ''Aftenposten'' 17. september 1993 nr. 425, s. 58.
# «Konsekvent linje», ''Aftenposten'' 24. mai 1994, s. 15.
# «Storkorset», ''Aftenposten'' 25. august 1994, s. 17.
# «Gull av gråstein», i debattspalten «Store stå», ''Dagbladet'' 24. oktober 1994 nr. 287, bilag, s. 18.
# «Prinz Ruzzo er tysk!», «Si det i VG», ''VG'' 7. september 1996, s. 43.
# «Ikke adelig, men ridder!», «Si det i VG», ''VG'' 9. juni 1997, s. ?.
# [Letter to the editor regarding the Hesse-Cassel family and the Finnish royal election in 1918], ''Royalty Digest'', 7. årgang (Vol. 7), nr. 2, august 1997, s. 42–43,
# «Kongelig tiltale», «Si det i VG», ''VG'' 20. juni 1997.
# «Tsarfamilien. Russisk arvestrid», ''Aftenposten'' 30. juli 1998 nr. 343, s. 9.
# «Det russiske keiserhuset» i ''Dagens Næringsliv'' 14. august 1998, s. 3.
# «Prinsen av Wales», ''Aftenposten'' 22. november 1998, s. 11.
# «Medier og britiske adelstitler», ''Aftenposten'' 4. juli 1999 nr. 297, s. 8.
# «Tsar-Russlands etterkommere», «Si det i VG», ''VG'' 4. februar 2001, s. 29.
# «Mer om Almanach de Gotha», ''Aftenposten'' 21. august 2001, s. 14.
# [Letter to the editor regarding the Norwegian royal anthem], ''Royalty Digest'', 11. årgang (Vol. 11), nr. 4, oktober 2001, s. 119.
# «Feilsitert om kongehusets fremtid», ''Bergens Tidende'' 23. januar 2004, s. 21.
# [Letter to the editor regarding the weight of Princess Ingrid Alexandra (correction to original article) and date of wedding in Jordan (omitted in original article)], ''Royalty Digest'', 13. årgang (Vol. 13), nr. 9, mars 2004, s. 282.
# «Ytre Homme, Bjelland», ''Lindesnes'' 26. august 2010 nr. 195, s. 4.
# «Forskrift om munnbindpåbud», ''Østlands-Posten'' 6. mai 2021 nr. 102, s. 10 (på vegne av Norsk Lovtidend). Også publisert i [https://www.op.no/forskrift-om-munnbindpabud/o/5-36-1077359 nettutgaven] 4. mai 2021 kl. 10.27.

===Slektsforskningsbidrag til artikler i Lokalhistoriewiki (utvalg)===
Oversikt over artikler som jeg har bidratt med slektsforskning til (noen i større grad enn andre).
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Knut_Borge Knut Borge]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fredrik_Daldorf_(1845%E2%80%931928) Fredrik Daldorf (1845–1928)]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arne_Domben Arne Domben]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Reidar_Gording_(1873%E2%80%931952) Reidar Gording (1873–1952)]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hakon_Bernhard_Hansen Hakon Bernhard Hansen]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ingvar_Hjorth Ingvar Hjorth]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98ivind_Holmsen_(1912%E2%80%931996) Øivind Holmsen (1912–1996)]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Jensen_(1856%E2%80%931922) Hans Jensen (1856–1922)]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Per_Jorsett Per Jorsett]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jens_Isak_Kobro_(1882%E2%80%931967) Jens Isak Kobro (1882–1967)]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Adolf_Hansen_Lie_(1877%E2%80%931953) Adolf Hansen Lie (1877–1953)]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Adolf_Kristoffer_Nielsen_(1890%E2%80%931960) Adolf Kristoffer Nielsen (1890–1960)]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Martin_Olsen_(1920%E2%80%931979) Martin Olsen (1920–1979)]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Gustav_Olsen-Berg_(1862%E2%80%931896) Gustav Olsen-Berg (1862–1896)]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Aagot,_Gr%C3%A4fin_von_Ostheim Aagot, Gräfin von Ostheim]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Sverre_Anker_Ousdal_(1944%E2%80%932026) Sverre Anker Ousdal (1944–2026)]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Sophie_Reimers Sophie Reimers]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Harald_Astrup_Salvesen_(1889%E2%80%931972) Harald Astrup Salvesen (1889–1972)]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Knut_Siem_(1858%E2%80%931936) Knut Siem (1858–1936)]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Eilif_Straume Eilif Straume]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mary_Sundt_(1899%E2%80%931977) Mary Sundt (1899–1977)]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Odin_Christian_Sundt_(1893%E2%80%931968) Odin Christian Sundt (1893–1968)]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/J%C3%B8rgen_Thorm%C3%B8hlen Jørgen Thormøhlen]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Olaf_Nilsen_Thorsheim_(1889%E2%80%931917) Olaf Nilsen Thorsheim (1889–1917)]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Adelaide_Johanne_Thekla_Isidore_Wedel_Jarlsberg_(1821%E2%80%931877) Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel Jarlsberg (1821–1877)]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ulf_Weng%C3%A5rd Ulf Wengård]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jacob_Andersen_%C3%98hrn Jacob Andersen Øhrn]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arne_Aas_(1931%E2%80%932000) Arne Aas (1931–2000)]

===Fotografier publisert i trykte publikasjoner og e-bøker===
# ''San Jacinto. Eighteen Minutes That Changed the World. A Handbook of Texas, Southwestern Historical Quarterly, and Texas Almanac Companion'', No. 7, Austin: [http://www.tshaonline.org Texas State Historical Association], 2016, s. 20 (bilde av gravminnet til Thomas Jefferson Rusk, Oak Grove Cemetery, Nacogdoches, Texas, USA, 2005).
# Garrity, Joe. «Obituary, Bill Reitwiesner», ''OSI Approach'' (Office of Strategic Initiatives Newsletter, Library of Congress), desember 2010, s. 9 (bilde av genealogen William A. Reitwiesner, 1999).
# Kolloen, Ingar Sletten. ''Ingrid'', Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2013, s. 233 (bilde av gravminnet til Halldor Espelid i Polen, 2010).
# [[Rune Nedrud|Nedrud, Rune]]. «Årsmøtet i Trondheim ble meget vellykket», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2016, s. 53 (to bilder fra årsmøtet 2016).
# Hoelseth, Dag Trygsland. «Kong Haakon VII og dronning Mauds etterkommere», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2019, s. 14 (bilde av 18 Bentinck Street, London, hvor dronning Maud døde).
# Jørgensen, Gyrid/Paulsen, Grete Singstad. «RootsTech London 24.–26. oktober 2019», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2019, s. 48 (bilde av 4 norske deltagere på konferansen).
# Forsidebilde (av Grete Singstad og Rune Nedrud, årsmøtet 2020), ''[[Genealogen]] nr. 2/2020.
# «Norsk Slektshistorisk Forening. Protokoll fra årsmøtet tirsdag 18. august 2020 kl. 19.07 til 19.30 i Industriveien 6, Lørenskog», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2020, s. 59–60 (5 bilder; av Grete Singstad og [[Rune Nedrud]], av lerretet med foredragstittelen «Var Cecilia Petersdotter på Bjølstad i Heidalen av ætta O på Vang?», av foredragsholder Klaus Johan Myrvoll, av Rune Nedrud, Gyrid Jørgensen og Jan Myhrvold og av møteleder Gyrid Jørgensen med tilhørerne i bakgrunnen).
# Stavseng, Anders Johan. «Kong Harald besøkte sitt siste hvilested», ''Se og Hør Pluss'' 19. januar 2022 (6 bilder fra [[Det kongelige mausoleum]] m.m.).
# «Medlemstur til Finnskogen», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2022, s. 43–46 (9 bilder tatt under medlemsturen).
# Haugen, Ronny Rismyhr. «Om lensmann Tollev Tollevsen Hornset i Rendalen og farsætta hans fra Negard i Stor-Elvdal, del 1», ''[[Tjukke Slekta]]'' nr. 1, 2022 (utgitt mars 2023), s. 7 (bilde av Ytre Rendal kirke, tatt 23. juni 2022).
# Reinertsen, Marianne. «Trygve Harvold: Juristen, teknologen og visjonæren i Lovdata», [https://lovdata.no/static/file/3364/lovdata_arsmelding_2022.pdf ''Lovdatas årsmelding 2022''], s. 8, publisert [https://lovdata.no/artikkel/arsmeldingen_2022_lovdata_som_sveiser_og_teknologiutvikler/4480 8. august 2023] (bilde av Trygve Harvold tatt i april 2022).

===Annet===
* Fagdommer i TV-programmet «Kvitt eller dobbelt Junior», NRK, høsten 2006.
* Konsulent for flere bøker og avisartikler om kongelige m.m., deriblant «Konge på nett», ''VG'' 28. juli 2003, s. 22 – stod ikke i byline, men gjorde det meste av arbeidet.
* Slektsforskningsbidrag til oppdatering av slektstavle for slekten [[Cappelen (slekt)|Cappelen]], trykt desember 2022.

Navnerett

2026-10-19T19:18:32Z

Dag T. Hoelseth: /* Personnavn. Navnebøker */

[[Bilde:NOU-2001-1_(omslag).jpg|thumb|300px|NOU 2001:1 Lov om personnavn. {{byline| [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-1/id376445/ Regjeringen].}}]]
Dette er en oversikt over norsk regelverk og litteratur m.m. om '''navnerett'''. Noen utvalgte lands navnelovgivning er også tatt med.

==Norsk navnelovgivning og forarbeider m.m.==

===Navneloven 2002===
* [https://lovdata.no/lov/2002-06-07-19 Lov 07.06.2002 nr. 19 Lov om personnavn (navneloven)] (Lovdata) (i kraft [https://lovdata.no/LTI/forskrift/2002-10-14-1126 1. januar 2003]; konsolidert versjon).
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2002-06-07-19 Lov 07.06.2002 nr. 19 Lov om personnavn (navneloven)] (Lovdata) (kunngjøring i Norsk Lovtidend). Se også forarbeidene i avsnittet nedenfor samt JDs pressemelding 23.12.2002) [https://web.archive.org/web/20070423053304/http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/sivile_rettsforhold/ny-namnelov-tek-til-a-gjelde.html?id=222364 Ny namnelov tek til å gjelde] (WaybackMachine).

====Forarbeider====
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Odelstinget/2001-2002/beso-200102-042/ Besl.O.nr.42 (2001-2002) Lov om personnavn (navneloven)]
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/2001-2002/inno-200102-033/ Innst.O.nr.33 (2001-2002). Innstilling fra justiskomiteen om lov om personnavn (navneloven)]
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-31-2001-2002-/id166960/ Ot.prp. nr. 31. (2001-2002). Om lov om personnavn (navneloven)]
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-1/id376445/ NOU 2001:1. Lov om personnavn. Tradisjon, liberalisering og forenkling].
: Utredning fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Justis- og politidepartementet ved brev 22. april 1999. Avgitt 20. desember 2000

====Endringslover til navneloven av 2002====
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2021-05-07-34 Lov 07.05.2021 nr. 34: Lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=83212 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2017-06-16-48 Lov 16.06.2017 nr. 48: Lov om adopsjon (adopsjonsloven)] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67712 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2016-12-09-88 Lov 09.12.2016 nr. 88: Lov om folkeregistrering (folkeregisterloven)] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=66413 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2016-06-17-46 Lov 17.06.2016 nr. 46: Lov om endring av juridisk kjønn] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=64488 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2007-06-29-63 Lov 29.06.2007 nr. 63: Lov om endringar i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven)] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=36474 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2005-06-10-53 Lov 10.06.2005 nr. 53: Lov om endringar i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn m.m.] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=30454 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2003-09-05-91 Lov 05.09.2003 nr. 91: Lov om endringer i lov om enerett til firma og andre forretningskjennetegn mv.] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=26733 Forarbeider]

====Rundskriv====
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-g-2002/id109097/ Rundskriv G-20/2002. 15.11.2002. Om ny navnelov]

====Annet====
* [https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/jd/anbud-konsesjoner-og-brev/skjema/meldingsskjema-for-navneendring/id450610/ Meldingsskjema for navneendring]
* [[Lars Løberg|Løberg, Lars]]/Bjønnes, Anders. «NSFs uttalelse av 2. april 2001 til Justisdepartementet vedrørende [[Norges offentlige utredninger|NOU]] 2001:1 Lov om personnavn», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2001, s. 58–60.

===Navneloven av 1964===
* [https://lovdata.no/lov/1964-05-29-1 Lov 29.05.1964 nr. 1: Lov om personnamn] (Lovdata.no) (Konsolidert versjon slik den lød ved opphevelsestidspunktet 1. januar 2003)
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102381023_001?page=353 Lov om personnavn] (Norsk Lovtidend, lenke til Nettbiblioteket) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1962-63&paid=4&wid=a&psid=DIVL401&pgid=a_0457 Ot.prp.nr.24 (1962–1963)],<ref>Proposisjonen ble ikke behandlet i 1962–1963, jf. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1962-63&paid=6&wid=b&psid=DIVL1042&pgid=b_0229 Innst.O.nr.138 (1962–1963)].</ref> [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1963-64&paid=6&wid=b&psid=DIVL1254&pgid=b_0401 Innst.O.X. (1963–1964)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1963-64&paid=6&wid=b&psid=DIVL762&pgid=b_0133 Besl.O.nr.75 (1963–1964)]. Se også [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017090181084_001?page=805 Forarbeid til lovene 1964, bind 1, nr. 23], som gir en samlet oversikt over forarbeidene, m.ao.o. Innstilling [feb. 1960] fra utvalget til revisjon av navnelovgivningen med utkast til lov om personavn, jf. kgl.res. 29. juni 1956, samt allerede nevnte lovproposisjon og komitéinnstilling.
* [https://app.uio.no/ub/ujur/oversatte-lover/data/lov-19640529-001-eng.pdf Act of 29 May 1964 No. 1 relating to Personal Names]. With amendments as of 8 June 1979 (i.e. not updated to include amendment of 7 June 1985 No. 52). (Unofficial translation, link to ULOV.)

====Endringslover til navneloven 1964====
* [https://lovdata.no/LTI/lov/1985-06-07-52 Lov 07.06.1985 nr. 52 Lov om endringer i arve- og skiftelovgivningen. veksel- og sjekklovene m.m.]<ref>Se loven del VII, som endret namnelova § 7, § 8, § 9, § 9a og § 16.</ref> (Norsk Lovtidend) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1984-85&paid=4&wid=c&psid=DIVL153&pgid=c_0365 Ot.prp.nr.57 (1984–1985)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1984-85&paid=6&wid=b&psid=DIVL889&pgid=b_0665 Innst.O.nr.80 (1984–1985)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1984-85&paid=6&wid=b&psid=DIVL1353&pgid=b_1213 Besl.O.nr.82 (1984–1985)].
* Lov 08.04.1981 nr. 7 Lov om barn og foreldre (barnelova)<ref>Norsk Lovtidend 1981 avd. I, som inneholder lover og sentrale forskrifter m.m., finnes ikke i skannet versjon i Nettbiblioteket per dags dato (20.03.2023). Loven endret § 2, § 7, § 10, § 14 og § 18.</ref> – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1979-80&paid=4&wid=c&psid=DIVL517&pgid=c_0615 Ot.prp.nr.62 (1979–1980)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1980-81&paid=6&wid=b&psid=DIVL558&pgid=b_0157 Innst.O.nr.30 (1980–1981)] og [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1980-81&paid=6&wid=b&psid=DIVL980&pgid=b_0769 Besl.O.nr.31 (1980–1981)].
* Lov 08.06.1979 nr. 39 Lov om endringer i lov 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn.<ref>Norsk Lovtidend 1979 avd. I, som inneholder lover og sentrale forskrifter m.m., finnes ikke i skannet versjon i Nettbiblioteket per dags dato (20.03.2023). Se ellers [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1978-79&paid=6&wid=b&psid=DIVL1117&pgid=b_0615 Besl.O.nr.75 (1978–1979)]. Loven endret store deler av loven: § 1, § 2, § 3, § 4, § 5, § 7, § 9, § 10, § 14, § 15, § 16, § 17, § 18, § 19, § 24, § 25, § 26 og § 27. I tillegg ble § 9a tilføyd og § 11, § 12 og § 13 ble opphevet.</ref> – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1978-79&paid=4&wid=b&psid=DIVL333&pgid=b_1315 Ot.prp.nr.43 (1978–1979)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1978-79&paid=6&wid=b&psid=DIVL805&pgid=b_0415 Innst.O.nr.89 (1978–1979)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1978-79&paid=6&wid=b&psid=DIVL1117&pgid=b_0615 Besl.O.nr.75 (1978–1979)].
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110581003_001?page=523 Lov 19.06.1969 nr. 54 Lov om ikrafttredelse av forvaltningsloven og om endringer av saksbehandlingsregler i forvaltningsloven og andre lover]<ref>Se loven del III pkt. 89, som endret namnelova § 19 og § 21.</ref> (Norsk Lovtidend, lenke til Nettbiblioteket) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=4&wid=a&psid=DIVL1083&pgid=a_1529 Ot.prp.nr.27 (1968–1969)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=6&wid=b&psid=DIVL1577&pgid=b_1015 Innst.O.XXII (1968–1969)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=6&wid=b&psid=DIVL1261&pgid=b_0323 Besl.O.nr.86 (1968–1969)].
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110581003_001?page=149 Lov 07.02.1969 nr. 7 Lov om endringer i lov av 31. mai 1918 om indgaaelse og opløsning av egteskap m.v.]<ref>Se loven del X, som endret namnelova § 12 andre ledd.</ref> (Norsk Lovtidend, lenket til Nettbiblioteket) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1967-68&paid=4&wid=b&psid=DIVL81&pgid=b_0007 Ot.prp.nr.38 (1967–1968)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=6&wid=b&psid=DIVL1277&pgid=b_0349 Innst.O.I. (1968–1969)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=6&wid=b&psid=DIVL993&pgid=b_0171 Besl.O.nr.19 (1968–1969)].
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110481264_001?page=505 Lov 16.06.1967 nr. 1 Lov om endringar i melding av fødslar]<ref>Se loven del IV, som endret namnelova § 14, § 16 annet ledd, § 19 og § 26.</ref> (Norsk Lovtidend, lenke til Nettbiblioteket) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1966-67&paid=4&wid=a&psid=DIVL437&pgid=a_0325 St.prp.nr.28 (1966–1967)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1966-67&paid=6&wid=b&psid=DIVL595&pgid=b_0070 Innst.O.nr.47 (1966–1967)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1966-67&paid=6&wid=b&psid=DIVL927&pgid=b_0192 Beslo.O.nr.50 (1966–1967)].

====Rundskriv====
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/g-8199/id108451/ Rundskriv G-81/99. 17.11.1999. Navneloven - nye retningslinjer] (til navneloven av 1964) (Regjeringen.no)
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102381023_001?page=989 25.11.1964: Rundskriv fra Justisdepartementet om personnavn] (Norsk Lovtidend; Nettbiblioteket)

====Annet====
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1998-99&paid=5&wid=b&psid=DIVL48&pgid=b_0247 Dok.8:73 (1998–1999): Forslag om å be Regjeringen fremme endringer i lov av 29. mai 1964 nr. 17. Lov om personnavn (Navneloven) for å gi adgang til å inneha to slektsnavn]. Jf. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1999-2000&paid=6&wid=aIa&psid=DIVL887&pgid=aIa_0385 Innst.S.76 (1999–2000)]. Ikke behandlet, jf. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1997-2001&mtid=30&vt=a&did=DIVL23735 sakssiden].

====NSFs høringssvar m.m.====
* Engelschiøn, Otto. «Fra orden til kaos», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 17, 1960, s. 289–298.

===Navneloven av 1923===
* [https://lovdata.no/lov/1923-02-09-2 Lov 09.02.1923 nr. 2: Lov om personnavn] (Lovdata.no) (Konsolidert versjon slik den lød ved opphevelsestidspunktet 1. januar 1965)
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102381001_001?page=37 Lov 09.02.1923 nr. 2: Lov om personnavn] (kunngjøring i Norsk Lovtidend, lenke til Nettbiblioteket)

====Forarbeider====
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1922&paid=3&wid=a&psid=DIVL213&pgid=a_0091 Ot.prp.nr.12 (1922)] (Stortinget.no)
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1922&paid=6&wid=b&psid=DIVL1046&pgid=b_0341 Innst.O.VIII (1922)] (Stortinget.no)
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1901-02&paid=3&wid=a&psid=DIVL449 Ot.prp.nr.17 (1901-1902)] (Stortinget.no). Ble ikke tatt under behandling.<ref>Under behandlingen av lovforslaget innstilte Justiskomiteen at loven ikke skulle tas under behandling av årets [1902] odelsting på grunn av komiteens arbeide med andre store lovsaker, jf. Innst.O.nr.70 (1901–1902).</ref>

====Endringslover til navneloven av 1923====
* [https://www.hoelseth.com/acts/act19490728-007.html Lov 28.07.1949 nr. 7: Lov om endringer i ekteskapslovgivningen] (Hoelseth.com). Inneholder også navneloven av 1923 i konsolidert form etter endringene i 1949. Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1949&paid=3&wid=a&psid=DIVL395&pgid=a_0253 Ot.prp.nr.32 (1949)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1949&paid=6&wid=b&psid=DIVL1140&pgid=b_0188 Innst.O.nr.154 (1949)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1949&paid=6&wid=b&psid=DIVL1224&pgid=b_0225 Besl.O.nr.175 (1949)].

====Annet====
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1956&paid=5&wid=a&psid=DIVL310&pgid=a_0157 Dok.nr.5 (1956). Privat forslag til lov om endring i lov frå 9. februar 1923 om personnavn]. Oversendt regjeringen ([https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1956&paid=8&wid=a&psid=DIVL261&pgid=a_0187 referatsak]).

===Andre rettskilder===
* [https://www.hoelseth.com/doc/cirk18970901.html Cirk. 01.09.1897: Cirk. ang. Kirkebøgernes Førelse, forsaavidt angaar Indførelse i samme af Personers Efternavne] (Hoelseth.com)
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1876&paid=5&wid=a&psid=DIVL414&pgid=a_0143 Forslag til lov uberettiget Antagelse af Familienavn] (1876, Stortinget.no)

==Andre lands navnelovgivning==

===Danmark===

====Navnelov 2005====
* [https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2005/524 LOV nr 524 af 24/06/2005: navnelov] (Retsinformatik.dk)

=====Forarbeider=====
* [https://www.elov.dk/media/betaenkninger/Personnavne_betaenkning_afgivet_af_Navnelovsudvalget.pdf Betænkning nr. 1446, 2004: Personnavne. Betænkning afgivet af Navnelovsudvalget]

====Lov om personnavne 1981====
* [https://www.retsinformation.dk/eli/lta/1981/193 LOV nr 193 af 29/04/1981: Lov om personnavne] (historisk; Retsinformatik.dk)

====Annet====
* [https://familieretshuset.dk/ Familieretshuset]
* [https://familieretshuset.dk/navne/navne/navnelister Familieretshuset: Navnelister] (godkjente danske fornavn)
* [https://www.slaegt-aarhus.dk/nyttig-baggrund/navnelovene?highlight=WyJuYXZuZWxvdiIsIm5hdm5lbG92ZSIsIm5hdm5lbG92ZW5lIiwiMTk4MS1uYXZuZWxvdiJd Navnelovene 1828, 1856 og 1904] (artikkel på Slaegt-aarhus.dk)
* [https://www.lovtidende.dk/api/pdf/246154 Bekendtgørelse om navne] (2024; Lovtidende); [https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2024/1753 Bekendtgørelse om navne (Navnebekendtgørelsen)] (2024; Retsinformation.dk)

====Grønland====
* [https://oqaasileriffik.gl/da/personnavne/soeg/ Oqaasileriffik] (bl.a. fortegnelse over godkjente grønlandske navn)

===Finland===

====Namnlagen 2017====
* [https://www.finlex.fi/sv/laki/ajantasa/2017/20170946 19.12.2017 nr. 946: Lag om för- och etternamn] (Finlex.fi]. Gjeldende lov.

====Namnlagen 1985====
* [https://www.finlex.fi/sv/laki/ajantasa/kumotut/1985/19850694 09.08.1985 nr. 684 Namnlag] (Finlex.fi). Opphevet lov.

====Annet====
* [https://almanakka.helsinki.fi/sv/namnsdagar/namnlagen.html Namnlagen] (Almanakka.helsinki.fi).

===Island===
* [https://www.althingi.is/lagas/nuna/1996045.html 45/1996: Lög um mannanöfn]
* [https://samradsgatt.island.is/Skrar/$Cases/GetCaseFile/?id=%7bea19c57c-ef57-ea11-9b94-005056bcce7e%7d 25.02.2020: Frumvarp til laga um mannanöfn]

===Sverige===

====Namnlag 2016====
* [http://www.notisum.se/rnp/document/?id=SFS2016-1013 Lag (2016:1013) om personnamn] (Notisum.se)

====Namnlag 1982====
* [http://www.notisum.se/rnp/document/?id=19820670 Namnlag] (lag 1982:670) (Notisum.se)

====Annet====
* [https://www.isof.se/lar-dig-mer/kunskapsbanker/lar-dig-mer-om-personnamn-i-sverige/namn-och-namnskick Namn och namnskick i Sverige] (Institutet för språk och folkminnen)

===Forente Kongedømme===
* [https://deedpolloffice.com/change-name/law Change of name law] (Deed Poll Office).

===Nederland===
* [http://www.voornamelijk.nl/ Voornamelijk. Alles over voornamen]

===Tyskland===
* [http://www.gesetze-im-internet.de/nam_ndg/index.html Gesetz über die Änderung von Familiennamen und Vornamen] (5. januar 1938) (Gesetze-im-internet.de)

===Canada===

* [https://www.redsealnotary.com/how-to-legally-change-your-name-in-canada/ How to legally change your name in Canada] (Redsealnotary.com, 2004)
====Ontario====
* [https://www.ontario.ca/laws/statute/90c07 Change of Name Act (1990)]

==Litteratur==
Oversikten inneholder først og fremst lenker til digitaliserte bøker om norsk navnerett, navnebøker etc., men man kan også henvise til litteratur som ikke er fritt tilgjengelig i Nettbiblioteket og andre nettsteder. Litteratur om [debatt om] navnestandardisering og -skrivemåter er foreløpig unntatt.

===Navnerett, navnelovgivning===
* 2022: [https://www.idunn.no/doi/10.18261/ht.101.3.5 «Kva skal kvinna, barnet og mannen heite? Kjønna namnelover i Noreg frå 1923 til 2003»], [https://www.idunn.no/journal/ht ''Historisk tidsskrift''] 2022, s. 229–244.
* 2008: «Den nye norske lov om personnavn, og praktiseringen av den», [https://tidsskrift.dk/sin/issue/view/2215/75 ''Sprog i Norden''], 2008, s. 23–34 (Pan Farmakis)
* 2008: «Er navnelovens rettsvern illusorisk?», ''[[Genealogen]]''. nr. 2/2008, s. 37 ([[Lars Løberg]])
* 2001: «Utviklinga av slektsnavn i Norge, med særlig vekt på sen-navn», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2001, s. 13–25 (Ivar Utne).
* 1987: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080201016 Familieretten] (spesielt § 10) (Carl Jacob Arnholm/Peter Lødrup)
* 1986: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013083006022 Navneloven med kommentarer. Lov 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn] (Anne Hillestad Austbø)
* 1984: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071701039 Om statsborgerskap, personnavn, pass og visering. The Norwegian Nationality Act, personal names, passports and visa-ing] (Kaare André Kopperud)
* 1979: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601009 Familieretten]'' (spesielt § 10) (Carl Jacob Arnholm/Peter Lødrup)
* 1977: «Ny navnelov», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 26, 1977, s. 151–156. (Christian Borchsenius)
* 1977: «Slektsnavn», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 26, 1977), s. 8 ([[Cornelius Severin Scheel Schilbred]])
* 1976: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052605028 Familieretten]'' (spesielt § 10) (Carl Jacob Arnholm/Peter Lødrup)
* 1976: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013021309053 Utredning fra arbeidsgruppen til å vurdere endringer i navneloven]'' (Ole Herman Fisknes, Oddvar Løkkeberg, Ingse Stabel)
* 1971: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071904024 Navneloven. Lov om personnamn av 29. mai 1964 nr. 1 med kommentarer]'' (Gunnar Nerdrum)
* 1968: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080100079 Privatrett. 4 : Familierett]'' (spesielt § 18) (Carl Jacob Arnholm)
* 1964: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013083006022 Navneloven med kommentarer. Lov 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn]'' (red. Anne Hillestad Austbø)
* 1960: «Fra orden til kaos [NSFs uttalelse til «Utkast til lov om personnavn»]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind 17, 1960, s. 289–298. (Otto Sverdrup Engelschiøn).
* 1959: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050904072 Personretten]'' (spesielt kap. 5. Navneretten) (Carl Jacob Arnholm)
* 1958: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060104009 Lærebok i familierett]'' (spesielt § 27) (Carl Jacob Arnholm)
* 1947: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112808071 Forelesninger over norsk personrett]'' (Carl Jacob Arnholm)
* 1945: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012501019 Lærebok i familierett]'' (spesielt § 25 og § 30) (Carl Jacob Arnholm)
* 1939: «Om personnavn», i ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073108198 Juridisk veiledning. Kortfattet utredning om alm. forekommende rettstilfeller, formularer og oplysninger]'', s. 152–155 (Th. Torgersen/Otto E.A. Saure/Per Longva).
* 1933: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010807677 Lappiske rettsstudier]''<ref>Wikiredaksjonen går ikke god for bruken av «lappisk» uten i en historisk kontekst. Det var nå en gang slik boktittelen lød i 1933.</ref> (spesielt § 6 Navneskikker) (Erik Solem)
* 1932: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041004048 Hovedlinjer i norsk navneret]'' (Joh. Middelthon)
* 1932: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082908038 Norsk navnesed. Ei utgreiding um norske mannenovn]'' (Eivind Vågslid)
* 1931: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121201029 Norsk navneret. En fremstilling av de hovedregler som gjælder om personnavne i norsk ret]'' (Carl Sophus Thomle)
* 1930: «Navneret og slegtsfølelse. Foredrag i Foreningen», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 222–229 (Joh. Middelthon)
* 1928: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205223 Navneplikt og navnerett]'' (Henrik Lundh)
* 1927: «Navn» (Jørgen Scheel), s. 64–68, i ''Almanakk for året efter Kristi fødsel 1927. Den sønnenfjelske utgave''<ref>''Almanakk for året efter Kristi fødsel 1927'' ble utgitt av Det norske Universitet på Almanakkforlaget og trykt av Emil Moestue A/S. Den kom en periode ut i 5 versjoner, hver på 96 side – to sønnenfjelske (bokmål og nynorsk), to Nidaros-utgaver (bokmål og nynorsk) og én Hålogaland-utgave. Innholdet var så langt undertegnede ([[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]]) kunne observere ved gjennomsyn av 1920- til 1929-utgavene det samme uansett målform. Noen av artiklene fra år til år var felles, som oversikt over kongehuset, kalenderdagene, bevegelige kirkedager, portotakster m.m., mens andre artikler varierte fra år til år, som oppsummeringsartikler for diverse lover (som navneloven i 1927, adopsjon, ekteskapsloven og mye annet.). Artikkelen «Navn» het følgelig «Namn» i nynorskversjonene (som dosent Olav Midttun stod for), og stod altså på trykk i samtlige 5 utgaver. Nidaros-utgaven het senere Trøndelags-utgaven, tidligere ''Almanak for Aaret efter Christi Fødsel... : beregnet til Trondhjems Domkirkes Polhøide'', mens Hålogaland-utgaven tidligere bar navnet «Den Nordenfjelske utgave». Fra 1964 var det kun to utgaver (bokmål og nynorsk) kalt hhv. [https://www.mn.uio.no/astro/tjenester/publikum/almanakken/ Almanakk for Norge]'' og ''Almanakk for Noreg''. Se søk i [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/search?query=any,contains,%22Almanakk%20for%20%C3%A5ret%20efter%20Kristi%20f%C3%B8dsel%22&tab=default_tab&search_scope=default_scope&vid=BIBSYS&offset=0 Oria]. Fra 1995 overtok Gyldendal Norsk Forlag som forlegger for Universitetet i Oslo, og Almanakkforlaget fortsatte sin egen utgave kalt ''Norsk almanakk''. Se [https://no.wikipedia.org/wiki/Almanakk_for_Norge Wikipedia], bokmål, om dette.</ref> (red. J. Fr. Schroeter).
* 1924: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100807562 Navneloven av 9 februar 1923 : med innledning og kommentar]'' (Henrik Lundh)
* 1923: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808208 Navneloven. Lov om personnavn av 9de februar 1923. Med forklaring]'' (Gunnar Eriksen)
* 1895: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021703004 Om personnavne efter norsk og Fremmed ret]'' (G. Hallager)

===Personnavn. Navnebøker===
* 2023: «Tema: Navnetradisjoner», ''[[Slekt og Data (tidsskrift)|Slekt og Data]]'' nr. 1, 2023.
* 2018: ''Etternavna våre. Fra Astrup til Åstorp'' (Arne Torp). ISBN 9788241912382.
* 2016: ''Norsk etternamnleksikon'' (Olav Veka). ISBN 9788252186079.
* 2013: ''Norsk personnamnleksikon'' (Kristoffer Kruken). ISBN 9788252173680.
* 2006: ''Oversikt over norsk fornavnshistorie'' (Ivar Utne).
* 2002: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092608008 Å kallast med sitt rette namn. Person- og stadnamn i lokalhistoria]'' (red. Knut Sprauten)
* 2002: «Gifte kvinners etternavn, slektsnavn og mellomnavn», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2002, s. 5–17. (Ivar Utne)
* 2002 ««... ægte hjemlige og passende for Folkeslaget»» (Olav Veka), i Bull, Tove/Mørck, Endre/Swan, Toril. ''Venneskrift til Gulbrand Alhaug'', Det humanistiske fakultet, Universitetet i Tromsø, 2002, s. 226–229. ISBN 8290423640.
* 2001: «Utviklinga av slektsnavn i Norge, med særlig vekt på sen-navn», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2001, s. 13–26. (Ivar Utne)
* 2000: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704171 Bams nye navnebok]'' (Ingrid Høie)
* 2000: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800011 Norsk etternamnleksikon. Norske slektsnamn - utbreiing, tyding og opphav]'' (Olav Veka) [Se også [[Norsk etternamnleksikon. Norske slektsnamn – utbreiing, tyding og opphav|bokomtalen]] i ''[[Genealogen]]''.]
* 1998: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081500108 Fornavn i Norge. Navnemoter og motenavn]'' (Jan Erik Kristiansen)
* 1998: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091500045 Hva skal barnet hete? 2000 gutte- og pikenavn som brukes i Norge, med opprinnelse og betydning]'' (red. Kjell M. Paulssen)
* 1998: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021608000 Kjære deg. En kjærlighetserklæring til 340 kvinnenavn]'' (Bjørn Storberget)
* 1995: ''Norsk personnamnleksikon'' (Kristoffer Kruken). ISBN 8252144837.
* 1995: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022748086 Norske etternamn. Landsstatistikk og fylkesvis fordeling]'' (Olav Veka)
* 1993: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112101090 Hva skal barnet hete? 2000 gutte- og pikenavn som brukes i Norge, med opprinnelse og betydning]'' (red. Inger Lautin)
* 1991: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111501078 Den nye navneboka]'' (Gerd Åse Hartvig)
* 1991: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062504091 Den 6. nasjonale konferansen i namnegransking, Blindern 23. november 1990. Innleiingar og diskusjon]'' (Botolv Helleland/Anne Svanevik)
* 1991: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110501018 Namneboka]'' (Olav Veka)
* 1991: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081604026 Vi og våre tipper : en annerledes navnebok]'' (Haakon Aasnes)
* 1990: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092708060 Hva skal barnet hete? 2000 gutte- og pikenavn som brukes i Norge, med opprinnelse og betydning]'' (red. Inger Lautin)
* 1990: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110808234 Den store navneboken]'' (Anne Svanevik)
* 1988: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082220001 Norderlendske fyrenamn. Namnebok]'' (Eivind Vågslid)
* 1983: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092608008 Utvalg av slektsnavn som hører til de mer vanlige]'' (Justis- og politidepartementet)
* 1981: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606107 Kunnskapsforlagets navneleksikon]'' (Waldemar Brøgger)
* 1981: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061008158 Hva skal barnet hete? 2000 gutte- og pikenavn som brukes i Norge, med opprinnelse og betydning]'' (red. Inger Lautin)
* 1981: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042306149 Fagordliste for norsk namnegransking]'' (Tom Schmidt)
* 1979: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022806022 Norsk personnamnbibliografi]'' (Terje Aarset)
* 1977: «Navneskikker i eldre og nyere tid», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 26, 1977, s. 101–111 ([[Per Seland]])
* 1977: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022006008 Familienavn i Norden]'' (Ukjent, Norsk språkråd)
* 1968: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848153 Hva skal barnet hete?]'' (red. Svein Ellingsen)
* 1968: «De gamle samiske person-navn», s. 23–28 og «Slektsnavn og økenavn», s. 29–35, i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071900055 ''Samene. Emner og oppslag''], bind 2 (Adolf Steen)
* 1967: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072808216 1000 navn. Hva skal barnet hete?]'' (Øyvind Anker)
* 1947: ''[[2000 nye slektsnavn. Forslag (bok)|2000 nye slektsnavn. Forslag]]'' ([[Astrid Moss]])
* 1940: ''[[Forslag til nye slektsnavn (bok)|Forslag til nye slektsnavn]]'' (Astrid Moss)
* 1930: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102208019 Norsk navnebok. Døypenovn med tydingar]'' (Eivind Vågslid)
* 1927: «Norsk navnliste»,<ref>«Norsk namnliste» i nynorskutgaven, se fotnote til «Navn» i litteratur om navnerett og navnelovgivning over.</ref> i ''Almanakk for året efter Kristi fødsel 1927. Den sønnenfjelske utgave'', s. 68–71 ([[Halvdan Koht]])
* 1922: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120601049 Norske slægtsnavne. Deres oprindelse og historiske utvikling]'' (O. Olafsen)
* 1910: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121108008 Vore familjenavne. Deres former og bokstavering : grupper, typer og mønstre]'' (Viljam Olsvig)
* 1878: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082200033 Norsk Navnebog, eller Samling af Mandsnavne og Kvindenavne]'' (Ivar Aasen)

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Se også==
* [[:Kategori:Norske slekter]] (Norske slekter og slektsnavn)

==Eksterne lenker (andre nettleksikon m.m.)==
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Navneloven Navneloven] (Lokalhistoriewiki).
* [https://www.paragrafen.no/?id=132 Navneloven] (Paragrafen.no).
* [https://snl.no/navneloven Navneloven] (Store Norske Leksikon/Snl.no).
* [https://www.ssb.no/befolkning/navn/statistikk/navn Navn] (Statistisk sentralbyrå).
* [https://www.familysearch.org/en/wiki/Norway_Personal_Names Norway Personal Names] (FamilySearch)
* [https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/fodsel-dod-og-navn/kom-i-gang-navneendring#!#step-hva-vil-du-finne-ut Kom i gang: Navneendring] (Arkivverket.no).

[[Kategori:Navnerett]]

Navnerett

2026-10-19T18:58:55Z

Dag T. Hoelseth: /* NSFs høringssvar m.m. */ Fjerner dobbel oppføring.

[[Bilde:NOU-2001-1_(omslag).jpg|thumb|300px|NOU 2001:1 Lov om personnavn. {{byline| [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-1/id376445/ Regjeringen].}}]]
Dette er en oversikt over norsk regelverk og litteratur m.m. om '''navnerett'''. Noen utvalgte lands navnelovgivning er også tatt med.

==Norsk navnelovgivning og forarbeider m.m.==

===Navneloven 2002===
* [https://lovdata.no/lov/2002-06-07-19 Lov 07.06.2002 nr. 19 Lov om personnavn (navneloven)] (Lovdata) (i kraft [https://lovdata.no/LTI/forskrift/2002-10-14-1126 1. januar 2003]; konsolidert versjon).
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2002-06-07-19 Lov 07.06.2002 nr. 19 Lov om personnavn (navneloven)] (Lovdata) (kunngjøring i Norsk Lovtidend). Se også forarbeidene i avsnittet nedenfor samt JDs pressemelding 23.12.2002) [https://web.archive.org/web/20070423053304/http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/sivile_rettsforhold/ny-namnelov-tek-til-a-gjelde.html?id=222364 Ny namnelov tek til å gjelde] (WaybackMachine).

====Forarbeider====
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Odelstinget/2001-2002/beso-200102-042/ Besl.O.nr.42 (2001-2002) Lov om personnavn (navneloven)]
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/2001-2002/inno-200102-033/ Innst.O.nr.33 (2001-2002). Innstilling fra justiskomiteen om lov om personnavn (navneloven)]
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-31-2001-2002-/id166960/ Ot.prp. nr. 31. (2001-2002). Om lov om personnavn (navneloven)]
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-1/id376445/ NOU 2001:1. Lov om personnavn. Tradisjon, liberalisering og forenkling].
: Utredning fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Justis- og politidepartementet ved brev 22. april 1999. Avgitt 20. desember 2000

====Endringslover til navneloven av 2002====
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2021-05-07-34 Lov 07.05.2021 nr. 34: Lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=83212 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2017-06-16-48 Lov 16.06.2017 nr. 48: Lov om adopsjon (adopsjonsloven)] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67712 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2016-12-09-88 Lov 09.12.2016 nr. 88: Lov om folkeregistrering (folkeregisterloven)] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=66413 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2016-06-17-46 Lov 17.06.2016 nr. 46: Lov om endring av juridisk kjønn] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=64488 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2007-06-29-63 Lov 29.06.2007 nr. 63: Lov om endringar i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven)] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=36474 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2005-06-10-53 Lov 10.06.2005 nr. 53: Lov om endringar i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn m.m.] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=30454 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2003-09-05-91 Lov 05.09.2003 nr. 91: Lov om endringer i lov om enerett til firma og andre forretningskjennetegn mv.] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=26733 Forarbeider]

====Rundskriv====
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-g-2002/id109097/ Rundskriv G-20/2002. 15.11.2002. Om ny navnelov]

====Annet====
* [https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/jd/anbud-konsesjoner-og-brev/skjema/meldingsskjema-for-navneendring/id450610/ Meldingsskjema for navneendring]
* [[Lars Løberg|Løberg, Lars]]/Bjønnes, Anders. «NSFs uttalelse av 2. april 2001 til Justisdepartementet vedrørende [[Norges offentlige utredninger|NOU]] 2001:1 Lov om personnavn», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2001, s. 58–60.

===Navneloven av 1964===
* [https://lovdata.no/lov/1964-05-29-1 Lov 29.05.1964 nr. 1: Lov om personnamn] (Lovdata.no) (Konsolidert versjon slik den lød ved opphevelsestidspunktet 1. januar 2003)
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102381023_001?page=353 Lov om personnavn] (Norsk Lovtidend, lenke til Nettbiblioteket) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1962-63&paid=4&wid=a&psid=DIVL401&pgid=a_0457 Ot.prp.nr.24 (1962–1963)],<ref>Proposisjonen ble ikke behandlet i 1962–1963, jf. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1962-63&paid=6&wid=b&psid=DIVL1042&pgid=b_0229 Innst.O.nr.138 (1962–1963)].</ref> [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1963-64&paid=6&wid=b&psid=DIVL1254&pgid=b_0401 Innst.O.X. (1963–1964)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1963-64&paid=6&wid=b&psid=DIVL762&pgid=b_0133 Besl.O.nr.75 (1963–1964)]. Se også [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017090181084_001?page=805 Forarbeid til lovene 1964, bind 1, nr. 23], som gir en samlet oversikt over forarbeidene, m.ao.o. Innstilling [feb. 1960] fra utvalget til revisjon av navnelovgivningen med utkast til lov om personavn, jf. kgl.res. 29. juni 1956, samt allerede nevnte lovproposisjon og komitéinnstilling.
* [https://app.uio.no/ub/ujur/oversatte-lover/data/lov-19640529-001-eng.pdf Act of 29 May 1964 No. 1 relating to Personal Names]. With amendments as of 8 June 1979 (i.e. not updated to include amendment of 7 June 1985 No. 52). (Unofficial translation, link to ULOV.)

====Endringslover til navneloven 1964====
* [https://lovdata.no/LTI/lov/1985-06-07-52 Lov 07.06.1985 nr. 52 Lov om endringer i arve- og skiftelovgivningen. veksel- og sjekklovene m.m.]<ref>Se loven del VII, som endret namnelova § 7, § 8, § 9, § 9a og § 16.</ref> (Norsk Lovtidend) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1984-85&paid=4&wid=c&psid=DIVL153&pgid=c_0365 Ot.prp.nr.57 (1984–1985)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1984-85&paid=6&wid=b&psid=DIVL889&pgid=b_0665 Innst.O.nr.80 (1984–1985)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1984-85&paid=6&wid=b&psid=DIVL1353&pgid=b_1213 Besl.O.nr.82 (1984–1985)].
* Lov 08.04.1981 nr. 7 Lov om barn og foreldre (barnelova)<ref>Norsk Lovtidend 1981 avd. I, som inneholder lover og sentrale forskrifter m.m., finnes ikke i skannet versjon i Nettbiblioteket per dags dato (20.03.2023). Loven endret § 2, § 7, § 10, § 14 og § 18.</ref> – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1979-80&paid=4&wid=c&psid=DIVL517&pgid=c_0615 Ot.prp.nr.62 (1979–1980)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1980-81&paid=6&wid=b&psid=DIVL558&pgid=b_0157 Innst.O.nr.30 (1980–1981)] og [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1980-81&paid=6&wid=b&psid=DIVL980&pgid=b_0769 Besl.O.nr.31 (1980–1981)].
* Lov 08.06.1979 nr. 39 Lov om endringer i lov 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn.<ref>Norsk Lovtidend 1979 avd. I, som inneholder lover og sentrale forskrifter m.m., finnes ikke i skannet versjon i Nettbiblioteket per dags dato (20.03.2023). Se ellers [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1978-79&paid=6&wid=b&psid=DIVL1117&pgid=b_0615 Besl.O.nr.75 (1978–1979)]. Loven endret store deler av loven: § 1, § 2, § 3, § 4, § 5, § 7, § 9, § 10, § 14, § 15, § 16, § 17, § 18, § 19, § 24, § 25, § 26 og § 27. I tillegg ble § 9a tilføyd og § 11, § 12 og § 13 ble opphevet.</ref> – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1978-79&paid=4&wid=b&psid=DIVL333&pgid=b_1315 Ot.prp.nr.43 (1978–1979)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1978-79&paid=6&wid=b&psid=DIVL805&pgid=b_0415 Innst.O.nr.89 (1978–1979)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1978-79&paid=6&wid=b&psid=DIVL1117&pgid=b_0615 Besl.O.nr.75 (1978–1979)].
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110581003_001?page=523 Lov 19.06.1969 nr. 54 Lov om ikrafttredelse av forvaltningsloven og om endringer av saksbehandlingsregler i forvaltningsloven og andre lover]<ref>Se loven del III pkt. 89, som endret namnelova § 19 og § 21.</ref> (Norsk Lovtidend, lenke til Nettbiblioteket) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=4&wid=a&psid=DIVL1083&pgid=a_1529 Ot.prp.nr.27 (1968–1969)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=6&wid=b&psid=DIVL1577&pgid=b_1015 Innst.O.XXII (1968–1969)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=6&wid=b&psid=DIVL1261&pgid=b_0323 Besl.O.nr.86 (1968–1969)].
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110581003_001?page=149 Lov 07.02.1969 nr. 7 Lov om endringer i lov av 31. mai 1918 om indgaaelse og opløsning av egteskap m.v.]<ref>Se loven del X, som endret namnelova § 12 andre ledd.</ref> (Norsk Lovtidend, lenket til Nettbiblioteket) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1967-68&paid=4&wid=b&psid=DIVL81&pgid=b_0007 Ot.prp.nr.38 (1967–1968)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=6&wid=b&psid=DIVL1277&pgid=b_0349 Innst.O.I. (1968–1969)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=6&wid=b&psid=DIVL993&pgid=b_0171 Besl.O.nr.19 (1968–1969)].
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110481264_001?page=505 Lov 16.06.1967 nr. 1 Lov om endringar i melding av fødslar]<ref>Se loven del IV, som endret namnelova § 14, § 16 annet ledd, § 19 og § 26.</ref> (Norsk Lovtidend, lenke til Nettbiblioteket) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1966-67&paid=4&wid=a&psid=DIVL437&pgid=a_0325 St.prp.nr.28 (1966–1967)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1966-67&paid=6&wid=b&psid=DIVL595&pgid=b_0070 Innst.O.nr.47 (1966–1967)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1966-67&paid=6&wid=b&psid=DIVL927&pgid=b_0192 Beslo.O.nr.50 (1966–1967)].

====Rundskriv====
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/g-8199/id108451/ Rundskriv G-81/99. 17.11.1999. Navneloven - nye retningslinjer] (til navneloven av 1964) (Regjeringen.no)
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102381023_001?page=989 25.11.1964: Rundskriv fra Justisdepartementet om personnavn] (Norsk Lovtidend; Nettbiblioteket)

====Annet====
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1998-99&paid=5&wid=b&psid=DIVL48&pgid=b_0247 Dok.8:73 (1998–1999): Forslag om å be Regjeringen fremme endringer i lov av 29. mai 1964 nr. 17. Lov om personnavn (Navneloven) for å gi adgang til å inneha to slektsnavn]. Jf. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1999-2000&paid=6&wid=aIa&psid=DIVL887&pgid=aIa_0385 Innst.S.76 (1999–2000)]. Ikke behandlet, jf. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1997-2001&mtid=30&vt=a&did=DIVL23735 sakssiden].

====NSFs høringssvar m.m.====
* Engelschiøn, Otto. «Fra orden til kaos», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 17, 1960, s. 289–298.

===Navneloven av 1923===
* [https://lovdata.no/lov/1923-02-09-2 Lov 09.02.1923 nr. 2: Lov om personnavn] (Lovdata.no) (Konsolidert versjon slik den lød ved opphevelsestidspunktet 1. januar 1965)
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102381001_001?page=37 Lov 09.02.1923 nr. 2: Lov om personnavn] (kunngjøring i Norsk Lovtidend, lenke til Nettbiblioteket)

====Forarbeider====
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1922&paid=3&wid=a&psid=DIVL213&pgid=a_0091 Ot.prp.nr.12 (1922)] (Stortinget.no)
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1922&paid=6&wid=b&psid=DIVL1046&pgid=b_0341 Innst.O.VIII (1922)] (Stortinget.no)
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1901-02&paid=3&wid=a&psid=DIVL449 Ot.prp.nr.17 (1901-1902)] (Stortinget.no). Ble ikke tatt under behandling.<ref>Under behandlingen av lovforslaget innstilte Justiskomiteen at loven ikke skulle tas under behandling av årets [1902] odelsting på grunn av komiteens arbeide med andre store lovsaker, jf. Innst.O.nr.70 (1901–1902).</ref>

====Endringslover til navneloven av 1923====
* [https://www.hoelseth.com/acts/act19490728-007.html Lov 28.07.1949 nr. 7: Lov om endringer i ekteskapslovgivningen] (Hoelseth.com). Inneholder også navneloven av 1923 i konsolidert form etter endringene i 1949. Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1949&paid=3&wid=a&psid=DIVL395&pgid=a_0253 Ot.prp.nr.32 (1949)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1949&paid=6&wid=b&psid=DIVL1140&pgid=b_0188 Innst.O.nr.154 (1949)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1949&paid=6&wid=b&psid=DIVL1224&pgid=b_0225 Besl.O.nr.175 (1949)].

====Annet====
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1956&paid=5&wid=a&psid=DIVL310&pgid=a_0157 Dok.nr.5 (1956). Privat forslag til lov om endring i lov frå 9. februar 1923 om personnavn]. Oversendt regjeringen ([https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1956&paid=8&wid=a&psid=DIVL261&pgid=a_0187 referatsak]).

===Andre rettskilder===
* [https://www.hoelseth.com/doc/cirk18970901.html Cirk. 01.09.1897: Cirk. ang. Kirkebøgernes Førelse, forsaavidt angaar Indførelse i samme af Personers Efternavne] (Hoelseth.com)
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1876&paid=5&wid=a&psid=DIVL414&pgid=a_0143 Forslag til lov uberettiget Antagelse af Familienavn] (1876, Stortinget.no)

==Andre lands navnelovgivning==

===Danmark===

====Navnelov 2005====
* [https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2005/524 LOV nr 524 af 24/06/2005: navnelov] (Retsinformatik.dk)

=====Forarbeider=====
* [https://www.elov.dk/media/betaenkninger/Personnavne_betaenkning_afgivet_af_Navnelovsudvalget.pdf Betænkning nr. 1446, 2004: Personnavne. Betænkning afgivet af Navnelovsudvalget]

====Lov om personnavne 1981====
* [https://www.retsinformation.dk/eli/lta/1981/193 LOV nr 193 af 29/04/1981: Lov om personnavne] (historisk; Retsinformatik.dk)

====Annet====
* [https://familieretshuset.dk/ Familieretshuset]
* [https://familieretshuset.dk/navne/navne/navnelister Familieretshuset: Navnelister] (godkjente danske fornavn)
* [https://www.slaegt-aarhus.dk/nyttig-baggrund/navnelovene?highlight=WyJuYXZuZWxvdiIsIm5hdm5lbG92ZSIsIm5hdm5lbG92ZW5lIiwiMTk4MS1uYXZuZWxvdiJd Navnelovene 1828, 1856 og 1904] (artikkel på Slaegt-aarhus.dk)
* [https://www.lovtidende.dk/api/pdf/246154 Bekendtgørelse om navne] (2024; Lovtidende); [https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2024/1753 Bekendtgørelse om navne (Navnebekendtgørelsen)] (2024; Retsinformation.dk)

====Grønland====
* [https://oqaasileriffik.gl/da/personnavne/soeg/ Oqaasileriffik] (bl.a. fortegnelse over godkjente grønlandske navn)

===Finland===

====Namnlagen 2017====
* [https://www.finlex.fi/sv/laki/ajantasa/2017/20170946 19.12.2017 nr. 946: Lag om för- och etternamn] (Finlex.fi]. Gjeldende lov.

====Namnlagen 1985====
* [https://www.finlex.fi/sv/laki/ajantasa/kumotut/1985/19850694 09.08.1985 nr. 684 Namnlag] (Finlex.fi). Opphevet lov.

====Annet====
* [https://almanakka.helsinki.fi/sv/namnsdagar/namnlagen.html Namnlagen] (Almanakka.helsinki.fi).

===Island===
* [https://www.althingi.is/lagas/nuna/1996045.html 45/1996: Lög um mannanöfn]
* [https://samradsgatt.island.is/Skrar/$Cases/GetCaseFile/?id=%7bea19c57c-ef57-ea11-9b94-005056bcce7e%7d 25.02.2020: Frumvarp til laga um mannanöfn]

===Sverige===

====Namnlag 2016====
* [http://www.notisum.se/rnp/document/?id=SFS2016-1013 Lag (2016:1013) om personnamn] (Notisum.se)

====Namnlag 1982====
* [http://www.notisum.se/rnp/document/?id=19820670 Namnlag] (lag 1982:670) (Notisum.se)

====Annet====
* [https://www.isof.se/lar-dig-mer/kunskapsbanker/lar-dig-mer-om-personnamn-i-sverige/namn-och-namnskick Namn och namnskick i Sverige] (Institutet för språk och folkminnen)

===Forente Kongedømme===
* [https://deedpolloffice.com/change-name/law Change of name law] (Deed Poll Office).

===Nederland===
* [http://www.voornamelijk.nl/ Voornamelijk. Alles over voornamen]

===Tyskland===
* [http://www.gesetze-im-internet.de/nam_ndg/index.html Gesetz über die Änderung von Familiennamen und Vornamen] (5. januar 1938) (Gesetze-im-internet.de)

===Canada===

* [https://www.redsealnotary.com/how-to-legally-change-your-name-in-canada/ How to legally change your name in Canada] (Redsealnotary.com, 2004)
====Ontario====
* [https://www.ontario.ca/laws/statute/90c07 Change of Name Act (1990)]

==Litteratur==
Oversikten inneholder først og fremst lenker til digitaliserte bøker om norsk navnerett, navnebøker etc., men man kan også henvise til litteratur som ikke er fritt tilgjengelig i Nettbiblioteket og andre nettsteder. Litteratur om [debatt om] navnestandardisering og -skrivemåter er foreløpig unntatt.

===Navnerett, navnelovgivning===
* 2022: [https://www.idunn.no/doi/10.18261/ht.101.3.5 «Kva skal kvinna, barnet og mannen heite? Kjønna namnelover i Noreg frå 1923 til 2003»], [https://www.idunn.no/journal/ht ''Historisk tidsskrift''] 2022, s. 229–244.
* 2008: «Den nye norske lov om personnavn, og praktiseringen av den», [https://tidsskrift.dk/sin/issue/view/2215/75 ''Sprog i Norden''], 2008, s. 23–34 (Pan Farmakis)
* 2008: «Er navnelovens rettsvern illusorisk?», ''[[Genealogen]]''. nr. 2/2008, s. 37 ([[Lars Løberg]])
* 2001: «Utviklinga av slektsnavn i Norge, med særlig vekt på sen-navn», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2001, s. 13–25 (Ivar Utne).
* 1987: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080201016 Familieretten] (spesielt § 10) (Carl Jacob Arnholm/Peter Lødrup)
* 1986: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013083006022 Navneloven med kommentarer. Lov 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn] (Anne Hillestad Austbø)
* 1984: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071701039 Om statsborgerskap, personnavn, pass og visering. The Norwegian Nationality Act, personal names, passports and visa-ing] (Kaare André Kopperud)
* 1979: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601009 Familieretten]'' (spesielt § 10) (Carl Jacob Arnholm/Peter Lødrup)
* 1977: «Ny navnelov», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 26, 1977, s. 151–156. (Christian Borchsenius)
* 1977: «Slektsnavn», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 26, 1977), s. 8 ([[Cornelius Severin Scheel Schilbred]])
* 1976: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052605028 Familieretten]'' (spesielt § 10) (Carl Jacob Arnholm/Peter Lødrup)
* 1976: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013021309053 Utredning fra arbeidsgruppen til å vurdere endringer i navneloven]'' (Ole Herman Fisknes, Oddvar Løkkeberg, Ingse Stabel)
* 1971: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071904024 Navneloven. Lov om personnamn av 29. mai 1964 nr. 1 med kommentarer]'' (Gunnar Nerdrum)
* 1968: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080100079 Privatrett. 4 : Familierett]'' (spesielt § 18) (Carl Jacob Arnholm)
* 1964: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013083006022 Navneloven med kommentarer. Lov 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn]'' (red. Anne Hillestad Austbø)
* 1960: «Fra orden til kaos [NSFs uttalelse til «Utkast til lov om personnavn»]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind 17, 1960, s. 289–298. (Otto Sverdrup Engelschiøn).
* 1959: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050904072 Personretten]'' (spesielt kap. 5. Navneretten) (Carl Jacob Arnholm)
* 1958: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060104009 Lærebok i familierett]'' (spesielt § 27) (Carl Jacob Arnholm)
* 1947: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112808071 Forelesninger over norsk personrett]'' (Carl Jacob Arnholm)
* 1945: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012501019 Lærebok i familierett]'' (spesielt § 25 og § 30) (Carl Jacob Arnholm)
* 1939: «Om personnavn», i ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073108198 Juridisk veiledning. Kortfattet utredning om alm. forekommende rettstilfeller, formularer og oplysninger]'', s. 152–155 (Th. Torgersen/Otto E.A. Saure/Per Longva).
* 1933: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010807677 Lappiske rettsstudier]''<ref>Wikiredaksjonen går ikke god for bruken av «lappisk» uten i en historisk kontekst. Det var nå en gang slik boktittelen lød i 1933.</ref> (spesielt § 6 Navneskikker) (Erik Solem)
* 1932: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041004048 Hovedlinjer i norsk navneret]'' (Joh. Middelthon)
* 1932: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082908038 Norsk navnesed. Ei utgreiding um norske mannenovn]'' (Eivind Vågslid)
* 1931: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121201029 Norsk navneret. En fremstilling av de hovedregler som gjælder om personnavne i norsk ret]'' (Carl Sophus Thomle)
* 1930: «Navneret og slegtsfølelse. Foredrag i Foreningen», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 222–229 (Joh. Middelthon)
* 1928: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205223 Navneplikt og navnerett]'' (Henrik Lundh)
* 1927: «Navn» (Jørgen Scheel), s. 64–68, i ''Almanakk for året efter Kristi fødsel 1927. Den sønnenfjelske utgave''<ref>''Almanakk for året efter Kristi fødsel 1927'' ble utgitt av Det norske Universitet på Almanakkforlaget og trykt av Emil Moestue A/S. Den kom en periode ut i 5 versjoner, hver på 96 side – to sønnenfjelske (bokmål og nynorsk), to Nidaros-utgaver (bokmål og nynorsk) og én Hålogaland-utgave. Innholdet var så langt undertegnede ([[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]]) kunne observere ved gjennomsyn av 1920- til 1929-utgavene det samme uansett målform. Noen av artiklene fra år til år var felles, som oversikt over kongehuset, kalenderdagene, bevegelige kirkedager, portotakster m.m., mens andre artikler varierte fra år til år, som oppsummeringsartikler for diverse lover (som navneloven i 1927, adopsjon, ekteskapsloven og mye annet.). Artikkelen «Navn» het følgelig «Namn» i nynorskversjonene (som dosent Olav Midttun stod for), og stod altså på trykk i samtlige 5 utgaver. Nidaros-utgaven het senere Trøndelags-utgaven, tidligere ''Almanak for Aaret efter Christi Fødsel... : beregnet til Trondhjems Domkirkes Polhøide'', mens Hålogaland-utgaven tidligere bar navnet «Den Nordenfjelske utgave». Fra 1964 var det kun to utgaver (bokmål og nynorsk) kalt hhv. [https://www.mn.uio.no/astro/tjenester/publikum/almanakken/ Almanakk for Norge]'' og ''Almanakk for Noreg''. Se søk i [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/search?query=any,contains,%22Almanakk%20for%20%C3%A5ret%20efter%20Kristi%20f%C3%B8dsel%22&tab=default_tab&search_scope=default_scope&vid=BIBSYS&offset=0 Oria]. Fra 1995 overtok Gyldendal Norsk Forlag som forlegger for Universitetet i Oslo, og Almanakkforlaget fortsatte sin egen utgave kalt ''Norsk almanakk''. Se [https://no.wikipedia.org/wiki/Almanakk_for_Norge Wikipedia], bokmål, om dette.</ref> (red. J. Fr. Schroeter).
* 1924: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100807562 Navneloven av 9 februar 1923 : med innledning og kommentar]'' (Henrik Lundh)
* 1923: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808208 Navneloven. Lov om personnavn av 9de februar 1923. Med forklaring]'' (Gunnar Eriksen)
* 1895: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021703004 Om personnavne efter norsk og Fremmed ret]'' (G. Hallager)

===Personnavn. Navnebøker===
* 2023: «Tema: Navnetradisjoner», ''[[Slekt og Data (tidsskrift)|Slekt og Data]]'' nr. 1, 2023.
* 2018: ''Etternavna våre. Fra Astrup til Åstorp'' (Arne Torp). ISBN 9788241912382.
* 2016: ''Norsk etternamnleksikon'' (Olav Veka). ISBN 9788252186079.
* 2013: ''Norsk personnamnleksikon'' (Kristoffer Kruken). ISBN 9788252173680.
* 2006: ''Oversikt over norsk fornavnshistorie'' (Ivar Utne).
* 2002: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092608008 Å kallast med sitt rette namn. Person- og stadnamn i lokalhistoria]'' (red. Knut Sprauten)
* 2002: «Gifte kvinners etternavn, slektsnavn og mellomnavn», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2002, s. 5–17. (Ivar Utne)
* 2002 ««... ægte hjemlige og passende for Folkeslaget»» (Olav Veka), i Bull, Tove/Mørck, Endre/Swan, Toril. ''Venneskrift til Gulbrand Alhaug'', Det humanistiske fakultet, Universitetet i Tromsø, 2002, s. 226–229. ISBN 8290423640.
* 2001: «Utviklinga av slektsnavn i Norge, med særlig vekt på sen-navn», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2001, s. 13–26. (Ivar Utne)
* 2000: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704171 Bams nye navnebok]'' (Ingrid Høie)
* 2000: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800011 Norsk etternamnleksikon. Norske slektsnamn - utbreiing, tyding og opphav]'' (Olav Veka) [Se også [[Norsk etternamnleksikon. Norske slektsnamn – utbreiing, tyding og opphav|bokomtalen]] i ''[[Genealogen]]''.]
* 1998: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081500108 Fornavn i Norge. Navnemoter og motenavn]'' (Jan Erik Kristiansen)
* 1998: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091500045 Hva skal barnet hete? 2000 gutte- og pikenavn som brukes i Norge, med opprinnelse og betydning]'' (red. Kjell M. Paulssen)
* 1998: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021608000 Kjære deg. En kjærlighetserklæring til 340 kvinnenavn]'' (Bjørn Storberget)
* 1995: ''Norsk personnamnleksikon'' (Kristoffer Kruken). ISBN 8252144837.
* 1995: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022748086 Norske etternamn. Landsstatistikk og fylkesvis fordeling]'' (Olav Veka)
* 1993: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112101090 Hva skal barnet hete? 2000 gutte- og pikenavn som brukes i Norge, med opprinnelse og betydning]'' (red. Inger Lautin)
* 1991: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111501078 Den nye navneboka]'' (Gerd Åse Hartvig)
* 1991: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062504091 Den 6. nasjonale konferansen i namnegransking, Blindern 23. november 1990. Innleiingar og diskusjon]'' (Botolv Helleland/Anne Svanevik)
* 1991: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110501018 Namneboka]'' (Olav Veka)
* 1991: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081604026 Vi og våre tipper : en annerledes navnebok]'' (Haakon Aasnes)
* 1990: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092708060 Hva skal barnet hete? 2000 gutte- og pikenavn som brukes i Norge, med opprinnelse og betydning]'' (red. Inger Lautin)
* 1990: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110808234 Den store navneboken]'' (Anne Svanevik)
* 1988: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082220001 Norderlendske fyrenamn. Namnebok]'' (Eivind Vågslid)
* 1983: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092608008 Utvalg av slektsnavn som hører til de mer vanlige]'' (Justis- og politidepartementet)
* 1981: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606107 Kunnskapsforlagets navneleksikon]'' (Waldemar Brøgger)
* 1981: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061008158 Hva skal barnet hete? 2000 gutte- og pikenavn som brukes i Norge, med opprinnelse og betydning]'' (red. Inger Lautin)
* 1981: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042306149 Fagordliste for norsk namnegransking]'' (Tom Schmidt)
* 1979: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022806022 Norsk personnamnbibliografi]'' (Terje Aarset)
* 1977: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022006008 Familienavn i Norden]'' (Ukjent, Norsk språkråd)
* 1968: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848153 Hva skal barnet hete?]'' (red. Svein Ellingsen)
* 1968: «De gamle samiske person-navn», s. 23–28 og «Slektsnavn og økenavn», s. 29–35, i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071900055 ''Samene. Emner og oppslag''], bind 2 (Adolf Steen)
* 1967: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072808216 1000 navn. Hva skal barnet hete?]'' (Øyvind Anker)
* 1947: ''[[2000 nye slektsnavn. Forslag (bok)|2000 nye slektsnavn. Forslag]]'' ([[Astrid Moss]])
* 1940: ''[[Forslag til nye slektsnavn (bok)|Forslag til nye slektsnavn]]'' (Astrid Moss)
* 1930: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102208019 Norsk navnebok. Døypenovn med tydingar]'' (Eivind Vågslid)
* 1927: «Norsk navnliste»,<ref>«Norsk namnliste» i nynorskutgaven, se fotnote til «Navn» i litteratur om navnerett og navnelovgivning over.</ref> i ''Almanakk for året efter Kristi fødsel 1927. Den sønnenfjelske utgave'', s. 68–71 ([[Halvdan Koht]])
* 1922: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120601049 Norske slægtsnavne. Deres oprindelse og historiske utvikling]'' (O. Olafsen)
* 1910: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121108008 Vore familjenavne. Deres former og bokstavering : grupper, typer og mønstre]'' (Viljam Olsvig)
* 1878: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082200033 Norsk Navnebog, eller Samling af Mandsnavne og Kvindenavne]'' (Ivar Aasen)

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Se også==
* [[:Kategori:Norske slekter]] (Norske slekter og slektsnavn)

==Eksterne lenker (andre nettleksikon m.m.)==
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Navneloven Navneloven] (Lokalhistoriewiki).
* [https://www.paragrafen.no/?id=132 Navneloven] (Paragrafen.no).
* [https://snl.no/navneloven Navneloven] (Store Norske Leksikon/Snl.no).
* [https://www.ssb.no/befolkning/navn/statistikk/navn Navn] (Statistisk sentralbyrå).
* [https://www.familysearch.org/en/wiki/Norway_Personal_Names Norway Personal Names] (FamilySearch)
* [https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/fodsel-dod-og-navn/kom-i-gang-navneendring#!#step-hva-vil-du-finne-ut Kom i gang: Navneendring] (Arkivverket.no).

[[Kategori:Navnerett]]

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift

2026-10-19T18:46:42Z

Dag T. Hoelseth: /* Redaktører 1927– */

{{Infoboks tidsskrift
| navn = Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
| bilde = NST bind 47 hefte 4.jpg
| bildetekst =
| land = Norge
| type =
| kategori = Slektshistorisk tidsskrift
| format =
| frekvens = 2 ganger årlig (t.o.m. bind 47)
| grunnlagt = 1927
| nedlagt =
| pris =
| eier(e) =
| utgiver = [[Norsk Slektshistorisk Forening]]
| ansvarlig redaktør =
| sjefredaktør =
| redaktør(er) = Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas
| redaksjonssjef =
| medredaktør =
| redaksjonelle medarbeider(e) =
| redaksjonssekretær =
| språk = Norsk (bokmål, nynorsk)
| opplag = 1600
| lesertall =
| utgivelsessted = Lørenskog
| noter =
| ID =
| bibliotekkatalog =
| digitalt tilgjengelig =
| ISSN =
| hjemmeside =
}}
'''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift''' utgis av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] og er selve flaggskipet i floraen av norske genealogiske publikasjoner. NST kommer hvert år med to hefter. Fire hefter utgjør ett bind. Siden førsteutgaven i 1927 er det kommet ut 46 bind av tidsskriftet. En rekke velrenommerte og kjente genealoger har gjennom disse årene bidratt med i overkant av 16 000 sider slektshistorisk stoff. I brorparten av artiklene har det vært publisert nytt og banebrytende stoff av høy kvalitet.

Tidsskriftet har i årenes løp hatt artikler om slekter i hvert eneste lille kirkesogn over hele landet. Som oftest har det handlet om å kartlegge slektskretser fra senmiddelalderen og frem til 1700-tallet, altså den tiden som er vanskelig å behandle for de aller fleste slektsforskere. Siden mye av stoffet er såpass langt tilbake i tid, har slektene og personene som behandles, ofte svært mange etterkommere. Derfor vil de aller fleste kunne finne informasjon om sine forfedre i mange av de 44 bindene av NST.

== Vitenskapelig tidsskrift ==
NST gikk gjennom en kvalitetsmessig heving på 1990-tallet, ikke minst takket være redaktørene [[Niels Christian Hjorth]] og [[Terje Gudbrandson]]. Tidskriftet publiserer grundige artikler om slekter, slektskretser og forskningsspørsmål. Dette er i tråd med en vedtektsendring [[Norsk Slektshistorisk Forening|NSF]] gjorde i 2001. I den heter det blant annet: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift skal holde en høy faglig standard.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift er Nordens eneste genealogiske tidsskrift med vitenskapelig status.

==Register==
Et søkbart innholds- og forfatterregister til NST bind 1–43 (perioden 1927–2013) er tilgjengelig på NSFs nettside.<ref>[https://genealogi.no/kildekategori/kilder/boker-og-tidsskrift/nst/ Innholds- og forfatterregister NST bind 1–43] (Genealogi.no).</ref>

== Digitale utgaver ==
De 25 eldste bindene (dekker årene 1927–1976) av NST er digitalisert og fås kjøpt på CD.<ref>[http://genealogi.no/produkter?taxonomy_catalog_tid=379 NST på CD] (Genealogi.no).</ref>

==Redaksjonen==
Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas har vært redaktører siden [[2014]]. Grafisk utforming er ved Anne Cappelen Grandt. [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]] har bidratt med korrekturlesing fra 2017.

===Redaksjonsråd per 2025===
* Per Reidar Christiansen (Oslo)
* Terje Gudbrandson (Oslo)
* Kristian Hunskaar (Riksarkivet, Oslo)
* Geirr I. Leistad (Bærum)
* [[Bruker:Elin Galtung Lihaug|Elin Galtung Lihaug]] (Oslo)
* [[Yngve Nedrebø]] (Bergen)
* Erik Opsahl (NTNU, Trondheim)
* Per-Øivind Sandberg (Hamar)
* Ola Teige (Høgskulen i Volda)
* Jo Rune Ugulen (Riksarkivet, Oslo)
* Tor Weidling (Riksarkivet, Oslo)

===Redaktører 1927–===
<Under arbeid.> 
De første årene bestod NST av en redaksjon uten eksplisitt redaktørtittel. Disse redaksjonsmedlemmene har en stjerne bak seg. Finne-Grønn ble eneredaktør i 1929.<ref>«Norsk Slektshistorisk Forening», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1929, s. 149–150.</ref>
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1927–1928*
* [[Christopher Morgenstierne Munthe]] 1927–1929*
* [[Sigurd Segelcke Meidell]] 1927–1929*
* Einar Jansen 1928–1929*
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1929–1936
* Peter Ravn Sollied 1937–1946
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1947–1953*
* Harald Gram 1947–1953*, 1954–959, 1960*.
* Sigurd Engelstad 1960–1975
* [[Cornelius Severin Scheel Schilbred]] 1960–1977
* [[Per Seland]] 1977–
* Oskar Garstein 1977–

==Litteratur==
* Forstrøm, O. «Norsk Slektshistorisk Tidsskrift», ''Smaalenenes Amtstidende'' 5. april 1930 nr. 81, s. 1.
* Gustavsen, Are S. «Nytt ansikt hos vår ærverdige søsterredaksjon» (om Klaus Johan Myrvoll som nytt redaksjonsmedlem i NST), ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2008, s. 63.
* [[Tore Hermundsson Vigerust|Vigerust, Tore H.]] «NST som vitenskapelig tidsskrift», ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2009, s. 18–19.

==Referanser==
{{Referanser| }}

[[Kategori:Norske slektshistoriske tidsskrifter]]
[[Kategori:Norsk Slektshistorisk Forening]]

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift

2026-10-19T18:44:59Z

Dag T. Hoelseth: /* Redaktører 1927– */

{{Infoboks tidsskrift
| navn = Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
| bilde = NST bind 47 hefte 4.jpg
| bildetekst =
| land = Norge
| type =
| kategori = Slektshistorisk tidsskrift
| format =
| frekvens = 2 ganger årlig (t.o.m. bind 47)
| grunnlagt = 1927
| nedlagt =
| pris =
| eier(e) =
| utgiver = [[Norsk Slektshistorisk Forening]]
| ansvarlig redaktør =
| sjefredaktør =
| redaktør(er) = Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas
| redaksjonssjef =
| medredaktør =
| redaksjonelle medarbeider(e) =
| redaksjonssekretær =
| språk = Norsk (bokmål, nynorsk)
| opplag = 1600
| lesertall =
| utgivelsessted = Lørenskog
| noter =
| ID =
| bibliotekkatalog =
| digitalt tilgjengelig =
| ISSN =
| hjemmeside =
}}
'''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift''' utgis av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] og er selve flaggskipet i floraen av norske genealogiske publikasjoner. NST kommer hvert år med to hefter. Fire hefter utgjør ett bind. Siden førsteutgaven i 1927 er det kommet ut 46 bind av tidsskriftet. En rekke velrenommerte og kjente genealoger har gjennom disse årene bidratt med i overkant av 16 000 sider slektshistorisk stoff. I brorparten av artiklene har det vært publisert nytt og banebrytende stoff av høy kvalitet.

Tidsskriftet har i årenes løp hatt artikler om slekter i hvert eneste lille kirkesogn over hele landet. Som oftest har det handlet om å kartlegge slektskretser fra senmiddelalderen og frem til 1700-tallet, altså den tiden som er vanskelig å behandle for de aller fleste slektsforskere. Siden mye av stoffet er såpass langt tilbake i tid, har slektene og personene som behandles, ofte svært mange etterkommere. Derfor vil de aller fleste kunne finne informasjon om sine forfedre i mange av de 44 bindene av NST.

== Vitenskapelig tidsskrift ==
NST gikk gjennom en kvalitetsmessig heving på 1990-tallet, ikke minst takket være redaktørene [[Niels Christian Hjorth]] og [[Terje Gudbrandson]]. Tidskriftet publiserer grundige artikler om slekter, slektskretser og forskningsspørsmål. Dette er i tråd med en vedtektsendring [[Norsk Slektshistorisk Forening|NSF]] gjorde i 2001. I den heter det blant annet: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift skal holde en høy faglig standard.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift er Nordens eneste genealogiske tidsskrift med vitenskapelig status.

==Register==
Et søkbart innholds- og forfatterregister til NST bind 1–43 (perioden 1927–2013) er tilgjengelig på NSFs nettside.<ref>[https://genealogi.no/kildekategori/kilder/boker-og-tidsskrift/nst/ Innholds- og forfatterregister NST bind 1–43] (Genealogi.no).</ref>

== Digitale utgaver ==
De 25 eldste bindene (dekker årene 1927–1976) av NST er digitalisert og fås kjøpt på CD.<ref>[http://genealogi.no/produkter?taxonomy_catalog_tid=379 NST på CD] (Genealogi.no).</ref>

==Redaksjonen==
Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas har vært redaktører siden [[2014]]. Grafisk utforming er ved Anne Cappelen Grandt. [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]] har bidratt med korrekturlesing fra 2017.

===Redaksjonsråd per 2025===
* Per Reidar Christiansen (Oslo)
* Terje Gudbrandson (Oslo)
* Kristian Hunskaar (Riksarkivet, Oslo)
* Geirr I. Leistad (Bærum)
* [[Bruker:Elin Galtung Lihaug|Elin Galtung Lihaug]] (Oslo)
* [[Yngve Nedrebø]] (Bergen)
* Erik Opsahl (NTNU, Trondheim)
* Per-Øivind Sandberg (Hamar)
* Ola Teige (Høgskulen i Volda)
* Jo Rune Ugulen (Riksarkivet, Oslo)
* Tor Weidling (Riksarkivet, Oslo)

===Redaktører 1927–===
<Under arbeid.> 
De første årene bestod NST av en redaksjon uten eksplisitt redaktørtittel. Disse redaksjonsmedlemmene har en stjerne bak seg. Finne-Grønn ble eneredaktør i 1929.<ref>«Norsk Slektshistorisk Forening», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1929, s. 149–150.</ref>
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1927–1928*
* [[Christopher Morgenstierne Munthe]] 1927–1929*
* [[Sigurd Segelcke Meidell]] 1927–1929*
* Einar Jansen 1928–1929*
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1929–1936
* Peter Ravn Sollied 1937–1946
* [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1947–1953*
* Harald Gram 1947–1953*, 1954–959, 1960*.
* Sigurd Engelstad 1960–1975
* [[Cornelius Severin Scheel Schilbred]] 1960–1977

==Litteratur==
* Forstrøm, O. «Norsk Slektshistorisk Tidsskrift», ''Smaalenenes Amtstidende'' 5. april 1930 nr. 81, s. 1.
* Gustavsen, Are S. «Nytt ansikt hos vår ærverdige søsterredaksjon» (om Klaus Johan Myrvoll som nytt redaksjonsmedlem i NST), ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2008, s. 63.
* [[Tore Hermundsson Vigerust|Vigerust, Tore H.]] «NST som vitenskapelig tidsskrift», ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2009, s. 18–19.

==Referanser==
{{Referanser| }}

[[Kategori:Norske slektshistoriske tidsskrifter]]
[[Kategori:Norsk Slektshistorisk Forening]]

Navnerett

2026-10-19T18:34:00Z

Dag T. Hoelseth: /* NSFs høringssvar */

[[Bilde:NOU-2001-1_(omslag).jpg|thumb|300px|NOU 2001:1 Lov om personnavn. {{byline| [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-1/id376445/ Regjeringen].}}]]
Dette er en oversikt over norsk regelverk og litteratur m.m. om '''navnerett'''. Noen utvalgte lands navnelovgivning er også tatt med.

==Norsk navnelovgivning og forarbeider m.m.==

===Navneloven 2002===
* [https://lovdata.no/lov/2002-06-07-19 Lov 07.06.2002 nr. 19 Lov om personnavn (navneloven)] (Lovdata) (i kraft [https://lovdata.no/LTI/forskrift/2002-10-14-1126 1. januar 2003]; konsolidert versjon).
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2002-06-07-19 Lov 07.06.2002 nr. 19 Lov om personnavn (navneloven)] (Lovdata) (kunngjøring i Norsk Lovtidend). Se også forarbeidene i avsnittet nedenfor samt JDs pressemelding 23.12.2002) [https://web.archive.org/web/20070423053304/http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/sivile_rettsforhold/ny-namnelov-tek-til-a-gjelde.html?id=222364 Ny namnelov tek til å gjelde] (WaybackMachine).

====Forarbeider====
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Odelstinget/2001-2002/beso-200102-042/ Besl.O.nr.42 (2001-2002) Lov om personnavn (navneloven)]
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/2001-2002/inno-200102-033/ Innst.O.nr.33 (2001-2002). Innstilling fra justiskomiteen om lov om personnavn (navneloven)]
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-31-2001-2002-/id166960/ Ot.prp. nr. 31. (2001-2002). Om lov om personnavn (navneloven)]
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-1/id376445/ NOU 2001:1. Lov om personnavn. Tradisjon, liberalisering og forenkling].
: Utredning fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Justis- og politidepartementet ved brev 22. april 1999. Avgitt 20. desember 2000

====Endringslover til navneloven av 2002====
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2021-05-07-34 Lov 07.05.2021 nr. 34: Lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=83212 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2017-06-16-48 Lov 16.06.2017 nr. 48: Lov om adopsjon (adopsjonsloven)] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67712 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2016-12-09-88 Lov 09.12.2016 nr. 88: Lov om folkeregistrering (folkeregisterloven)] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=66413 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2016-06-17-46 Lov 17.06.2016 nr. 46: Lov om endring av juridisk kjønn] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=64488 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2007-06-29-63 Lov 29.06.2007 nr. 63: Lov om endringar i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven)] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=36474 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2005-06-10-53 Lov 10.06.2005 nr. 53: Lov om endringar i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn m.m.] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=30454 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2003-09-05-91 Lov 05.09.2003 nr. 91: Lov om endringer i lov om enerett til firma og andre forretningskjennetegn mv.] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=26733 Forarbeider]

====Rundskriv====
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-g-2002/id109097/ Rundskriv G-20/2002. 15.11.2002. Om ny navnelov]

====Annet====
* [https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/jd/anbud-konsesjoner-og-brev/skjema/meldingsskjema-for-navneendring/id450610/ Meldingsskjema for navneendring]
* [[Lars Løberg|Løberg, Lars]]/Bjønnes, Anders. «NSFs uttalelse av 2. april 2001 til Justisdepartementet vedrørende [[Norges offentlige utredninger|NOU]] 2001:1 Lov om personnavn», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2001, s. 58–60.

===Navneloven av 1964===
* [https://lovdata.no/lov/1964-05-29-1 Lov 29.05.1964 nr. 1: Lov om personnamn] (Lovdata.no) (Konsolidert versjon slik den lød ved opphevelsestidspunktet 1. januar 2003)
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102381023_001?page=353 Lov om personnavn] (Norsk Lovtidend, lenke til Nettbiblioteket) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1962-63&paid=4&wid=a&psid=DIVL401&pgid=a_0457 Ot.prp.nr.24 (1962–1963)],<ref>Proposisjonen ble ikke behandlet i 1962–1963, jf. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1962-63&paid=6&wid=b&psid=DIVL1042&pgid=b_0229 Innst.O.nr.138 (1962–1963)].</ref> [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1963-64&paid=6&wid=b&psid=DIVL1254&pgid=b_0401 Innst.O.X. (1963–1964)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1963-64&paid=6&wid=b&psid=DIVL762&pgid=b_0133 Besl.O.nr.75 (1963–1964)]. Se også [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017090181084_001?page=805 Forarbeid til lovene 1964, bind 1, nr. 23], som gir en samlet oversikt over forarbeidene, m.ao.o. Innstilling [feb. 1960] fra utvalget til revisjon av navnelovgivningen med utkast til lov om personavn, jf. kgl.res. 29. juni 1956, samt allerede nevnte lovproposisjon og komitéinnstilling.
* [https://app.uio.no/ub/ujur/oversatte-lover/data/lov-19640529-001-eng.pdf Act of 29 May 1964 No. 1 relating to Personal Names]. With amendments as of 8 June 1979 (i.e. not updated to include amendment of 7 June 1985 No. 52). (Unofficial translation, link to ULOV.)

====Endringslover til navneloven 1964====
* [https://lovdata.no/LTI/lov/1985-06-07-52 Lov 07.06.1985 nr. 52 Lov om endringer i arve- og skiftelovgivningen. veksel- og sjekklovene m.m.]<ref>Se loven del VII, som endret namnelova § 7, § 8, § 9, § 9a og § 16.</ref> (Norsk Lovtidend) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1984-85&paid=4&wid=c&psid=DIVL153&pgid=c_0365 Ot.prp.nr.57 (1984–1985)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1984-85&paid=6&wid=b&psid=DIVL889&pgid=b_0665 Innst.O.nr.80 (1984–1985)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1984-85&paid=6&wid=b&psid=DIVL1353&pgid=b_1213 Besl.O.nr.82 (1984–1985)].
* Lov 08.04.1981 nr. 7 Lov om barn og foreldre (barnelova)<ref>Norsk Lovtidend 1981 avd. I, som inneholder lover og sentrale forskrifter m.m., finnes ikke i skannet versjon i Nettbiblioteket per dags dato (20.03.2023). Loven endret § 2, § 7, § 10, § 14 og § 18.</ref> – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1979-80&paid=4&wid=c&psid=DIVL517&pgid=c_0615 Ot.prp.nr.62 (1979–1980)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1980-81&paid=6&wid=b&psid=DIVL558&pgid=b_0157 Innst.O.nr.30 (1980–1981)] og [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1980-81&paid=6&wid=b&psid=DIVL980&pgid=b_0769 Besl.O.nr.31 (1980–1981)].
* Lov 08.06.1979 nr. 39 Lov om endringer i lov 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn.<ref>Norsk Lovtidend 1979 avd. I, som inneholder lover og sentrale forskrifter m.m., finnes ikke i skannet versjon i Nettbiblioteket per dags dato (20.03.2023). Se ellers [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1978-79&paid=6&wid=b&psid=DIVL1117&pgid=b_0615 Besl.O.nr.75 (1978–1979)]. Loven endret store deler av loven: § 1, § 2, § 3, § 4, § 5, § 7, § 9, § 10, § 14, § 15, § 16, § 17, § 18, § 19, § 24, § 25, § 26 og § 27. I tillegg ble § 9a tilføyd og § 11, § 12 og § 13 ble opphevet.</ref> – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1978-79&paid=4&wid=b&psid=DIVL333&pgid=b_1315 Ot.prp.nr.43 (1978–1979)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1978-79&paid=6&wid=b&psid=DIVL805&pgid=b_0415 Innst.O.nr.89 (1978–1979)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1978-79&paid=6&wid=b&psid=DIVL1117&pgid=b_0615 Besl.O.nr.75 (1978–1979)].
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110581003_001?page=523 Lov 19.06.1969 nr. 54 Lov om ikrafttredelse av forvaltningsloven og om endringer av saksbehandlingsregler i forvaltningsloven og andre lover]<ref>Se loven del III pkt. 89, som endret namnelova § 19 og § 21.</ref> (Norsk Lovtidend, lenke til Nettbiblioteket) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=4&wid=a&psid=DIVL1083&pgid=a_1529 Ot.prp.nr.27 (1968–1969)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=6&wid=b&psid=DIVL1577&pgid=b_1015 Innst.O.XXII (1968–1969)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=6&wid=b&psid=DIVL1261&pgid=b_0323 Besl.O.nr.86 (1968–1969)].
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110581003_001?page=149 Lov 07.02.1969 nr. 7 Lov om endringer i lov av 31. mai 1918 om indgaaelse og opløsning av egteskap m.v.]<ref>Se loven del X, som endret namnelova § 12 andre ledd.</ref> (Norsk Lovtidend, lenket til Nettbiblioteket) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1967-68&paid=4&wid=b&psid=DIVL81&pgid=b_0007 Ot.prp.nr.38 (1967–1968)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=6&wid=b&psid=DIVL1277&pgid=b_0349 Innst.O.I. (1968–1969)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=6&wid=b&psid=DIVL993&pgid=b_0171 Besl.O.nr.19 (1968–1969)].
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110481264_001?page=505 Lov 16.06.1967 nr. 1 Lov om endringar i melding av fødslar]<ref>Se loven del IV, som endret namnelova § 14, § 16 annet ledd, § 19 og § 26.</ref> (Norsk Lovtidend, lenke til Nettbiblioteket) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1966-67&paid=4&wid=a&psid=DIVL437&pgid=a_0325 St.prp.nr.28 (1966–1967)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1966-67&paid=6&wid=b&psid=DIVL595&pgid=b_0070 Innst.O.nr.47 (1966–1967)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1966-67&paid=6&wid=b&psid=DIVL927&pgid=b_0192 Beslo.O.nr.50 (1966–1967)].

====Rundskriv====
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/g-8199/id108451/ Rundskriv G-81/99. 17.11.1999. Navneloven - nye retningslinjer] (til navneloven av 1964) (Regjeringen.no)
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102381023_001?page=989 25.11.1964: Rundskriv fra Justisdepartementet om personnavn] (Norsk Lovtidend; Nettbiblioteket)

====Annet====
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1998-99&paid=5&wid=b&psid=DIVL48&pgid=b_0247 Dok.8:73 (1998–1999): Forslag om å be Regjeringen fremme endringer i lov av 29. mai 1964 nr. 17. Lov om personnavn (Navneloven) for å gi adgang til å inneha to slektsnavn]. Jf. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1999-2000&paid=6&wid=aIa&psid=DIVL887&pgid=aIa_0385 Innst.S.76 (1999–2000)]. Ikke behandlet, jf. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1997-2001&mtid=30&vt=a&did=DIVL23735 sakssiden].

====NSFs høringssvar m.m.====
* Engelschiøn, Otto. «Fra orden til kaos», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 17, 1960, s. 289–298.
* [[Cornelius Severin Scheel Schilbred|Schilbred, C.S.]] «Slektsnavn» [om mulige endringer til navneloven 1964], ''NST'' bind 26, 1977, s. 7.

===Navneloven av 1923===
* [https://lovdata.no/lov/1923-02-09-2 Lov 09.02.1923 nr. 2: Lov om personnavn] (Lovdata.no) (Konsolidert versjon slik den lød ved opphevelsestidspunktet 1. januar 1965)
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102381001_001?page=37 Lov 09.02.1923 nr. 2: Lov om personnavn] (kunngjøring i Norsk Lovtidend, lenke til Nettbiblioteket)

====Forarbeider====
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1922&paid=3&wid=a&psid=DIVL213&pgid=a_0091 Ot.prp.nr.12 (1922)] (Stortinget.no)
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1922&paid=6&wid=b&psid=DIVL1046&pgid=b_0341 Innst.O.VIII (1922)] (Stortinget.no)
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1901-02&paid=3&wid=a&psid=DIVL449 Ot.prp.nr.17 (1901-1902)] (Stortinget.no). Ble ikke tatt under behandling.<ref>Under behandlingen av lovforslaget innstilte Justiskomiteen at loven ikke skulle tas under behandling av årets [1902] odelsting på grunn av komiteens arbeide med andre store lovsaker, jf. Innst.O.nr.70 (1901–1902).</ref>

====Endringslover til navneloven av 1923====
* [https://www.hoelseth.com/acts/act19490728-007.html Lov 28.07.1949 nr. 7: Lov om endringer i ekteskapslovgivningen] (Hoelseth.com). Inneholder også navneloven av 1923 i konsolidert form etter endringene i 1949. Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1949&paid=3&wid=a&psid=DIVL395&pgid=a_0253 Ot.prp.nr.32 (1949)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1949&paid=6&wid=b&psid=DIVL1140&pgid=b_0188 Innst.O.nr.154 (1949)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1949&paid=6&wid=b&psid=DIVL1224&pgid=b_0225 Besl.O.nr.175 (1949)].

====Annet====
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1956&paid=5&wid=a&psid=DIVL310&pgid=a_0157 Dok.nr.5 (1956). Privat forslag til lov om endring i lov frå 9. februar 1923 om personnavn]. Oversendt regjeringen ([https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1956&paid=8&wid=a&psid=DIVL261&pgid=a_0187 referatsak]).

===Andre rettskilder===
* [https://www.hoelseth.com/doc/cirk18970901.html Cirk. 01.09.1897: Cirk. ang. Kirkebøgernes Førelse, forsaavidt angaar Indførelse i samme af Personers Efternavne] (Hoelseth.com)
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1876&paid=5&wid=a&psid=DIVL414&pgid=a_0143 Forslag til lov uberettiget Antagelse af Familienavn] (1876, Stortinget.no)

==Andre lands navnelovgivning==

===Danmark===

====Navnelov 2005====
* [https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2005/524 LOV nr 524 af 24/06/2005: navnelov] (Retsinformatik.dk)

=====Forarbeider=====
* [https://www.elov.dk/media/betaenkninger/Personnavne_betaenkning_afgivet_af_Navnelovsudvalget.pdf Betænkning nr. 1446, 2004: Personnavne. Betænkning afgivet af Navnelovsudvalget]

====Lov om personnavne 1981====
* [https://www.retsinformation.dk/eli/lta/1981/193 LOV nr 193 af 29/04/1981: Lov om personnavne] (historisk; Retsinformatik.dk)

====Annet====
* [https://familieretshuset.dk/ Familieretshuset]
* [https://familieretshuset.dk/navne/navne/navnelister Familieretshuset: Navnelister] (godkjente danske fornavn)
* [https://www.slaegt-aarhus.dk/nyttig-baggrund/navnelovene?highlight=WyJuYXZuZWxvdiIsIm5hdm5lbG92ZSIsIm5hdm5lbG92ZW5lIiwiMTk4MS1uYXZuZWxvdiJd Navnelovene 1828, 1856 og 1904] (artikkel på Slaegt-aarhus.dk)
* [https://www.lovtidende.dk/api/pdf/246154 Bekendtgørelse om navne] (2024; Lovtidende); [https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2024/1753 Bekendtgørelse om navne (Navnebekendtgørelsen)] (2024; Retsinformation.dk)

====Grønland====
* [https://oqaasileriffik.gl/da/personnavne/soeg/ Oqaasileriffik] (bl.a. fortegnelse over godkjente grønlandske navn)

===Finland===

====Namnlagen 2017====
* [https://www.finlex.fi/sv/laki/ajantasa/2017/20170946 19.12.2017 nr. 946: Lag om för- och etternamn] (Finlex.fi]. Gjeldende lov.

====Namnlagen 1985====
* [https://www.finlex.fi/sv/laki/ajantasa/kumotut/1985/19850694 09.08.1985 nr. 684 Namnlag] (Finlex.fi). Opphevet lov.

====Annet====
* [https://almanakka.helsinki.fi/sv/namnsdagar/namnlagen.html Namnlagen] (Almanakka.helsinki.fi).

===Island===
* [https://www.althingi.is/lagas/nuna/1996045.html 45/1996: Lög um mannanöfn]
* [https://samradsgatt.island.is/Skrar/$Cases/GetCaseFile/?id=%7bea19c57c-ef57-ea11-9b94-005056bcce7e%7d 25.02.2020: Frumvarp til laga um mannanöfn]

===Sverige===

====Namnlag 2016====
* [http://www.notisum.se/rnp/document/?id=SFS2016-1013 Lag (2016:1013) om personnamn] (Notisum.se)

====Namnlag 1982====
* [http://www.notisum.se/rnp/document/?id=19820670 Namnlag] (lag 1982:670) (Notisum.se)

====Annet====
* [https://www.isof.se/lar-dig-mer/kunskapsbanker/lar-dig-mer-om-personnamn-i-sverige/namn-och-namnskick Namn och namnskick i Sverige] (Institutet för språk och folkminnen)

===Forente Kongedømme===
* [https://deedpolloffice.com/change-name/law Change of name law] (Deed Poll Office).

===Nederland===
* [http://www.voornamelijk.nl/ Voornamelijk. Alles over voornamen]

===Tyskland===
* [http://www.gesetze-im-internet.de/nam_ndg/index.html Gesetz über die Änderung von Familiennamen und Vornamen] (5. januar 1938) (Gesetze-im-internet.de)

===Canada===

* [https://www.redsealnotary.com/how-to-legally-change-your-name-in-canada/ How to legally change your name in Canada] (Redsealnotary.com, 2004)
====Ontario====
* [https://www.ontario.ca/laws/statute/90c07 Change of Name Act (1990)]

==Litteratur==
Oversikten inneholder først og fremst lenker til digitaliserte bøker om norsk navnerett, navnebøker etc., men man kan også henvise til litteratur som ikke er fritt tilgjengelig i Nettbiblioteket og andre nettsteder. Litteratur om [debatt om] navnestandardisering og -skrivemåter er foreløpig unntatt.

===Navnerett, navnelovgivning===
* 2022: [https://www.idunn.no/doi/10.18261/ht.101.3.5 «Kva skal kvinna, barnet og mannen heite? Kjønna namnelover i Noreg frå 1923 til 2003»], [https://www.idunn.no/journal/ht ''Historisk tidsskrift''] 2022, s. 229–244.
* 2008: «Den nye norske lov om personnavn, og praktiseringen av den», [https://tidsskrift.dk/sin/issue/view/2215/75 ''Sprog i Norden''], 2008, s. 23–34 (Pan Farmakis)
* 2008: «Er navnelovens rettsvern illusorisk?», ''[[Genealogen]]''. nr. 2/2008, s. 37 ([[Lars Løberg]])
* 2001: «Utviklinga av slektsnavn i Norge, med særlig vekt på sen-navn», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2001, s. 13–25 (Ivar Utne).
* 1987: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080201016 Familieretten] (spesielt § 10) (Carl Jacob Arnholm/Peter Lødrup)
* 1986: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013083006022 Navneloven med kommentarer. Lov 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn] (Anne Hillestad Austbø)
* 1984: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071701039 Om statsborgerskap, personnavn, pass og visering. The Norwegian Nationality Act, personal names, passports and visa-ing] (Kaare André Kopperud)
* 1979: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601009 Familieretten]'' (spesielt § 10) (Carl Jacob Arnholm/Peter Lødrup)
* 1977: «Ny navnelov», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 26, 1977, s. 151–156. (Christian Borchsenius)
* 1977: «Slektsnavn», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 26, 1977), s. 8 ([[Cornelius Severin Scheel Schilbred]])
* 1976: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052605028 Familieretten]'' (spesielt § 10) (Carl Jacob Arnholm/Peter Lødrup)
* 1976: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013021309053 Utredning fra arbeidsgruppen til å vurdere endringer i navneloven]'' (Ole Herman Fisknes, Oddvar Løkkeberg, Ingse Stabel)
* 1971: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071904024 Navneloven. Lov om personnamn av 29. mai 1964 nr. 1 med kommentarer]'' (Gunnar Nerdrum)
* 1968: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080100079 Privatrett. 4 : Familierett]'' (spesielt § 18) (Carl Jacob Arnholm)
* 1964: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013083006022 Navneloven med kommentarer. Lov 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn]'' (red. Anne Hillestad Austbø)
* 1960: «Fra orden til kaos [NSFs uttalelse til «Utkast til lov om personnavn»]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind 17, 1960, s. 289–298. (Otto Sverdrup Engelschiøn).
* 1959: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050904072 Personretten]'' (spesielt kap. 5. Navneretten) (Carl Jacob Arnholm)
* 1958: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060104009 Lærebok i familierett]'' (spesielt § 27) (Carl Jacob Arnholm)
* 1947: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112808071 Forelesninger over norsk personrett]'' (Carl Jacob Arnholm)
* 1945: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012501019 Lærebok i familierett]'' (spesielt § 25 og § 30) (Carl Jacob Arnholm)
* 1939: «Om personnavn», i ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073108198 Juridisk veiledning. Kortfattet utredning om alm. forekommende rettstilfeller, formularer og oplysninger]'', s. 152–155 (Th. Torgersen/Otto E.A. Saure/Per Longva).
* 1933: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010807677 Lappiske rettsstudier]''<ref>Wikiredaksjonen går ikke god for bruken av «lappisk» uten i en historisk kontekst. Det var nå en gang slik boktittelen lød i 1933.</ref> (spesielt § 6 Navneskikker) (Erik Solem)
* 1932: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041004048 Hovedlinjer i norsk navneret]'' (Joh. Middelthon)
* 1932: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082908038 Norsk navnesed. Ei utgreiding um norske mannenovn]'' (Eivind Vågslid)
* 1931: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121201029 Norsk navneret. En fremstilling av de hovedregler som gjælder om personnavne i norsk ret]'' (Carl Sophus Thomle)
* 1930: «Navneret og slegtsfølelse. Foredrag i Foreningen», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 222–229 (Joh. Middelthon)
* 1928: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205223 Navneplikt og navnerett]'' (Henrik Lundh)
* 1927: «Navn» (Jørgen Scheel), s. 64–68, i ''Almanakk for året efter Kristi fødsel 1927. Den sønnenfjelske utgave''<ref>''Almanakk for året efter Kristi fødsel 1927'' ble utgitt av Det norske Universitet på Almanakkforlaget og trykt av Emil Moestue A/S. Den kom en periode ut i 5 versjoner, hver på 96 side – to sønnenfjelske (bokmål og nynorsk), to Nidaros-utgaver (bokmål og nynorsk) og én Hålogaland-utgave. Innholdet var så langt undertegnede ([[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]]) kunne observere ved gjennomsyn av 1920- til 1929-utgavene det samme uansett målform. Noen av artiklene fra år til år var felles, som oversikt over kongehuset, kalenderdagene, bevegelige kirkedager, portotakster m.m., mens andre artikler varierte fra år til år, som oppsummeringsartikler for diverse lover (som navneloven i 1927, adopsjon, ekteskapsloven og mye annet.). Artikkelen «Navn» het følgelig «Namn» i nynorskversjonene (som dosent Olav Midttun stod for), og stod altså på trykk i samtlige 5 utgaver. Nidaros-utgaven het senere Trøndelags-utgaven, tidligere ''Almanak for Aaret efter Christi Fødsel... : beregnet til Trondhjems Domkirkes Polhøide'', mens Hålogaland-utgaven tidligere bar navnet «Den Nordenfjelske utgave». Fra 1964 var det kun to utgaver (bokmål og nynorsk) kalt hhv. [https://www.mn.uio.no/astro/tjenester/publikum/almanakken/ Almanakk for Norge]'' og ''Almanakk for Noreg''. Se søk i [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/search?query=any,contains,%22Almanakk%20for%20%C3%A5ret%20efter%20Kristi%20f%C3%B8dsel%22&tab=default_tab&search_scope=default_scope&vid=BIBSYS&offset=0 Oria]. Fra 1995 overtok Gyldendal Norsk Forlag som forlegger for Universitetet i Oslo, og Almanakkforlaget fortsatte sin egen utgave kalt ''Norsk almanakk''. Se [https://no.wikipedia.org/wiki/Almanakk_for_Norge Wikipedia], bokmål, om dette.</ref> (red. J. Fr. Schroeter).
* 1924: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100807562 Navneloven av 9 februar 1923 : med innledning og kommentar]'' (Henrik Lundh)
* 1923: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808208 Navneloven. Lov om personnavn av 9de februar 1923. Med forklaring]'' (Gunnar Eriksen)
* 1895: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021703004 Om personnavne efter norsk og Fremmed ret]'' (G. Hallager)

===Personnavn. Navnebøker===
* 2023: «Tema: Navnetradisjoner», ''[[Slekt og Data (tidsskrift)|Slekt og Data]]'' nr. 1, 2023.
* 2018: ''Etternavna våre. Fra Astrup til Åstorp'' (Arne Torp). ISBN 9788241912382.
* 2016: ''Norsk etternamnleksikon'' (Olav Veka). ISBN 9788252186079.
* 2013: ''Norsk personnamnleksikon'' (Kristoffer Kruken). ISBN 9788252173680.
* 2006: ''Oversikt over norsk fornavnshistorie'' (Ivar Utne).
* 2002: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092608008 Å kallast med sitt rette namn. Person- og stadnamn i lokalhistoria]'' (red. Knut Sprauten)
* 2002: «Gifte kvinners etternavn, slektsnavn og mellomnavn», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2002, s. 5–17. (Ivar Utne)
* 2002 ««... ægte hjemlige og passende for Folkeslaget»» (Olav Veka), i Bull, Tove/Mørck, Endre/Swan, Toril. ''Venneskrift til Gulbrand Alhaug'', Det humanistiske fakultet, Universitetet i Tromsø, 2002, s. 226–229. ISBN 8290423640.
* 2001: «Utviklinga av slektsnavn i Norge, med særlig vekt på sen-navn», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2001, s. 13–26. (Ivar Utne)
* 2000: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704171 Bams nye navnebok]'' (Ingrid Høie)
* 2000: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800011 Norsk etternamnleksikon. Norske slektsnamn - utbreiing, tyding og opphav]'' (Olav Veka) [Se også [[Norsk etternamnleksikon. Norske slektsnamn – utbreiing, tyding og opphav|bokomtalen]] i ''[[Genealogen]]''.]
* 1998: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081500108 Fornavn i Norge. Navnemoter og motenavn]'' (Jan Erik Kristiansen)
* 1998: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091500045 Hva skal barnet hete? 2000 gutte- og pikenavn som brukes i Norge, med opprinnelse og betydning]'' (red. Kjell M. Paulssen)
* 1998: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021608000 Kjære deg. En kjærlighetserklæring til 340 kvinnenavn]'' (Bjørn Storberget)
* 1995: ''Norsk personnamnleksikon'' (Kristoffer Kruken). ISBN 8252144837.
* 1995: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022748086 Norske etternamn. Landsstatistikk og fylkesvis fordeling]'' (Olav Veka)
* 1993: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112101090 Hva skal barnet hete? 2000 gutte- og pikenavn som brukes i Norge, med opprinnelse og betydning]'' (red. Inger Lautin)
* 1991: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111501078 Den nye navneboka]'' (Gerd Åse Hartvig)
* 1991: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062504091 Den 6. nasjonale konferansen i namnegransking, Blindern 23. november 1990. Innleiingar og diskusjon]'' (Botolv Helleland/Anne Svanevik)
* 1991: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110501018 Namneboka]'' (Olav Veka)
* 1991: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081604026 Vi og våre tipper : en annerledes navnebok]'' (Haakon Aasnes)
* 1990: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092708060 Hva skal barnet hete? 2000 gutte- og pikenavn som brukes i Norge, med opprinnelse og betydning]'' (red. Inger Lautin)
* 1990: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110808234 Den store navneboken]'' (Anne Svanevik)
* 1988: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082220001 Norderlendske fyrenamn. Namnebok]'' (Eivind Vågslid)
* 1983: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092608008 Utvalg av slektsnavn som hører til de mer vanlige]'' (Justis- og politidepartementet)
* 1981: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606107 Kunnskapsforlagets navneleksikon]'' (Waldemar Brøgger)
* 1981: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061008158 Hva skal barnet hete? 2000 gutte- og pikenavn som brukes i Norge, med opprinnelse og betydning]'' (red. Inger Lautin)
* 1981: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042306149 Fagordliste for norsk namnegransking]'' (Tom Schmidt)
* 1979: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022806022 Norsk personnamnbibliografi]'' (Terje Aarset)
* 1977: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022006008 Familienavn i Norden]'' (Ukjent, Norsk språkråd)
* 1968: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848153 Hva skal barnet hete?]'' (red. Svein Ellingsen)
* 1968: «De gamle samiske person-navn», s. 23–28 og «Slektsnavn og økenavn», s. 29–35, i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071900055 ''Samene. Emner og oppslag''], bind 2 (Adolf Steen)
* 1967: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072808216 1000 navn. Hva skal barnet hete?]'' (Øyvind Anker)
* 1947: ''[[2000 nye slektsnavn. Forslag (bok)|2000 nye slektsnavn. Forslag]]'' ([[Astrid Moss]])
* 1940: ''[[Forslag til nye slektsnavn (bok)|Forslag til nye slektsnavn]]'' (Astrid Moss)
* 1930: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102208019 Norsk navnebok. Døypenovn med tydingar]'' (Eivind Vågslid)
* 1927: «Norsk navnliste»,<ref>«Norsk namnliste» i nynorskutgaven, se fotnote til «Navn» i litteratur om navnerett og navnelovgivning over.</ref> i ''Almanakk for året efter Kristi fødsel 1927. Den sønnenfjelske utgave'', s. 68–71 ([[Halvdan Koht]])
* 1922: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120601049 Norske slægtsnavne. Deres oprindelse og historiske utvikling]'' (O. Olafsen)
* 1910: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121108008 Vore familjenavne. Deres former og bokstavering : grupper, typer og mønstre]'' (Viljam Olsvig)
* 1878: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082200033 Norsk Navnebog, eller Samling af Mandsnavne og Kvindenavne]'' (Ivar Aasen)

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Se også==
* [[:Kategori:Norske slekter]] (Norske slekter og slektsnavn)

==Eksterne lenker (andre nettleksikon m.m.)==
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Navneloven Navneloven] (Lokalhistoriewiki).
* [https://www.paragrafen.no/?id=132 Navneloven] (Paragrafen.no).
* [https://snl.no/navneloven Navneloven] (Store Norske Leksikon/Snl.no).
* [https://www.ssb.no/befolkning/navn/statistikk/navn Navn] (Statistisk sentralbyrå).
* [https://www.familysearch.org/en/wiki/Norway_Personal_Names Norway Personal Names] (FamilySearch)
* [https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/fodsel-dod-og-navn/kom-i-gang-navneendring#!#step-hva-vil-du-finne-ut Kom i gang: Navneendring] (Arkivverket.no).

[[Kategori:Navnerett]]

Norsk prestehistorie

2026-10-19T18:13:39Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

[[Bilde:Vår Frelsers kirke Kristiania John Wiliam Edy.jpg|thumb|400px|Vår Frelsers kirke, Kristiania. Papirkunst. {{byline| John William Edy/[http://oslobilder.no/OMU/JWC.247 Oslo Bymuseum].}}]]
[[Bilde:Registerkort Norsk prestehistorie (Bastian Svendsen) Aremark.jpg|thumb|400px|Alle registerkortene er avfotografert og organisert i e-bøker som denne. Kortene er registrert gjennom lang tid, til dels på skrivemaskin og til dels for hånd. Her fra Aremark. {{byline|[http://www.genealogi.no/norsk-prestehistorie/ Norsk Slektshistorisk Forening].}}]]
'''Norsk prestehistorie''' er en oversiktsside for [[Norsk Slektshistorisk Forening]]s prosjekt for biografier om norske prester og presteslekter.<ref>Se indekssiden til [http://www.genealogi.no/norsk-prestehistorie/ ''Norsk prestehistorie] på NSFs nettside.</ref>

Klokker ved Vår Frelsers kirke i Christiania, Bastian Svendsen (1795–1865), arbeidet i mange år med en prestehistorie for Oslo og Hamar stift. Han testamenterte manuskriptet til Universitetsbiblioteket i Oslo. Som en fortsettelse av dette arbeidet har Norsk Slektshistorisk Forening samlet en lang rekke opplysninger om geistligheten i Oslo/Hamar bispedømme. Prosjektet var opprinnelig ment for nettsiden, men foreningen har kommet til at det er mer hensiktsmessig å videreføre det på Slektshistoriewiki hvor flere lettere kan bidra.

Opplysningene er anlagt som et kortregister med kildedokumentasjon for hvert funn. Alle geistlige som var døde før 1700, er katalogisert på fornavn og patronymikon. Senere geistlige er ført inn etter familienavn.<ref>Innledningen bygger på [http://www.genealogi.no/forord-til-prosjektet-norsk-prestehistorie/ forordet] til NSFS prosjekt Norsk prestehistorie.</ref>

<Mer detaljert beskrivelse av prosjektet kommer>.

==Forord==
* [http://www.genealogi.no/forord-til-prosjektet-norsk-prestehistorie/ Forord til Norsk prestehistorie] ([[Genealogi.no]]). Nesten identisk innhold, men med overskriften [https://www.genealogi.no/innledning-til-norsk-prestehistorie/ «Innledning»], er også lagt ut på [[Genealogi.no]].

==Norges biskoper og prester fra reformasjonen til år 1900, presterekker alfabetisk ordnet etter prestegjeld==

Norges biskoper og prester fra reformasjonen til år 1900, presterekker alfabetisk ordnet etter prestegjeld:

# [https://www.genealogi.no/3d-flip-book/presterekker-alfabetisk-ordnet-efter-prestegjeld-frem-til-1800/ Presterekker alfabetisk ordnet efter prestegjeld (frem til 1800)] (rull 1–1 og 1–2)
# [https://www.genealogi.no/3d-flip-book/presterekker-alfabetisk-ordnet-efter-prestegjeld-1800-tallet/ Presterekker alfabetisk ordnet efter prestegjeld (1800-tallet)] (rull 1–3 og 1–4)
# [https://www.genealogi.no/3d-flip-book/prestegjeldskartotek/ Prestegjeldskartotek] (rull 1–5 og frem til 2–11) Samling av notater med opplysninger om diverse kirkelige forhold i de enkelte prestegjeld (ikke prestenes personalia), alfabetisk ordnet.
# [https://www.genealogi.no/3d-flip-book/prestekartotek-ordnet-alfabetisk-efter-fornavn-frem-til-1700/ Prestekartotek alfabetisk ordnet efter fornavn (frem til 1700)] (rull 3–6)

==Samling av notater med opplysninger om diverse kirkelige forhold i de enkelte prestegjeld (ikke prestenes personalia), alfabetisk ordnet==

* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestesarkivet_1_5/index.html Mikrofilm 1-5 – A] (454 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_1_6/index.html Mikrofilm 1-6 – B] (946 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_1_7/index.html Mikrofilm 1-7 – D–E] (330 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestehistorie_1_8/index.html Mikrofilm 1-8 – F] (430 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_1_9/index.html Mikrofilm 1-9 – G] (212 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_1/index.html Mikrofilm 2-1 – H] (644 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_2/index.html Mikrofilm 2-2 – I–K] (682 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_3/index.html Mikrofilm 2-3 – L] (442 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_4/index.html Mikrofilm 2-4 – M] (232 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_5/index.html Mikrofilm 2-5 – N] (322 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_6/index.html Mikrofilm 2-6 – 0] (514 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_7/index.html Mikrofilm 2-7 – P–R] (384 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_8/index.html Mikrofilm 2-8 – S–Stadsbygden] (692 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_9/index.html Mikrofilm 2-9 – Stange–...] (408 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_10/index.html Mikrofilm 2-10 – T] (664 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_11/index.html Mikrofilm 2-11 – U–Å] (878 kort)

==Avskrifter – deler av registeret i avskrift==
Registre (databehandlet av cand.philol. Per Assev 1992–1999, omfatter prester fra reformasjonstiden til begynnelsen av 1700-tallet):

* [[Norsk prestehistorie – Register over biskoper (superintendenter)|Biskoper (superindentender)]]
* [[Norsk prestehistorie – Register over skolefolk i byene‎‎]]

Alle de følgende presteoversiktene er nå ferdig kopiert fra Genealogi.no til Slektshistoriewiki. Det som gjenstår før man for alvor kan starte med selve prestebiografiprosjektet er:
* Forklaringer for forkortelser
* Mal for biografisidene
* Kilde- og litteraturoversikt
* Ev. utvidelse av presteoversiktene til 1800

===Oslo (Hamar)/Christiania stift===

* [[Norsk prestehistorie – Elvesyssel prosti|Elvesyssel prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Vigen prosti|Vigen prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Øvre Borgesyssel og Follo prosti|Øvre Borgesyssel og Follo prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Bragernes prosti|Bragernes prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Nedre Romerike prosti|Nedre Romerike prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Øvre Romerike og Solør prosti|Øvre Romerike og Solør prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Hedemarken og Østerdalen prosti|Hedemarken og Østerdalen prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Gudbrandsdalen prosti|Gudbrandsdalen prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Hallingdal og Valdres prosti|Hallingdal og Valdres prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Hadeland prosti|Hadeland prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Tønsberg og Jarlsberg prosti|Tønsberg og Jarlsberg prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Brunla prosti|Brunla prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Gjerpen prosti|Gjerpen prosti]]

===Stavanger/Kristiansand stift===

* [[Norsk prestehistorie – Nedenes prosti|Nedenes prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Råbyggelaget prosti|Råbyggelaget prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Mandal prosti|Mandal prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Lister prosti|Lister prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Dalane prosti|Dalane prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Stavanger prosti|Stavanger prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Ryfylke prosti|Ryfylke prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Karmsund prosti|Karmsund prosti]]

===Bergens stift===

* [[Norsk prestehistorie – Hardanger prosti|Hardanger prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Sunnhordland prosti|Sunnhordland prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Nordhordland prosti|Nordhordland prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Sogn prosti|Sogn prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Sunnfjord prosti|Sunnfjord prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Nordfjord prosti|Nordfjord prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Sunnmøre prosti|Sunnmøre prosti]]

===Trondhjems stift===

* [[Norsk prestehistorie – Romsdal prosti|Romsdal prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Nordmøre prosti|Nordmøre prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Trondhjem prosti|Trondhjem prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Dalene prosti|Dalene prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Jemtland prosti 1570–1645|Jemtland prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Fosen prosti|Fosen prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Innherad prosti|Innherad prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Namdal prosti|Namdal prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Helgeland prosti|Helgeland prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Salten prosti|Salten prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Lofoten og Vesterålen prosti|Lofoten og Vesterålen prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Senja prosti|Senja prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Finnmark prosti|Finnmark prosti]]

==Prestebiografier==
Fra NSFs nettside tillenket nedenfor: «Nedenfor er lenker til et utdrag av prestebiografiene i Bastian Svendens arkiv over norske prester. Biografiene vil i sin helhet bli publisert på medlemsområdet på [[Genealogi.no|genealogi.no]], som avfotografering av originalkortene, i løpet av kort tid. Pr. dato er kortene med presterekkene fra reformasjonen til år 1900 samt samlingen av arkivkort med notater med opplysningner om diverse kirkelige forhold i de enkelte prestegeld (ikke prestenes personalia) publisert.»

Kun indeksen til utdraget er nå tilgjengelig på nettsiden, mens lenkene er døde. Alt vil bli flyttet over til en underside til ''Norsk prestehistorie'' på Slektshistoriewiki etter hvert.

* [https://www.genealogi.no/prestebiografier-norsk-prestehistorie/ Prestebiografier]

==Referanser==
{{Referanser|}}

==Litteratur==
Litteratur om Norsk prestehistorie-prosjektet:
* Busch, Anthon. «[En norsk prestehistorie]», del av artikkelen «Norsk Slektshistorisk Forening 50 år. 1926 – 22. oktober – 1976», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 25, 1976, s. 255–256.
* Engelstad, Sigurd. «Glimt fra arbeidet med den norske prestehistorie», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 21, 1967, s. 131–142.
* Grandt, Anne [[Cappelen (slekt)|Cappelen]]. «Prestearkivet i e-bokformat», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2010, s. 13.
* «Norsk prestehistorie», ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 1999, s. 43. «Redaksjonen» oppgitt som artikkelforfatter.
* [[Tore Hermundsson Vigerust|Vigerust, Tore Hermundsson]]. «Fremdriftsplanen for Norsk Prestehistorie 1968» (om foreningens søknad til Kirke- og undervisningsdepartementet om økonomisk støtte til prosjektet), ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2001, s. 65.

==Se også==
* [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)]]
* [[Mal:Skolefolk i byene]] (lenken slettes når tabellene er overført).

==Eksterne lenker==
* [http://www.genealogi.no/norsk-prestehistorie/ Norsk prestehistorie] ([[Genealogi.no]])
* [https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=%22norske+teologer%22&from=&to=&format=tab_ftr&archive_key= Stendal, Gunnar – samlinger til norsk prestehistorie] ([[Digitalarkivet]])
* [https://media.digitalarkivet.no/db/contents/62569 Svendsen, Bastian – Etterretninger om geistligheten i Akershus stift. Opptegnelser om geistlige i Norge] ([[Digitalarkivet]])

[[Kategori:Norsk prestehistorie]]

Cappelen (slekt)

2026-10-19T17:08:23Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

[[Fil:Sølvkrus J v C jr.jpg|thumb|300px|Sølvbeger fra fogden Johan von Cappelen junior med [[slektsvåpen]]et slik han og brødrene brukte det i segl.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
Det lille stedet Cappeln ca. 30 km fra byen Wildeshausen i Niedersachsen i Tyskland, har sansynligvis gitt navn til den norske familien '''(von) Cappelen''' som befant seg i byen Wildeshausen fra 1400-tallet til 1700-tallet. <ref> Cappelen, NST 1988 </ref> Borgermesteren der, Dietrich von Cappelen (død 1630), var far til Johan von Cappelen (1627–1688) som kom til Norge i 1653 hvor han først var forvalter ved flere jernverk og senere ble [[Fogd|fogd]] i Lier.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79.</ref>

Johan von Cappelen ble i 1657 gift med Bodil (Boel) Ottesdatter (d. 1693), de fikk 7 barn og 4 av disse overlevde faren. Det er hittil ikke funnet ut hvem som var foreldrene til Bodil, men trolig var de norske. En av parets sønner hadde fornavnet Otto.

I Norge sluttet familien å bruke ''von'' i navnet på 1800-tallet. I den danske slektsgrenen er von fortsatt i bruk, men ikke i USA.

Slekten har ikke noen kjente forbindelser til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, eller til middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln», Westerkappeln, Tyskland.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>

I Norge er slektsnavnet Cappelen i nyere tid blitt tatt av personer som ikke har noen kjent tilknytning til slekten Cappelen, bl.a. Gjermund Erik Thorud som ifølge dagspressen omtaler seg selv som «hasj-baron», og som har byttet slektsnavn til Cappelen.<ref>Navneendringen var ifølge Oslo tingretts dom 18. september 2017, 15-153804MED-OTIR/05 pkt. 4.1, første avsnitt, blant annet motivert utfra ønsket om å ha samme etternavn som sin samboer.</ref>

==Slektens hovedgrener==
Hovedgrenene stammer fra tre av sønnene til innvandreren Johan og ektefellen Bodil:
#Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren (Eldste sønns gren).
#Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og sagbrukseier i Skien (Skiensgrenene). <ref> Cappelen, 2014</ref>
#Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i storgården Fossesholm i Eiker (Fossesholmgrenen).

==Eldste sønns gren==
I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonær på Grønland Peter Andreas C. (d. 1800), kontorsjef i Stortinget Johan Henrik C. (d. 1900), fylkesmann Johan C. (d. 1947) som var justisminister i 1945, kirurgen Christian C. senior (d. 1967) og professor, arkitekt Per C. (d. 1978).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andresen, Asphaug, Brantzeg, Brechan, Butenschøn, Eeg-Henriksen, Frimann-Dahl, Haasted, Hille, Lem, Lykke, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Malling, [[Michelet (slekt)|Michelet]], Ræder, Steenbuch, Sørum og Tønnesen.<ref> Haugen, 2008</ref>

Johan von C. juniors sønnesønn Andreas von C. (d. 1770) var sogneprest i Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark og USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenene fra Skien==
[[Fil:Didrich von Cappelen 1814 HC tegning.jpg|thumb|250px|Tegning av slektsvåpenet i eidsvollsmannen Didrich von Cappelens segl på Grunnloven av 17. mai 1814.<ref> Cappelen, NST 1988 </ref>]]
I Ulrich Friderich von Cappelens gren er bl.a. brukseier, grosserer Diderich von C. (d. 1794), eidsvollsmannen Didrich von C. (d. 1828), Peder von C. (d. 1837) i Drammen, Cathrine von C. gift med statsråd Carsten Tank og de var foreldre til misjonæren Otto Tank.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Diderich von C. (død 1794) var i sitt andre ekteskap far til Realf von C. (d. 1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Sofie C. (d. 1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (d. 1928), og fra dem stammer Borgestad Knudsengrenen.<ref> Cappelen, 2014</ref>

Borgestad Knudsengrenen har etterkommere i bl.a. familiene Bjørn-Hansen, Borgestad, Glynn, Hegge, Julnes, Knudsen, Larssen, Levin, Melbye, Monsen, Nåden, Qvenild, Rudberg, Sejersted Bødtker, Stavseth og Værstad (se også Gjemsø klostergrenen).<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Drammen og Cappelen Smith===
Michael von Cappelen (d. 1804), tilhørte Skiensgrenen og var eldre bror til Diderich von C. (d. 1794). Michael var kjøpmann i Drammen og far til Caspar von C. (d. 1823). Fra disse stammer bl.a. musikeren Christian C. (d.1916), kunstneren Bodil C. (d. 2026) og arkitekt Paul C.

Flere med slektsnavn Cappelen Smith (Cappelen-Smith) i Norge og Sverige, er etterkommere fra drammensgrenen. Dette er gjennom Karen von C. (d. 1863), datter til Caspar. Hun var gift med Elias E. Smith (d. 1861). Dessuten var deres sønn Peder H. Smith (d. 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (d. 1900).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Andrup, Bruusgaard, Endresen, Foyn-Bruun, Heintz, Holm, Omsted, Orning, Ottesen, Pedersen, Rasmussen, Reinertsen, Smith, Sverdrup og Thiis.<ref>Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Holden, Ulefoss===
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var far til jernverkseier Diderik von C. (d.1866), Ulefoss, som var far til bl.a. Severin Diderik C. og maleren August C. (d. 1852).<ref> Cappelen, 2014</ref> Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik C. (d. 1935) fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Denne slektsgrenen eier også i dag Holden hovedgård og Ulefos Jernværk med tilhørende bedrifter, jord- og skogeiendommer.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Arstal, Auestad, Bjørnland, Blich, Eriksen, Finne, Gilhuus, Moe, Nicolaysen, Nissen, Ording, Schultz, Skaugen og Sund.<ref> Haugen, 2008</ref>

===Grenen fra Gjemsø kloster, Skien===
[[Fil:Gjemsø fane.JPG|thumb|150px|Fane fra Gjemsø kloster (ca. 1850) med Cappelen slektsvåpen i eikekrans]]
Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (d. 1828) var også far til Hans B. C. (d. 1846), Gjemsø kloster. <ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. godseier Didrik C. (d. 1914), banksjef Hans B. C. (d. 1924) og motstandsmennene Didrik («Diddi») C. (d. 1941), Didrik («Dixe») C. (d. 1970), heraldikeren Hans AKT C. (d. 2025) og Hans C. («Hasse») (d. 1979), samt sosialrådmann Hans C., ambassadør Johan C. (d. 2007), tidligere statsråd Andreas C. og forsker Ådne C.

Grenen har etterkommere med bl.a. slektsnavnene Andreassen, [[Anker (slekt)|Anker]], Arnesen, Berggrav, Blom, Borgfjord, Borchsenius, Bugge, [[Flood (slekt)|Flood]], Høegh, Krefting, Larsen, Langaard, Lund, Loven, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Marstrand, Melhuus, Norby, Ottesen, Schiøtt, Simonsen, Skirbekk, Skråmestø, Smitt-Amundsen, Sundby, Tresvig, Wildhagen og [[Aall (slekt)|Aall]].<ref> Haugen, 2008</ref>

I denne grenen er det linjer som er bosatt i USA, Sverige og Østerrike.<ref>Haugen, 2008.</ref>

===Grenen fra Porsgrunn og «forlagsgrenen»===
Diderich von Cappelen (d. 1794), Skien, var også far til Ulrich Fredrich von C. (d. 1820); Porsgrunn, som var far til bl.a. forlagsbokhandler Jørgen W. C. (d. 1878).<ref> Cappelen, 2014</ref> Fra ham stammer bl.a. forfatteren Peder W. C. (d. 1992), forskerne Alexander C. og Herman C. samt skuespiller Sofie C. I denne grenen er også rektor Christine C. Heftye (1928–2021).<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 21. september 2021 nr. 254, s. 56.</ref>

Ulrich Fredrich von C. (d. 1820) var også far til bl.a. amtmann Ulrik Frederik C. (d. 1864) og søstrene Didrikke (d. 1833) og Louise C. (d. 1843) som den ene etter den andre var gift med biskop Jens L. Arup (d.1874).

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Berggrav, Hagerup, [[Heftye (slekt)|Heftye]], Krohn, Saxlund, [[Seip (slekt)|Seip]], Solbu og Aagaard.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Grenen fra Fossesholm==
Gabriel von Cappelen (d. 1758) var far til bl.a. etatsråd Jørgen von C. (d. 1785) og brukseier Diderich von C. (d. 1762). Diderichs etterkommere er bl.a. byingeniør Frederik W. C. (d. 1921), Minneapolis, USA, lege Herman C. (d. 1892), disponent Haagen H. C. (d. 1933) og skipsfører Gabriel C.

Grenen har etterkommere i bl.a. familiene Aas, Christiansen, Berg, Capjon, Dahl, Eitzen, [[Gram (slekt)|Gram]], Kiær, Krohn, Kørner, [[Løvenskiold (slekt)|Løvenskiold]], Mathiesen, Mordt, Møystad, Omsted, Sande, Slang, Smith og Solberg. <ref> Haugen, 2008</ref>

Etterkommere av Fossesholmgrenen lever i dag også i USA.<ref> Haugen, 2008</ref>

==Slektsvåpen==
[[Fil:Cappelen-skjold 1969 i eldste farger.png|thumb|150px|Skjold i moderne stil fra [[Norske slektsvåpen (bok)|Norske slektsvåpen]] (1969) og fargelagt senere.]]
Skjoldet er tverrdelt. I øverste felt en pelikan som hakker seg til blods for å gi mat til sine unger, i nederste felt tre blomstrende roser. På hjelmen en Fortuna mellom to vesselhorn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 80, ''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965, [[Norske slektsvåpen (bok)|''Norske slektsvåpen'']] 1969, s. 18 og 77–78. Haugen, 2008 med fargeplansjen ''Cappelen våpenskjold'' først i boken og flere seglfotografier.</ref>

Slektsvåpenet finnes første gang i et segl fra fogden Johan von Cappelen jr. i 1683. Faren, fogden Johan von Cappelen senior, brukte våpenet i segl 1682, men da uten vesselhornene på hjelmen.<ref>Cappelen, NST 1988.</ref> Slektsvåpenet brukes senere av alle grenene i slekten, men med noe forskjellige farger (tinkturer) og med noen mindre variasjoner.<ref>''Skandinavisk Vapenrulla'' 1965 og ''Norske slektsvåpen'' 1969.</ref> De eldste fargene er på en maleriramme fra ca. 1730 i Mælum kirke, Skien: 1. felt blått med sølv pelikanmotiv, 2. felt sølv med røde roser med grønne stilker og blader.<ref>Cappelen, NST 1996.</ref>

I Wildeshausen brukte iallfall ett slektsmedlem i 1617 et segl med et bumerke i et skjold.<ref>Cappelen, NST 1988 og Haugen, 2008.</ref>

Geir Liavåg Strand, som stammer fra Cappelen-slekten kognatisk, har antatt et våpen med følgende blasonering: «Skjold: I blått tre sverd av sølv med hjalter av gull, ett lagt over to i kryss, flanken av to fembladede blomster av gull med grønne blader og rød blomsterbunn. Hjelmtegn: En oppvoksende grønn linnorm med røde vinger og buk og gull bevæpning. Hjelmklede: Blått fôret med sølv.» De to blomstene skal minne om slektens røtter som en del av Cappelen-ætten, som hadde roser i sine våpenskjold. Strands tippoldemor Karen Nikoline Cappelen (1835–1919) var den siste eieren av gården Liavåg som brukte slektsnavnet Cappelen.<ref>''Våpenbrevet'' nr. 121, august 2026, s. 18–19.</ref>

==Referanser==
{{Referanser|3}}

Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra litteraturen som er vist til nedenfor.

==Litteratur==
===Generelt===
* Cappelen, Hans. «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 31 (1988), s. 378–396.
* Haugen, Lambrecht. ''Cappelen-slekten 1627–2008'', Rosendal 2008.
* Libell, Henrik Pryder. «Dynastiene som dominerte Norge», avsnitt om Cappelen, ''Aftenposten Historie'' nr. 7, 2023, s. 34.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 79–87.
* [[Erik Andreas Thomle|Thomle, E.A.]]. ''[[Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark (slektsbok)|Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark]]'', Kristiania 1896.

===Litteratur om slektsvåpenet===
* ''Vaabenførende Slægter i Danmark'', København 1946-52.
* Bøkwall, Christer og Jan Raneke (redaktører): ''Skandinavisk [[våpenrulle|Vapenrulla]]'', hefte 7, Malmö 1965.
* Cappelen, Hans.''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976) s. 77-78.
* Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiensdistriktet», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] bind XXXV (1996), s. 445 ff. Se nettversjon [https://web.archive.org/web/20230203161309/http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm her] (Wayback Machine).
* Cappelen, Hans. «Tre gamle Cappelen-signeter», i ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 88, København 2003, s. 354–365.
* Cappelen, Hans. «Mitt våpenskjold», ''Våpenbrevet'' nr. 72, august 2005, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2005, s. 14-16.

===Litteratur om enkeltpersoner og grener i slekten===
* Borchsenius, Christian. «Manthey – en dansk-norsk embetsslekt», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 25, 1976, s. 195–207 (om Johan Henrik Cappelen (1795–1850), g. Hanna Sophie Manthey (1805–1881)).
* Borchsenius, Christian «Cappelens Enke», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 26, s. 8ff (om Skiensgrenen).
* Boyesen, Einar. ''J.W. Cappelen 1805-1878. Noen blad av norsk bokhandels og norsk kulturkamps historie'', Oslo 1953. (om Jørgen Wright Cappelen (1805–1878)).
* Cappelen, Berentine («Titti») «Hans Cappelens Enke», ''Ætt og Annet, Grenland Ættehistorielags medlemsskrift'' nr. 113, Skien 2020.
* Cappelen, Hans. «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», ''Aftenposten'', Oslo 16. mai 1964.
* Cappelen, Hans. «Etatsråd Jørgen von Cappelens gravlegat», ''Eikerminne. Tidsskrift utgitt av Eiker Historielag XVI Årbok 1997'', Krokstadelva 1998, s. 31–33.
* Cappelen, Hans. «Fra tante Majas dagbok under krigen», [[Ætt og Annet]] nr. 2/2013, s. 47–52 (om Skiensgrenen).
* Cappelen, Hans. «80. Didrich von Cappelen» i Bjønnes, Anders mfl. (redaktører) ''[[Eidsvollsmennene – Hvem var de? (bok)]]'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, s. 184-185.
* Cappelen, Hans. «Da tante Maja reiste til kongeinntoget i Kristiania 1905», ''[[Ætt og Annet]]'' nr. 108, Grenland Ættehistorielag, Skien juni 2019, s. 10–13.
* Cappelen, Hans. «To brødre fra Skien på engelsk skole», ''Ætt og Annet'' nr. 119, Grenland Ættehistorielag, Skien 2023, s. 51–55.
* «Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», i Henriksen, Kjetil (red.). ''Fortellinger om motstand. Nordmenn i krig fra 1939 til 1945'', Oslo: Dreyers forlag, 2019, s. 255–263.
* Hauge, Yngvar. ''Fra herregården og fra bruket'', Oslo 1934 (om Fossesholmgrenen).
* Hauge, Yngvar. ''Ulefos Jernværk 1657-1957'', Oslo 1957 (om Holdengrenen).
* Iuel, A. ''Drammensfamilien Smith. Genealogiske og personalhistoriske oplysninger'', Drammen 1934 (om den kognatiske Cappelen Smith-grenen).
* Malmanger, Magne. ''August Cappelen'', Oslo 1997.
* Pryser, Thoralf. ''Forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen (1857–1934). Glimt fra hans liv.'' Tilrettelagt og utgitt av Christine Cappelen Heftye, Oslo 2012.
* Strand, Geir Liavåg/Cappelen, Hans/Alme, Guri/Viseth, Solveig. [[Johan von Cappelen og arven etter han (bok)|''Johan von Cappelen og arven etter han'']], Sandane: [Privat], 2017. ISBN 9788230337110.
* Strand, Geir Liavåg. «Den ukjende sonen til Anne Sophie Cappelen», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 88–89.
* Strand, Geir Liavåg. «Nye opplysningar om Johan von Cappelen (1720–1792) sine born», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 45, s. 259–262.
* Thommessen, R. ''August Cappelen og hans samtid'', Kristiania 1906.
* Tveterås, Harald L. ''I pakt med tiden – Cappelen gjennom 150 år. 1829-1979'', Oslo 1979 (om forlagsgrenen).
* Viseth, Solveig. «Etterkomarane til Anne Sofie i Sjøltegarden», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 84–87.
* Østvedt, E. ''August Cappelens brev'', Oslo 1952.
* Årdal, Karin. «Prestedottera som vart bondekone i Ørskog», i ''Årbok for Ørskog Historielag 2018'', Ørskog: Ørskog Historielag, 2018, s. 83. Kort innledning om Anne Sofie Cappelen (1770–1834) før artiklene av Strand og Viseth over.

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Cappelen Cappelen] (Lokalhistoriewiki).
* [https://snl.no/Cappelen Cappelen] (Store Norske Leksikon).
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Cappelen_(slekt) Cappelen (slekt)] (Wikipedia, bokmål).
* [https://slektogdata.no/nb/slekta-von-cappelen-pa-sunnmore Slekta von Cappelen på Sunnmøre] (Slekt og Datas nettside 3. mars 2020).
* [https://www.meyersgaz.org/place/10288025 Cappeln] (Meyers Gazetteer)

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Tyske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Uddevallasläkten Sanne (bok)

2026-10-18T16:58:41Z

Dag T. Hoelseth:

{{Infoboks litteratur
| bilde =
| bildetekst =
| tittel = '''Uddevallasläkten Sanne. Forskningar, erindringar och anteckningar '''
| forfatter(e) = Sanne, Sven-David
| bidragsyter = Hedin, Göran og Bertil Rehnberg
| redaktør(er) =
| redaksjonsmedlem(mer) =
| utgiver =
| utgivelsessted = Uddevalla
| årstall =
| sideantall = 172 s.
| format =
| innbinding =
| språk = Svensk
| noter =
| id =
| bibliotekkatalog = [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71470046950002201 Oria]
| digitalt tilgjengelig = }}

Sven-David Sanne (1906–2008) ga ut '''Uddevallasläkten Sanne. Forskningar, erindringar och anteckningar''' <ref>Sanne, Sven-David. ''Uddevallasläkten Sanne. Forskningar, erindringar och anteckningar, Uppsala, 1952 </ref> i Uddevalla 1952.
Boken finnes i NSFs bibliotek. I 1993 ble det utgitt et slektsregister.<ref>Sanne, Svend. Släkten Sanne. En förgrening från Danmark över Norge til Sverige. Släktregister. Uppsala 1993</ref>

Jens Lauritzen (168–1741) levde i Århus. En av sønnene slo seg ned i Norge, først i Halden. Hans ene sønn ble kjøpmann i Kristiansand. Boken følger den andre, Johannes Sanne, f. 1761 i Moss. Han bosatte seg i Uddevalla, og har større etterslekt der.

==Omtaler og anmeldelser==
Anthon Busch anmeldte ''Uddevallasläkten Sanne. Forskningar, erindringar och anteckningar'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1959:<ref>Busch, Anthon: «Uddevallasläkten Sanne», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 17, 1959, s. 204–205.</ref>

«Uddevallaslekten Sanne.

I 1952 utkom i Uppsala en bok om Uddevallaslekten Sanne som har interesse ikke bare for denne slekts nålevende medlemmer, men også for norsk og dansk genealogi. Slekten stammer opprinnelig fra Århus i Danmark hvor den eldste kjente, Jens Lauritzen, var født ca. 1687 og døde i 1741. En av hans sønner, Michael Sanne (f. 1727, d. 1805) kom først til Halden, slo seg deretter ned som kjøpmann i Moss for tilslutt å bosette seg i Kristiansand. Hans eldste sønn igjen ble kjøpmann i Kristiansand og etterlot igjen en sønn og fire døtre som antagelig fremdeles har etterkommere. En annen sønn, Johannes Sanne (f. 1761 i Moss) reiste til Uddevalla hvor han ble kjøpmann og har etterlatt seg en større etterslekt.

Boken inneholder opplysninger om hele den svenske gren av familien og gir meget interessante opplysninger om livet i det gamle Uddevalla. Familien ønsker å komme i forbindelse med mulige nålevende grener av slekten. Eventuelle henvendelser kan skje til Bertil Rehnberg, Norrlandsgatan 36 B, Umeå, Sverige. Anton Busch».

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Sanne, Svend-David | utgivelsesår = 1952 | tittel = Uddevallasläkten Sanne. Forskningar, erindringar och anteckningar | utgivelsessted = Uddevalla | forlag = | url = | 172 s.}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Sanne, Sven | utgivelsesår = 1993 | tittel = Släkten Sanne. En förgrening från Danmark över Norge til Sverige. Släktregister | utgivelsessted = Uppsala | forlag = | url = | 68 s.}}

[[Kategori:Svenske slektsbøker|Sanne]]
[[Kategori:Bokomtaler i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|Sanne]]

Norsk Slektshistorisk Forening

2026-10-18T16:54:31Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

{{Infoboks forening
| navn = Norsk Slektshistorisk Forening
| logo = [[Bilde:NSF logo09 4f.jpg|200px]]
| organisasjonsnummer = 971 277 750
| stiftet = [[22. oktober]] [[1926]]
| nedlagt =
| tilholdssted = Skedsmokorset, Lillestrøm
| leder =
| formann = Rune Nedrud
| nestleder =
| varaformann = Gyrid Jørgensen.<ref>Varaformann velges på første konstituerende styremøte etter årsmøtet. Gyrid Jørgensen ble dermed gjenvalgt av styret for en periode på 2 år i 2024, jf. ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2025, s. 42.</ref>
| nestformann =
| generalsekretær =
| medlemmer = 1263<ref name="medlemstall">Per 31. desember 2024 jf. ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2025, s. 42.</ref>
| lokallag =
| omsetning =
| nettsted = [http://www.genealogi.no Genealogi.no]
}}
'''Norsk Slektshistorisk Forening (NSF)''' ble stiftet den [[22. oktober]] [[1926]] og er Norges eldste riksdekkende forening for slektsforskere. Tidligere hadde norske slektsforskere og genealoger vært sammen med danskene i [[Samfundet for Dansk-Norsk Genealogi og Personalhistorie]], som ble stiftet allerede i [[1879]]. Opprettelsen av NSF skyldtes i første rekke at nordmennene ønsket å få en sterkere tilslutning til arbeidet med norske slekter.

Allerede i [[1906]] kom det første tidsskriftet for norsk slektsforskning.

[[Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litterærhistorie]] kom til sammen ut med 16 hefter (fordelt på 3 bind) frem til 1926, og tidsskriftet var redigert av [[Erik Andreas Thomle]], [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] og [[Christopher Morgenstierne Munthe]]. Blant stifterne av NSF finner vi igjen S.H. Finne-Grønn og C.M. Munthe. Foruten disse to var byråsjef Jens ''Henrik'' Beer og redaktør Sigurd Segelcke Meidell med på de forberedende møtene som endte med stiftelsen av NSF i 1926. Fra 1927 overtok [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] som tidsskrift for slekts- og personalhistorie i Norge. Se også listen over tidligere formenn.

Norsk Slektshistorisk Forening hadde per 31. desember 2024 1263 personlige medlemmer i inn- og utland.<ref name="medlemstall" />

== Publikasjoner ==
Foreningens hovedmål er – og har alltid vært – å utgi publikasjoner som fremmer kunnskapen om slekter og slektsforskning i Norge. Denne aktiviteten har i årenes løp ført til at det bare i foreningens tidsskrift, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, er produsert rundt 14 000 sider genealogisk stoff. Her finner man trykt flesteparten av de ypperste arbeider som er skrevet om norske slekter.

Medlemmene mottar hvert år to hefter av [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] (NST) og to utgaver av foreningens medlemsblad, [[Genealogen]]. Dessuten har det kommet ut noen utgaver av ''Hvem forsker hva i norsk genealogi?'', et skrift som sterkt bidrar til å knytte nyttige kontakter landets slektsforskere imellom.

[[NSFs pris for beste genealogiske artikkel i NST og Genealogen]] ble delt ut første gang i 2019.

==Om NSFs nettside==
* Se [[Genealogi.no]].

==Slektshistoriewiki==
Slektshistoriewiki ble opprettet av Norsk Slektshistorisk Forening [[17. juni]] [[2012]] og offisielt lansert under foreningens [[Genea-LAN|LAN-party]] [[21. september]] samme år. Se nærmere presentasjon på siden [[Slektshistoriewiki:Om]].

== Bibliotek ==
Ved siden av utgivervirksomheten driver foreningen også et bibliotek i Vestvollveien 54 på Skedsmkokorset. Her kan man i åpningstiden gjøre bruk av foreningens store samling av tidsskrifter, slekts- og bygdebøker og/eller prate slekt med andre besøkende.

===Designated FamilySearch center===
[[Bilde:Norwegian Genealogical Library Certificate of License 2019.jpg|thumb|250px|FamilySearch Certificate of License 2019. ]]
NSFs bibliotek fikk i april 2019 status som et såkalt «designated FamilySearch center».<ref>Informasjon gitt av foreningens formann [[Rune Nedrud]] under medlemmenes 5-minutter etter avviklingen av årsmøtet tirsdag 28. mai 2019.</ref> Det betyr i praksis at når du besøker biblioteket på Lørenskog og logger deg inn på FamilySearch.org, vil du få adgang til hele kilde- og boksamlingen m.m. og ikke bare den begrensende delen du får adgang til via din gratis brukerkonto hjemmefra.<ref>Se [https://www.familysearch.org/locations/saltlakecity-library FamilySearchLibrary] (sist besøkt 28. mai 2019).</ref>

===NSFs bokkatalog===
* [https://bib.genealogi.no/ Bib.genealogi.no]

===Norwegian Genealogical Library===
* [https://www.familysearch.org/en/wiki/Norwegian_Genealogical_Library Norwegian Genealogical Library] (FamilySearch Wiki)

== Aktiviteter ==
Foreningen arrangerer flere store møter i året.

Foreningen holder også kurs i gotisk skrift og oppstartskurs for slektsforskere.

NSF har gode kontakter til utenlandske foreninger, dels ved bytteforbindelser for tidsskrifter, og ikke minst gjennom Nordisk genealogisk samarbeidskomité [[NORDGEN]].

==Lokallag og grupper==
''Det er for tiden ingen lokale lag eller grupper i NSF som er aktive.''<ref>«Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening 2019», i ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2020, s. 56.</ref>
* [[Arbeidsgruppen for europeiske aner]] (for tiden ingen aktivitet). [http://www.genealogi.no/lokallag/europeiske-aner/ Nettside].

== Foreningens formenn ==
* [[Finne-Grønn|Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1926–1929
* [[Halvdan Koht]] 1929–1940
* [[Sigurd Segelcke Meidell]] 1940–1943
* [[Theodor Bull]] 1943–1952
* [[Wilhelm Munthe]] 1952–1957
* [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] 1957–1968
* [[Cornelius Severin Scheel Schilbred]] 1968–1980
* [[Per Seland]] 1980–1991
* [[Niels Christian Hjorth]] 1991–1995
* [[Tore Stenberg Falch]] 1995–1999
* [[Lars Løberg]] 1999–2007
* [[Håvard Blom]] 2007–2009
* [[Rune Nedrud]] 2009–2020
* [[Grete Singstad]] 2020–2023
* Rune Nedrud 2023–

==Styret 2025–2026==

Styret 2025–2026 består av formann [[Rune Nedrud]],<ref>Valgt på årsmøtet 21. mai 2025 for 2 år (perioden 2025–2027).</ref> [[Håvard Blom]],<ref name="2024–2026">Valgt på årsmøtet 22. mai 2024 for perioden 2024–2026.</ref> [[Bruker:Davidwhowden|David Widerberg Howden]],<ref name="2025–2027">Valgt på årsmøtet 21. mai 2025 for perioden 2025–2027.</ref>, Gyrid Jørgensen<ref name="2024–2026" />, Jan Myhrvold<ref name="2025–2027" />, [[Frode Myrheim]],<ref name="2024–2026" /> Klaus Johan Myrvoll<ref name="2024–2026" /> og Grete Maria Singstad.<ref name="2025–2027" />

==Revisorer og valgkomité==
Revisorer: Paal W. Klaveness (2025–2027)<ref>Valgt på årsmøtet 21. mai 2025.</ref> og Kari Thingvold (2024–2026).<ref name="årsmøte 2024">Valgt på årsmøtet 22. mai 2024.</ref>
Valgkomité: Vigdis Brenna, Johan Marius Setsaas og Kaare Seeberg Sidselrud (alle for perioden 2025–2026).<ref>Valgt på årsmøtet 21. mai 2025.</ref>

==Kontaktinformasjon==
Norsk Slektshistorisk Forening/Norwegian Genealogical Society

*Postadresse: Postboks 175, 2021 Skedsmokorset.
*Besøksadresse: Vestvollveien 54, 2019 Skedsmokorset.
*E-post: kontor@genealogi.no
*Org.nr. 971 277 750

==Referanser==
{{Referanser|2}}

==Litteratur==
* Beer, Henrik. «Norsk Slektshistorisk Forening», ''Aftenposten'' 17. desember 1926 nr. 639, s. 4.
* Busch, Anthon. «Norsk Slektshistorisk Forening 1926–1926. Ved 10-årsdagen 22/10 1936», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 6, 1937, s. 75–78.
* Busch, Anthon. «Norsk Slektshistorisk Forening 50 år. 1926 – 22. oktober – 1976», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 25, 1976, s. 249–262.
* Christiansen, Per Reidar. «En forening ser dagens lys – litt om stiftelsen av NSF og personene som sto bak», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2001, s. 7–9.
* Gudbrandson, Terje. «Norsk slektshistorisk forening», ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 1996, s. 5–6.
* Gustavsen, Are S. «[[Lars Løberg]] om sitt forhold til NSF og utviklingen i hans formannsperiode», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2007, s. 15–18.
* Høgenhoff, Carsten Berg. «Slektsforskningens Hus – Norsk Slektshistorisk Forening og [[Slekt og Data|DIS-Norge]] flytter til Grønland», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2007, s. 54–55.
* Meidell, Sigurd Segelcke. «Norsk Slektshistorisk Forening», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1927, s. 1–5, med vedtekter s. 5–6.

===Uten forfatter oppgitt===
* ««Norsk personalhistorisk Forening» konstitueres i september», ''Aftenposten'' 15. juni 1926 nr. 294, s. 7.
* «Norsk slektshistorisk forening stiftet», ''Aftenposten'' 23. oktober 1926 nr. 537, s. 5.
* «Norsk slektshistorisk forening», ''Aftenposten'' 29. oktober 1926 nr. 547, s. 5.
* «En siste rest fra unionstiden med Danmark. Et avhengighetsforhold begrenses ved dannelsen av en norsk slektshistorisk forening 22. ds.», ''Lister'' 29. oktober 1926 nr. 126, s. 1.
* «Norsk Slektshistorisk Forening», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1928, s. 397–399.
* «Norsk Slektshistorisk Forening», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 326–327.

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Norsk_Slektshistorisk_Forening Norsk Slektshistorisk Forening] (Lokalhistoriewiki).
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Slektshistorisk_Forening Norsk Slektshistorisk Forening] (Wikipedia, bokmål).

[[Kategori:Norsk Slektshistorisk Forening| ]]
[[Kategori:Slektshistoriske foreninger i Norge| ]]

Norsk Slektshistorisk Forening

2026-10-18T16:53:57Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

{{Infoboks forening
| navn = Norsk Slektshistorisk Forening
| logo = [[Bilde:NSF logo09 4f.jpg|200px]]
| organisasjonsnummer = 971 277 750
| stiftet = [[22. oktober]] [[1926]]
| nedlagt =
| tilholdssted = Skedsmokorset, Lillestrøm
| leder =
| formann = Rune Nedrud
| nestleder =
| varaformann = Gyrid Jørgensen.<ref>Varaformann velges på første konstituerende styremøte etter årsmøtet. Gyrid Jørgensen ble dermed gjenvalgt av styret for en periode på 2 år i 2024, jf. ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2025, s. 42.</ref>
| nestformann =
| generalsekretær =
| medlemmer = 1263<ref name="medlemstall">Per 31. desember 2024 jf. ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2025, s. 42.</ref>
| lokallag =
| omsetning =
| nettsted = [http://www.genealogi.no Genealogi.no]
}}
'''Norsk Slektshistorisk Forening (NSF)''' ble stiftet den [[22. oktober]] [[1926]] og er Norges eldste riksdekkende forening for slektsforskere. Tidligere hadde norske slektsforskere og genealoger vært sammen med danskene i [[Samfundet for Dansk-Norsk Genealogi og Personalhistorie]], som ble stiftet allerede i [[1879]]. Opprettelsen av NSF skyldtes i første rekke at nordmennene ønsket å få en sterkere tilslutning til arbeidet med norske slekter.

Allerede i [[1906]] kom det første tidsskriftet for norsk slektsforskning.

[[Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litterærhistorie]] kom til sammen ut med 16 hefter (fordelt på 3 bind) frem til 1926, og tidsskriftet var redigert av [[Erik Andreas Thomle]], [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] og [[Christopher Morgenstierne Munthe]]. Blant stifterne av NSF finner vi igjen S.H. Finne-Grønn og C.M. Munthe. Foruten disse to var byråsjef Jens ''Henrik'' Beer og redaktør Sigurd Segelcke Meidell med på de forberedende møtene som endte med stiftelsen av NSF i 1926. Fra 1927 overtok [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] som tidsskrift for slekts- og personalhistorie i Norge. Se også listen over tidligere formenn.

Norsk Slektshistorisk Forening hadde per 31. desember 2024 1263 personlige medlemmer i inn- og utland.<ref name="medlemstall" />

== Publikasjoner ==
Foreningens hovedmål er – og har alltid vært – å utgi publikasjoner som fremmer kunnskapen om slekter og slektsforskning i Norge. Denne aktiviteten har i årenes løp ført til at det bare i foreningens tidsskrift, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, er produsert rundt 14 000 sider genealogisk stoff. Her finner man trykt flesteparten av de ypperste arbeider som er skrevet om norske slekter.

Medlemmene mottar hvert år to hefter av [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] (NST) og to utgaver av foreningens medlemsblad, [[Genealogen]]. Dessuten har det kommet ut noen utgaver av ''Hvem forsker hva i norsk genealogi?'', et skrift som sterkt bidrar til å knytte nyttige kontakter landets slektsforskere imellom.

[[NSFs pris for beste genealogiske artikkel i NST og Genealogen]] ble delt ut første gang i 2019.

==Om NSFs nettside==
* Se [[Genealogi.no]].

==Slektshistoriewiki==
Slektshistoriewiki ble opprettet av Norsk Slektshistorisk Forening [[17. juni]] [[2012]] og offisielt lansert under foreningens [[Genea-LAN|LAN-party]] [[21. september]] samme år. Se nærmere presentasjon på siden [[Slektshistoriewiki:Om]].

== Bibliotek ==
Ved siden av utgivervirksomheten driver foreningen også et bibliotek i Vestvollveien 54 på Skedsmkokorset. Her kan man i åpningstiden gjøre bruk av foreningens store samling av tidsskrifter, slekts- og bygdebøker og/eller prate slekt med andre besøkende.

===Designated FamilySearch center===
[[Bilde:Norwegian Genealogical Library Certificate of License 2019.jpg|thumb|250px|FamilySearch Certificate of License 2019. ]]
NSFs bibliotek fikk i april 2019 status som et såkalt «designated FamilySearch center».<ref>Informasjon gitt av foreningens formann [[Rune Nedrud]] under medlemmenes 5-minutter etter avviklingen av årsmøtet tirsdag 28. mai 2019.</ref> Det betyr i praksis at når du besøker biblioteket på Lørenskog og logger deg inn på FamilySearch.org, vil du få adgang til hele kilde- og boksamlingen m.m. og ikke bare den begrensende delen du får adgang til via din gratis brukerkonto hjemmefra.<ref>Se [https://www.familysearch.org/locations/saltlakecity-library FamilySearchLibrary] (sist besøkt 28. mai 2019).</ref>

===NSFs bokkatalog===
* [https://bib.genealogi.no/ Bib.genealogi.no]

===Norwegian Genealogical Library===
* [https://www.familysearch.org/en/wiki/Norwegian_Genealogical_Library Norwegian Genealogical Library] (FamilySearch Wiki)

== Aktiviteter ==
Foreningen arrangerer flere store møter i året.

Foreningen holder også kurs i gotisk skrift og oppstartskurs for slektsforskere.

NSF har gode kontakter til utenlandske foreninger, dels ved bytteforbindelser for tidsskrifter, og ikke minst gjennom Nordisk genealogisk samarbeidskomité [[NORDGEN]].

==Lokallag og grupper==
''Det er for tiden ingen lokale lag eller grupper i NSF som er aktive.''<ref>«Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening 2019», i ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2020, s. 56.</ref>
* [[Arbeidsgruppen for europeiske aner]] (for tiden ingen aktivitet). [http://www.genealogi.no/lokallag/europeiske-aner/ Nettside].

== Foreningens formenn ==
* [[Finne-Grønn|Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1926–1929
* [[Halvdan Koht]] 1929–1940
* [[Sigurd Segelcke Meidell]] 1940–1943
* [[Theodor Bull]] 1943–1952
* [[Wilhelm Munthe]] 1952–1957
* [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] 1957–1968
* [[Cornelius Severin Scheel Schilbred]] 1968–1980
* [[Per Seland]] 1980–1991
* [[Niels Christian Hjorth]] 1991–1995
* [[Tore Stenberg Falch]] 1995–1999
* [[Lars Løberg]] 1999–2007
* [[Håvard Blom]] 2007–2009
* [[Rune Nedrud]] 2009–2020
* [[Grete Singstad]] 2020–2023
* Rune Nedrud 2023–

==Styret 2025–2026==

Styret 2025–2026 består av formann [[Rune Nedrud]],<ref>Valgt på årsmøtet 21. mai 2025 for 2 år (perioden 2025–2027).</ref> [[Håvard Blom]],<ref name="2024–2026">Valgt på årsmøtet 22. mai 2024 for perioden 2024–2026.</ref> [[Bruker:Davidwhowden|David Widerberg Howden]],<ref name="2025–2027">Valgt på årsmøtet 21. mai 2025 for perioden 2025–2027.</ref>, Gyrid Jørgensen<ref name="2024–2026" />, Jan Myhrvold<ref name="2025–2027" />, [[Frode Myrheim]],<ref name="2024–2026" /> Klaus Johan Myrvoll<ref name="2024–2026" /> og Grete Maria Singstad.<ref name="2025–2027" />

==Revisorer og valgkomité==
Revisorer: Paal W. Klaveness (2025–2027)<ref>Valgt på årsmøtet 21. mai 2025.</ref> og Kari Thingvold (2024–2026).<ref name="årsmøte 2024">Valgt på årsmøtet 22. mai 2024.</ref>
Valgkomité: Vigdis Brenna, Johan Marius Setsaas og Kaare Seeberg Sidselrud (alle for perioden 2025–2026).<ref>Valgt på årsmøtet 21. mai 2025.</ref>

==Kontaktinformasjon==
Norsk Slektshistorisk Forening/Norwegian Genealogical Society

*Postadresse: Postboks 175, 2021 Skedsmokorset.
*Besøksadresse: Vestvollveien 54, 2019 Skedsmokorset.
*E-post: kontor@genealogi.no
*Org.nr. 971 277 750

==Referanser==
{{Referanser|2}}

==Litteratur==
* Beer, Henrik. «Norsk Slektshistorisk Forening», ''Aftenposten'' 17. desember 1926 nr. 639, s. 4.
* Busch, Anthon. «Norsk Slektshistorisk Forening 1926–1926. Ved 10-årsdagen 22/10 1936», '[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 6, 1937, s. 75–78.
* Busch, Anthon. «Norsk Slektshistorisk Forening 50 år. 1926 – 22. oktober – 1976», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 25, 1976, s. 249–262.
* Christiansen, Per Reidar. «En forening ser dagens lys – litt om stiftelsen av NSF og personene som sto bak», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2001, s. 7–9.
* Gudbrandson, Terje. «Norsk slektshistorisk forening», ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 1996, s. 5–6.
* Gustavsen, Are S. «[[Lars Løberg]] om sitt forhold til NSF og utviklingen i hans formannsperiode», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2007, s. 15–18.
* Høgenhoff, Carsten Berg. «Slektsforskningens Hus – Norsk Slektshistorisk Forening og [[Slekt og Data|DIS-Norge]] flytter til Grønland», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2007, s. 54–55.
* Meidell, Sigurd Segelcke. «Norsk Slektshistorisk Forening», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1927, s. 1–5, med vedtekter s. 5–6.

===Uten forfatter oppgitt===
* ««Norsk personalhistorisk Forening» konstitueres i september», ''Aftenposten'' 15. juni 1926 nr. 294, s. 7.
* «Norsk slektshistorisk forening stiftet», ''Aftenposten'' 23. oktober 1926 nr. 537, s. 5.
* «Norsk slektshistorisk forening», ''Aftenposten'' 29. oktober 1926 nr. 547, s. 5.
* «En siste rest fra unionstiden med Danmark. Et avhengighetsforhold begrenses ved dannelsen av en norsk slektshistorisk forening 22. ds.», ''Lister'' 29. oktober 1926 nr. 126, s. 1.
* «Norsk Slektshistorisk Forening», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1928, s. 397–399.
* «Norsk Slektshistorisk Forening», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 326–327.

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Norsk_Slektshistorisk_Forening Norsk Slektshistorisk Forening] (Lokalhistoriewiki).
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Slektshistorisk_Forening Norsk Slektshistorisk Forening] (Wikipedia, bokmål).

[[Kategori:Norsk Slektshistorisk Forening| ]]
[[Kategori:Slektshistoriske foreninger i Norge| ]]

Slekten Busch i Rostock, Risør og Oslo (bok)

2026-10-18T16:53:20Z

Dag T. Hoelseth:

{{Infoboks litteratur
| bilde =
| bildetekst =
| tittel = '''Slekten Busch i Rostock, Risør og Oslo'''
| forfatter(e) = Busch, Anthon
| bidragsyter =
| redaktør(er) =
| redaksjonsmedlem(mer) =
| utgiver =
| utgivelsessted = Oslo
| årstall = 1976
| sideantall = 146 s.
| format =
| innbinding =
| språk = Norsk
| noter =
| id =
| bibliotekkatalog = [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71477747960002201 Oria]
| digitalt tilgjengelig = }}

Medstifter av [[Norsk Slektshistorisk Forening|NSF]] og høyesterettsadvokat Anthon Busch (1900–1984)<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Anthon_Busch Anthon Busch] (Wikipedia).</ref> ga ut '''Slekten Busch i Rostock, Risør og Oslo'''<ref>Busch, Anthon. ''Slekten Busch i Rostock, Risør og Oslo''. Oslo, 1976.</ref> i Oslo 1976.

Slekten Busch kan føres tilbake til Hans Busch som i 1721 tok borgerskap i Rostock. 1795 kom etterkommeren, gullsmed og senere kjøpmann Friedrich Christoffer Heinrich Busch til Risør. En slektsgren er fra 1868 knyttet til Christiania. Boken inneholder oversikts- og anetavler, også for inngiftede kvinner. Den er lett å finne frem i, og inneholder person- og stedsregister. Det gis gode miljøskildringer fra Rostock, Risør og Christiania og mange illustrasjoner.

==Omtaler og anmeldelser==
Genealogen [[Cornelius Severin Scheel Schilbred]] (1906–1985) anmeldte ''Slekten Busch i Rostock, Risør og Oslo'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1976–77<ref>C. S. S.: «Anthon Busch. Slekten Busch i Rostock, Risør og Oslo», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 25, 1976–77, s. 246.</ref> under signaturen C. S. S.

«I 1795 kom en gullsmed ved navn Friedrich Christoffer Heinrich Busch til Risør. Han var født i 1774 i Rostock, Mecklenburg i Nord-Tyskland, og slekten kan følges tilbake til hans bestefar Hans Busch, som i 1721 tok borgerskap i Rostock og som muligens kom fra Eisleben. Friedrich Busch ble senere kjøpmann i Risør og efterlot seg 3 sønner som alle var knyttet til sjøen som skipsførere og redere.
En av efterkommerne reiste til Christiania i 1868. Fra ham og en yngre bror i Risør nedstammer alle slektens nulevende medlemmer.

Forfatteren har selv foretatt undersøkelser i Ratsarchiv i Rostock og fant her avbildning av et signet med våpentegning som en av slektens medlemmer hadde ført på 1700-tallet. Det medførte at forbindelse efter 100 års forløp igjen ble knyttet med en ukjent gjenlevende – men nu utdødd – gren av slekten i Mecklenburg.

Boken har fyldige opplysninger om alle som er født Busch, samt opplysninger om en kognatisk generasjon i den norske gren av familien.
Vi finner også miljøskildringer fra Rostock, Risør og Christiania i eldre tid for at slektens nulevende medlemmer skal få et innblikk i de forhold som de eldre generasjoner levet under.

Boken inneholder mange bilder fra gamle dager, således en del av familiens skip og en rekke portretter samt en omfattende skipsliste.
Boken er utarbeidet efter innrykningssystemet med henvisninger og personnumre. Dessuten finner vi 2 oversiktstavler over alle familiens medlemmer med nøyaktige henvisninger, så boken er meget lett å finne frem i. Den er også forsynt med navneregister. For inngiftede kvinner i eldre generasjoner er det utarbeidet 10 anetavler.

Opplysninger om avstamningen til inngiftede kvinner er et betydningsfullt innslag i en slektsbok, det samme gjelder miljøskildringer. Selvfølgelig medfører dette et vesentlig merarbeid for forfatteren, men det hever også boken opp på et annet plan. C. S. S.»

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Busch, Anthon | utgivelsesår = 1976 | tittel = Slekten Busch i Rostock, Risør og Oslo | utgivelsessted = Oslo | forlag = | url = | 146 s}}

==Eksterne lenker==
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Busch Busch] (Lokalhistoriewiki) 
* [https://snl.no/Busch_-_slekt_fra_Tyskland Busch, slekt fra Tyskland] (Store norske leksikon/snl.no)

[[Kategori:Norske slektsbøker|Busch]]
[[Kategori:Bokomtaler i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|Busch]]

World Conference on Records 1969

2026-10-18T16:05:23Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

'''World Conference on Records 1969''' ble avholdt 5.–8. august 1969 i Salt Lake City, Utah. Konferansen, som ble arrangert av the Genealogical Society of Utah, hadde teamet «Records preservation in an uncertain world» («Oppbevaring og beskyttelse av arkivalia i en usikker verden»). Dette var den første konferansen om (genealogiske) kilder (arkivmateriale). En ny konferanse om samme emne ble avholdt i 1980.<ref>Innledningen bygger på artikkelen [https://www.familysearch.org/en/wiki/World_Conference_on_Records_1969 World Conference on Records 1969] (FamilySearch Wiki), sist besøkt 17. mars 2025.</ref>

Foredragene fra konferansen er publisert i 12 bind med tittelen ''World Conference on Records and Genealogical Seminar Lecture Papers. Salt Lake City, Utah, U.S.A. 5-8 August 1969 ''<ref>[https://www.familysearch.org/en/search/catalog/23443 FamilySearch.org. Katalog 23443].</ref> og er tilgjengelig på FamilySearch.org Digital Library.<ref>[https://www.familysearch.org/library/books/ FamilySearch.org Library Books].</ref>

==Norsk deltakelse==
Blant de 5000 deltakerne var 300 spesielt innbudt, deriblant 4 nordmenn – riksarkivar Dagfinn Mannsåker, statsarkivar Jan Olstad, rektor [[Cornelius Severin Scheel Schilbred|C.S. Schilbred]] og dr. [[Per Seland]], de to sistnevnte fra [[Norsk Slektshistorisk Forening]].<ref>«Slektshistorisk verdenskonferanse i U.S.A.», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 22, 1970, s. 156.</ref> Ifølge årsberetningen for 1969 fikk NSF gjennom den amerikanske ambassade og Riksarkivet i oktober 1968 «anmodning om å fremkomme med forslag om norsk representasjon på kongressen».<ref>«Årsberetning for 1968», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 22, 1970, s. 159.</ref>

På konferansen holdt Schilbred foredrag med tittelen «An introduction to the Court Records, Deeds, Mortgage Records, Probate Records, etc. of Norway»,<ref>[[Cornelius Severin Scheel Schilbred|Schilbred, Cornelius Severin Scheel (C.S.)]]. [https://www.familysearch.org/library/books/idviewer/416542/53 «An introduction to the Court Records, Deeds, Mortgage Records, Probate Records, etc. of Norway»], ''World Conference on Records and Genealogical Seminar Lecture Papers. Salt Lake City, Utah, U.S.A. 5-8 August 1969. Volume E. Written History of the Scandinavian Countries as Applied to Research'', Salt Lake City, Utah; The Genealogical Society of the Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, Inc., 1969. For å lese artikkelen kreves det brukerkonto i FamilySearch.</ref> mens Per Seland holdt foredraget «Norwegian Genealogical Research Techniques prior to 1750».<ref>Seland, Per. [https://www.familysearch.org/library/books/idviewer/416542/88 «Norwegian Genealogical Research Techniques prior to 1750»], ''World Conference on Records and Genealogical Seminar Lecture Papers. Salt Lake City, Utah, U.S.A. 5-8 August 1969. Volume E. Written History of the Scandinavian Countries as Applied to Research'', Salt Lake City, Utah; The Genealogical Society of the Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, Inc., 1969. For å lese artikkelen kreves det brukerkonto i FamilySearch.</ref>,<ref>«Årsberetning for 1969», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 22, 1971, s. 318.</ref>

==Omtale i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift==
Et referat fra konferansen stod på trykk i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] bind 22, 1969, s. 156–157:

«'''Slektshistorisk verdenskonferanse i U.S.A.'''

I dagene 5.–8. august ble det holdt en slektshistorisk konferanse i Salt Lake City, USA. Det var 5000 deltagere i konferansen og av disse var ca. 300 innbudt spesielt, deriblant 4 norske – riksarkivar Dagfinn Mannsåker, statsarkivar Jan Olstad, rektor C. S. Schilbred og dr. Per Seland, de to sistnevnte fra Norsk Slektshistorisk Forening. Et hovedtema under konferansen var spørsmålet om oppbevaring og beskyttelse av arkivalia i en usikker verden. I denne forbindelse ble det redegjort for det verdensomspennende program for mikrofilming som er satt i gang av det genealogiske selskap i Salt Lake City. Dette program omfatter også Norge, således at det i Utah er oppbevart film av en rekke norske arkivalia, deriblant våre gamle kirkebøker. Oppbevaringen finner sted i hvelv som er sprengt inn i fjell. Det ble under konferansen behandlet tekniske sider ved dette program og dessuten ble det i en lang rekke foredrag gjort rede for forskning av forskjellige lands kildemateriale, deriblant ble det holdt 3 foredrag om norsk forskning. Videre var det foredrag om immigrasjonen til USA, og for Norges vedkommende behandlet professor Gerhard B. Naeseth fra Wisconsin dette emne.

Blant de innbudte foredragsholdere var den russiske generaldirektør G. A. Belov, Moskva. Videre redegjorde Dr. Alfred Wagner for UNESCO's arbeid når det gjelder arkivmateriale. Ellers skal nevnes at den britisk-kanadiske aviseier Lord Thomson of Fleet behandlet genealogien i en spirituell tale.
Arrangør av konferansen var det genealogiske selskap i Salt Lake City, som i år kan feire sitt 75-års jubileum.»

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* «Slektshistorisk verdenskonferanse i U.S.A.», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 22, 1969, s. 156–157.

==Eksterne lenker==
* [https://www.familysearch.org/en/wiki/World_Conference_on_Records_1969 World Conference on Records 1969] (FamilySearch Wiki)

[[Kategori:Slektsforskerkonferanser i USA]]
[[Kategori:Genealogi]]

World Conference on Records 1969

2026-10-18T16:05:13Z

Dag T. Hoelseth: /* Omtale i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift */

'''World Conference on Records 1969''' ble avholdt 5.–8. august 1969 i Salt Lake City, Utah. Konferansen, som ble arrangert av the Genealogical Society of Utah, hadde teamet «Records preservation in an uncertain world» («Oppbevaring og beskyttelse av arkivalia i en usikker verden»). Dette var den første konferansen om (genealogiske) kilder (arkivmateriale). En ny konferanse om samme emne ble avholdt i 1980.<ref>Innledningen bygger på artikkelen [https://www.familysearch.org/en/wiki/World_Conference_on_Records_1969 World Conference on Records 1969] (FamilySearch Wiki), sist besøkt 17. mars 2025.</ref>

Foredragene fra konferansen er publisert i 12 bind med tittelen ''World Conference on Records and Genealogical Seminar Lecture Papers. Salt Lake City, Utah, U.S.A. 5-8 August 1969 ''<ref>[https://www.familysearch.org/en/search/catalog/23443 FamilySearch.org. Katalog 23443].</ref> og er tilgjengelig på FamilySearch.org Digital Library.<ref>[https://www.familysearch.org/library/books/ FamilySearch.org Library Books].</ref>

==Norsk deltakelse==
Blant de 5000 deltakerne var 300 spesielt innbudt, deriblant 4 nordmenn – riksarkivar Dagfinn Mannsåker, statsarkivar Jan Olstad, rektor [[Cornelius Severin Scheel Schilbred|C.S. Schilbred]] og dr. [[Per Seland]], de to sistnevnte fra [[Norsk Slektshistorisk Forening]].<ref>«Slektshistorisk verdenskonferanse i U.S.A.», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 22, 1970, s. 156.</ref> Ifølge årsberetningen for 1969 fikk NSF gjennom den amerikanske ambassade og Riksarkivet i oktober 1968 «anmodning om å fremkomme med forslag om norsk representasjon på kongressen».<ref>«Årsberetning for 1968», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 22, 1970, s. 159.</ref>

På konferansen holdt Schilbred foredrag med tittelen «An introduction to the Court Records, Deeds, Mortgage Records, Probate Records, etc. of Norway»,<ref>[[Cornelius Severin Scheel Schilbred|Schilbred, Cornelius Severin Scheel (C.S.)]]. [https://www.familysearch.org/library/books/idviewer/416542/53 «An introduction to the Court Records, Deeds, Mortgage Records, Probate Records, etc. of Norway»], ''World Conference on Records and Genealogical Seminar Lecture Papers. Salt Lake City, Utah, U.S.A. 5-8 August 1969. Volume E. Written History of the Scandinavian Countries as Applied to Research'', Salt Lake City, Utah; The Genealogical Society of the Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, Inc., 1969. For å lese artikkelen kreves det brukerkonto i FamilySearch.</ref> mens Per Seland holdt foredraget «Norwegian Genealogical Research Techniques prior to 1750».<ref>Seland, Per. [https://www.familysearch.org/library/books/idviewer/416542/88 «Norwegian Genealogical Research Techniques prior to 1750»], ''World Conference on Records and Genealogical Seminar Lecture Papers. Salt Lake City, Utah, U.S.A. 5-8 August 1969. Volume E. Written History of the Scandinavian Countries as Applied to Research'', Salt Lake City, Utah; The Genealogical Society of the Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, Inc., 1969. For å lese artikkelen kreves det brukerkonto i FamilySearch.</ref>,<ref>«Årsberetning for 1969», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 22, 1971, s. 318.</ref>

==Omtale i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift==
Et referat fra konferansen stod på trykk i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] bind 22, 1969, s. 156–157:

«'''Slektshistorisk verdenskonferanse i U.S.A.'''

I dagene 5.–8. august ble det holdt en slektshistorisk konferanse i Salt Lake City, USA. Det var 5000 deltagere i konferansen og av disse var ca. 300 innbudt spesielt, deriblant 4 norske – riksarkivar Dagfinn Mannsåker, statsarkivar Jan Olstad, rektor C. S. Schilbred og dr. Per Seland, de to sistnevnte fra Norsk Slektshistorisk Forening. Et hovedtema under konferansen var spørsmålet om oppbevaring og beskyttelse av arkivalia i en usikker verden. I denne forbindelse ble det redegjort for det verdensomspennende program for mikrofilming som er satt i gang av det genealogiske selskap i Salt Lake City. Dette program omfatter også Norge, således at det i Utah er oppbevart film av en rekke norske arkivalia, deriblant våre gamle kirkebøker. Oppbevaringen finner sted i hvelv som er sprengt inn i fjell. Det ble under konferansen behandlet tekniske sider ved dette program og dessuten ble det i en lang rekke foredrag gjort rede for forskning av forskjellige lands kildemateriale, deriblant ble det holdt 3 foredrag om norsk forskning. Videre var det foredrag om immigrasjonen til USA, og for Norges vedkommende behandlet professor Gerhard B. Naeseth fra Wisconsin dette emne.

Blant de innbudte foredragsholdere var den russiske generaldirektør G. A. Belov, Moskva. Videre redegjorde Dr. Alfred Wagner for UNESCO's arbeid når det gjelder arkivmateriale. Ellers skal nevnes at den britisk-kanadiske aviseier Lord Thomson of Fleet behandlet genealogien i en spirituell tale.
Arrangør av konferansen var det genealogiske selskap i Salt Lake City, som i år kan feire sitt 75-års jubileum.»

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* «Slektshistorisk verdenskonferanse i U.S.A.», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 22, 1970, s. 156–157.

==Eksterne lenker==
* [https://www.familysearch.org/en/wiki/World_Conference_on_Records_1969 World Conference on Records 1969] (FamilySearch Wiki)

[[Kategori:Slektsforskerkonferanser i USA]]
[[Kategori:Genealogi]]

Cornelius Severin Scheel Schilbred

2026-10-18T15:58:52Z

Dag T. Hoelseth: /* Bibliografi i utvalg */

'''Cornelius Severin Scheel Schilbred''', f. Eidanger [[13. desember]] [[1906]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061108330414 Telemark fylke, Eidanger, Klokkerbok nr. 3 (1893-1911), Fødte og døpte 1907, s. 77, nr. 13].</ref>,<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036518000183 Folketellingen 1910], </ref> d. Oslo [[4. oktober]] [[1985]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003585914 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951–2017] (Cornelius Dbo Schilbred).</ref>,<ref>''Aftenposten'' 12. april 1985 nr. 165 s. 15, dødsannonse; ''Aftenposten'' 16. april 1985 nr. 171 s. 15, dødsannonse.</ref> var en norsk genealog, lokalhistoriker og skolemann. Han var sønn av oberstløytnant Cornelius Mathias Schilbred (187–1949) og Marie Henriette Petersen (1885–1965). Schilbred ble gift 1939<ref>''Norsk Lysingsblad'' 4. juli 1939, s. 2.</ref> med Margrethe Lomsdal (7. desember 1908–9. desember 2000), datter av skogeier Andreas Lomsdal (1869–1934) og Else Mathea Gjefle (1874–1918). Ekteparet hadde én sønn.<ref>''Aftenposten'' 12. april 1985 nr. 165 s. 15, dødsannonse; ''Aftenposten'' 16. april 1985 nr. 171 s. 15, dødsannonse.</ref>

C.S. Schilbred var i to tiår den ubetingede nestor i norsk genealogi. Han var aktiv fagbokforfatter innen flere felt. Som redaktør for [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] (NST) evnet han lenge å motvirke den faglige nedgangsperiode som skulle komme med hans etterfølgere.

== Oppvekst og arbeidsliv ==
Schilbred vokste opp i Telemark og Kristiania og tok examen artium 1925. Deretter studerte han jus og ble cand.jur. 1931. I studietiden var han styremedlem i Den konservative studenterforening 1927, redaktør for studentbladet Minerva og styremedlem i Studentersamfundet 1928. Etter fem år som merkantil leder for Stella Fabrikk i Oslo og handelsskoleeksamen 1937 ble han ansatt som lærer ved Wangs Handelsskole samme år og var 1938–53 også medeier og bestyrer ved skolen. Fra 1938 var han dessuten timelærer, og fra 1958 også bestyrer ved Oslo kommunale Handelsskole, og han var rektor der 1961–77 (fra 1964 Frogner kommunale Handelsskole). Ved siden av skolegjerningen var han 1949–60 forretningsfører for Foreningen til Dyrenes Beskyttelse.<ref>Biografien bygger på [https://nbl.snl.no/C_S_Schilbred C S Schilbred] (Norsk Biogragfisk Leksikon/Snl.no), Seland, Per. Nekrolog i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]], bd. 30, 1985–86, s. 113–114 og Stud. 1925, 1950. hvis ikke annet er oppgitt.</ref>

== Interesser ==
Schilbred hadde et uvanlig bredt interessefelt og engasjerte seg i kunnskapsformidlings- og foreningsarbeid på en rekke områder. Han ble tidlig interessert i historie, særlig lokal- og slektshistorie. Han ble styremedlem i [[Brevik historielag]] bare 19 år gammel, og han var samme år (1926) til stede på det konstituerende møtet som gav støtet til stiftelsen av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] (NSF), hvor han ble varamann til styret 1949, styremedlem fra 1952, viseformann fra 1957, medredaktør for [[NST]] 1960–67 og formann 1968–80. Han var dessuten med på opprettelsen av [[Norsk Heraldisk Forening]] og var styremedlem der fra 1969, viseformann fra 1970 og formann 1973–74. Schilbred ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1977.

Tidsskriftutgivelse og faglitterært forfatterskap kom til å prege Schilbreds virke gjennom store deler av livet, og han etterlot seg et omfattende forfatterskap innen til dels svært ulike områder. Han var formann i Norsk Forening for Handelsutdannelse 1941–64 og redaktør av Tidsskrift for handelsutdannelse 1948–53. Han forfattet lærebøker i handelsfag og artikler om merkantil undervisning. Han var styremedlem, viseformann og æresmedlem i Foreningen til Dyrenes beskyttelse og skrev boken Dyrene og vi.

Det er ellers innen genealogi og lokalhistorie vi finner brorparten av hans omfattende forfatterskap, herunder 8 bind med lokalhistorie og bygdebøker, en rekke slektsmonografier, to lærebøker i genealogi, en kildeutgave og et utall avhandlinger og mindre artikler, bl.a. som slektshistorisk medarbeider i Aschehougs konversasjonsleksikon og Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon. Det omfattende forfatterskapet kom som resultat av lange arbeidsdager, hvor han i praksis skrev historie på heltid, men underviste når han måtte. Han hadde her god støtte i sin kone, som maskinskrev alle hans bokmanuskripter, var hans sekretær og også hans sjåfør.

Schilbreds slektshistoriske forfatterskap kjennetegnes av solid breddekunnskap. Han var en vederheftig genealog med liten sans for det jåleri som gjerne følger de ofte feilaktig konstruerte linjene tilbake til de gamle kongehusene. Han understreket både som foreleser og i lærebøkene sine nødvendigheten av også å studere personenes bakgrunn slik at de kan fremstå som levende skikkelser. Fremgangsmåten tydeliggjør broen mellom fagene genealogi og historie, en kobling som ledet ham frem til følgende innsiktsfulle livsfilosofi: «Verden er ikke lystelig i dag, men ved å studere historien finner en at det har vært ille før også – og det kan være en trøst.»

== Bibliografi i utvalg==
* «En kognatisk gren av slekten Monrad?", [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 10 (1946), s. 256–258.
* [https://www.familysearch.org/library/books/idviewer/416542/53 «An introduction to the Court Records, Deeds, Mortgage Records, Probate Records, etc. of Norway»], ''World Conference on Records and Genealogical Seminar Lecture Papers. Salt Lake City, Utah, U.S.A. 5-8 August 1969. Volume E. Written History of the Scandinavian Countries as Applied to Research'', Salt Lake City, Utah; The Genealogical Society of the Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, Inc., 1969. For å lese artikkelen kreves det brukerkonto i FamilySearch
* ''Brevik gjennom tidene'', 2 bd., Brevik [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021604005 1946], 1974.
* «En mystisk kaptein Lassenius», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 11, 1947, s. 84-86.
* «Ad presteslekten Morland», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 11, 1948, s. 286.
* «Fogderne på Hellestvedt», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 11, 1948, s. 268-274.
* «[[Bjørnson (slekt)|Bjørnsonslekten]] og Lomsdalen i Søndre Land», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 11, 1948, s. 356-362.
* ''Bamble sparebank gjennom 100 år 1849–1949'', Brevik 1949.
* ''[[Hvistendahl I (slekt)|Slekten Hvistendahl fra Bamble]]'', Tønsberg 1949.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121408076 En Ringeriks-slekt som har ført navnet Lindrup]'', Oslo: Morten Hansen, Holmenkollvn. 50, 1953.
* ''Borgerbok for Skien, Porsgrunn, Brevik, Stathelle og Langesund med tilliggende distrikter'', 1952 (ny utg. Brevik 1956).
* «Litt om Cort Adelers foreldre», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 16, 1957, s. 62–63.
* «Pros Lauritssøn til Nørholm», artikkel i ''Nationen'' 28. desember 1957 nr. 301.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080708008 Gårdshistorie for Søndre Land]'', bd. 3 i [[Boka om Land]], Oslo: Cammermeyer, 1962.
* «Melding av B. O. Stuve: [[Hedemarkslekten Hummer og dens etterslekt på Melby i Biri (bok)|«Hedemarkslekten Hummer»]], Hamar, 1962», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]], bind 19, 1963, s. 77.
* ''En Petersen-slekt fra Sørlandet'', Oslo, 1966.
* ''Bygdebok for Bamble'', bd. 1, Bamble 1968.
* «Adel i Norge», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 22, 1969, s. 109–121.
* ''Slekten Wilhelmsen fra Tønsberg'', 1970.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062308144 Slekten Backer fra Holmestrand. En illustrert beretning med slektstavler]'', Oslo: 1972.
* «Slektsforskning. En orientering», ''NST'' bind 23, 1972, s. 277–282.
* «Asdal gård i Jylland og Fru Johanne Andersdatter», ''NST'' bind 23, 1972, s. 297–302.
* «Et Dørker-notat», ''NST'' bind 23, 1972, s. 302.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091805048 Kjenn din slekt. Kort veiledning i slektsforskning]'', 1974 (2. utg. 1980).
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022806014 Slekt og miljø. Nøkkel til slektsforskning. Veiledning for begynnere ... en orientering om slektsforskning gjennom tidene, om bruk av segl i forskningen, samt opplysninger om forholdene innen samfunnsklasser i Norge i gammel tid]'', Oslo: Schibsted, 1976.
* ''Slekten Bull fra Trøndelag'', 1976.
* ''Gårds- og slektshistorie for Fluberg'', bd. 5 i [[Boka om Land]], 1981.
* ''[[Giæver (slekt)|Slekten Giæver]]'', 1982. ISBN 8299094704
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708027 Gårds- og slektshistorien for Eidanger. 1. Gårdene i Eidanger før 1814]'', Porsgrunn: Porsgrunn kommune, 1984. ISBN 8299123801.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708026 Gårds- og slektshistorien for Eidanger. 2. Fra 1814 til 1980 : gårdsnummer 1-42]'', Porsgrunn: Porsgrunn kommune, 1984. ISBN 8299123828.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091808003 Gårds- og slektshistorien for Eidanger. 3. Fra 1814 til 1980. Gårdsnummer 43-77]'', Porsgrunn: Porsgrunn kommune, 1984. ISBN 8299123836.
* ''Christiania-familien Müller gjennom 10 generasjoner. Raadmand og kjøbmand Peder Pederssøn Müller's etterkommere'', Hvalstad (posthumt) 1986. ISBN 8299126703

==Gravsted==
Cornelius Schilbred er gravlagt på Brevik kirkegård, Porsgrunn kommune, gravnr. C-12-003<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/39373e6b-f715-45bc-a794-38cc81618a3d Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 39373e6b-f715-45bc-a794-38cc81618a3d, minneside basert på bilder og gravminnedata for Cornelius Schilbred, (13.desember 1906 - 10.april 1985).], sist besøkt 3. september 2020.</ref> sammen med blant andre kona Margrethe (1908–2000).<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/bc08c4c5-fb23-4045-8b17-77f9917c2b18 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: bc08c4c5-fb23-4045-8b17-77f9917c2b18, minneside basert på bilder og gravminnedata for Margrethe Schilbred, (07.desember 1908 - 09.desember 2000).], sist besøkt 3. september 2020.</ref>

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* Albretsen, Carl Severin. «Cornelius S. Schilbred», nekrolog, ''Aftenposten'' 17. april 1985 nr. 173 s. 15.
* Cleo. «Tradisjon betyr at de døde er levende. Skolemann og slektsforsker fyller år» (intervjuartikkel i anledning 60-årsdagen), ''Aftenposten'' 12. desember 1968 nr. 575, s. 10.
* [[Lars Løberg|Løberg, Lars]]. [https://nbl.snl.no/C_S_Schilbred C S Schilbred] (Norsk Biografisk Leksikon/Snl.no), utgitt 1999–2005.
* [[Per Seland|Seland, Per]]. «Til minne». Nekrolog i ''Nationen'' 19. april 1985 over C.S. Schilbred.
* [[Per Seland|Seland, Per]]. «Cornelius S. Schilbred». Minneord i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' (30), 1985, s. 113–114.
* Stud. 1925, 1950.

==Eksterne lenker==
* [https://nbl.snl.no/C_S_Schilbred C S Schilbred] (Norsk Biogragfisk Leksikon/Snl.no)
* [https://snl.no/Cornelius_Severin_Scheel_Schilbred Cornelius Severin Scheel Schilbred] (Store Norske Leksikon/Snl.no).
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Cornelius_S._Schilbred Cornelius S. Schilbred] (Wikipedia, bokmål).

{{DEFAULTSORT:Schilbred, Cornelius Severin Scheel}}
[[Kategori: Formenn i Norsk Slektshistorisk Forening]]
[[Kategori: Norske slektsforskere]]
[[Kategori:Biografier]]
[[Kategori:Fødsler i 1906]]
[[Kategori:Dødsfall i 1985]]

Adel

2026-10-18T15:56:46Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

'''Adel''' er betegnelsen på en samfunnsklasse som, fortrinnsvis historisk, hadde særskilte juridiske privilegier. Tidligere innebar dette ofte skattefrihet i større eller mindre grad, men det kunne også innebære spesielle plikter.

Ordet kommer av tysk «edel, egentlig, uforfalsket». Uttrykket ble alminnelig brukt fra 1600-tallet i Norden og er i norske kilder første gang belagt i 1513. Når begrepet brukes om tiden før 1500-tallet refererer det vanligvis til verdslig aristokrati, til forskjell fra geistlig aristokrati.

I europeisk middelalder var det en utbredt forestilling at samfunnet bestod av tre stender: de som sloss (adel), de som bad (geistligheten) og de som arbeidet (bønder og borgere). Dette samfunnssynet var det dominerende frem til Den franske revolusjon og nedfelte seg i nesten samtlige europeiske staters konstitusjoner frem til 1800-tallet.

Adelsinstitusjonen var opprinnelig basert på at personer ydet krigs- eller annen tjeneste i bytte mot privilegier. Rettigheter og plikter var senere nært knyttet til personers medlemskap i denne samfunnsstanden sammen med nødvendig militær eller sivil utdannelse, og generelt kunne ikke uadelige entre adelen selv om personlige forutsetninger og meritter skulle være til stede. Denne gruppetilhørigheten gikk oftest i arv. Etter at de fleste stater i Europa innførte prinsippet om relativ likhet for loven i løpet av de siste to hundre år, har adelskap i de fleste europeiske land i stor grad blitt omdefinert til å bli en symbolsk status istedenfor å medføre økonomiske privilegier.

Tildelingene av adelskap under det dansk-norske [[enevelde]]t skjedde, stort sett, ved at den som ønsket adelskap måtte sette inn et større pengebeløp i kongens privatkasse bl.a. [[Anker (slekt)|Anker]], Geelmuyden (Gyldenkrantz) og Leopoldus ([[Løvenskiold]]) <ref> Fabritius, Albert: ''Danmarks Riges Adel'', Kbh. 1946, side 52 m.fl.</ref>. Unntatt fra dette var adelskap som belønning, slik som til Cort [[Adeler (slekt)|Adeler]] og til Peter Wessel som fikk adelsnavnet Tordenskiold.

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* Heber, Gustav. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018052948501 ''Norsk adel''], Oslo: Centraltrykkeriet, 1944.
* Lowzow, Anna von. «De danske adelsfamilier – Hvor kommer de fra?», ''[[Meddelelser (Dansk Adels Forening)|Meddelelser]]'', februar 2009, s. 9–13.
* [[Cornelius Severin Scheel Schilbred|Schilbred, C.S.]] «Adel i Norge», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 22, 1969, s. 109–121.

==Eksterne lenker==
* [http://snl.no/adel Adel] (Store Norske Leksikon, Snl.no).
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Adel Adel] (Wikipedia, bokmål).
* [http://www.genealogi.se/wiki/index.php?title=Adel Adel] (Wiki-Rötter).
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_adel Norsk adel] (Wikipedia, nynorsk).

[[Kategori:Adel]]

Adelsprosjektet

2026-10-18T15:54:00Z

Dag T. Hoelseth:

'''Adelsprosjektet''' var et forskernettverk som ble opprettet i 1989, med formål om å øke kunnskapen om middelalderens slekter og utarbeide et kildebasert leksikon over samtlige.
Det har vært arbeidet og forsket på norske adelsslekter i perioden fra 1000-tallet til 1824 og omfanget omfatter inntil 500 adelsslekter.
Prosjektet arrangerte en rekke seminarer og foredrag med temaer fra norsk middelaldergenealogi og publiserte omlag 10 større og 15 mindre artikler, med et tyngdepunkt i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] og [[Genealogen]].

== Bibliografi ==

* ''Kalips-studier'', særtrykk av Lars Løberg og Tor Weidlings artikkel: «Ikke ett, men to Kalips-gods», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 32 (1989–90), s. 89–121.
* ''[[Aspa-seminaret (rapport)|Aspa-seminaret. Sandvika 25 oktober 1996. Kristiansund 6–7. september 1997]]''.
* ''[[Benkestokk-seminaret (rapport)|Benkestokk-seminaret. Meløy 14–15 august 1999]]''.
* ''En røst fra Østerdalene. Festskrift til [[Lars Løberg]] på 40-årsdagen, 27. mars 2000''.
* ''[http://old.genealogi.no/Nyheter/trw_50.htm Adelsskap forplikter. Festskrift til Tor Ragnar Weidling på 50-årsdagen, 9 August 2007]''.

== Diskusjonsfora, nyhetsgrupper ==
*NSFs middelalderforum: [http://www.genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=257 Adelsprosjektet.]
*Digitalarkivets gamle brukerforum: [http://forum.arkivverket.no/topic/117272-31691-norges-adels-aarbok Norges adels årbok.]

== Litteratur ==
*[http://www.vigerust.net/tore/adel/adelsprosjektet_skrifter.html Skrifter] (Vigerust.net).
*[http://www.vigerust.net/tore/adel/adel_prosjektbeskrivelse.html Prosjektbeskrivelse for den norske adels stamtavler] (Vigerust.net).
*[http://www.vigerust.net/tore/adel/adel_stamtavleindex.html Slekter som skal medtas i den norske adels stamtavler(vesentlig for perioden 1300-1660)] (Vigerust.net)

[[Kategori:Adelsprosjektet]]
[[Kategori:Adel]]

Sigurd Segelcke Meidell

2026-10-18T14:28:29Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

'''Sigurd Segelcke Meidell''', født [[20. februar]] [[1878]], død [[26. juli]] [[1968]], var en norsk jurist, pressemann og forfatter samt formann i [[Norsk Slektshistorisk Forening]] 1940–43. Meidell ble født i Bergen, men vokste opp på Hamar. Faren var skipskaptein, og slekten hadde sine røtter i Kvinnherad i Sunnhordland. Morsslekten var svensk. Han var jurist, pressemann og forfatter. Foreldre: Skipskaptein Hartvig Segelcke Meidell (1834–1902) og Sophie Amanda Amalie («Malin») Gohde (1847–1895). Gift 17. august 1908 med Sofie Marie («Nunne») Thorbjørnsen (10. mai 1885–28. november 1949), datter av skipskaptein Hans Oluf Thorbjørnsen (1840–1923) og Anne Sofie Rustad (1843–1904). Bror av Birger Meidell (1882–1958).

== Yrkesliv ==
Sigurd Segelcke Meidell virket det meste av sitt yrkesaktive liv som pressemann og redaktør. Som skjønnlitterær forfatter debuterte han først vel 60 år gammel, under pseudonymet Arne Vaagen, da han ble arbeidsledig under den annen verdenskrig. Han gjorde stor suksess med sine første romaner, men populariteten dalte i takt med den synkende kvaliteten. Fortsatt har han imidlertid en viss leserkrets, især blant eldre folk med tilknytning til Sunnhordland.

Meidell tok examen artium 1898 og ble cand.jur. 1905. 1906–08 var han ansatt i Morgenbladets utenriksavdeling og fungerte samtidig som teateranmelder. 1907 ble han redaktør for Bergens Aftenblads kontor i Kristiania og fra 1909 også for Trondhjems Adresseavis' Kristiania-kontor. 1913 opprettet han Avisernes Kristiania-kontor, og han ble administrerende direktør da kontoret ble aksjeselskap 1919. I 1908 var han med på å stifte idrettsbladet Sport og fungerte som bladets første redaktør. Han innehadde også en lang rekke verv og var bl.a. viseformann i Norsk Folkemuseums styre, formann i [[Norsk Slektshistorisk Forening]] 1940–43 og styremedlem i Landslaget for By- og Bygdehistorie.

Meidell debuterte 1941 med romanen ''Lasse Aga''. Både i denne og oppfølgerne ''Bølgene i Oldersund'' og ''Nå heiser de seil'' trekker han veksler på sine omfattende lokal- og kulturhistoriske kunnskaper. Handlingen er lagt til sunnhordlandskysten med særlig fokus på miljøet på og omkring et handelssted, og trolig har skildringen tatt preg av at han hadde sine slektsrøtter her.

== Forfatterskap ==
Som forfatter hører Meidell hjemme i den store skaren av heimstaddiktere. Han er en dyktig forteller med sikker sans for tids- og lokalkoloritt. Miljøet er tatt på kornet, og stedvis viser han også at han har en betydelig skikkelsesskapende evne, men som menneskeskildrer går han sjelden i dybden. Bøkene hans har også en spennende handling med mange dramatiske episoder, både til sjøs og til lands. Det gjelder især for ''Nå heiser de seil'', som handler om familiefeider i handelsmiljø. Samfunnssynet er jevnt over konservativt, men i sin holdning til kjønnsrollemønsteret er Meidell for sin tid både frisinnet og radikal.

Etter ''Nå heiser de seil'' gjorde Meidell mer ærgjerrige forsøk på å skrive dybdepsykologiske romaner, uten særlig hell. Bøker som Veien tilbake er veien frem og Anna Sagens mann fikk jevnt over lunken kritikk, og dessuten sviktet leserne. På høyde med de første er derimot erindringsboken ''Møte med livet'' fra 1956. Flere av de tidlige romanene kom i store opplag og er fortsatt “gjengangere” på loppemarkeder.

Meidell ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1956 og var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull. Han var også kommandør av Finlands Vita Ros og ridder av Dannebrogordenen.

=== Bibliografi ===
<Under arbeid.>
* «Norsk slegtshistorie», ''Dagsposten'' (Trondheim) 8. oktober 1927 nr. 237 b, s. 6.
* «Fylkesmærker og ættevaaben. En Reservation», ''Morgenbladet'' 11. april 1929 nr. 101, s. 4.

== Referanser ==
{{Referanser|}}

==Litteratur==
* Busch, Anton. «Redaktør Sigurd Segelcke Meidell», minneord, ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 21, 1968, s. 340–341.
* Sigurd Segelcke Meidell – utdypning (Norsk biografisk leksikon).
* Sigurd Segelcke Meidell – Store norske leksikon. [http://snl.no/Sigurd_Segelcke_Meidell]

{{DEFAULTSORT:Meidell, Sigurd Segelcke}}
[[Kategori:Formenn i Norsk Slektshistorisk Forening]]
[[Kategori:Biografier]]
[[Kategori:Fødsler i 1878]]
[[Kategori:Dødsfall i 1968]]

Norsk prestehistorie

2026-10-18T14:09:21Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

[[Bilde:Vår Frelsers kirke Kristiania John Wiliam Edy.jpg|thumb|400px|Vår Frelsers kirke, Kristiania. Papirkunst. {{byline| John William Edy/[http://oslobilder.no/OMU/JWC.247 Oslo Bymuseum].}}]]
[[Bilde:Registerkort Norsk prestehistorie (Bastian Svendsen) Aremark.jpg|thumb|400px|Alle registerkortene er avfotografert og organisert i e-bøker som denne. Kortene er registrert gjennom lang tid, til dels på skrivemaskin og til dels for hånd. Her fra Aremark. {{byline|[http://www.genealogi.no/norsk-prestehistorie/ Norsk Slektshistorisk Forening].}}]]
'''Norsk prestehistorie''' er en oversiktsside for [[Norsk Slektshistorisk Forening]]s prosjekt for biografier om norske prester og presteslekter.<ref>Se indekssiden til [http://www.genealogi.no/norsk-prestehistorie/ ''Norsk prestehistorie] på NSFs nettside.</ref>

Klokker ved Vår Frelsers kirke i Christiania, Bastian Svendsen (1795–1865), arbeidet i mange år med en prestehistorie for Oslo og Hamar stift. Han testamenterte manuskriptet til Universitetsbiblioteket i Oslo. Som en fortsettelse av dette arbeidet har Norsk Slektshistorisk Forening samlet en lang rekke opplysninger om geistligheten i Oslo/Hamar bispedømme. Prosjektet var opprinnelig ment for nettsiden, men foreningen har kommet til at det er mer hensiktsmessig å videreføre det på Slektshistoriewiki hvor flere lettere kan bidra.

Opplysningene er anlagt som et kortregister med kildedokumentasjon for hvert funn. Alle geistlige som var døde før 1700, er katalogisert på fornavn og patronymikon. Senere geistlige er ført inn etter familienavn.<ref>Innledningen bygger på [http://www.genealogi.no/forord-til-prosjektet-norsk-prestehistorie/ forordet] til NSFS prosjekt Norsk prestehistorie.</ref>

<Mer detaljert beskrivelse av prosjektet kommer>.

==Forord==
* [http://www.genealogi.no/forord-til-prosjektet-norsk-prestehistorie/ Forord til Norsk prestehistorie] ([[Genealogi.no]]). Nesten identisk innhold, men med overskriften [https://www.genealogi.no/innledning-til-norsk-prestehistorie/ «Innledning»], er også lagt ut på [[Genealogi.no]].

==Norges biskoper og prester fra reformasjonen til år 1900, presterekker alfabetisk ordnet etter prestegjeld==

Norges biskoper og prester fra reformasjonen til år 1900, presterekker alfabetisk ordnet etter prestegjeld:

# [https://www.genealogi.no/3d-flip-book/presterekker-alfabetisk-ordnet-efter-prestegjeld-frem-til-1800/ Presterekker alfabetisk ordnet efter prestegjeld (frem til 1800)] (rull 1–1 og 1–2)
# [https://www.genealogi.no/3d-flip-book/presterekker-alfabetisk-ordnet-efter-prestegjeld-1800-tallet/ Presterekker alfabetisk ordnet efter prestegjeld (1800-tallet)] (rull 1–3 og 1–4)
# [https://www.genealogi.no/3d-flip-book/prestegjeldskartotek/ Prestegjeldskartotek] (rull 1–5 og frem til 2–11) Samling av notater med opplysninger om diverse kirkelige forhold i de enkelte prestegjeld (ikke prestenes personalia), alfabetisk ordnet.
# [https://www.genealogi.no/3d-flip-book/prestekartotek-ordnet-alfabetisk-efter-fornavn-frem-til-1700/ Prestekartotek alfabetisk ordnet efter fornavn (frem til 1700)] (rull 3–6)

==Samling av notater med opplysninger om diverse kirkelige forhold i de enkelte prestegjeld (ikke prestenes personalia), alfabetisk ordnet==

* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestesarkivet_1_5/index.html Mikrofilm 1-5 – A] (454 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_1_6/index.html Mikrofilm 1-6 – B] (946 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_1_7/index.html Mikrofilm 1-7 – D–E] (330 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestehistorie_1_8/index.html Mikrofilm 1-8 – F] (430 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_1_9/index.html Mikrofilm 1-9 – G] (212 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_1/index.html Mikrofilm 2-1 – H] (644 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_2/index.html Mikrofilm 2-2 – I–K] (682 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_3/index.html Mikrofilm 2-3 – L] (442 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_4/index.html Mikrofilm 2-4 – M] (232 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_5/index.html Mikrofilm 2-5 – N] (322 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_6/index.html Mikrofilm 2-6 – 0] (514 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_7/index.html Mikrofilm 2-7 – P–R] (384 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_8/index.html Mikrofilm 2-8 – S–Stadsbygden] (692 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_9/index.html Mikrofilm 2-9 – Stange–...] (408 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_10/index.html Mikrofilm 2-10 – T] (664 kort)
* [http://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/kort/prestearkivet_2_11/index.html Mikrofilm 2-11 – U–Å] (878 kort)

==Avskrifter – deler av registeret i avskrift==
Registre (databehandlet av cand.philol. Per Assev 1992–1999, omfatter prester fra reformasjonstiden til begynnelsen av 1700-tallet):

* [[Norsk prestehistorie – Register over biskoper (superintendenter)|Biskoper (superindentender)]]
* [[Norsk prestehistorie – Register over skolefolk i byene‎‎]]

Alle de følgende presteoversiktene er nå ferdig kopiert fra Genealogi.no til Slektshistoriewiki. Det som gjenstår før man for alvor kan starte med selve prestebiografiprosjektet er:
* Forklaringer for forkortelser
* Mal for biografisidene
* Kilde- og litteraturoversikt
* Ev. utvidelse av presteoversiktene til 1800

===Oslo (Hamar)/Christiania stift===

* [[Norsk prestehistorie – Elvesyssel prosti|Elvesyssel prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Vigen prosti|Vigen prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Øvre Borgesyssel og Follo prosti|Øvre Borgesyssel og Follo prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Bragernes prosti|Bragernes prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Nedre Romerike prosti|Nedre Romerike prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Øvre Romerike og Solør prosti|Øvre Romerike og Solør prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Hedemarken og Østerdalen prosti|Hedemarken og Østerdalen prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Gudbrandsdalen prosti|Gudbrandsdalen prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Hallingdal og Valdres prosti|Hallingdal og Valdres prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Hadeland prosti|Hadeland prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Tønsberg og Jarlsberg prosti|Tønsberg og Jarlsberg prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Brunla prosti|Brunla prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Gjerpen prosti|Gjerpen prosti]]

===Stavanger/Kristiansand stift===

* [[Norsk prestehistorie – Nedenes prosti|Nedenes prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Råbyggelaget prosti|Råbyggelaget prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Mandal prosti|Mandal prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Lister prosti|Lister prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Dalane prosti|Dalane prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Stavanger prosti|Stavanger prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Ryfylke prosti|Ryfylke prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Karmsund prosti|Karmsund prosti]]

===Bergens stift===

* [[Norsk prestehistorie – Hardanger prosti|Hardanger prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Sunnhordland prosti|Sunnhordland prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Nordhordland prosti|Nordhordland prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Sogn prosti|Sogn prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Sunnfjord prosti|Sunnfjord prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Nordfjord prosti|Nordfjord prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Sunnmøre prosti|Sunnmøre prosti]]

===Trondhjems stift===

* [[Norsk prestehistorie – Romsdal prosti|Romsdal prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Nordmøre prosti|Nordmøre prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Trondhjem prosti|Trondhjem prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Dalene prosti|Dalene prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Jemtland prosti 1570–1645|Jemtland prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Fosen prosti|Fosen prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Innherad prosti|Innherad prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Namdal prosti|Namdal prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Helgeland prosti|Helgeland prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Salten prosti|Salten prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Lofoten og Vesterålen prosti|Lofoten og Vesterålen prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Senja prosti|Senja prosti]]
* [[Norsk prestehistorie – Finnmark prosti|Finnmark prosti]]

==Prestebiografier==
Fra NSFs nettside tillenket nedenfor: «Nedenfor er lenker til et utdrag av prestebiografiene i Bastian Svendens arkiv over norske prester. Biografiene vil i sin helhet bli publisert på medlemsområdet på [[Genealogi.no|genealogi.no]], som avfotografering av originalkortene, i løpet av kort tid. Pr. dato er kortene med presterekkene fra reformasjonen til år 1900 samt samlingen av arkivkort med notater med opplysningner om diverse kirkelige forhold i de enkelte prestegeld (ikke prestenes personalia) publisert.»

Kun indeksen til utdraget er nå tilgjengelig på nettsiden, mens lenkene er døde. Alt vil bli flyttet over til en underside til ''Norsk prestehistorie'' på Slektshistoriewiki etter hvert.

* [https://www.genealogi.no/prestebiografier-norsk-prestehistorie/ Prestebiografier]

==Referanser==
{{Referanser|}}

==Litteratur==
Litteratur om Norsk prestehistorie-prosjektet:
* Engelstad, Sigurd. «Glimt fra arbeidet med den norske prestehistorie», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 21, 1967, s. 131–142.
* Grandt, Anne [[Cappelen (slekt)|Cappelen]]. «Prestearkivet i e-bokformat», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2010, s. 13.
* «Norsk prestehistorie», ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 1999, s. 43. «Redaksjonen» oppgitt som artikkelforfatter.
* [[Tore Hermundsson Vigerust|Vigerust, Tore Hermundsson]]. «Fremdriftsplanen for Norsk Prestehistorie 1968» (om foreningens søknad til Kirke- og undervisningsdepartementet om økonomisk støtte til prosjektet), ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2001, s. 65.

==Se også==
* [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)]]
* [[Mal:Skolefolk i byene]] (lenken slettes når tabellene er overført).

==Eksterne lenker==
* [http://www.genealogi.no/norsk-prestehistorie/ Norsk prestehistorie] ([[Genealogi.no]])
* [https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=%22norske+teologer%22&from=&to=&format=tab_ftr&archive_key= Stendal, Gunnar – samlinger til norsk prestehistorie] ([[Digitalarkivet]])
* [https://media.digitalarkivet.no/db/contents/62569 Svendsen, Bastian – Etterretninger om geistligheten i Akershus stift. Opptegnelser om geistlige i Norge] ([[Digitalarkivet]])

[[Kategori:Norsk prestehistorie]]

Navnerett

2026-10-18T13:05:41Z

Dag T. Hoelseth: /* Navneloven av 1964 */

[[Bilde:NOU-2001-1_(omslag).jpg|thumb|300px|NOU 2001:1 Lov om personnavn. {{byline| [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-1/id376445/ Regjeringen].}}]]
Dette er en oversikt over norsk regelverk og litteratur m.m. om '''navnerett'''. Noen utvalgte lands navnelovgivning er også tatt med.

==Norsk navnelovgivning og forarbeider m.m.==

===Navneloven 2002===
* [https://lovdata.no/lov/2002-06-07-19 Lov 07.06.2002 nr. 19 Lov om personnavn (navneloven)] (Lovdata) (i kraft [https://lovdata.no/LTI/forskrift/2002-10-14-1126 1. januar 2003]; konsolidert versjon).
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2002-06-07-19 Lov 07.06.2002 nr. 19 Lov om personnavn (navneloven)] (Lovdata) (kunngjøring i Norsk Lovtidend). Se også forarbeidene i avsnittet nedenfor samt JDs pressemelding 23.12.2002) [https://web.archive.org/web/20070423053304/http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/sivile_rettsforhold/ny-namnelov-tek-til-a-gjelde.html?id=222364 Ny namnelov tek til å gjelde] (WaybackMachine).

====Forarbeider====
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Odelstinget/2001-2002/beso-200102-042/ Besl.O.nr.42 (2001-2002) Lov om personnavn (navneloven)]
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/2001-2002/inno-200102-033/ Innst.O.nr.33 (2001-2002). Innstilling fra justiskomiteen om lov om personnavn (navneloven)]
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-31-2001-2002-/id166960/ Ot.prp. nr. 31. (2001-2002). Om lov om personnavn (navneloven)]
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-1/id376445/ NOU 2001:1. Lov om personnavn. Tradisjon, liberalisering og forenkling].
: Utredning fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Justis- og politidepartementet ved brev 22. april 1999. Avgitt 20. desember 2000

====Endringslover til navneloven av 2002====
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2021-05-07-34 Lov 07.05.2021 nr. 34: Lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=83212 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2017-06-16-48 Lov 16.06.2017 nr. 48: Lov om adopsjon (adopsjonsloven)] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67712 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2016-12-09-88 Lov 09.12.2016 nr. 88: Lov om folkeregistrering (folkeregisterloven)] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=66413 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2016-06-17-46 Lov 17.06.2016 nr. 46: Lov om endring av juridisk kjønn] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=64488 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2007-06-29-63 Lov 29.06.2007 nr. 63: Lov om endringar i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven)] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=36474 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2005-06-10-53 Lov 10.06.2005 nr. 53: Lov om endringar i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn m.m.] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=30454 Forarbeider]
* [https://lovdata.no/LTI/lov/2003-09-05-91 Lov 05.09.2003 nr. 91: Lov om endringer i lov om enerett til firma og andre forretningskjennetegn mv.] (Norsk Lovtidend) - [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=26733 Forarbeider]

====Rundskriv====
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-g-2002/id109097/ Rundskriv G-20/2002. 15.11.2002. Om ny navnelov]

====Annet====
* [https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/jd/anbud-konsesjoner-og-brev/skjema/meldingsskjema-for-navneendring/id450610/ Meldingsskjema for navneendring]
* [[Lars Løberg|Løberg, Lars]]/Bjønnes, Anders. «NSFs uttalelse av 2. april 2001 til Justisdepartementet vedrørende [[Norges offentlige utredninger|NOU]] 2001:1 Lov om personnavn», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2001, s. 58–60.

===Navneloven av 1964===
* [https://lovdata.no/lov/1964-05-29-1 Lov 29.05.1964 nr. 1: Lov om personnamn] (Lovdata.no) (Konsolidert versjon slik den lød ved opphevelsestidspunktet 1. januar 2003)
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102381023_001?page=353 Lov om personnavn] (Norsk Lovtidend, lenke til Nettbiblioteket) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1962-63&paid=4&wid=a&psid=DIVL401&pgid=a_0457 Ot.prp.nr.24 (1962–1963)],<ref>Proposisjonen ble ikke behandlet i 1962–1963, jf. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1962-63&paid=6&wid=b&psid=DIVL1042&pgid=b_0229 Innst.O.nr.138 (1962–1963)].</ref> [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1963-64&paid=6&wid=b&psid=DIVL1254&pgid=b_0401 Innst.O.X. (1963–1964)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1963-64&paid=6&wid=b&psid=DIVL762&pgid=b_0133 Besl.O.nr.75 (1963–1964)]. Se også [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017090181084_001?page=805 Forarbeid til lovene 1964, bind 1, nr. 23], som gir en samlet oversikt over forarbeidene, m.ao.o. Innstilling [feb. 1960] fra utvalget til revisjon av navnelovgivningen med utkast til lov om personavn, jf. kgl.res. 29. juni 1956, samt allerede nevnte lovproposisjon og komitéinnstilling.
* [https://app.uio.no/ub/ujur/oversatte-lover/data/lov-19640529-001-eng.pdf Act of 29 May 1964 No. 1 relating to Personal Names]. With amendments as of 8 June 1979 (i.e. not updated to include amendment of 7 June 1985 No. 52). (Unofficial translation, link to ULOV.)

====Endringslover til navneloven 1964====
* [https://lovdata.no/LTI/lov/1985-06-07-52 Lov 07.06.1985 nr. 52 Lov om endringer i arve- og skiftelovgivningen. veksel- og sjekklovene m.m.]<ref>Se loven del VII, som endret namnelova § 7, § 8, § 9, § 9a og § 16.</ref> (Norsk Lovtidend) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1984-85&paid=4&wid=c&psid=DIVL153&pgid=c_0365 Ot.prp.nr.57 (1984–1985)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1984-85&paid=6&wid=b&psid=DIVL889&pgid=b_0665 Innst.O.nr.80 (1984–1985)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1984-85&paid=6&wid=b&psid=DIVL1353&pgid=b_1213 Besl.O.nr.82 (1984–1985)].
* Lov 08.04.1981 nr. 7 Lov om barn og foreldre (barnelova)<ref>Norsk Lovtidend 1981 avd. I, som inneholder lover og sentrale forskrifter m.m., finnes ikke i skannet versjon i Nettbiblioteket per dags dato (20.03.2023). Loven endret § 2, § 7, § 10, § 14 og § 18.</ref> – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1979-80&paid=4&wid=c&psid=DIVL517&pgid=c_0615 Ot.prp.nr.62 (1979–1980)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1980-81&paid=6&wid=b&psid=DIVL558&pgid=b_0157 Innst.O.nr.30 (1980–1981)] og [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1980-81&paid=6&wid=b&psid=DIVL980&pgid=b_0769 Besl.O.nr.31 (1980–1981)].
* Lov 08.06.1979 nr. 39 Lov om endringer i lov 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn.<ref>Norsk Lovtidend 1979 avd. I, som inneholder lover og sentrale forskrifter m.m., finnes ikke i skannet versjon i Nettbiblioteket per dags dato (20.03.2023). Se ellers [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1978-79&paid=6&wid=b&psid=DIVL1117&pgid=b_0615 Besl.O.nr.75 (1978–1979)]. Loven endret store deler av loven: § 1, § 2, § 3, § 4, § 5, § 7, § 9, § 10, § 14, § 15, § 16, § 17, § 18, § 19, § 24, § 25, § 26 og § 27. I tillegg ble § 9a tilføyd og § 11, § 12 og § 13 ble opphevet.</ref> – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1978-79&paid=4&wid=b&psid=DIVL333&pgid=b_1315 Ot.prp.nr.43 (1978–1979)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1978-79&paid=6&wid=b&psid=DIVL805&pgid=b_0415 Innst.O.nr.89 (1978–1979)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1978-79&paid=6&wid=b&psid=DIVL1117&pgid=b_0615 Besl.O.nr.75 (1978–1979)].
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110581003_001?page=523 Lov 19.06.1969 nr. 54 Lov om ikrafttredelse av forvaltningsloven og om endringer av saksbehandlingsregler i forvaltningsloven og andre lover]<ref>Se loven del III pkt. 89, som endret namnelova § 19 og § 21.</ref> (Norsk Lovtidend, lenke til Nettbiblioteket) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=4&wid=a&psid=DIVL1083&pgid=a_1529 Ot.prp.nr.27 (1968–1969)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=6&wid=b&psid=DIVL1577&pgid=b_1015 Innst.O.XXII (1968–1969)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=6&wid=b&psid=DIVL1261&pgid=b_0323 Besl.O.nr.86 (1968–1969)].
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110581003_001?page=149 Lov 07.02.1969 nr. 7 Lov om endringer i lov av 31. mai 1918 om indgaaelse og opløsning av egteskap m.v.]<ref>Se loven del X, som endret namnelova § 12 andre ledd.</ref> (Norsk Lovtidend, lenket til Nettbiblioteket) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1967-68&paid=4&wid=b&psid=DIVL81&pgid=b_0007 Ot.prp.nr.38 (1967–1968)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=6&wid=b&psid=DIVL1277&pgid=b_0349 Innst.O.I. (1968–1969)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=6&wid=b&psid=DIVL993&pgid=b_0171 Besl.O.nr.19 (1968–1969)].
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110481264_001?page=505 Lov 16.06.1967 nr. 1 Lov om endringar i melding av fødslar]<ref>Se loven del IV, som endret namnelova § 14, § 16 annet ledd, § 19 og § 26.</ref> (Norsk Lovtidend, lenke til Nettbiblioteket) – Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1966-67&paid=4&wid=a&psid=DIVL437&pgid=a_0325 St.prp.nr.28 (1966–1967)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1966-67&paid=6&wid=b&psid=DIVL595&pgid=b_0070 Innst.O.nr.47 (1966–1967)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1966-67&paid=6&wid=b&psid=DIVL927&pgid=b_0192 Beslo.O.nr.50 (1966–1967)].

====Rundskriv====
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/g-8199/id108451/ Rundskriv G-81/99. 17.11.1999. Navneloven - nye retningslinjer] (til navneloven av 1964) (Regjeringen.no)
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102381023_001?page=989 25.11.1964: Rundskriv fra Justisdepartementet om personnavn] (Norsk Lovtidend; Nettbiblioteket)

====Annet====
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1998-99&paid=5&wid=b&psid=DIVL48&pgid=b_0247 Dok.8:73 (1998–1999): Forslag om å be Regjeringen fremme endringer i lov av 29. mai 1964 nr. 17. Lov om personnavn (Navneloven) for å gi adgang til å inneha to slektsnavn]. Jf. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1999-2000&paid=6&wid=aIa&psid=DIVL887&pgid=aIa_0385 Innst.S.76 (1999–2000)]. Ikke behandlet, jf. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1997-2001&mtid=30&vt=a&did=DIVL23735 sakssiden].

====NSFs høringssvar====
* Engelschiøn, Otto. «Fra orden til kaos», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 17, 1960, s. 289–298.

===Navneloven av 1923===
* [https://lovdata.no/lov/1923-02-09-2 Lov 09.02.1923 nr. 2: Lov om personnavn] (Lovdata.no) (Konsolidert versjon slik den lød ved opphevelsestidspunktet 1. januar 1965)
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102381001_001?page=37 Lov 09.02.1923 nr. 2: Lov om personnavn] (kunngjøring i Norsk Lovtidend, lenke til Nettbiblioteket)

====Forarbeider====
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1922&paid=3&wid=a&psid=DIVL213&pgid=a_0091 Ot.prp.nr.12 (1922)] (Stortinget.no)
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1922&paid=6&wid=b&psid=DIVL1046&pgid=b_0341 Innst.O.VIII (1922)] (Stortinget.no)
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1901-02&paid=3&wid=a&psid=DIVL449 Ot.prp.nr.17 (1901-1902)] (Stortinget.no). Ble ikke tatt under behandling.<ref>Under behandlingen av lovforslaget innstilte Justiskomiteen at loven ikke skulle tas under behandling av årets [1902] odelsting på grunn av komiteens arbeide med andre store lovsaker, jf. Innst.O.nr.70 (1901–1902).</ref>

====Endringslover til navneloven av 1923====
* [https://www.hoelseth.com/acts/act19490728-007.html Lov 28.07.1949 nr. 7: Lov om endringer i ekteskapslovgivningen] (Hoelseth.com). Inneholder også navneloven av 1923 i konsolidert form etter endringene i 1949. Forarbeider: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1949&paid=3&wid=a&psid=DIVL395&pgid=a_0253 Ot.prp.nr.32 (1949)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1949&paid=6&wid=b&psid=DIVL1140&pgid=b_0188 Innst.O.nr.154 (1949)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1949&paid=6&wid=b&psid=DIVL1224&pgid=b_0225 Besl.O.nr.175 (1949)].

====Annet====
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1956&paid=5&wid=a&psid=DIVL310&pgid=a_0157 Dok.nr.5 (1956). Privat forslag til lov om endring i lov frå 9. februar 1923 om personnavn]. Oversendt regjeringen ([https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1956&paid=8&wid=a&psid=DIVL261&pgid=a_0187 referatsak]).

===Andre rettskilder===
* [https://www.hoelseth.com/doc/cirk18970901.html Cirk. 01.09.1897: Cirk. ang. Kirkebøgernes Førelse, forsaavidt angaar Indførelse i samme af Personers Efternavne] (Hoelseth.com)
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1876&paid=5&wid=a&psid=DIVL414&pgid=a_0143 Forslag til lov uberettiget Antagelse af Familienavn] (1876, Stortinget.no)

==Andre lands navnelovgivning==

===Danmark===

====Navnelov 2005====
* [https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2005/524 LOV nr 524 af 24/06/2005: navnelov] (Retsinformatik.dk)

=====Forarbeider=====
* [https://www.elov.dk/media/betaenkninger/Personnavne_betaenkning_afgivet_af_Navnelovsudvalget.pdf Betænkning nr. 1446, 2004: Personnavne. Betænkning afgivet af Navnelovsudvalget]

====Lov om personnavne 1981====
* [https://www.retsinformation.dk/eli/lta/1981/193 LOV nr 193 af 29/04/1981: Lov om personnavne] (historisk; Retsinformatik.dk)

====Annet====
* [https://familieretshuset.dk/ Familieretshuset]
* [https://familieretshuset.dk/navne/navne/navnelister Familieretshuset: Navnelister] (godkjente danske fornavn)
* [https://www.slaegt-aarhus.dk/nyttig-baggrund/navnelovene?highlight=WyJuYXZuZWxvdiIsIm5hdm5lbG92ZSIsIm5hdm5lbG92ZW5lIiwiMTk4MS1uYXZuZWxvdiJd Navnelovene 1828, 1856 og 1904] (artikkel på Slaegt-aarhus.dk)
* [https://www.lovtidende.dk/api/pdf/246154 Bekendtgørelse om navne] (2024; Lovtidende); [https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2024/1753 Bekendtgørelse om navne (Navnebekendtgørelsen)] (2024; Retsinformation.dk)

====Grønland====
* [https://oqaasileriffik.gl/da/personnavne/soeg/ Oqaasileriffik] (bl.a. fortegnelse over godkjente grønlandske navn)

===Finland===

====Namnlagen 2017====
* [https://www.finlex.fi/sv/laki/ajantasa/2017/20170946 19.12.2017 nr. 946: Lag om för- och etternamn] (Finlex.fi]. Gjeldende lov.

====Namnlagen 1985====
* [https://www.finlex.fi/sv/laki/ajantasa/kumotut/1985/19850694 09.08.1985 nr. 684 Namnlag] (Finlex.fi). Opphevet lov.

====Annet====
* [https://almanakka.helsinki.fi/sv/namnsdagar/namnlagen.html Namnlagen] (Almanakka.helsinki.fi).

===Island===
* [https://www.althingi.is/lagas/nuna/1996045.html 45/1996: Lög um mannanöfn]
* [https://samradsgatt.island.is/Skrar/$Cases/GetCaseFile/?id=%7bea19c57c-ef57-ea11-9b94-005056bcce7e%7d 25.02.2020: Frumvarp til laga um mannanöfn]

===Sverige===

====Namnlag 2016====
* [http://www.notisum.se/rnp/document/?id=SFS2016-1013 Lag (2016:1013) om personnamn] (Notisum.se)

====Namnlag 1982====
* [http://www.notisum.se/rnp/document/?id=19820670 Namnlag] (lag 1982:670) (Notisum.se)

====Annet====
* [https://www.isof.se/lar-dig-mer/kunskapsbanker/lar-dig-mer-om-personnamn-i-sverige/namn-och-namnskick Namn och namnskick i Sverige] (Institutet för språk och folkminnen)

===Forente Kongedømme===
* [https://deedpolloffice.com/change-name/law Change of name law] (Deed Poll Office).

===Nederland===
* [http://www.voornamelijk.nl/ Voornamelijk. Alles over voornamen]

===Tyskland===
* [http://www.gesetze-im-internet.de/nam_ndg/index.html Gesetz über die Änderung von Familiennamen und Vornamen] (5. januar 1938) (Gesetze-im-internet.de)

===Canada===

* [https://www.redsealnotary.com/how-to-legally-change-your-name-in-canada/ How to legally change your name in Canada] (Redsealnotary.com, 2004)
====Ontario====
* [https://www.ontario.ca/laws/statute/90c07 Change of Name Act (1990)]

==Litteratur==
Oversikten inneholder først og fremst lenker til digitaliserte bøker om norsk navnerett, navnebøker etc., men man kan også henvise til litteratur som ikke er fritt tilgjengelig i Nettbiblioteket og andre nettsteder. Litteratur om [debatt om] navnestandardisering og -skrivemåter er foreløpig unntatt.

===Navnerett, navnelovgivning===
* 2022: [https://www.idunn.no/doi/10.18261/ht.101.3.5 «Kva skal kvinna, barnet og mannen heite? Kjønna namnelover i Noreg frå 1923 til 2003»], [https://www.idunn.no/journal/ht ''Historisk tidsskrift''] 2022, s. 229–244.
* 2008: «Den nye norske lov om personnavn, og praktiseringen av den», [https://tidsskrift.dk/sin/issue/view/2215/75 ''Sprog i Norden''], 2008, s. 23–34 (Pan Farmakis)
* 2008: «Er navnelovens rettsvern illusorisk?», ''[[Genealogen]]''. nr. 2/2008, s. 37 ([[Lars Løberg]])
* 2001: «Utviklinga av slektsnavn i Norge, med særlig vekt på sen-navn», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2001, s. 13–25 (Ivar Utne).
* 1987: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080201016 Familieretten] (spesielt § 10) (Carl Jacob Arnholm/Peter Lødrup)
* 1986: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013083006022 Navneloven med kommentarer. Lov 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn] (Anne Hillestad Austbø)
* 1984: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071701039 Om statsborgerskap, personnavn, pass og visering. The Norwegian Nationality Act, personal names, passports and visa-ing] (Kaare André Kopperud)
* 1979: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601009 Familieretten]'' (spesielt § 10) (Carl Jacob Arnholm/Peter Lødrup)
* 1977: «Ny navnelov», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 26, 1977, s. 151–156. (Christian Borchsenius)
* 1977: «Slektsnavn», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 26, 1977), s. 8 ([[Cornelius Severin Scheel Schilbred]])
* 1976: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052605028 Familieretten]'' (spesielt § 10) (Carl Jacob Arnholm/Peter Lødrup)
* 1976: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013021309053 Utredning fra arbeidsgruppen til å vurdere endringer i navneloven]'' (Ole Herman Fisknes, Oddvar Løkkeberg, Ingse Stabel)
* 1971: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071904024 Navneloven. Lov om personnamn av 29. mai 1964 nr. 1 med kommentarer]'' (Gunnar Nerdrum)
* 1968: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080100079 Privatrett. 4 : Familierett]'' (spesielt § 18) (Carl Jacob Arnholm)
* 1964: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013083006022 Navneloven med kommentarer. Lov 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn]'' (red. Anne Hillestad Austbø)
* 1960: «Fra orden til kaos [NSFs uttalelse til «Utkast til lov om personnavn»]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind 17, 1960, s. 289–298. (Otto Sverdrup Engelschiøn).
* 1959: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050904072 Personretten]'' (spesielt kap. 5. Navneretten) (Carl Jacob Arnholm)
* 1958: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060104009 Lærebok i familierett]'' (spesielt § 27) (Carl Jacob Arnholm)
* 1947: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112808071 Forelesninger over norsk personrett]'' (Carl Jacob Arnholm)
* 1945: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012501019 Lærebok i familierett]'' (spesielt § 25 og § 30) (Carl Jacob Arnholm)
* 1939: «Om personnavn», i ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073108198 Juridisk veiledning. Kortfattet utredning om alm. forekommende rettstilfeller, formularer og oplysninger]'', s. 152–155 (Th. Torgersen/Otto E.A. Saure/Per Longva).
* 1933: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010807677 Lappiske rettsstudier]''<ref>Wikiredaksjonen går ikke god for bruken av «lappisk» uten i en historisk kontekst. Det var nå en gang slik boktittelen lød i 1933.</ref> (spesielt § 6 Navneskikker) (Erik Solem)
* 1932: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041004048 Hovedlinjer i norsk navneret]'' (Joh. Middelthon)
* 1932: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082908038 Norsk navnesed. Ei utgreiding um norske mannenovn]'' (Eivind Vågslid)
* 1931: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121201029 Norsk navneret. En fremstilling av de hovedregler som gjælder om personnavne i norsk ret]'' (Carl Sophus Thomle)
* 1930: «Navneret og slegtsfølelse. Foredrag i Foreningen», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 222–229 (Joh. Middelthon)
* 1928: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205223 Navneplikt og navnerett]'' (Henrik Lundh)
* 1927: «Navn» (Jørgen Scheel), s. 64–68, i ''Almanakk for året efter Kristi fødsel 1927. Den sønnenfjelske utgave''<ref>''Almanakk for året efter Kristi fødsel 1927'' ble utgitt av Det norske Universitet på Almanakkforlaget og trykt av Emil Moestue A/S. Den kom en periode ut i 5 versjoner, hver på 96 side – to sønnenfjelske (bokmål og nynorsk), to Nidaros-utgaver (bokmål og nynorsk) og én Hålogaland-utgave. Innholdet var så langt undertegnede ([[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]]) kunne observere ved gjennomsyn av 1920- til 1929-utgavene det samme uansett målform. Noen av artiklene fra år til år var felles, som oversikt over kongehuset, kalenderdagene, bevegelige kirkedager, portotakster m.m., mens andre artikler varierte fra år til år, som oppsummeringsartikler for diverse lover (som navneloven i 1927, adopsjon, ekteskapsloven og mye annet.). Artikkelen «Navn» het følgelig «Namn» i nynorskversjonene (som dosent Olav Midttun stod for), og stod altså på trykk i samtlige 5 utgaver. Nidaros-utgaven het senere Trøndelags-utgaven, tidligere ''Almanak for Aaret efter Christi Fødsel... : beregnet til Trondhjems Domkirkes Polhøide'', mens Hålogaland-utgaven tidligere bar navnet «Den Nordenfjelske utgave». Fra 1964 var det kun to utgaver (bokmål og nynorsk) kalt hhv. [https://www.mn.uio.no/astro/tjenester/publikum/almanakken/ Almanakk for Norge]'' og ''Almanakk for Noreg''. Se søk i [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/search?query=any,contains,%22Almanakk%20for%20%C3%A5ret%20efter%20Kristi%20f%C3%B8dsel%22&tab=default_tab&search_scope=default_scope&vid=BIBSYS&offset=0 Oria]. Fra 1995 overtok Gyldendal Norsk Forlag som forlegger for Universitetet i Oslo, og Almanakkforlaget fortsatte sin egen utgave kalt ''Norsk almanakk''. Se [https://no.wikipedia.org/wiki/Almanakk_for_Norge Wikipedia], bokmål, om dette.</ref> (red. J. Fr. Schroeter).
* 1924: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100807562 Navneloven av 9 februar 1923 : med innledning og kommentar]'' (Henrik Lundh)
* 1923: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808208 Navneloven. Lov om personnavn av 9de februar 1923. Med forklaring]'' (Gunnar Eriksen)
* 1895: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021703004 Om personnavne efter norsk og Fremmed ret]'' (G. Hallager)

===Personnavn. Navnebøker===
* 2023: «Tema: Navnetradisjoner», ''[[Slekt og Data (tidsskrift)|Slekt og Data]]'' nr. 1, 2023.
* 2018: ''Etternavna våre. Fra Astrup til Åstorp'' (Arne Torp). ISBN 9788241912382.
* 2016: ''Norsk etternamnleksikon'' (Olav Veka). ISBN 9788252186079.
* 2013: ''Norsk personnamnleksikon'' (Kristoffer Kruken). ISBN 9788252173680.
* 2006: ''Oversikt over norsk fornavnshistorie'' (Ivar Utne).
* 2002: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092608008 Å kallast med sitt rette namn. Person- og stadnamn i lokalhistoria]'' (red. Knut Sprauten)
* 2002: «Gifte kvinners etternavn, slektsnavn og mellomnavn», ''[[Genealogen]]'' nr. 2/2002, s. 5–17. (Ivar Utne)
* 2002 ««... ægte hjemlige og passende for Folkeslaget»» (Olav Veka), i Bull, Tove/Mørck, Endre/Swan, Toril. ''Venneskrift til Gulbrand Alhaug'', Det humanistiske fakultet, Universitetet i Tromsø, 2002, s. 226–229. ISBN 8290423640.
* 2001: «Utviklinga av slektsnavn i Norge, med særlig vekt på sen-navn», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2001, s. 13–26. (Ivar Utne)
* 2000: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704171 Bams nye navnebok]'' (Ingrid Høie)
* 2000: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800011 Norsk etternamnleksikon. Norske slektsnamn - utbreiing, tyding og opphav]'' (Olav Veka) [Se også [[Norsk etternamnleksikon. Norske slektsnamn – utbreiing, tyding og opphav|bokomtalen]] i ''[[Genealogen]]''.]
* 1998: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081500108 Fornavn i Norge. Navnemoter og motenavn]'' (Jan Erik Kristiansen)
* 1998: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091500045 Hva skal barnet hete? 2000 gutte- og pikenavn som brukes i Norge, med opprinnelse og betydning]'' (red. Kjell M. Paulssen)
* 1998: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021608000 Kjære deg. En kjærlighetserklæring til 340 kvinnenavn]'' (Bjørn Storberget)
* 1995: ''Norsk personnamnleksikon'' (Kristoffer Kruken). ISBN 8252144837.
* 1995: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022748086 Norske etternamn. Landsstatistikk og fylkesvis fordeling]'' (Olav Veka)
* 1993: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112101090 Hva skal barnet hete? 2000 gutte- og pikenavn som brukes i Norge, med opprinnelse og betydning]'' (red. Inger Lautin)
* 1991: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111501078 Den nye navneboka]'' (Gerd Åse Hartvig)
* 1991: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062504091 Den 6. nasjonale konferansen i namnegransking, Blindern 23. november 1990. Innleiingar og diskusjon]'' (Botolv Helleland/Anne Svanevik)
* 1991: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110501018 Namneboka]'' (Olav Veka)
* 1991: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081604026 Vi og våre tipper : en annerledes navnebok]'' (Haakon Aasnes)
* 1990: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092708060 Hva skal barnet hete? 2000 gutte- og pikenavn som brukes i Norge, med opprinnelse og betydning]'' (red. Inger Lautin)
* 1990: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110808234 Den store navneboken]'' (Anne Svanevik)
* 1988: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082220001 Norderlendske fyrenamn. Namnebok]'' (Eivind Vågslid)
* 1983: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092608008 Utvalg av slektsnavn som hører til de mer vanlige]'' (Justis- og politidepartementet)
* 1981: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606107 Kunnskapsforlagets navneleksikon]'' (Waldemar Brøgger)
* 1981: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061008158 Hva skal barnet hete? 2000 gutte- og pikenavn som brukes i Norge, med opprinnelse og betydning]'' (red. Inger Lautin)
* 1981: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042306149 Fagordliste for norsk namnegransking]'' (Tom Schmidt)
* 1979: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022806022 Norsk personnamnbibliografi]'' (Terje Aarset)
* 1977: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022006008 Familienavn i Norden]'' (Ukjent, Norsk språkråd)
* 1968: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848153 Hva skal barnet hete?]'' (red. Svein Ellingsen)
* 1968: «De gamle samiske person-navn», s. 23–28 og «Slektsnavn og økenavn», s. 29–35, i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071900055 ''Samene. Emner og oppslag''], bind 2 (Adolf Steen)
* 1967: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072808216 1000 navn. Hva skal barnet hete?]'' (Øyvind Anker)
* 1947: ''[[2000 nye slektsnavn. Forslag (bok)|2000 nye slektsnavn. Forslag]]'' ([[Astrid Moss]])
* 1940: ''[[Forslag til nye slektsnavn (bok)|Forslag til nye slektsnavn]]'' (Astrid Moss)
* 1930: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102208019 Norsk navnebok. Døypenovn med tydingar]'' (Eivind Vågslid)
* 1927: «Norsk navnliste»,<ref>«Norsk namnliste» i nynorskutgaven, se fotnote til «Navn» i litteratur om navnerett og navnelovgivning over.</ref> i ''Almanakk for året efter Kristi fødsel 1927. Den sønnenfjelske utgave'', s. 68–71 ([[Halvdan Koht]])
* 1922: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120601049 Norske slægtsnavne. Deres oprindelse og historiske utvikling]'' (O. Olafsen)
* 1910: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121108008 Vore familjenavne. Deres former og bokstavering : grupper, typer og mønstre]'' (Viljam Olsvig)
* 1878: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082200033 Norsk Navnebog, eller Samling af Mandsnavne og Kvindenavne]'' (Ivar Aasen)

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Se også==
* [[:Kategori:Norske slekter]] (Norske slekter og slektsnavn)

==Eksterne lenker (andre nettleksikon m.m.)==
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Navneloven Navneloven] (Lokalhistoriewiki).
* [https://www.paragrafen.no/?id=132 Navneloven] (Paragrafen.no).
* [https://snl.no/navneloven Navneloven] (Store Norske Leksikon/Snl.no).
* [https://www.ssb.no/befolkning/navn/statistikk/navn Navn] (Statistisk sentralbyrå).
* [https://www.familysearch.org/en/wiki/Norway_Personal_Names Norway Personal Names] (FamilySearch)
* [https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/fodsel-dod-og-navn/kom-i-gang-navneendring#!#step-hva-vil-du-finne-ut Kom i gang: Navneendring] (Arkivverket.no).

[[Kategori:Navnerett]]

Slektsforskning i Nederland

2026-10-18T12:51:29Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

[[Bilde:Nederland_flagg.png|thumb|200px|Nederlands flagg. {{byline| [https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Flag_of_the_Netherlands.svg Wikimedia Commons].}}]]
Dette er en oversikt over nettsider etc. om '''slektsforskning i Nederland'''.

==Generelt==

* [https://familysearch.org/search/collection/list#page=1&countryId=1927059 LDS-filmede kirkebøker].
* [https://wiewaswie.nl/en/ WieWasWie] (for å finne nederlandske aner).
* [http://www.archieven.nl/nl/ Archieven.nl] (har en stor database for genealogi).
* [https://www.genealogi.no/nederlandsksearch/''Nettsøk etter slekt i Amsterdam''] (artikkel av Are S. Gustavsen).
* [http://www.dutchgenealogy.nl/ Dutch Genealogy]. Inkluderer [http://www.dutchgenealogy.nl/online-cemeteries/ gravminneoversikter].
* [https://gedachtenispagina.nl/ Onze gedachtenispagina] Dødsannonser fra 2013 og fremover.
* [https://www.online-begraafplaatsen.nl/ Online Begraafplaatsen]

==Adel==
* [https://www.adelinnederland.nl/ Adel in Nederland]
* [https://www.hogeraadvanadel.nl/ De Hoge Raad van Adel]
* [https://www.adelsboek.nl/ Nederland's Adelsboek]

==Arkiver==
* [https://www.nationaalarchief.nl/ Nationaal Archief]
* [https://www.newnetherlandinstitute.org/research/online-publications New Netherland Institute Publications] (kan være relevant pga. nordmennene som kom til Nieuw-Amsterdam på 1600-tallet via Nederland)

==Organisasjoner==
* [https://ontdekjouwverhaal.nl/ Nederlandse Genealogische Vereniging]

==Litteratur==
* Keus, Jan M. «Periodika», undertittel «De Nederlandsche Leeuw og Gens Nostra», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2001, s. 56.
* Schmidt, Robert. «Nordmenn i Holland. Excerpter från kyrko- och dødbøker av hollandske hamnstaden «den Helder» cum annexis i «Huisduinen» i Riksarkivet i Haarlem», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' 1959, s. 201–202.
* [[Per Seland|Seland, Per]]. «Den norske utvandring til Holland» i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 30, 1985, s. 38-46.
* [[Per Seland|Seland, Per]]. «Arvesaker Holland/Agdesiden» i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 30, 1985, s. 47-58.
* [[Tore Hermundsson Vigerust|Vigerust, Tore Hermundsson]]. «Periodika», ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2001, s. 77. Om ''De Nederlandsche Leeuw''.

==Eksterne lenker==
* [http://www.genealogi.no/slektsforskning-i-nederland-og-noen-av-landets-tidligere-kolonier/ Slektsforskning i Nederland og noen av landets tidligere kolonier] ([[Genealogi.no]], sist oppdatert 3. november 2012; siden vil snart bli flyttet over til Slektshistoriewiki og oppdatert).

{{DEFAULTSORT:Nederland}}
[[Kategori:Slektsforskning i andre land]]
[[Kategori:Nederland]]

Adeler (slekt)

2026-10-18T12:19:02Z

Dag T. Hoelseth: /* Generelt */ Dobbel oppføring.

[[Bilde:Cort Sivertsen Adeler (1622-1675) portrett.jpg|thumb|200px|Portrett av generaladmiral Cort Sivertsen Adeler (1622–1675). {{byline| [https://oslobilder.no/OMU/OB.00295 H.W. Westergaaard/Oslo Bymuseum].}}]]
[[Fil:H Adelaer hos Krag.png|thumb|200px|Stiftsbefalingsmann Henrich Adelaers våpen i segl 1706. Tegnet av Hans Krag]]
[[Bilde:Adeler.jpg|thumb|200px|Cort Adelers danske adelsvåpen i en senere tegning. Våpenet er også brukt av etterkommerne som [[slektsvåpen]], men med diverse tillegg for linjer som ble utnevnt til friherrer. ]]
[[Bilde:Solum_Kirke_(Adeler).JPG|thumb|200px|Slekten Adelers våpen, malt på gallerifronten i Solum kirke, Skien. Hentet fra [https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Solum_Kirke_%28Adeler%29.JPG Wikipedia Norge] (fri lisens).]]
'''Adeler''' er en norsk slekt som stammer fra Brevik i Telemark. Stamfaren var trelasthandler og forvalter ved Det kongelige Saltværk i Langesund, Søren (Sivert) Jensen, død 1649,<ref>''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' 2009–2011, s. 49.</ref> og hans hustru Dorothea Nilsdatter. Deres sønn generaladmiral Cort Sivertsen (Sørensen) ''Adelaer'' eller ''Adeler'', Herre til Bratsberg og Gimsø, f. Brevik 1622, d. København 1675, ble i 1666 opptatt i den danske adelstand med navnet ''Adelaer'' (Adeler).

<Flere detaljer om slekten vil bli tilføyd senere.>

==Familienavn==

Navnet ''Adeler'' stammer ifølge Lassen fra tiden Cort Sivertsen var i hollandsk tjeneste som «Adelborst», som var den nederlandske betegnelsen for «Midshipman» eller kadett. Da han gikk ut av hollandsk tjeneste, beholdt han fremdeles tittelen «Adelhorst» og ble under venetiansk tjeneste kaldt «Curt Siversen» eller «Curzio Suffrido Adelborst». Dette forandret han siden til «Adelaer» eller «Adeler». Etter mange år i hollandsk og senere venetiansk tjeneste gikk han inn i den danske flåte fra 1663 hvor han av kong Frederik III straks ble opphøyet til generaladmiral og visepresident i Admiralitetet.<ref>Lassen, Wilhelm. ''Norske Stamtavler. Adeler'', Christiania: 1866, s. 40f.</ref>

En alternativ teori er at navnet kommer av «ørn». L. Aas skriver: «Hva navnet ''Adeler'' angår, så ser vi at det ble opptatt av både admiralen og amtmannen. [[Finne-Grønn|S.H. Finne-Grønn]] har ment at det meget vel kan være dannet av det norske ''Ørn''-navnet som var et velkjent familienavn ved Skiensfjorden og i Telemarken på 1600-tallet. Han tenker seg muligheten av at Dorthe Nielsdatter kan ha tilhørt slekten Ørn og at navnet Adeler kanskje skriver seg fra henne.<ref>Aas, L. ''Cort Adeler. Den norske sjøhelt'', Høvik Bokhandel (A.L. Vig), 1943, s. 19–20.</ref>. Aas har ikke opplistet Lassen i sin litteraturliste.<ref>Se også Birkeland, M./Munch, P.A. ''Anna Colbjørnsdatters, Cort Adelers, Peter Tordenskjolds Biographier'', 1854, s. 42–43, der det står: «Blant hans Papirer fandtes efter hans Död ikke mindre end tre Attester fra Admiral Riva om den Tapperhed og Konduite, som han ved forskjellige Lejligheder havde udviist. Han kaldes her deels «Curt Seiuersen Adelsbors», deels «Curt Siuersen»; og i et Æresdigt, som Prinds Almerigo af Modena senere forfattede til ham pa Latin, kaldes han «Curtius Suffridus Adelborst». Her have vi da saavel Oprindelsen til det Familienavn, som han siden antog, som til den Besynderlighed, at han sædvanligviis kaldes Cort «Sivertssön», ikke Cort «Sörenssön». Den hollandske Tjenestetitel «Adelsboers» forkortede han til «Adeler», eller efter hollandsk Skrivemaade «Adelaer», og antog Örnen til Skjoldsmerke.»</ref> Moren Dorthe Nilsdatters opprinnelse er drøftet i temaet «Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim» i [[Digitalarkivet]]s brukerforum,<ref>[https://forum.arkivverket.no/topic/191324-dorothea-friis-og-arvingene-etter-vincents-jensen-friis-1632-1689-i-trondheim/ #191324 Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim] i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).</ref> der det konkluderes med at hun tilhørte Friis-slekten.

==Slektsvåpen Cort Adelers gren==
Skjoldet er kvadrert med et sølv hjerteskjold, i dette et tremastet skip med seil. I 1 felt i sølv en halv ørn, i 2 felt i gull fra en sky en naken arm med et tyrkerhode på kårde, i 3 felt i svart en borg, i 4 felt i blått tre liggende halvmåner pælvis stillet.<ref>Nissen, Harald/Aase, Monica. ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim'', s. 24.</ref>

Bl.a. våpenseglet til Cort Adelers sønnesønn, Friderich G. A., viser det samme våpenet med Cort Adelers symbolske figurer: en halv ørn (ørn = Adelaer på hollandsk) i 1. skjoldfelt, tyrkerhode på kårdespiss i en arm fra en sky (vanlig sørøst-europeisk merke for kriger med tyrkerne) i 2. felt, en befestet by eller borg (Venetia eller forsvars-symbol) i 3. felt, og tre halvmåner (tyrkerne) i 4. felt. Hjerteskjoldet med skipet er et tillegg fra den dansk-norske adlingen. Før denne adlingen brukte Cort Adeler våpenet uten hjerteskjoldet. Også hjemtegnet har Cort Adelers maritime og internasjonale symboler: sjøfartens gudinne Fortuna med skipsseil i hendene og stående på en kule, mellom 3 + 4 standarter med tre halvmåner i hver og med stengene stukket ned i små skipsstevner.<ref>Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet».</ref>

Cort Adelers brors etterkommere førte et våpenskjold som var enklere og mindre sammensatt enn Cort Adelers våpen.<ref>Krag, Hans. ''Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730''.</ref>

==Kort genealogisk oversikt==
'''Cort Sivertsen Adeler''' (Adelborst)<ref>Oversikten bygger på Lassen, Wilhelm. Norske Stamtavler. Adeler, Christiania: 1866, s. 40f hvis ikke annet er oppgitt.</ref> var g1. i Hoorn, Holland 12. desember 1655,<ref>[https://www.westfriesarchief.nl/onderzoek/zoeken/personen?mivast=136&mizig=100&miadt=136&miaet=54&micode=1702-17_65&minr=4232009&milang=nl&misort=last_mod|desc&mip1=adelborst&mip4=Bruidegom&mif1=155&mif2=Bruidegom&mif3=Hoorn&miview=ldt Huwelijksafkondiging Coert Sijvertsz Adelborst en Engeltje Sijverts, 27-11-1655], Trouwboek Noorder- en Oosterker 1643 tot 1663, Westfries Archief, Hoorn, Nederland, jf. også Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). ''Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m.'', Årbok 2014, Brevik: Brevik Historielag, 2014, s. 17ff. Lysingen fant sted 27. november 1655. Van der Meers artikkel dokumenterer at den tidligere oppgitte informasjonen om inngått ekteskap i 1646, jf. Peder Benzon Mylius, 1740, er feil.</ref> frøken '''Engeltje Sijverts''' (også kalt Engelke, Angelica)<ref>Ifølge Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). ''Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m.'', Årbok 2014, Brevik: Brevik Historielag, 2014, s. 17, var Engeltje oppgitt som «jonge dochter», dvs. ung datter/frøken. Tidligere informasjon om at hun var enke er følgelig også feil. Det bemerkes at hun var oppført med pikenavnet Sijverts, m.a. samme patronym som Coert Sijvertsz Adelborst. Det er ikke dokumentert at Egeltje Sijverts var i slekt med admiral Maarten H. Tromp (1598–1653), jf. foruten van der Meers artikkel også Morien, H.K./Nagtegaal, H.K. «Stamreeks van het zeeheldengeslacht Tromp», ''[https://www.onsvoorgeslacht.nl/januarinummer-ov-verschenen/ Ons Voorgeslacht]'', 67. årgang, 2012.</ref> 2 sønner; g2. Amsterdam (borgerlig) og i Den luterske kirke/Lutherse Kerk (rel.) 23. juli 1662<ref>Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). ''Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m.'', Årbok 2014, Brevik: Brevik Historielag, 2014, s. 24–25. Lysingen fant sted i Hoorn 22. juli 1662. Både den borgerlige og kirkelige vielsen fant sted 23. juli 1662 i Amsterdam. Den luterske kirken ble bygget i 1633 og kalles i dag for Oude Lutherse Kerk.</ref> '''Anna Pelt''', f. Amsterdam 1640, d. København 1692, datter av Arnold Pelt og Susanne van Gansepoel, 4 barn.
* '''Sigvard Adeler''' (Sivert Cortsen/Sijvert Coertsz), sjøoffiser, ant. f. ca. 1647,<ref>Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). ''Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m.'', Årbok 2014, Brevik: Brevik Historielag, 2014, s. 18.</ref> d. Cape Town 1683, ugift.
* '''Johannes Adeler''', d. som barn.
* '''Susanne Elisabeth Adeler''', døpt Amsterdam 15. november 1663,<ref>Jf. DTB 147, p. 88, Archief van de Burgerlijke Stand: doop-, trouw- en begraafboeken van Amsterdam (retroacta van de Burgerlijke Stand), Doopregister: NL-SAA-24628420 [7].</ref> d. 1685, g. geheimeråd, admiral og generalpostdirektør, til sist stiftamtmann i Fyn, '''Fredrik Ejler Gjedde''' til Hindemae og Nordskov, d. 1717, 3 barn.
* '''Sophie Amalie Adeler''', f. København 1666, d. 1734, g. 1683 oberstløytnant og (senere) generalløytnant og riksgreve '''Adam Fredrik [[Trampe]]''' til Løgismose og Flenstofte, f. 1650, d. 1704, 13 barn.
* '''Fredrikke Amalie Adeler''', f. København 1667, d. 1712, g. 1684 oversekretær i Det danske kanselli og senere envoyé estraordinaire ved det svenske hoff, '''Bolle [[Luxdorph]]''' til Sørup og Rosengaard eller Kværkeby, f. 1643, d. Stockholm 1698, adlet 1679, 4 barn.
* '''Fredrik Christian Adeler''', til Bratsberg og Gimsø samt Dragsholm (Adelersborg), f. København 1668, d. København 1726, senere stiftamtsmann i Sjælland, g. 1694 '''Henriette Margrethe Lente''', f. Lübeck 1676, d. København (?) 1703, datter av Johan Hugo von Lente og Margrethe von Barnefeldt, 7 barn.

Cort Sivertsen Adeler skrev seg til Bratsberg i Gjerpen og til Gimsø (Gjemsø kloster) ved Skien, begge eiendommer kjøpte han i 1666, «kongelig Konfirmation» 1667, av Christopher Gabel. 2 år senere kjøpte han også det såkalte gjerpenske prostigods. Corts bror Nils, d. 1694, kjøpte eiendommene i 1675, men Corts sønn Fredrik Christian kjøpte dem senere tilbake, og en del av eiendommene forble i slektens eie til 1823.<ref>Informasjonen over, hvis ikke annet er nevnt, bygger på Lassen, Wilhelm. ''Norske Stamtavler. Adeler'', Christiania: 1867, s. 40–42.</ref>

Cort Sivertsen Adeler tippoldesønn, oberstløytnant Johannes Emil Adeler (1777–1842) til Høgholm ble ved resolusjon 11. februar 1823 og patent 1. november 1826 opptatt i friherrelig stand med navnet de Adeler. Etterslekt lever i Argentina.<ref>''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' 2009–2011, s. 49.</ref>

==Familiegrav==
[[Bilde:Cort Sivertsen Adeler (1622-1675) gravminnetekst.jpg|thumb|200px|Inskripsjon på gravminnet til generaladmiral Cort Sivertsen Adeler (1622–1675) i Vor Frue Kirke, København. {{byline| [https://picasaweb.google.com/lh/photo/ypoDHj5teyVTybEHxstCxA Remi Pedersen].}}]]
Cort Sivertsen Adeler ble bisatt i Holmens Kirke i København og senere gravlagt i Frue Kirke, hvor hans etterlatte hadde kjøpt et gravkapell, hvor han hviler med sin familie. I Lassens ''Norske Stamtavler'' står det at «Indtil Kjøbenhavns Bombardement i 1807 kneijsede her et prægtigt, af hans Arvinger oprettet Gravminde af sort og hvidt italiensk Marmor over Heltens Been.»<ref>Lassen, Wilhelm. ''Norske Stamtavler. Adeler'', Christiania: 1867, s. 41.</ref>

Moren Dorothea Nilsdatter ble gravlagt i Kragerø.<ref>Lassen, Wilhelm. ''Norske Stamtavler. Adeler'', Christiania: 1867, s. 40.</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [https://forum.arkivverket.no/topic/191324-dorothea-friis-og-arvingene-etter-vincents-jensen-friis-1632-1689-i-trondheim/ #191324 Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim] (tema opprettet 17. juni 2014 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum. Siste oppsummering ses [https://forum.arkivverket.no/topic/191324-dorothea-friis-og-arvingene-etter-vincents-jensen-friis-1632-1689-i-trondheim/page-50#entry1694798 her]).
* [https://forum.arkivverket.no/topic/231438-adriaan-geelmuijden-1669-1722-f%C3%B8dt-i-bergen-d%C3%B8de-i-amsterdam-hadde-han-barn-med-sin-kone-nr-2-jacoba-pelt/ #231438 Adriaan Geelmuijden 1669 - 1722. født i Bergen døde i Amsterdam. Hadde han barn med sin kone nr. 2 Jacoba Pelt ?] (tema opprettet 1. mars 2019 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).

==Referanser==
{{Referanser|3}}

==Litteratur==
===Generelt===
* Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 35, Oslo 1996.
* Cappelen, Hans. [https://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm «Adeler, Moltke og Løvenskiold»] (med omtale av våpenskjoldet), og i forkortet versjon ift. ovennevnte), i ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2017, s 27–31.
* Cappelen, Hans. «Heraldisk forherligelse av Cort Adeler» ''Ætt og Annet'' nr 112, Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2020, s. 25–27.
* ''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' 1906.
* ''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' 1976–78 (for de Adeler).
* [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]] ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012033024008 Den vestlandske slegt Sundt. Genealogisk-personalhistoriske meddelelser]'', Christiania: Malling, 1916, s. 17.
* [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]] [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79994/115118 «Fabelen om Cort Adelers hollandske Herkomst. Med to navneklichéer»], ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'', 7. Række, 4. Bind, 1.-4. Hefte, 1920, s. 238–242.
* [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]] «Lidt om Bladt og Adeler», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 13, 1952, s. 393–396.
* [[Huitfeldt (slekt)|Huitfeldt]], Carl. «Sjøhelten Cort Adeler 400 år!», ''[[Meddelelser (Dansk Adels Forening)|Meddelelser]]'', februar 2022, s. 24–25.
* Huitfeldt-Kaas, H.J. «Gravskrifter og lignende Inscriptioner fra forskjellige Norske Kirker», herunder «I. Fra Kragerø Kirke», i Krarup, Fr. (red.). ''Personalhistorisk Tidsskrift'', I. bind, København, 1880, s. 223–229.
* Johnsen, Nils-Jørgen. ''Fra ladegård til herregård'', Skien: Skien Historielag, 1982.
* [[Hans Krag|Krag, Hans]]. ''Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955 med våpenet til Cort Adelers brorsønn, Henrich Adelaer.
* Lassen, Wilhelm. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009073003007 Norske Stamtavler. Adeler]'', Christiania: 1866, s. 40. Jf. [https://media.digitalarkivet.no/sa20110412680174 Lassens samlinger] (Digitalarkivet).
* Lassen, Wilhelm. ''Norske Stamtavler. Adeler'', Christiania: 1867, s. 40ff.
* Skjelderup, Arthur. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092208117 Familien Mørch (fra Christianssand). Slægtshistoriske Meddelelser]'', 1918, s. 3.

===Enkeltmedlemmer av slekten===

====Christian Lente Adeler, baron (1784–1844)====
* Kringelbach, G. «Adeler, Christian Lente Baron, 1784–1844», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0099.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 81.

====Cort Sørensen Adeler (1622–1675)====
* Bruun, Chr. ''Curt Sivertsen Adelaer. En historisk Undersøgelse'', København, 1871.
* Bruun, Chr. ''Nye Bidrag til Curt Adelaers Historie'', København, 1876.
* Fridericia, J.A. «Adeler, Cort Sivertsen, 1622–75», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0100.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 82–91.
* Birkeland, M./Munch, P.A. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092410004 Anna Colbjørnsdatters, Cort Adelers, Peter Tordenskjolds Biographier]'', Christiania: Chr. Tønsbergs Forlag, 1854, s. 40–47.
* Evar, Einar. «Curt Adeler», ''Våpenbrevet'' nr. 100, mars 2017, s. 18–21.
* Gjeruldsen, Ole Henrik. ''Cort Adeler. Sjømann og krigshelt fra 1600-tallet'', Oslo: Cappelen Damm, 2018. ISBN9788202394561.
* Gjeruldsen, Ole Henrik. «Cort Adeler 400 år. Sjømannen som ble krigshelt og havnet ved Kongens bord», ''Aftenposten Historie'' nr. 12, 2022, s. 62–67.
* [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]] «Fabelen om admiral Cort Adelers hollandske extraktion», ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'', 7. række, bind 4, København, 1920, s. 238–242.
* Holck, Preben. ''Cort Adeler'', København: Gyldendal, 1934.
* Lyngby, Thomas; Mentz, Søren; Nørby, Søren; Seerup, Jakob. «Cord Adeler & ndash; en dansk søhelt i venetiansk tjeneste», i ''Danmarks største søhelte'', Gads Forlag, 2010, s. 74–87. ISBN 9788712045137.
* Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). ''Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m.'', Årbok 2014, Brevik: [[Brevik historielag]], 2014, s. 15–29.
* Mylius, Peter Benzon. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091008001 Den vidt-berømmte Søe-Heltes, herr Cort Sivertsøn Adelers ... Liv og levnets Beskrivelse]'', København: Johann Christoph Groth, 1740.
* [[Cornelius Severin Scheel Schilbred|Schilbred, C.S.]] «Litt om Cort Adelers foreldre», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] (16), 1957, s. 62–63.
* Aas, L. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011700018 Cort Adeler. Den norske sjøhelt]'', Høvik Bokhandel (A.L. Vig), 1943.

====Frederik Adeler (1700–1766)====
* Huitfeldt-Kaas, H.J. «Adeler, Frederik, 1700–66», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0109.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 91–92.
* Sollid, Ambros. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016040429001 Telemark Landbruksselskap i dei 100 fyrste aari. 1777–1877]'', Skien: Erik St. Nilssen, 1927, s. 79–82.

====Frederik Adeler, baron (1764–1816)====
* Thiset. «Adeler, Frederik Baron, 1764–1816», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0110.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 92.

====Frederik Christian Adeler (1668–1726)====
* Meier, F.J. «Adeler, Frederik Christian, 1668–1726», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0110.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 92–93.

====Frederik Georg Adeler (1736–1810)====
* Huitfeldt-Kaas, H.J. «Adeler, Frederik Christian, 1736–1810», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0111.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 93–94.

====Henrik Adeler (ca. 1660–1718====
* Huitfeldt-Kaas, H.J. «Adeler, Henrik, o. 1660–1718», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0112.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 94.

====Niels Sørensen Adeler (1628–1694)====
* [[Erik Andreas Thomle|Thomle, E.A.]] «Nogle oplysninger om amtmand Niels Sørenssøn Adelers Børn», ''Norsk Personalhistorisk Tidsskrift'', bind 2, Christiania: Cammermeyers Boghandel, 1920, s. 309–322.

====Sivert Adeler (1647–1683====
* Huitfeldt-Kaas, H.J. «Adeler, Sivert, 1647–83», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0113.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 95.

====Theodor Adeler (1747–1826)====
* Brock, P. «Adeler, Theodor, 1747–1826», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0113.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 95–96.

====Christian Lente-Adeler (1699–1757)====
* Brock, P. «Lente-Adeler, Christian, 1699–1757», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0114.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 96.

====Conrad Lente-Adeler (1732–1804)====
* Sørensen, S.A. «Lente-Adeler, Conrad, 1732–1804», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0114.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 96–97.

====Frederik Christian Lente-Adeler (1728–1791)====
* Kringelbach, G. «Lente-Adeler, Frederik Christian, 1727–91», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0115.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 97.

====Theodor Lente-Adeler (1702–1767)====
* Brock, P. «Lente-Adeler, Theodor, 1702–67», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0115.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 97.

==Eksterne lenker==
* [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Adeler Adeler] (Lokalhistoriewiki).
* [https://www.cortadelerselskabet.com Cort Adeler Selskabet].

[[Kategori:Adelsslekter]]
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Danske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Cornelius Severin Scheel Schilbred

2026-10-18T12:18:13Z

Dag T. Hoelseth: /* Bibliografi i utvalg */

'''Cornelius Severin Scheel Schilbred''', f. Eidanger [[13. desember]] [[1906]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061108330414 Telemark fylke, Eidanger, Klokkerbok nr. 3 (1893-1911), Fødte og døpte 1907, s. 77, nr. 13].</ref>,<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036518000183 Folketellingen 1910], </ref> d. Oslo [[4. oktober]] [[1985]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003585914 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951–2017] (Cornelius Dbo Schilbred).</ref>,<ref>''Aftenposten'' 12. april 1985 nr. 165 s. 15, dødsannonse; ''Aftenposten'' 16. april 1985 nr. 171 s. 15, dødsannonse.</ref> var en norsk genealog, lokalhistoriker og skolemann. Han var sønn av oberstløytnant Cornelius Mathias Schilbred (187–1949) og Marie Henriette Petersen (1885–1965). Schilbred ble gift 1939<ref>''Norsk Lysingsblad'' 4. juli 1939, s. 2.</ref> med Margrethe Lomsdal (7. desember 1908–9. desember 2000), datter av skogeier Andreas Lomsdal (1869–1934) og Else Mathea Gjefle (1874–1918). Ekteparet hadde én sønn.<ref>''Aftenposten'' 12. april 1985 nr. 165 s. 15, dødsannonse; ''Aftenposten'' 16. april 1985 nr. 171 s. 15, dødsannonse.</ref>

C.S. Schilbred var i to tiår den ubetingede nestor i norsk genealogi. Han var aktiv fagbokforfatter innen flere felt. Som redaktør for [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] (NST) evnet han lenge å motvirke den faglige nedgangsperiode som skulle komme med hans etterfølgere.

== Oppvekst og arbeidsliv ==
Schilbred vokste opp i Telemark og Kristiania og tok examen artium 1925. Deretter studerte han jus og ble cand.jur. 1931. I studietiden var han styremedlem i Den konservative studenterforening 1927, redaktør for studentbladet Minerva og styremedlem i Studentersamfundet 1928. Etter fem år som merkantil leder for Stella Fabrikk i Oslo og handelsskoleeksamen 1937 ble han ansatt som lærer ved Wangs Handelsskole samme år og var 1938–53 også medeier og bestyrer ved skolen. Fra 1938 var han dessuten timelærer, og fra 1958 også bestyrer ved Oslo kommunale Handelsskole, og han var rektor der 1961–77 (fra 1964 Frogner kommunale Handelsskole). Ved siden av skolegjerningen var han 1949–60 forretningsfører for Foreningen til Dyrenes Beskyttelse.<ref>Biografien bygger på [https://nbl.snl.no/C_S_Schilbred C S Schilbred] (Norsk Biogragfisk Leksikon/Snl.no), Seland, Per. Nekrolog i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]], bd. 30, 1985–86, s. 113–114 og Stud. 1925, 1950. hvis ikke annet er oppgitt.</ref>

== Interesser ==
Schilbred hadde et uvanlig bredt interessefelt og engasjerte seg i kunnskapsformidlings- og foreningsarbeid på en rekke områder. Han ble tidlig interessert i historie, særlig lokal- og slektshistorie. Han ble styremedlem i [[Brevik historielag]] bare 19 år gammel, og han var samme år (1926) til stede på det konstituerende møtet som gav støtet til stiftelsen av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] (NSF), hvor han ble varamann til styret 1949, styremedlem fra 1952, viseformann fra 1957, medredaktør for [[NST]] 1960–67 og formann 1968–80. Han var dessuten med på opprettelsen av [[Norsk Heraldisk Forening]] og var styremedlem der fra 1969, viseformann fra 1970 og formann 1973–74. Schilbred ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1977.

Tidsskriftutgivelse og faglitterært forfatterskap kom til å prege Schilbreds virke gjennom store deler av livet, og han etterlot seg et omfattende forfatterskap innen til dels svært ulike områder. Han var formann i Norsk Forening for Handelsutdannelse 1941–64 og redaktør av Tidsskrift for handelsutdannelse 1948–53. Han forfattet lærebøker i handelsfag og artikler om merkantil undervisning. Han var styremedlem, viseformann og æresmedlem i Foreningen til Dyrenes beskyttelse og skrev boken Dyrene og vi.

Det er ellers innen genealogi og lokalhistorie vi finner brorparten av hans omfattende forfatterskap, herunder 8 bind med lokalhistorie og bygdebøker, en rekke slektsmonografier, to lærebøker i genealogi, en kildeutgave og et utall avhandlinger og mindre artikler, bl.a. som slektshistorisk medarbeider i Aschehougs konversasjonsleksikon og Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon. Det omfattende forfatterskapet kom som resultat av lange arbeidsdager, hvor han i praksis skrev historie på heltid, men underviste når han måtte. Han hadde her god støtte i sin kone, som maskinskrev alle hans bokmanuskripter, var hans sekretær og også hans sjåfør.

Schilbreds slektshistoriske forfatterskap kjennetegnes av solid breddekunnskap. Han var en vederheftig genealog med liten sans for det jåleri som gjerne følger de ofte feilaktig konstruerte linjene tilbake til de gamle kongehusene. Han understreket både som foreleser og i lærebøkene sine nødvendigheten av også å studere personenes bakgrunn slik at de kan fremstå som levende skikkelser. Fremgangsmåten tydeliggjør broen mellom fagene genealogi og historie, en kobling som ledet ham frem til følgende innsiktsfulle livsfilosofi: «Verden er ikke lystelig i dag, men ved å studere historien finner en at det har vært ille før også – og det kan være en trøst.»

== Bibliografi i utvalg==
* «En kognatisk gren av slekten Monrad?", [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 10 (1946), s. 256–258.
* [https://www.familysearch.org/library/books/idviewer/416542/53 «An introduction to the Court Records, Deeds, Mortgage Records, Probate Records, etc. of Norway»], ''World Conference on Records and Genealogical Seminar Lecture Papers. Salt Lake City, Utah, U.S.A. 5-8 August 1969. Volume E. Written History of the Scandinavian Countries as Applied to Research'', Salt Lake City, Utah; The Genealogical Society of the Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, Inc., 1969. For å lese artikkelen kreves det brukerkonto i FamilySearch
* ''Brevik gjennom tidene'', 2 bd., Brevik [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021604005 1946], 1974.
* «En mystisk kaptein Lassenius», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 11 (1947), s. 84-86.
* «Ad presteslekten Morland», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 11 (1948), s. 286.
* «Fogderne på Hellestvedt», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 11 (1948), s. 268-274.
* «[[Bjørnson (slekt)|Bjørnsonslekten]] og Lomsdalen i Søndre Land», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 11 (1948), s. 356-362.
* ''Bamble sparebank gjennom 100 år 1849–1949'', Brevik 1949.
* ''[[Hvistendahl I (slekt)|Slekten Hvistendahl fra Bamble]]'', Tønsberg 1949.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121408076 En Ringeriks-slekt som har ført navnet Lindrup]'', Oslo: Morten Hansen, Holmenkollvn. 50, 1953.
* ''Borgerbok for Skien, Porsgrunn, Brevik, Stathelle og Langesund med tilliggende distrikter'', 1952 (ny utg. Brevik 1956).
* «Litt om Cort Adelers foreldre», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 16, 1957, s. 62–63.
* «Pros Lauritssøn til Nørholm», artikkel i ''Nationen'' 28. desember 1957 nr. 301.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080708008 Gårdshistorie for Søndre Land]'', bd. 3 i [[Boka om Land]], Oslo: Cammermeyer, 1962.
* «Melding av B. O. Stuve: [[Hedemarkslekten Hummer og dens etterslekt på Melby i Biri (bok)|«Hedemarkslekten Hummer»]], Hamar, 1962», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]], bind 19, 1963, s. 77.
* ''En Petersen-slekt fra Sørlandet'', Oslo, 1966.
* ''Bygdebok for Bamble'', bd. 1, Bamble 1968.
* ''Slekten Wilhelmsen fra Tønsberg'', 1970.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062308144 Slekten Backer fra Holmestrand. En illustrert beretning med slektstavler]'', Oslo: 1972.
* «Slektsforskning. En orientering», ''NST'' bind 23, 1972, s. 277–282.
* «Asdal gård i Jylland og Fru Johanne Andersdatter», ''NST'' bind 23, 1972, s. 297–302.
* «Et Dørker-notat», ''NST'' bind 23, 1972, s. 302.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091805048 Kjenn din slekt. Kort veiledning i slektsforskning]'', 1974 (2. utg. 1980).
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022806014 Slekt og miljø. Nøkkel til slektsforskning. Veiledning for begynnere ... en orientering om slektsforskning gjennom tidene, om bruk av segl i forskningen, samt opplysninger om forholdene innen samfunnsklasser i Norge i gammel tid]'', Oslo: Schibsted, 1976.
* ''Slekten Bull fra Trøndelag'', 1976.
* ''Gårds- og slektshistorie for Fluberg'', bd. 5 i [[Boka om Land]], 1981.
* ''[[Giæver (slekt)|Slekten Giæver]]'', 1982. ISBN 8299094704
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708027 Gårds- og slektshistorien for Eidanger. 1. Gårdene i Eidanger før 1814]'', Porsgrunn: Porsgrunn kommune, 1984. ISBN 8299123801.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708026 Gårds- og slektshistorien for Eidanger. 2. Fra 1814 til 1980 : gårdsnummer 1-42]'', Porsgrunn: Porsgrunn kommune, 1984. ISBN 8299123828.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091808003 Gårds- og slektshistorien for Eidanger. 3. Fra 1814 til 1980. Gårdsnummer 43-77]'', Porsgrunn: Porsgrunn kommune, 1984. ISBN 8299123836.
* ''Christiania-familien Müller gjennom 10 generasjoner. Raadmand og kjøbmand Peder Pederssøn Müller's etterkommere'', Hvalstad (posthumt) 1986. ISBN 8299126703

==Gravsted==
Cornelius Schilbred er gravlagt på Brevik kirkegård, Porsgrunn kommune, gravnr. C-12-003<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/39373e6b-f715-45bc-a794-38cc81618a3d Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 39373e6b-f715-45bc-a794-38cc81618a3d, minneside basert på bilder og gravminnedata for Cornelius Schilbred, (13.desember 1906 - 10.april 1985).], sist besøkt 3. september 2020.</ref> sammen med blant andre kona Margrethe (1908–2000).<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/bc08c4c5-fb23-4045-8b17-77f9917c2b18 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: bc08c4c5-fb23-4045-8b17-77f9917c2b18, minneside basert på bilder og gravminnedata for Margrethe Schilbred, (07.desember 1908 - 09.desember 2000).], sist besøkt 3. september 2020.</ref>

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* Albretsen, Carl Severin. «Cornelius S. Schilbred», nekrolog, ''Aftenposten'' 17. april 1985 nr. 173 s. 15.
* Cleo. «Tradisjon betyr at de døde er levende. Skolemann og slektsforsker fyller år» (intervjuartikkel i anledning 60-årsdagen), ''Aftenposten'' 12. desember 1968 nr. 575, s. 10.
* [[Lars Løberg|Løberg, Lars]]. [https://nbl.snl.no/C_S_Schilbred C S Schilbred] (Norsk Biografisk Leksikon/Snl.no), utgitt 1999–2005.
* [[Per Seland|Seland, Per]]. «Til minne». Nekrolog i ''Nationen'' 19. april 1985 over C.S. Schilbred.
* [[Per Seland|Seland, Per]]. «Cornelius S. Schilbred». Minneord i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' (30), 1985, s. 113–114.
* Stud. 1925, 1950.

==Eksterne lenker==
* [https://nbl.snl.no/C_S_Schilbred C S Schilbred] (Norsk Biogragfisk Leksikon/Snl.no)
* [https://snl.no/Cornelius_Severin_Scheel_Schilbred Cornelius Severin Scheel Schilbred] (Store Norske Leksikon/Snl.no).
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Cornelius_S._Schilbred Cornelius S. Schilbred] (Wikipedia, bokmål).

{{DEFAULTSORT:Schilbred, Cornelius Severin Scheel}}
[[Kategori: Formenn i Norsk Slektshistorisk Forening]]
[[Kategori: Norske slektsforskere]]
[[Kategori:Biografier]]
[[Kategori:Fødsler i 1906]]
[[Kategori:Dødsfall i 1985]]

Adeler (slekt)

2026-10-18T12:17:31Z

Dag T. Hoelseth: /* Generelt */

[[Bilde:Cort Sivertsen Adeler (1622-1675) portrett.jpg|thumb|200px|Portrett av generaladmiral Cort Sivertsen Adeler (1622–1675). {{byline| [https://oslobilder.no/OMU/OB.00295 H.W. Westergaaard/Oslo Bymuseum].}}]]
[[Fil:H Adelaer hos Krag.png|thumb|200px|Stiftsbefalingsmann Henrich Adelaers våpen i segl 1706. Tegnet av Hans Krag]]
[[Bilde:Adeler.jpg|thumb|200px|Cort Adelers danske adelsvåpen i en senere tegning. Våpenet er også brukt av etterkommerne som [[slektsvåpen]], men med diverse tillegg for linjer som ble utnevnt til friherrer. ]]
[[Bilde:Solum_Kirke_(Adeler).JPG|thumb|200px|Slekten Adelers våpen, malt på gallerifronten i Solum kirke, Skien. Hentet fra [https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Solum_Kirke_%28Adeler%29.JPG Wikipedia Norge] (fri lisens).]]
'''Adeler''' er en norsk slekt som stammer fra Brevik i Telemark. Stamfaren var trelasthandler og forvalter ved Det kongelige Saltværk i Langesund, Søren (Sivert) Jensen, død 1649,<ref>''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' 2009–2011, s. 49.</ref> og hans hustru Dorothea Nilsdatter. Deres sønn generaladmiral Cort Sivertsen (Sørensen) ''Adelaer'' eller ''Adeler'', Herre til Bratsberg og Gimsø, f. Brevik 1622, d. København 1675, ble i 1666 opptatt i den danske adelstand med navnet ''Adelaer'' (Adeler).

<Flere detaljer om slekten vil bli tilføyd senere.>

==Familienavn==

Navnet ''Adeler'' stammer ifølge Lassen fra tiden Cort Sivertsen var i hollandsk tjeneste som «Adelborst», som var den nederlandske betegnelsen for «Midshipman» eller kadett. Da han gikk ut av hollandsk tjeneste, beholdt han fremdeles tittelen «Adelhorst» og ble under venetiansk tjeneste kaldt «Curt Siversen» eller «Curzio Suffrido Adelborst». Dette forandret han siden til «Adelaer» eller «Adeler». Etter mange år i hollandsk og senere venetiansk tjeneste gikk han inn i den danske flåte fra 1663 hvor han av kong Frederik III straks ble opphøyet til generaladmiral og visepresident i Admiralitetet.<ref>Lassen, Wilhelm. ''Norske Stamtavler. Adeler'', Christiania: 1866, s. 40f.</ref>

En alternativ teori er at navnet kommer av «ørn». L. Aas skriver: «Hva navnet ''Adeler'' angår, så ser vi at det ble opptatt av både admiralen og amtmannen. [[Finne-Grønn|S.H. Finne-Grønn]] har ment at det meget vel kan være dannet av det norske ''Ørn''-navnet som var et velkjent familienavn ved Skiensfjorden og i Telemarken på 1600-tallet. Han tenker seg muligheten av at Dorthe Nielsdatter kan ha tilhørt slekten Ørn og at navnet Adeler kanskje skriver seg fra henne.<ref>Aas, L. ''Cort Adeler. Den norske sjøhelt'', Høvik Bokhandel (A.L. Vig), 1943, s. 19–20.</ref>. Aas har ikke opplistet Lassen i sin litteraturliste.<ref>Se også Birkeland, M./Munch, P.A. ''Anna Colbjørnsdatters, Cort Adelers, Peter Tordenskjolds Biographier'', 1854, s. 42–43, der det står: «Blant hans Papirer fandtes efter hans Död ikke mindre end tre Attester fra Admiral Riva om den Tapperhed og Konduite, som han ved forskjellige Lejligheder havde udviist. Han kaldes her deels «Curt Seiuersen Adelsbors», deels «Curt Siuersen»; og i et Æresdigt, som Prinds Almerigo af Modena senere forfattede til ham pa Latin, kaldes han «Curtius Suffridus Adelborst». Her have vi da saavel Oprindelsen til det Familienavn, som han siden antog, som til den Besynderlighed, at han sædvanligviis kaldes Cort «Sivertssön», ikke Cort «Sörenssön». Den hollandske Tjenestetitel «Adelsboers» forkortede han til «Adeler», eller efter hollandsk Skrivemaade «Adelaer», og antog Örnen til Skjoldsmerke.»</ref> Moren Dorthe Nilsdatters opprinnelse er drøftet i temaet «Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim» i [[Digitalarkivet]]s brukerforum,<ref>[https://forum.arkivverket.no/topic/191324-dorothea-friis-og-arvingene-etter-vincents-jensen-friis-1632-1689-i-trondheim/ #191324 Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim] i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).</ref> der det konkluderes med at hun tilhørte Friis-slekten.

==Slektsvåpen Cort Adelers gren==
Skjoldet er kvadrert med et sølv hjerteskjold, i dette et tremastet skip med seil. I 1 felt i sølv en halv ørn, i 2 felt i gull fra en sky en naken arm med et tyrkerhode på kårde, i 3 felt i svart en borg, i 4 felt i blått tre liggende halvmåner pælvis stillet.<ref>Nissen, Harald/Aase, Monica. ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim'', s. 24.</ref>

Bl.a. våpenseglet til Cort Adelers sønnesønn, Friderich G. A., viser det samme våpenet med Cort Adelers symbolske figurer: en halv ørn (ørn = Adelaer på hollandsk) i 1. skjoldfelt, tyrkerhode på kårdespiss i en arm fra en sky (vanlig sørøst-europeisk merke for kriger med tyrkerne) i 2. felt, en befestet by eller borg (Venetia eller forsvars-symbol) i 3. felt, og tre halvmåner (tyrkerne) i 4. felt. Hjerteskjoldet med skipet er et tillegg fra den dansk-norske adlingen. Før denne adlingen brukte Cort Adeler våpenet uten hjerteskjoldet. Også hjemtegnet har Cort Adelers maritime og internasjonale symboler: sjøfartens gudinne Fortuna med skipsseil i hendene og stående på en kule, mellom 3 + 4 standarter med tre halvmåner i hver og med stengene stukket ned i små skipsstevner.<ref>Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet».</ref>

Cort Adelers brors etterkommere førte et våpenskjold som var enklere og mindre sammensatt enn Cort Adelers våpen.<ref>Krag, Hans. ''Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730''.</ref>

==Kort genealogisk oversikt==
'''Cort Sivertsen Adeler''' (Adelborst)<ref>Oversikten bygger på Lassen, Wilhelm. Norske Stamtavler. Adeler, Christiania: 1866, s. 40f hvis ikke annet er oppgitt.</ref> var g1. i Hoorn, Holland 12. desember 1655,<ref>[https://www.westfriesarchief.nl/onderzoek/zoeken/personen?mivast=136&mizig=100&miadt=136&miaet=54&micode=1702-17_65&minr=4232009&milang=nl&misort=last_mod|desc&mip1=adelborst&mip4=Bruidegom&mif1=155&mif2=Bruidegom&mif3=Hoorn&miview=ldt Huwelijksafkondiging Coert Sijvertsz Adelborst en Engeltje Sijverts, 27-11-1655], Trouwboek Noorder- en Oosterker 1643 tot 1663, Westfries Archief, Hoorn, Nederland, jf. også Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). ''Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m.'', Årbok 2014, Brevik: Brevik Historielag, 2014, s. 17ff. Lysingen fant sted 27. november 1655. Van der Meers artikkel dokumenterer at den tidligere oppgitte informasjonen om inngått ekteskap i 1646, jf. Peder Benzon Mylius, 1740, er feil.</ref> frøken '''Engeltje Sijverts''' (også kalt Engelke, Angelica)<ref>Ifølge Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). ''Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m.'', Årbok 2014, Brevik: Brevik Historielag, 2014, s. 17, var Engeltje oppgitt som «jonge dochter», dvs. ung datter/frøken. Tidligere informasjon om at hun var enke er følgelig også feil. Det bemerkes at hun var oppført med pikenavnet Sijverts, m.a. samme patronym som Coert Sijvertsz Adelborst. Det er ikke dokumentert at Egeltje Sijverts var i slekt med admiral Maarten H. Tromp (1598–1653), jf. foruten van der Meers artikkel også Morien, H.K./Nagtegaal, H.K. «Stamreeks van het zeeheldengeslacht Tromp», ''[https://www.onsvoorgeslacht.nl/januarinummer-ov-verschenen/ Ons Voorgeslacht]'', 67. årgang, 2012.</ref> 2 sønner; g2. Amsterdam (borgerlig) og i Den luterske kirke/Lutherse Kerk (rel.) 23. juli 1662<ref>Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). ''Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m.'', Årbok 2014, Brevik: Brevik Historielag, 2014, s. 24–25. Lysingen fant sted i Hoorn 22. juli 1662. Både den borgerlige og kirkelige vielsen fant sted 23. juli 1662 i Amsterdam. Den luterske kirken ble bygget i 1633 og kalles i dag for Oude Lutherse Kerk.</ref> '''Anna Pelt''', f. Amsterdam 1640, d. København 1692, datter av Arnold Pelt og Susanne van Gansepoel, 4 barn.
* '''Sigvard Adeler''' (Sivert Cortsen/Sijvert Coertsz), sjøoffiser, ant. f. ca. 1647,<ref>Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). ''Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m.'', Årbok 2014, Brevik: Brevik Historielag, 2014, s. 18.</ref> d. Cape Town 1683, ugift.
* '''Johannes Adeler''', d. som barn.
* '''Susanne Elisabeth Adeler''', døpt Amsterdam 15. november 1663,<ref>Jf. DTB 147, p. 88, Archief van de Burgerlijke Stand: doop-, trouw- en begraafboeken van Amsterdam (retroacta van de Burgerlijke Stand), Doopregister: NL-SAA-24628420 [7].</ref> d. 1685, g. geheimeråd, admiral og generalpostdirektør, til sist stiftamtmann i Fyn, '''Fredrik Ejler Gjedde''' til Hindemae og Nordskov, d. 1717, 3 barn.
* '''Sophie Amalie Adeler''', f. København 1666, d. 1734, g. 1683 oberstløytnant og (senere) generalløytnant og riksgreve '''Adam Fredrik [[Trampe]]''' til Løgismose og Flenstofte, f. 1650, d. 1704, 13 barn.
* '''Fredrikke Amalie Adeler''', f. København 1667, d. 1712, g. 1684 oversekretær i Det danske kanselli og senere envoyé estraordinaire ved det svenske hoff, '''Bolle [[Luxdorph]]''' til Sørup og Rosengaard eller Kværkeby, f. 1643, d. Stockholm 1698, adlet 1679, 4 barn.
* '''Fredrik Christian Adeler''', til Bratsberg og Gimsø samt Dragsholm (Adelersborg), f. København 1668, d. København 1726, senere stiftamtsmann i Sjælland, g. 1694 '''Henriette Margrethe Lente''', f. Lübeck 1676, d. København (?) 1703, datter av Johan Hugo von Lente og Margrethe von Barnefeldt, 7 barn.

Cort Sivertsen Adeler skrev seg til Bratsberg i Gjerpen og til Gimsø (Gjemsø kloster) ved Skien, begge eiendommer kjøpte han i 1666, «kongelig Konfirmation» 1667, av Christopher Gabel. 2 år senere kjøpte han også det såkalte gjerpenske prostigods. Corts bror Nils, d. 1694, kjøpte eiendommene i 1675, men Corts sønn Fredrik Christian kjøpte dem senere tilbake, og en del av eiendommene forble i slektens eie til 1823.<ref>Informasjonen over, hvis ikke annet er nevnt, bygger på Lassen, Wilhelm. ''Norske Stamtavler. Adeler'', Christiania: 1867, s. 40–42.</ref>

Cort Sivertsen Adeler tippoldesønn, oberstløytnant Johannes Emil Adeler (1777–1842) til Høgholm ble ved resolusjon 11. februar 1823 og patent 1. november 1826 opptatt i friherrelig stand med navnet de Adeler. Etterslekt lever i Argentina.<ref>''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' 2009–2011, s. 49.</ref>

==Familiegrav==
[[Bilde:Cort Sivertsen Adeler (1622-1675) gravminnetekst.jpg|thumb|200px|Inskripsjon på gravminnet til generaladmiral Cort Sivertsen Adeler (1622–1675) i Vor Frue Kirke, København. {{byline| [https://picasaweb.google.com/lh/photo/ypoDHj5teyVTybEHxstCxA Remi Pedersen].}}]]
Cort Sivertsen Adeler ble bisatt i Holmens Kirke i København og senere gravlagt i Frue Kirke, hvor hans etterlatte hadde kjøpt et gravkapell, hvor han hviler med sin familie. I Lassens ''Norske Stamtavler'' står det at «Indtil Kjøbenhavns Bombardement i 1807 kneijsede her et prægtigt, af hans Arvinger oprettet Gravminde af sort og hvidt italiensk Marmor over Heltens Been.»<ref>Lassen, Wilhelm. ''Norske Stamtavler. Adeler'', Christiania: 1867, s. 41.</ref>

Moren Dorothea Nilsdatter ble gravlagt i Kragerø.<ref>Lassen, Wilhelm. ''Norske Stamtavler. Adeler'', Christiania: 1867, s. 40.</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [https://forum.arkivverket.no/topic/191324-dorothea-friis-og-arvingene-etter-vincents-jensen-friis-1632-1689-i-trondheim/ #191324 Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim] (tema opprettet 17. juni 2014 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum. Siste oppsummering ses [https://forum.arkivverket.no/topic/191324-dorothea-friis-og-arvingene-etter-vincents-jensen-friis-1632-1689-i-trondheim/page-50#entry1694798 her]).
* [https://forum.arkivverket.no/topic/231438-adriaan-geelmuijden-1669-1722-f%C3%B8dt-i-bergen-d%C3%B8de-i-amsterdam-hadde-han-barn-med-sin-kone-nr-2-jacoba-pelt/ #231438 Adriaan Geelmuijden 1669 - 1722. født i Bergen døde i Amsterdam. Hadde han barn med sin kone nr. 2 Jacoba Pelt ?] (tema opprettet 1. mars 2019 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).

==Referanser==
{{Referanser|3}}

==Litteratur==
===Generelt===
* Cappelen, Hans. «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 35, Oslo 1996.
* Cappelen, Hans. [https://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm «Adeler, Moltke og Løvenskiold»] (med omtale av våpenskjoldet), og i forkortet versjon ift. ovennevnte), i ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2017, s 27–31.
* Cappelen, Hans. «Heraldisk forherligelse av Cort Adeler» ''Ætt og Annet'' nr 112, Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2020, s. 25–27.
* ''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' 1906.
* ''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' 1976–78 (for de Adeler).
* [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]] ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012033024008 Den vestlandske slegt Sundt. Genealogisk-personalhistoriske meddelelser]'', Christiania: Malling, 1916, s. 17.
* [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]] [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79994/115118 «Fabelen om Cort Adelers hollandske Herkomst. Med to navneklichéer»], ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'', 7. Række, 4. Bind, 1.-4. Hefte, 1920, s. 238–242.
* [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]] «Lidt om Bladt og Adeler», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 13, 1952, s. 393–396.
* [[Huitfeldt (slekt)|Huitfeldt]], Carl. «Sjøhelten Cort Adeler 400 år!», ''[[Meddelelser (Dansk Adels Forening)|Meddelelser]]'', februar 2022, s. 24–25.
* Huitfeldt-Kaas, H.J. «Gravskrifter og lignende Inscriptioner fra forskjellige Norske Kirker», herunder «I. Fra Kragerø Kirke», i Krarup, Fr. (red.). ''Personalhistorisk Tidsskrift'', I. bind, København, 1880, s. 223–229.
* Johnsen, Nils-Jørgen. ''Fra ladegård til herregård'', Skien: Skien Historielag, 1982.
* [[Hans Krag|Krag, Hans]]. ''Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955 med våpenet til Cort Adelers brorsønn, Henrich Adelaer.
* Lassen, Wilhelm. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009073003007 Norske Stamtavler. Adeler]'', Christiania: 1866, s. 40. Jf. [https://media.digitalarkivet.no/sa20110412680174 Lassens samlinger] (Digitalarkivet).
* Lassen, Wilhelm. ''Norske Stamtavler. Adeler'', Christiania: 1867, s. 40ff.
* Schilbred, C.S. «Litt om Cort Adelers foreldre», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 16, 1957, s. 62–63.
* Skjelderup, Arthur. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092208117 Familien Mørch (fra Christianssand). Slægtshistoriske Meddelelser]'', 1918, s. 3.

===Enkeltmedlemmer av slekten===

====Christian Lente Adeler, baron (1784–1844)====
* Kringelbach, G. «Adeler, Christian Lente Baron, 1784–1844», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0099.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 81.

====Cort Sørensen Adeler (1622–1675)====
* Bruun, Chr. ''Curt Sivertsen Adelaer. En historisk Undersøgelse'', København, 1871.
* Bruun, Chr. ''Nye Bidrag til Curt Adelaers Historie'', København, 1876.
* Fridericia, J.A. «Adeler, Cort Sivertsen, 1622–75», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0100.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 82–91.
* Birkeland, M./Munch, P.A. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092410004 Anna Colbjørnsdatters, Cort Adelers, Peter Tordenskjolds Biographier]'', Christiania: Chr. Tønsbergs Forlag, 1854, s. 40–47.
* Evar, Einar. «Curt Adeler», ''Våpenbrevet'' nr. 100, mars 2017, s. 18–21.
* Gjeruldsen, Ole Henrik. ''Cort Adeler. Sjømann og krigshelt fra 1600-tallet'', Oslo: Cappelen Damm, 2018. ISBN9788202394561.
* Gjeruldsen, Ole Henrik. «Cort Adeler 400 år. Sjømannen som ble krigshelt og havnet ved Kongens bord», ''Aftenposten Historie'' nr. 12, 2022, s. 62–67.
* [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]] «Fabelen om admiral Cort Adelers hollandske extraktion», ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'', 7. række, bind 4, København, 1920, s. 238–242.
* Holck, Preben. ''Cort Adeler'', København: Gyldendal, 1934.
* Lyngby, Thomas; Mentz, Søren; Nørby, Søren; Seerup, Jakob. «Cord Adeler & ndash; en dansk søhelt i venetiansk tjeneste», i ''Danmarks største søhelte'', Gads Forlag, 2010, s. 74–87. ISBN 9788712045137.
* Meer, Fokke F. van der. «Cort Adeler i Nederland», i Sørensen, Johnny (red.). ''Brevik før og nå. Hus og hjem på Nedre Setre m.m.'', Årbok 2014, Brevik: [[Brevik historielag]], 2014, s. 15–29.
* Mylius, Peter Benzon. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091008001 Den vidt-berømmte Søe-Heltes, herr Cort Sivertsøn Adelers ... Liv og levnets Beskrivelse]'', København: Johann Christoph Groth, 1740.
* [[Cornelius Severin Scheel Schilbred|Schilbred, C.S.]] «Litt om Cort Adelers foreldre», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] (16), 1957, s. 62–63.
* Aas, L. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011700018 Cort Adeler. Den norske sjøhelt]'', Høvik Bokhandel (A.L. Vig), 1943.

====Frederik Adeler (1700–1766)====
* Huitfeldt-Kaas, H.J. «Adeler, Frederik, 1700–66», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0109.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 91–92.
* Sollid, Ambros. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016040429001 Telemark Landbruksselskap i dei 100 fyrste aari. 1777–1877]'', Skien: Erik St. Nilssen, 1927, s. 79–82.

====Frederik Adeler, baron (1764–1816)====
* Thiset. «Adeler, Frederik Baron, 1764–1816», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0110.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 92.

====Frederik Christian Adeler (1668–1726)====
* Meier, F.J. «Adeler, Frederik Christian, 1668–1726», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0110.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 92–93.

====Frederik Georg Adeler (1736–1810)====
* Huitfeldt-Kaas, H.J. «Adeler, Frederik Christian, 1736–1810», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0111.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 93–94.

====Henrik Adeler (ca. 1660–1718====
* Huitfeldt-Kaas, H.J. «Adeler, Henrik, o. 1660–1718», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0112.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 94.

====Niels Sørensen Adeler (1628–1694)====
* [[Erik Andreas Thomle|Thomle, E.A.]] «Nogle oplysninger om amtmand Niels Sørenssøn Adelers Børn», ''Norsk Personalhistorisk Tidsskrift'', bind 2, Christiania: Cammermeyers Boghandel, 1920, s. 309–322.

====Sivert Adeler (1647–1683====
* Huitfeldt-Kaas, H.J. «Adeler, Sivert, 1647–83», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0113.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 95.

====Theodor Adeler (1747–1826)====
* Brock, P. «Adeler, Theodor, 1747–1826», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0113.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 95–96.

====Christian Lente-Adeler (1699–1757)====
* Brock, P. «Lente-Adeler, Christian, 1699–1757», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0114.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 96.

====Conrad Lente-Adeler (1732–1804)====
* Sørensen, S.A. «Lente-Adeler, Conrad, 1732–1804», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0114.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 96–97.

====Frederik Christian Lente-Adeler (1728–1791)====
* Kringelbach, G. «Lente-Adeler, Frederik Christian, 1727–91», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0115.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 97.

====Theodor Lente-Adeler (1702–1767)====
* Brock, P. «Lente-Adeler, Theodor, 1702–67», i Bricka, C.F. (red.). ''[https://runeberg.org/dbl/1/0115.html Dansk biografisk Lexikon]'', 1. bind, 1887, s. 97.

==Eksterne lenker==
* [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Adeler Adeler] (Lokalhistoriewiki).
* [https://www.cortadelerselskabet.com Cort Adeler Selskabet].

[[Kategori:Adelsslekter]]
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Danske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]

Willoch (slekt)

2026-10-18T12:14:38Z

Dag T. Hoelseth: /* Generell litteratur */

Slekten '''Willoch''' (Isaachsen Willoch) nedstammer ifølge gammel tradisjon fra herr Jørgen Thomassen fra Trondheim som var sogneprest i Kvinesdal og prost i Lister prosti i Vest-Agder i årene 1614–1655. Hans far, Thomas Olsen Skotte (n. 1611–1625), var nordlandshandler og bosatt i Trondheim. Jørgen Thomassen ble immatrikulert ved universitetet i Rostock i 1599 under navnet «Georgius Thomæ Danus». I 1607 skrev han et hyldningsdikt til nordmannen Cort Aslaksen. Her undertegnet han seg «Georgio Thomæ Witlocchio Nidrosiano». Witloch er skotsk og man mener at navnet betyr «blinkende sjø».<ref>''[[Norsk Slektskalender]]'' 1979, s. 193–194.</ref>

Jørgen Thomassen var far til lensmann i Kvinesdal Isak Jørgensen (ca. 1624–1677) som fikk sønnen Daniel Isaksen (d. ca. 1747). Han var far til smedmester i Kristiansand Isaach Danielsen (1710–1771) som fikk sønnen skipsreder, fabrikkeier, godseier og hollandsk konsul i Kristiansand Daniel Isaachsen (Willoch) (1744–1813). Han var døpt Willoch, og dette navnet ble brukt da han i 1763 ble immatrikulert ved Københavns universitet, men senere brukte han bare navnet Isaachsen. Fra hans sønner skipsreder, trelasthandler og hollandsk konsul i Kristiansand Isaach Isaachsen (1774–1828), reder, trelasthandler, godseier og amerikansk konsul i Kristiansand Peder Isaachsen (1778–1831), og reder, grosserer og russisk konsul i Kristiansand Daniel Otto Christian Isaachsen (1806–1891), stammer tre grener.<ref>''[[Norsk Slektskalender]]'' 1979, s. 194–197.</ref>

Etterslekten til Isaach Isaachsen brukte delvis Isaachsen, Isaachsen Willoch eller Willoch som slektsnavn, mens etterslekten etter Isaachs brødre Peder og Daniel brukte navnet Isaachsen som slektsnavn.<ref>''[[Norsk Slektskalender]]'' 1979, s. 197–212.</ref>

==Navnebevillinger==
* Einar Isaachsen, Kristiania, fikk 31. januar 1921 bevilling til å anta Willock (med «k») som familienavn.<ref>''Norsk Kunngjørelsestidende'' 7. juli 1921 nr. 186, s. 3.</ref>

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
===Generell litteratur===
* Daae, Ludvig. ''Norske Bygdesagn I'', 2. utgave 1881, s. 29–30.
* Daae, Ludvig. ''En krønike om Kvinesdal''. Christiania 1894, s. 18–25.
* [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]] ''Familien van Kervel samt genealogiske oplysninger om de ældste led av slegten Isaachsen'', Kristiania, 1920, s. 11–15.
* [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]] Familien van Kervel, ''Norsk Tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litterærhistorie'', b. III, Oslo 1926, s. 1–15.
* ''[[Norsk Slektskalender]], 1979, s. 193–212.
* Schmidt, Olaus. «Slekten Willoch (og Isaachsens) opprinnelse», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 16, s. 52–55 og s. 185–186, og bind 19, s. 115–144.
* Willoch, Erling. «Husmannssønnen fra Drolsum og Willochslekten i Drammen», ''[[Genealogen|NSF Medlemsblad]]'' nr. 2, 1987, s. 12–16.
* Årli, Ånen. ''Bygdebok for Kvinesdal'', b. I, s. 395–401 og 420–422, og b. III, s. 115–121.

===Litteratur om enkeltpersoner===
* Rønning, Aina Johnsen. «Slekt og historie gir perspektiver» [Kåre Willoch], ''[[Slekt og Data (tidsskrift)|Slekt og Data]]'', nr. 3/2014, s. 12–13.

[[Kategori:Norske slekter]]

Adeler (slekt)

2026-10-18T11:24:59Z

Dag T. Hoelseth: /* Generelt */

Stian Herlofsen Finne-Grønn

2026-10-17T14:39:06Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

{{Infoboks biografi
| navn = Stian Herlofsen Finne-Grønn
| bilde = NST14-Finne-Groenn.jpg
| bildestørrelse =
| bildetekst =
| byline =
| navn2 =
| fødselsnavn =
| født = [[31. august]] [[1869]]
| fødselssted = Risør
| død = [[1. november]] [[1953]]
| dødssted = Oslo
| dødsårsak =
| ektefelle = Margrethe Finne-Grønn, f. Borchgrevink
| samboer =
| far =
| mor =
| barn =
| utdannelse = Cand.jur.
| utdannet ved = [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]]
| yrke = Arkivar
| parti =
| nasjonalitet = Norsk
| språk = Norsk
| nettside(r) =
}}
[[Bilde:Den Dramatiske Forening 18930323 Nasjonalbibliotekets samling.PNG|thumb|350px|Den Dramatiske Forening i Grimstad, 1893. S.H. Finne-Grønn foran, nr. 2 fra venstre. {{byline| Elisabeth Helmer/[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifoto_20170418_00150_bldsa_BS0028 Nasjonalbibliotekets samling].}}]]
[[Bilde:Stian Herlofsen Finne-Grønn Aase Jacobine Finne-Grønn NFB.00559.jpg|thumb|350px|S.H. Finne-Grønn og datteren Aase Jacobine Finne-Grønn, g. Falck, ca. 1910 (?). {{byline| Gustav Borgen/[https://digitaltmuseum.no/011013525608/gruppeportrett-far-og-datter-dress-og-matrosdrakt-herr-finne-gronn Norsk Folkemuseum].}}]]
'''Stian Herlofsen (S.H.) Finne-Grønn''' (født [[31. august]] [[1869]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060509100030 SAK, Risør sokneprestkontor, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1865-1882, s. 26, nr. 41].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045148556 Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Stian Herlofsen Finne-Grønn).</ref>,<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392060729 Folketellingen 1910].</ref> i Risør, død [[1. november]] [[1953]] i Oslo)<ref>''Hvem er hvem?'' 1955, s. 717.</ref> var en norsk jurist, arkivar, genealog og museumsdirektør. Han var sønn av amtsingeniør Samuel [[Grønn (slekt)|Grønn]] og hustru Jacobine [[Finne (slekt)|Finne]]. Han ble gift 29. oktober 1900 i Kristiania med Margrethe [[Borchgrevink (slekt)|Borchgrevink]], født 1873 i Bergen, d. 1963,<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/126057 Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo)], id. 126057.</ref> datter av premierløytnant Hans Fredrik [[Leganger (slekt)|Leganger]] Borchgrevink og Sophie Augusta Pauline [[Klouman (slekt)|Klouman]].<ref>''Hvem er hvem?'' 1948, s. 149.</ref>

== Arbeidsliv ==

Finne-Grønn ble utdannet cand.jur. ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i 1899. Han arbeidet i Riksarkivet, Statistisk sentralbyrå og stiftsarkivet i Christiania, og var konstituert som statsarkivar flere ganger. Han var direktør for Oslo Bymuseum fra 1920 til 1950, og hadde vært konservator samme sted siden 1912. Han ble kommunearkivar i Kristiania i 1917 og innehadde stillingen til 1939.

== Slektsforskeren Finne-Grønn ==
Stian Herlofsen Finne-Grønn ([[1869]]-[[1953]]) var en av [[Norsk Slektshistorisk Forening]]s grunnleggere i [[1926]], og foreningens første formann frem til 1929. Finne-Grønn er blant bautaene av norske slektshistorikere, med en stor produksjon over lang tid. Han forfattet en rekke slektshistoriske bøker og artikler.

Han grunnla og redigerte (sammen med [[Erik Andreas Thomle]] og [[Christopher Morgenstierne Munthe]]) alle de tre bindene av ''[[Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litterærhistorie]]''.

==Utmerkelser==
Finne-Grønn mottok i 1903 Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet i gull og ble ridder 1. klasse av St. Olavs Orden i 1945 for sine fortjenester for norsk genealogi. Han ble i 1942 utnevnt til æresmedlem av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] og [[Genealogiska Samfundet i Finland]].

==Bibliografi i utvalg==
<Under arbeid, mye mer kommer.>

===Slektsbøker, -hefter, oversiktstavler o.l.===
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052008150 ''Arendals geistlighed; dens genealogi og personalhistorie, foranlediget ved F. Foss Arendals byes historie''], Thronsen bogtr., 1897.
* ''Slægten Due fra Trondhjem, samt genealogiske oplysninger om familien Due fra Aremark og om andre af dette navn i Norge'', Christiania, 1897 (av Edward Christian Due; Finne-Grønn opplistet som medforfatter).
* ''Abel, den store matematikers slegt'', Akties, Thronsen bogtrykkeri, 1899.
* ''Risør-slegter. thor Straten med den Carstensenske legatfamilie'', Thronsen & co.s bogtrykkeri, 1901.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011051604025 ''Slegten Klaveness af Sandeherred i 300 aar]'' [samt genealogiske oplysninger om familierne Eschildsen, Heidemark, Müller og Laurvik-slegten Grøn], Brydes bogtr., 1902.
* ''Toldembedsmænd i Risør'', Kristiania, 1904.
* ''Oversigtstavle over slotsfoged paa Aalholm Jens Madsens descendenter gjennem sønnen Mathias Jensen Aalholm, chirurg i Arendal'', Kristiania, 1905.
* ''Toldskriver Niels Aalholms Optegnelser om gaards- og havebruget paa Haave gaard paa Tromøen m.v., 1757-1775. Udg. af J.J.P. Aalholm ved S.H. Finne-Grønn'', Mallingske bogtr., 1907.
* ''Familierne Treschow og Wiel : deres indbyrdes forbindelse og de første generationer'', Særtrykk av ''Norsk personalhistorisk tidsskrift'', 1908.
* ''Legatfamilien Steenshorn : samt nogle oplysninger om den christianssandske familie Fordahl'', Kristiania: I commission hos Cammermeyers boghandel, 1908.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053106104 ''Elverum : en bygdebeskrivelse : 1 : Gaardhistorie med ættetavler''], Kristiania: Cammermeyer, 1909–1914.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070206058 ''Den Mecklenburgsk-uradelige æt v. Ditten''], Kristiania, 1911.
* ''Prestebillederne i Hovs kirke paa Totn og i Vangs kirke paa Hedmarken : to malede series pastorum fra anden halvdel av det syttende aarhundrede'' (sammen med Oluf Kolsrud), Kristiania, 1912. Særtrykk av ''Norsk Tidsskrift for Genealogi, Personalhistorie, Biografi og Literærhistorie'', bind 2.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042406052 ''Slegten Platou i Norge og Danmark''], Kristiania: I kommission hos Cammermeyers boghandel, 1912.
* ''Gaarden Hvam i Nes, Romerike'', Kristiania, 1913. Særtrykk av ''Akerhus amtsformandskapsforhandlinger'', 1913.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072407054 ''Elverum : en bygdebeskrivelse : 1 2 : Gaardhistorie med ættetavler Andet halvbind''], Kristiania: Cammermeyer, 1914.
* ''Familien Thaulow'', Kristiania, 1914.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071106076 ''Thaulow-museet i Leikanger prestegaard''], Kristiania, 1914. Kapitler av S.H. Finne-Grønn og Carl W. Schnitler.
* ''Om slegten Aalholm : slegtebogsoptegnelser, oplysninger om eiendomme, skibsfart og trælasthandel, regnskaber for Haave gaard 1775-1835'', Kristiania, 1914.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050604077 ''Fortegnelse over kirkebøker i stiftsarkiverne i Kristiania''], Kristiania: Riksarkivet, 1915.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101208093 ''Slegten Eyde af Arendal : genealogisk-personalhistoriske meddelelser''], Kristiania, 1916.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012033024008 ''Den vestlandske slegt Sundt : genealogisk-personalhistoriske meddelelser''], Kristiania: Malling, 1916.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060106107 ''Geistlig edsprotokol for Oslo og Hamar stifter 1601-1730 : 1 : Tekst ved S.H. Finne-Grønn''], Kristiania: Riksarkivet ; i kommisjon hos Jacob Dybwad, 1918.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072808175 ''Slegten Kiønig : kortfattede slegtshistoriske meddelelser med portrætter og prospekter''], Kristiania, 1919.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111606029 ''Slegten Michelet : genealogisk-personalhistoriske meddelelser, med vaabentegninger, facsimiler og portrætter''], Kristiania, 1919.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040908072 ''Elverum : en bygdebeskrivelse : 2 : Bygdens almindelige historie, institutioner og embedsmænd''], Kristiania: Cammermeyer, 1921.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092108061 ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''], Kristiania: Det Mallingske Bogtrykkeri, 1923.
* ''Familierne Treschow og Wiel : deres indbyrdes forbindelse og de første generationer'', Oslo, 1925.
* ''Familien Lieungh : genealogisk-personalhistoriske oplysninger'', Oslo: Cammermeyer, 1925.
* ''Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905 : biografiske oplysninger : B.2 : De embedsmæssig utnævnte advokater 1814-1860 og prokuratorer 1814-1848'', Oslo: Den norske sakførerforening, 1926–1928.
* ''Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905 : biografiske oplysninger : B. 2 D. 1 : De embedsmæssig utnævnte advokater 1814-1860 og prokuratorer 1814-1848 Advokaterne 1814-1860'', Oslo: Den norske sakførerforening, 1926.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017011048218 ''Legatslegten Broch : fortegnelse over samtlige adgangsberettigede til professor Ole Jacob Brochs familielegat samt genealogiske oplysninger om slegten forøvrig''], Oslo: Cammermeyers bogh., 1927.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120505067 ''Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905 : biografiske oplysninger : B. 2 D. 2 : De embedsmæssig utnævnte advokater 1814-1860 og prokuratorer 1814-1848 De embedsmæssig utnævnte prokuratorer 1814-1848''], Oslo: Den norske sakførerforening, 1928.
* ''"Caspar skildrer" : en kunsthåndverker i Bergen på 1600-tallet : hvem han var, og hvad han ikke var'', Oslo, 1929. Fotokopi av ''Aftenposten'' 23. november 1929, nr. 591, s. 6, 7.
* ''Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905 : biografiske oplysninger : B. 1 : De embedsmæssig utnævnte prokuratorer 1660-1814'', Oslo: Den Norske sakførerforening, 1932.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016121448051 ''Familien Abelsted : en gren av Christiania-slegten Leuch : genealogisk-personalhistoriske oplysninger''], Oslo: Cammermeyers bogh., 1933.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121408110 ''En østlandsk slekt Riis : sorenskriver i Aker Lauritz Boyesens efterslekt : samt borgermester Sivert Strøms familie : genealogisk-personalhistoriske oplysninger''], Oslo, 1935.
* ''Platou : tegnet efter S.H. Finne-Grønns bok <1911> samt familiens ajourførsel ... decbr. 1937'', Oslo, 1937. Av D. Krohn Holm, S.H. Finne-Grønn oppført som medforfatter.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248288 ''Ætten von Koss''], Oslo, 1938.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090948108 ''Slekten Lasson : genealogisk-personalhistoriske oplysninger, med portretter og illustrasjoner''], Oslo: Det Mallingske Boktrykkeri, 1939.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070405075 ''Slekten Hansson : personalhistoriske oplysninger, delvis meddelt av familien, med portretter og illustrasjoner''], Oslo, 1939.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070108005 ''Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905 : biografiske oplysninger : B. 3 [D. 1] : Advokater 1861-1905 og sakførere 1848-1905 Advokaterne 1. jan. 1861 - 7. juni 1905''], Oslo: Den norske sakførerforening, 1940.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092608068 ''Slekten Prydz : genealogiske oplysninger''], Oslo, 1942.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011201075 ''Minneblade i anledning av den Cammermeyerske boglades 75 års jubileum 11. mai 1942''], Oslo: Cammermeyers boghandel, 1942.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052905061 ''Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner''], Oslo: Cammermeyer, 1943.
* ''Slekten Bødtker'', Oslo: Grundt Tanum, 1943.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016042108058 ''Diplomatarium ringnesiense : 21 diplomer fra aarene 1325 til 1636 vedkommende Ringnes i Krødsherad''], Oslo: Mallingske Boktrykkeri, 1944.
* ''Magister Jacob Jacobsen Wolf, rektor i Oslo 1584-1594 : hans 4 hustruer og nærmeste efterslekt'', Oslo: Cammermeyer, 1945.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061605049 ''Leganger'ske optegnelser for årene 1621-1665 : Erik Iversen Nordal og Iver Eriksen Legangers slektsoptegnelser fra Sogn''], Oslo: Cammermeyer, 1945. Av Erik Iversen Nordal; S.H. Finne-Grønn oppgitt som bidragsyter sammen med Iver Eriksen Leganger, dessuten oppført som ansvarsgivende.
* ''[[Norsk slektskalender]]'', bind 2, Oslo: Cammermeyers Boghandel, 1951. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061508101 Direkte lenke]. Finne-Grønn redaktør sammen med Harald Gram.
* ''Hvem stammer vi fra? : en liten håndbok for de unge i slekten Hansson'', 1953. Av Chr. Hansson; Finne-Grønn oppgitt som medforfatter.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102508100 ''Slekten Platou i Norge og Danmark''], Oslo: Det Mallingske boktrykkeri, 1953. 2. utg. ved Harald Gram.
* ''Ringnes-ætten i Krødsherad'', Oslo, 1958. Særtrykk av ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]''.
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121106003 ''Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905 : biografiske oplysninger : B. 3 D. 2 : Advokater 1861-1905 og sakførere 1848-1905 Sakførere 1848-1905''], Oslo: Den norske sakførerforening, 1984-1986. Medforfatter Magnus Mardal.
* ''Slegten Herlofsen av Arendal : om den oprindelse og de første generationer'', ikke datert.
* ''Familien van Kervel : samt genealogiske oplysninger om de ældste led af slegten Isaachsen'', 19?.

===Artikler og andre bidrag i tidsskrifter===
* [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78500/113624 «Slægtebogsoptegnelser om Familien Holtermann»], ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'', 4. Række, 3. Bind, 1900, s. 48–54.
* [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78823/113947 «Falck'erne af Tønsberg og Risør»], ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'', 4. Række, 4. Bind, 1901, s. 157–171.
* [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79831/114955 «Ivar Nielsen Hirschholm»], ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'', 5. Række, 1. Bind, 1904, s. 165–167.
* [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79953/115077 «Hr. Zacharias Skankes Autobiographi»], ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'', 5. Række, 5. Bind, 1908, s. 52– 61.
*««Arild Olufssøn Gyldensø». En kritisk undersøgelse af kildeskrifterne», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 1, 1910, s. 1–16.
* «Oslobispen mag. Jens Nielsens slegt. En del nye oplysninger», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 1, 1910, s. 33–45.
* «Ætten Paus' stamfædre ved aar 1600. Presbyterologiske notitser vedkommende Borgesyssel og Telemarken», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 1, 1910, s. 68–80.
* «Optegnelser af biskop Jens Nielsens tjener, senere sogneprest til Aas hr. Bernt Jacobsen», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 1, 1910, s. 106–120.
* ««Jomfru Adelus» og hendes ægtefeller», N''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 1, 1910, s. 145–160.
*«Familierne Treschow og Wiel. Deres indbyrdes forbindelse og de første generationer», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 1, 1910, s. 188–206.
* «Trøgstadpresten hr. Niels Muus' optegnelser. En slegtebog fra 1600'tallet [Herunder prestefamilien Romedal s. 250–256.]», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 1, 1910, s. 221–256.
* «Kjøbmand Peter Bull's optegnelser. Et handelshus i Fredrikstad 1770–1800», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 1, 1910, s. 272–313.
* «Jørgen v. Ansbach, Engel Jensen og slegten Klouman. Oplysninger om gamle Skiensfamilier med jordegods i Hardanger», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 1, 1910, s. 347–385.
* [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78751/113875 «Falck'erne af Tønsberg og Risør»], ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'', 7. Række, 2. Bind, 1917, s. 193–194.
* [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78807/113931 «Familien Holfeldt»], ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'', 7. Række, 5. Bind, 3. Hefte, 1920, s. 211–212.
* [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79994/115118 «Fabelen om Cort Adelers hollandske Herkomst. Med to navneklichéer»], ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'', 7. Række, 4. Bind, 1.-4. Hefte, 1920, s. 238–242.
* «Nedstammer den nulævende Christianiaslegt Bergh fra Oslobispen Frantz Berg? Om paalideligheden af «Lagmand Berghs Vaabenbog»», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 2, 1920, s. 1–15.
* «Arild Olufssøn. Et supplement», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 2, 1920, s. 68.
* «Fra Skiens ældste skifteprotokoller. Uddrag af alle indførte skifter fra 1666 af», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 2, 1920, s. 69–104.
* «Presteslegten Post i Telemarken», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 2, 1920, s. 112–122.
* «Slegten Arbo's stamfar», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 2, 1920, s. 220.
* «Familierne Blichfeldt og Bentzon. Slegtebogsoptegnelser», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 2, 1920, s. 237–245.
* «Oplysninger om familier i Oslo og det gamle Chfristiania», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 2, 1920, s. 260–308:
: 1 «Lagmand Dyre Sevaldsens slegt og ætten Gyldenaar», s. 260–266.
: 2. «Slotspresten hr. Peder Morsings familie», s. 266–267.
: 3. «Om slegten Mule», s. 267–273.
: 4. «Familien Funtin», s. 273–274.
: 5. «Slegten Dop», s. 274–279.
: 6. ««Kari Bondekone». Familien Egers og bankerfamilien Heftyes fælles stammor», s. 279–287.
: 7. «Byskriver Mogens Lauritzens to hustruer», s. 287–288.
: 8. «Niels Jørgensen, borger i Oslo», s. 288.
: 9. Slotspresten hr. Søfren Rasmussen [Frendesonius]», s. 289–291.
: 10. Erik Jacobsen, raadmand i Oslo», s. 291–292.
: 11. «Simon Nielsen, slotsskriver paa Akershus 1572», s. 292.
: 12. «Antonius Trulsen, raadmand i Oslo», s. 293.
: 13. «Jacob Jensen, borgermester», s. 293–294.
: 14. «Rasmus Hansen, raadmand», s. 294.
: 15. «Slegten Valeur», s. 295.
: 16. «Raadmand Lauritz Hansen og Christianias ældste raadhus», s. 295–298.
: 17. «Slegten Trane [Thrane], s. 298–302.
: 18. «Raadmand Morten Lauritzen [Ugle] og hans slegt», s. 302–305.
: 19. «Lagmand Peder Jørgensen», s. 305–307.
: 20. «Familien Bonsach», s. 307–308.
* «Presbyterologiske optegnelser vedkommende prestegjeldene Aamot og Vardal», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 2, 1920, s. 396–410.
* [https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79234/114358 «Slegtebogsoptegnelser vedrørende familierne Bagge, Gram og Jordan»], ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'', 7. Række, 6. Bind, 3.-4. Hefte, 1921, s. 169–174.
* «Familien van Kervel samt genealogiske oplysninger om de ældste led av slegten Isaachsen», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 3, 1926, s. 1–15.
* «Oplysninger om familier i Oslo og det gamle Christiania [forts.]», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 3, 1926, s. 23–53:
: 21. «Præsident Johan Drøge», s. 23–24.
: 22. «Præsident Peter Falch og byens fontæne», s. 24–28.
: 23. Slegten Glad – Wulfsberg, Morgenstierne», s. 28–37.
: 24. «Hr. Niels Olufsen til Oslo domkirke», s. 38–40.
: 25. «Historien om en tomt – Familien Ruus», s. 40–44.
: 26. «Hellesen – Bertelsen», s. 44–53.
* «Mandtal for Christianias forstæder 1863», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 3, 1926, s. 75–88.
* «Om slegterne Thorne og Tyrholm. Borgerrepræsentant paa Bragernes, skibsreder Lars Israels' optegnelser», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 3, 1926, s. 188–205.
* «Oplysninger om familier i Oslo og det gamle Christiania [forts.]», Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, bind 3, 1926, s. 207–231:
: 27. «Stiftsprovst Thomas Laugesens slegt», s. 207–210.
: 28. «Lidt om raadmand Tullins slegt», s. 210–212.
: 29. «Om slegten Muus», s. 213–218.
: 30. «Om slegten Ankers herkomst», s. 218–221.
: 31. «Familien Holter», s. 221–226.
: 32. «Et brev fra P. A. Munch», s. 226–228.
: 33. «Lidt om slegten Leegaard», s. 228–229.
: 34. «Bokbinder Philip Philipsens endeligt», s. 229–231.
* « Oplysninger om familier i Oslo og det gamle Christiania [forts.]», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 3, 1926, s. 243–261:
: 35. «Gyldenaar og Eschildsønnerne», s. 243–247.
: 36. «Raadmand Mads Trulsen og prokurator Hans Povlsen», s. 247–250.
: 37. «Lidt om slegten Kold (Cold», s. 250–256.
: 38. «Den yngre Christianiaslegt Gjerdrum», s. 256–258.
: 39. «Tillæg til foregaaende nummere», s. 258–259.
: 40. «Præsident Lauritz Jacobsen. – Lagmand Lauritz Jacobsen» s. 259–261.
* «Oplysninger om familier i Oslo og det gamle Christiania [forts.]», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 3, 1926, s. 413–426:
: 41. «Slegten Kold (Cold), et tillæg. Slegten Hummer», s. 413–420.
: 42. «Stiftsamtskriver Claus Hansen», s. 420–423.
: 43. «Raadmand Peder Johansen Heide», s. 423–426.
* «Hvorfra stammer slegten Hagerup? Borgermester Adrian Rockertsens slegt av Trondhjem», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'',, bind 3, 1926, s. 426–438.
* «Maleren Jacob Coningh», ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]'', bind 3, 1926, s. 446–448.
* «Munk'erne av Gudbrandsdalen», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1927, s. 7–14.
* «[Spørsmaal og Svar: Alhed Rømer]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1927, s. 32.
* «[Spørsmaal og Svar: Johan Christian Krøpelien]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1927, s. 32.
* «Jesper Hansen. Fogden paa Helgeland – fogden paa Kaupanger», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1927, s. 57–72.
* «Annalistiske og andre optegnelser», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1927, s. 115–130.
* «Ringnes-ætten i Krødsherad. En kortfattet beretning», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1927, s. 147–155.
* «[Spørsmaal og Svar: Nils Bentsen, foged i Hadeland og Valdres]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1927, s. 190.
* «[Spørsmaal og Svar: Rasmus Sørensen Malling]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1927, s. 191.
* «[Spørsmaal og Svar: Palle Rømer og hans hustru Barbara Lemmichs forældre]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1927, s. 191–192.
* «[Spørsmaal og Svar: Assessor i Overhofretten, Knut Frantzen, herre til Kjørbo]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1927, s. 192.
* «Hvem har bygget Vaisenhuset i Christiania», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1928, s. 237–246.
* «[Spørsmaal og Svar: Jens Bay, Oluf Bay]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1928, s. 303.
* «[Spørsmaal og Svar: Jesper Larsen Glatved, Peter Müller», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1928, s. 303–305.
* «[Spørsmaal og Svar: Christen Nielsen, Skotelv, d. 1717, Niels Christensen, Øvre Hoen]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1928, s. 305–307.
* «[Spørsmaal og Svar: Gjert Bonsachs barn]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1928, s. 307.
* «[Spørsmaal og Svar: Nils Bentsen]», oppfølging av samme spalte i bind 1, s. 190, i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1928, s. 392.
* «[Spørsmaal og Svar: Palle Rømer]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1928, s. 392.
* «En gammel Vestfoldslegt. Falck'erne av Tønsberg og slegten Thue», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1929, s. 125–127.
* «[Spørsmaal og Svar: Diurhuus]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1929, s. 132–133.
* «[Spørsmaal og Svar: Ask, Brunaas, Brunov]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1929, s. 134–135.
* «[Spørsmaal og Svar: Jens Evensen Kraft, d. 1778]», ]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1929, s. 135–136.
* «[Spørsmaal og Svar: Hans Rosing, f. 1683 Faaberg]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1929, s. 137.
* «[Spørsmaal og Svar: Michael Leon, d. Christiansand 1785]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1929, s. 138.
* «[Spørsmaal og Svar: Frederik Grüner, d. Christiania 1674, eier av Nedre Foss Mølle]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1929, s. 139–140.
* «[Spørsmaal og Svar: Anna Bugge, g. Gabriel Linde]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1929, s. 141.
* «[Spørsmaal og Svar: Ambrosia Michelsen, datter av «oberkjøbmand» Henrik Michelsen]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1929, s. 142.
* «[Spørsmaal og Svar: Jørgen Hansen Høeg (1687–1737) og hustru Elisabeth Knutsdatter]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1929, s. 143.
* «[Spørsmaal og Svar: Presteslegten Hvid]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'',, bind 2, 1929, s. 143–144.
* «[Spørsmaal og Svar: Thaulow, Wilde]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1929, s. 144–145.
* «[Spørsmaal og Svar: Petter Dass]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1929, s. 147.
* «Bugge og Møllerup», delartikkel i «Annalistiske og andre optegnelser», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 177–180.
* «De første led av slegten Calmeyer», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 196–199.
* «[Spørsmaal og Svar: Jens Evensen Kraft, d. 1778. Rettelse til s. 135–136]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'',bind 2, 1930, s. 207.
* «[Spørsmaal og Svar: Falch Lauritzen Dalhoff]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 208–210.
* «[Spørsmaal og Svar: Familien Wind paa Sundmør]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s.211–212.
* «[Spørsmaal og Svar: Sogneprest til Tveit, Peder Pedersen; Leth, Lett]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 212–213.
* «[Spørsmaal og Svar: Holck, Røg]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 213–215.
* «[Spørsmaal og Svar: Grüner]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 215–216.
* «[Spørsmaal og Svar: Tønnes Andreas Høeg (1790–1862]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 216.
* «[Spørsmaal og Svar: Løvenskiold, Wigger]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 217.
* «[Spørsmaal og Svar: Lorentz Christian Lied]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 218–219.
* «[Spørsmaal og Svar: Johan Vibe (1688–1726)]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 269.
* «[Spørsmaal og Svar: Niels Jacobsen Wind, kommentar til s. 212]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 270.
* «[Spørsmaal og Svar: Knut Trosdahl og hustgru Johanne Fredrikke hvidt]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 272.
* «[Spørsmaal og Svar: Peter Tønder, byfoged i Kragerø 1720–1770]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 272.
* «[Spørsmaal og Svar: Helene Dorothea og Johanne Marie Alstrup, døpt hhv. 1789 og 1791]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 273.
* «[Spørsmaal og Svar: Familien Garmann]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 273.
* «[Spørsmaal og Svar: Joachimus Mancinus, Johan Manzin]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 274.
* «[Spørsmaal og Svar: Los Andersen Christensen Møller, g. Aker 1760 Ingeborg Olsdatter]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 275.
* «[Spørsmaal og Svar: Peltz]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 275.
* «Haaland'presten Christen Houge's slegt. En bondeslegt fra Fjelberg», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 277–283.
* «Om hr. Peder Povelsen Paus' døtre av Kviteseid», delartikkel i «Annalistiske og andre optegnelser», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 306–312.
* «Overgrep mot finnerne paa Ringerike. En mordsak i Norderhov 1662», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 314–324.
* «Almanaknotater fra aarene 1625 og 1628 til 1641 av brødrene Albert og Jacob Justsønner Ulf [Wolf] om familieforhold og samtidige begivenheter i Fredrikstad og paa Sand [Lillesand] i Nedenes», delartikkel i «Annalistiske og andre optegnelser», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 28–43.
* «[Spørsmaal og Svar: Vogt, Sørensen, Schumacher mfl.]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 48–50.
* «[Spørsmaal og Svar: Schjoldborg]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 52–53.
* «[Spørsmaal og Svar: Hasebart]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 53–54.
* «[Spørsmaal og Svar: Borthig]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 54–55.
* «[Spørsmaal og Svar: Lars Thoresen Klavenes, Sandeherred]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 55.
* «[Spørsmaal og Svar: Tøger Andersen Ørland]» (sammen med Olai Ovenstad), ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 55–57.
* «[Spørsmaal og Svar: Henrik Johan Florentz]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 58–60.
* «[Spørsmaal og Svar: Kongsberg-presten Peter Müller, sønnene Peter og Frantz]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 126.
* «[Spørsmaal og Svar: Søfren Eschildsen, f. ca. 1608, gravsten]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 126–127.
* «[Spørsmaal og Svar: Henrik Sommerschield, skifte 1663, gjenlevende barn]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 128.
* «[Spørsmaal og Svar: Tøger Andersen Ørland, broren Hans Andersen Ørland]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 128.
* «[Spørsmaal og Svar: Professor ved Bergseminaret på Kongsberg Olav Olavsen, født 1753 på Island]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 129.
* «[Spørsmaal og Svar: Svend Nicolai Leth, Jens Gran Thode, Told- og Konsumptionskasserere ved Christiania toldsted hhv. 1792–1807 og 1808–1811]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 130.
* «[Spørsmaal og Svar: Esten Marcussen Wang, d. 1784, Kulfoged ved Dragaas hytte i Aalen, Røros kobberverk]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 131–132.
* «[Spørsmaal og Svar: Skipsreder i Porsgrunn James Bowman, f. 1681 i England, etterslekt]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 132–133.
* «[Spørsmaal og Svar: Tyge Jensen, sogneprest til Drangedal 1612–1630]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 134–135.
* «[Spørsmaal og Svar: Skibsbyggmester Halvor Thomassen Riber, f. 1744, Øyestad]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 135–136.
* «Familien Sand av Hurum», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 174–181.
* «En anden familie Sand fra Hurum», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 181–183.
* «Fra gaarden Sand i Trøgstad», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 183.
* «De ældste led av slegten Hals», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 199–209.
* «[Spørsmaal og Svar: Røpstorff]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 214 /supplement til kommandørkaptein G. Mørchs svar s. 213–214).
* «[Spørsmaal og Svar: Wind, Fredrikshald]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 215.
* «[Spørsmaal og Svar: Svend Nicolai Leth, supplement til s. 130 over]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 215.
* «[Spørsmaal og Svar: Marcus Wang, Vingelen, f. ca. 1660, far til Embret, Erik og Esten Marcussen]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 215–216.
* «[Spørsmaal og Svar: Løytnant i Nordfjord 1705 Gabriel Christensen Linde og de to perster Lauritz Gabrielsen Lind, Hjartdal 1675 og Peder Christensen Lind, Hjelmeland 1628]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 216–219.
* «[Spørsmaal og Svar: Anders Jensen Brose, sogneprest til Kinservik, prost i Hardanger 1624]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 219.
* «[Spørsmaal og Svar: Auditør Milter Lund, f. 1711 i Holstebro]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 219–220.
* «[Spørsmaal og Svar: Eva Marie Bratt, f. Heltberg (1782–1851), Eidsberg]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 220–221.
* «[Spørsmaal og Svar: Cyprian Schrøder, Høland, død 1679]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 221.
* «[Spørsmaal og Svar: Bodil Sophie Røyem, gift 1707 på Strømsø med Nils Iversen Tyrholm]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 222–223.
* «[Spørsmaal og Svar: Fogd Anders Nielsen Toldorph (Tolderup), Lister, d. 1711]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 223–224.
* «Er Christiania-slegten Leuch utdød?», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 225–232.
* «Hr. Christen Steffensen Bang og hr. Christen Stephensen», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 263–267.
* «[Kommentar til] «Overkirurg Wessel ter Reehorsts selvbiografi» [av P. Holmesland, ''NST'', bind 3, 1932, s. 268–273», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 273.
* «[Spørsmaal og Svar: Bloch]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 313–314.
* «[Spørsmaal og Svar: Camstrup]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 314–315.
* «[Spørsmaal og Svar: Bauwgarten, på norsk Bugården, Tyskebryggen, Bergen]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 316–317.
* «[Spørsmaal og Svar: Randulff]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 317–318.
* «[Spørsmaal og Svar: Bergmann, Røros kobberverk m.m.]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 319–321.
* «[Spørsmaal og Svar: Hjortaas, Gad]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 322–323.
* «Fra Humanist-kredsen i Oslo. Biskop Frantz Berg og provst Rasmus Hjort», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 4, 1933, s. 14–23.
* «Kiste-indskrifter fra Christiansands Domkirke», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 4, 1933, s. 52–72.
* «Maleren Johannes Flintoe. Nogen oplysninger om familien Flinthoug», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 4, 1933, s. 79–83.
* «[Spørsmaal og Svar: Ditlef Bjøstrup, fogd i Nordmøre]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 4, 1933, s. 84.
* «[Spørsmaal og Svar: Hølen, Møller, Willemann mfl., oppfølging av «[Spørsmaal og Svar: Professor ved Bergseminaret på Kongsberg Olav Olavsen, født 1753 på Island]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1931, s. 129]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 4, 1933, s. 84.
* «[Spørsmaal og Svar: Jørgen Gad Hjortaas, berigtigelse]» (se bind 3 over), ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 4, 1933, s. 84–85.
* «[Spørsmaal og Svar: Forvalter ved Vigelands Bruk Hans Balchen, forældre]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 4, 1933, s. 86.
* «[Spørsmaal og Svar: Jochum Schumaeher, foged paa Nedre Romerike, familiekreds]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 4, 1933, s. 86–88.
* «[Spørsmaal og Svar: Slegten til Bødkermester i Christiania Even Thoresen, d. 1833]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 4, 1933, s. 89–91.
* «[Spørsmaal og Svar: Kammerraad Hans Knagenhjelm Sunde (1752–1826)]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 4, 1933, s. 91–92.
* «[Spørsmaal og Svar: Justisraad Hans Smith, Frolands jernverk, d. 1804]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 4, 1933, s. 92.
* «[Spørsmaal og Svar: Hr. Augustinus Schjelderup, Sogneprest til Lardal 1704–1743, efterslegt», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 4, 1933, s. 93–95.
* «[Spørsmaal og Svar: Jens Christensen Slagelse, Sogneprest til Saude [Sauherad] 1622 til ca. 1641]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 4, 1933, s. 95.
* «[Spørsmaal og Svar: Anne Margrethe Lorentzen, g. sogneprest til Melhus 1757–1800]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 4, 1933, s. 96.
* [...]
* «Oluf Gundersen garmand. Garman Bergh–Irgens Bergh. (Foranlediget av Spørsmål 193 i Bind VI.)», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 13, 1951, s. 48–52.

===Avisartikler===
* ««Nybrott i norsk ættegranskning». En kort redegjørelse i anledning overrettssakfører Trygve Sundts artikler», ''Dagbladet'' 29. april 1926 nr. 98, s. 4–5 (svar på Trygve Sunds artikler i ''Dagbladet'' hhv. 30. mars 1926 nr. 75, s. 4–5 og 21. april 1926 nr. 91, s. 4–5).
* «Et biografisk verk», ''Aftenposten'' 15. desember 1938 nr. 629, s. 5. Anmeldelse av [[Theodor Bull]]s ''Biskop Johan Nordahl Brun og hans slekt''.
* «Familiene Kjerschow og Vullum», ''Aftenposten'' 2. desember 1940 nr. 575, s. 9. Anmeldelse av to genealogier publisert av [[Elisa Tandberg]].
* «Slekten Gude», leserinnlegg i ''Aftenposten'' 26. april 1941 nr. 191, kommentar til Ebba Jansens bok ''Slekten Gude i Norge, Docent Theodor Landmark's og hustru Elise, født Gude's Familielegat'', Bergen, 1940.

===Andre artikler===
* «Carstensen, Henrik», ''Norsk biografisk leksikon'', Bjørnstad-Christian Frederik ; b. 2, Oslo: Aschehoug, 1925, s. 490–492.

==Gravsted==
Stian H. Finne-Grønn ligger gravlagt på Vestre gravlund, Oslo, gravnr. 20.066.11.027,<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/126057 Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo)], id. 126057.</ref> sammen med kona Margrethe Finne-Grønn, f. Borchgrevink (1873–1963), sønnen Jørgen Magnus Finne-Grønn (1905–1998), søsteren Benedicte Grønn (1885–1975) og moren Jacobine «Bina» Grønn (1845–1912),<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037200000970 Folketellingen 1900].</ref> f. Finne (ikke registrert).
{|
| [[Bilde:Stian_Herlofsen_Finne-Grønn_gravminne1.JPG|thumb|x200px|Gravminnet til S.H. Finne-Grønn (1870–1953) og hans familie, Vestre gravlund, Oslo. {{byline|(@ 2016) [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
| [[Bilde:Stian_Herlofsen_Finne-Grønn_gravminne2.JPG|thumb|x200px|Gravminnet til S.H. Finne-Grønn (1870–1953) og hans familie, Vestre gravlund, Oslo. {{byline|(@ 2016) [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
|}

==Referanser==
{{Referanser|2}}

==Litteratur==
* Bull, Th. «Arkivar S. H. Finne-Grønn 75 år», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' (9), 1944, s. 282–283.
* «Direktør Finne-Grønn død», artikkel i ''Aftenposten'' 2. november 1953 nr. 507, s. 2.
* ''Hvem er hvem?'' 1948, s. 149.
* Munthe, Wilhelm. «Stian Herlofsen Finne-Grønn. 31. august 1869–1. november 1953», i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 14 , 1954, s. 193–197.
* Sollied, Peter Ravn. «Arkivar Stian Herlofsen Finne-Grønn. Æresmedlem av Norsk Slektshistorisk Forening», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 8, 1941, s. 86.
* Schmidt, Olaus. «Norsk genealogisk og personalhistorisk forskning. En kortfattet oversigt over dens utvikling og dyrkere», ''Dagsposten'' 11. september 1926 nr. 212 B, s. 1–2.
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020101102 ''Ætt og by. Festskrift til S.H. Finne-Grønn om nordisk slektsforskning og Oslo byhistorie''], Oslo: Cammermeyers boghandel, 1944.

==Eksterne lenker==
* [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Stian_Herlofsen_Finne-Gr%C3%B8nn Stian Herlofsen Finne-Grønn] (Lokalhistoriewiki.no).
* [http://nbl.snl.no/Stian_Herlofsen_Finne-Gr%C3%B8nn/utdypning Stian Herlofsen Finne-Grønn] (utdypningsartikkel i Nbl.snl.no).
* [http://no.wikipedia.org/wiki/S._H._Finne-Gr%C3%B8nn S.H. Finne-Grønn] (Wikipedia).

{{DEFAULTSORT:Finne-Grønn, Stig Herlofsen}}
[[Kategori:Formenn i Norsk Slektshistorisk Forening]]
[[Kategori:Norske slektsforskere]]
[[Kategori:Biografier]]
[[Kategori:Fødsler i 1869]]
[[Kategori:Dødsfall i 1953]]

Norsk Slektshistorisk Forening

2026-10-17T13:12:06Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

{{Infoboks forening
| navn = Norsk Slektshistorisk Forening
| logo = [[Bilde:NSF logo09 4f.jpg|200px]]
| organisasjonsnummer = 971 277 750
| stiftet = [[22. oktober]] [[1926]]
| nedlagt =
| tilholdssted = Skedsmokorset, Lillestrøm
| leder =
| formann = Rune Nedrud
| nestleder =
| varaformann = Gyrid Jørgensen.<ref>Varaformann velges på første konstituerende styremøte etter årsmøtet. Gyrid Jørgensen ble dermed gjenvalgt av styret for en periode på 2 år i 2024, jf. ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2025, s. 42.</ref>
| nestformann =
| generalsekretær =
| medlemmer = 1263<ref name="medlemstall">Per 31. desember 2024 jf. ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2025, s. 42.</ref>
| lokallag =
| omsetning =
| nettsted = [http://www.genealogi.no Genealogi.no]
}}
'''Norsk Slektshistorisk Forening (NSF)''' ble stiftet den [[22. oktober]] [[1926]] og er Norges eldste riksdekkende forening for slektsforskere. Tidligere hadde norske slektsforskere og genealoger vært sammen med danskene i [[Samfundet for Dansk-Norsk Genealogi og Personalhistorie]], som ble stiftet allerede i [[1879]]. Opprettelsen av NSF skyldtes i første rekke at nordmennene ønsket å få en sterkere tilslutning til arbeidet med norske slekter.

Allerede i [[1906]] kom det første tidsskriftet for norsk slektsforskning.

[[Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litterærhistorie]] kom til sammen ut med 16 hefter (fordelt på 3 bind) frem til 1926, og tidsskriftet var redigert av [[Erik Andreas Thomle]], [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] og [[Christopher Morgenstierne Munthe]]. Blant stifterne av NSF finner vi igjen S.H. Finne-Grønn og C.M. Munthe. Foruten disse to var byråsjef Jens ''Henrik'' Beer og redaktør Sigurd Segelcke Meidell med på de forberedende møtene som endte med stiftelsen av NSF i 1926. Fra 1927 overtok [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] som tidsskrift for slekts- og personalhistorie i Norge. Se også listen over tidligere formenn.

Norsk Slektshistorisk Forening hadde per 31. desember 2024 1263 personlige medlemmer i inn- og utland.<ref name="medlemstall" />

== Publikasjoner ==
Foreningens hovedmål er – og har alltid vært – å utgi publikasjoner som fremmer kunnskapen om slekter og slektsforskning i Norge. Denne aktiviteten har i årenes løp ført til at det bare i foreningens tidsskrift, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, er produsert rundt 14 000 sider genealogisk stoff. Her finner man trykt flesteparten av de ypperste arbeider som er skrevet om norske slekter.

Medlemmene mottar hvert år to hefter av [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] (NST) og to utgaver av foreningens medlemsblad, [[Genealogen]]. Dessuten har det kommet ut noen utgaver av ''Hvem forsker hva i norsk genealogi?'', et skrift som sterkt bidrar til å knytte nyttige kontakter landets slektsforskere imellom.

[[NSFs pris for beste genealogiske artikkel i NST og Genealogen]] ble delt ut første gang i 2019.

==Om NSFs nettside==
* Se [[Genealogi.no]].

==Slektshistoriewiki==
Slektshistoriewiki ble opprettet av Norsk Slektshistorisk Forening [[17. juni]] [[2012]] og offisielt lansert under foreningens [[Genea-LAN|LAN-party]] [[21. september]] samme år. Se nærmere presentasjon på siden [[Slektshistoriewiki:Om]].

== Bibliotek ==
Ved siden av utgivervirksomheten driver foreningen også et bibliotek i Vestvollveien 54 på Skedsmkokorset. Her kan man i åpningstiden gjøre bruk av foreningens store samling av tidsskrifter, slekts- og bygdebøker og/eller prate slekt med andre besøkende.

===Designated FamilySearch center===
[[Bilde:Norwegian Genealogical Library Certificate of License 2019.jpg|thumb|250px|FamilySearch Certificate of License 2019. ]]
NSFs bibliotek fikk i april 2019 status som et såkalt «designated FamilySearch center».<ref>Informasjon gitt av foreningens formann [[Rune Nedrud]] under medlemmenes 5-minutter etter avviklingen av årsmøtet tirsdag 28. mai 2019.</ref> Det betyr i praksis at når du besøker biblioteket på Lørenskog og logger deg inn på FamilySearch.org, vil du få adgang til hele kilde- og boksamlingen m.m. og ikke bare den begrensende delen du får adgang til via din gratis brukerkonto hjemmefra.<ref>Se [https://www.familysearch.org/locations/saltlakecity-library FamilySearchLibrary] (sist besøkt 28. mai 2019).</ref>

===NSFs bokkatalog===
* [https://bib.genealogi.no/ Bib.genealogi.no]

===Norwegian Genealogical Library===
* [https://www.familysearch.org/en/wiki/Norwegian_Genealogical_Library Norwegian Genealogical Library] (FamilySearch Wiki)

== Aktiviteter ==
Foreningen arrangerer flere store møter i året.

Foreningen holder også kurs i gotisk skrift og oppstartskurs for slektsforskere.

NSF har gode kontakter til utenlandske foreninger, dels ved bytteforbindelser for tidsskrifter, og ikke minst gjennom Nordisk genealogisk samarbeidskomité [[NORDGEN]].

==Lokallag og grupper==
''Det er for tiden ingen lokale lag eller grupper i NSF som er aktive.''<ref>«Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening 2019», i ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2020, s. 56.</ref>
* [[Arbeidsgruppen for europeiske aner]] (for tiden ingen aktivitet). [http://www.genealogi.no/lokallag/europeiske-aner/ Nettside].

== Foreningens formenn ==
* [[Finne-Grønn|Stian Herlofsen Finne-Grønn]] 1926–1929
* [[Halvdan Koht]] 1929–1940
* [[Sigurd Segelcke Meidell]] 1940–1943
* [[Theodor Bull]] 1943–1952
* [[Wilhelm Munthe]] 1952–1957
* [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] 1957–1968
* [[Cornelius Severin Scheel Schilbred]] 1968–1980
* [[Per Seland]] 1980–1991
* [[Niels Christian Hjorth]] 1991–1995
* [[Tore Stenberg Falch]] 1995–1999
* [[Lars Løberg]] 1999–2007
* [[Håvard Blom]] 2007–2009
* [[Rune Nedrud]] 2009–2020
* [[Grete Singstad]] 2020–2023
* Rune Nedrud 2023–

==Styret 2025–2026==

Styret 2025–2026 består av formann [[Rune Nedrud]],<ref>Valgt på årsmøtet 21. mai 2025 for 2 år (perioden 2025–2027).</ref> [[Håvard Blom]],<ref name="2024–2026">Valgt på årsmøtet 22. mai 2024 for perioden 2024–2026.</ref> [[Bruker:Davidwhowden|David Widerberg Howden]],<ref name="2025–2027">Valgt på årsmøtet 21. mai 2025 for perioden 2025–2027.</ref>, Gyrid Jørgensen<ref name="2024–2026" />, Jan Myhrvold<ref name="2025–2027" />, [[Frode Myrheim]],<ref name="2024–2026" /> Klaus Johan Myrvoll<ref name="2024–2026" /> og Grete Maria Singstad.<ref name="2025–2027" />

==Revisorer og valgkomité==
Revisorer: Paal W. Klaveness (2025–2027)<ref>Valgt på årsmøtet 21. mai 2025.</ref> og Kari Thingvold (2024–2026).<ref name="årsmøte 2024">Valgt på årsmøtet 22. mai 2024.</ref>
Valgkomité: Vigdis Brenna, Johan Marius Setsaas og Kaare Seeberg Sidselrud (alle for perioden 2025–2026).<ref>Valgt på årsmøtet 21. mai 2025.</ref>

==Kontaktinformasjon==
Norsk Slektshistorisk Forening/Norwegian Genealogical Society

*Postadresse: Postboks 175, 2021 Skedsmokorset.
*Besøksadresse: Vestvollveien 54, 2019 Skedsmokorset.
*E-post: kontor@genealogi.no
*Org.nr. 971 277 750

==Referanser==
{{Referanser|2}}

==Litteratur==
* Beer, Henrik. «Norsk Slektshistorisk Forening», ''Aftenposten'' 17. desember 1926 nr. 639, s. 4.
* Busch, Anton. «Norsk Slektshistorisk Forening 1926–1926. Ved 10-årsdagen 22/10 1936», '[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 6, 1937, s. 75–78.
* Busch, Anton. «Norsk Slektshistorisk Forening 50 år. 1926 – 22. oktober – 1976», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 25, 1976, s. 249–262.
* Christiansen, Per Reidar. «En forening ser dagens lys – litt om stiftelsen av NSF og personene som sto bak», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2001, s. 7–9.
* Gudbrandson, Terje. «Norsk slektshistorisk forening», ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 1996, s. 5–6.
* Gustavsen, Are S. «[[Lars Løberg]] om sitt forhold til NSF og utviklingen i hans formannsperiode», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2007, s. 15–18.
* Høgenhoff, Carsten Berg. «Slektsforskningens Hus – Norsk Slektshistorisk Forening og [[Slekt og Data|DIS-Norge]] flytter til Grønland», ''[[Genealogen]]'' nr. 2, 2007, s. 54–55.
* Meidell, Sigurd Segelcke. «Norsk Slektshistorisk Forening», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1927, s. 1–5, med vedtekter s. 5–6.

===Uten forfatter oppgitt===
* ««Norsk personalhistorisk Forening» konstitueres i september», ''Aftenposten'' 15. juni 1926 nr. 294, s. 7.
* «Norsk slektshistorisk forening stiftet», ''Aftenposten'' 23. oktober 1926 nr. 537, s. 5.
* «Norsk slektshistorisk forening», ''Aftenposten'' 29. oktober 1926 nr. 547, s. 5.
* «En siste rest fra unionstiden med Danmark. Et avhengighetsforhold begrenses ved dannelsen av en norsk slektshistorisk forening 22. ds.», ''Lister'' 29. oktober 1926 nr. 126, s. 1.
* «Norsk Slektshistorisk Forening», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 1, 1928, s. 397–399.
* «Norsk Slektshistorisk Forening», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 326–327.

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Norsk_Slektshistorisk_Forening Norsk Slektshistorisk Forening] (Lokalhistoriewiki).
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Slektshistorisk_Forening Norsk Slektshistorisk Forening] (Wikipedia, bokmål).

[[Kategori:Norsk Slektshistorisk Forening| ]]
[[Kategori:Slektshistoriske foreninger i Norge| ]]

Halvdan Koht

2026-10-17T13:02:10Z

Dag T. Hoelseth: /* Bibliografi */

{{Infoboks biografi
| navn = Halvdan Koht
| bilde = Halvdan Koht.jpg
| bildestørrelse =
| bildetekst = <center>Ca. 1925–1930, [http://oslobilder.no/OMU/OB.F06136 Oslo Museum].</center>
| byline =
| navn2 =
| fødselsnavn =
| født = [[7. juli]] [[1873]]
| fsted = Tromsø
| død = [[12. desember]] [[1965]]
| dsted = Lysaker
| dødsårsak =
| ektefelle = Karen Elisabeth Grude
| samboer =
| foreldre = Paul Steenstrup Koht og Betty Giæver
| barn = Ivar Grude Koht, Åse Grude Skard og Paul Grude Koht
| utdannelse =
| yrke = Norsk historiker og politiker, professor og statsråd.
| parti =
| nasjonalitet = Norsk
| språk =
| alma mater =
}}

'''Halvdan Koht''', (født [[7. juli]] [[1873]] i Tromsø, død [[12. desember]] [[1965]] på Lysaker), var en norsk historiker og politiker, professor og statsråd, samt formann i [[Norsk Slektshistorisk Forening]] 1928–1940. Han ble født i Tromsø, men flyttet til Skien da han var 12 år gammel, og bodde der til 1893, da de etter farens død flyttet til Bekkelaget i Aker (i dag Oslo). Han var sønn av overlærer og stortingsmann Paul Steenstrup Koht (1844–92) og Betty Giæver (1845–1936). Han giftet seg 1898 med lærer Karen Elisabeth Grude (1871–1960) fra Jæren.
== Yrkesliv og utdanning==
Han tok språklig-historisk embetseksamen 1896, og i 1908 den filosofiske doktorgrad. Samme år ble han ble han dosent i historie i Kristiania. I 1910 ble han utnevnt til professor i historie, som han var til 1935. 1915–17 var han dekanus ved Det historisk–filosofiske fakultet. I tillegg til engasjementet som formann i Norsk Slektshistorisk Forening var han også formann i to omganger 1912–27 og 1932–36 i Den norske historiske forening, han var også medlem av Nobelkomiteen 1919–36. Han var i 1926 med på å stifte Comité International des Sciences Historique (den internasjonale historikerkongressen), og var organisasjonens president til 1933.

Som historiker tidlig på 1900-tallet ble Koht sterkt engasjert i lokalhistorisk forskning og ble som historiker påvirket av marxismen, som legger vekt på klassekampen som drivkraft for historisk endring. Samtidig var han som mange historikere i mellomkrigstiden også sterkt nasjonalt orientert, ikke minst påvirket av unionsoppløsningen i 1905. Etter krigen viet Koht seg til sitt historiske forfatterskap, blant utgivelsene kan nevnes ”Kriseår i norsk historie”, seks monografier utkommet 1950–60. Fra forfatterskapet fra før krigen kan nevnes trebindsbiografien ”Johan Sverdrup” (1918–25) og tobindsbiografien ”Henrik Ibsen. Eit diktarliv” (1928–29).

Som politiker engasjerte han seg som ung for bøndene som tilhenger av Venstre og senere fra ca. 1910 for arbeiderklassen som sosialdemokrat. Han meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1911 og i 1917 ble han lokalpolitiker for partiet i Bærum. Han ble i 1935 utnevnt til utenriksminister i Johan Nygaardsvolds regjering, en posisjon han hadde til han gikk av i London i november 1940.

==Bibliografi==
<Vil komme mer etter hvert.>
* «Slesvig-holstensk innvandring til Norge», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 169–174.
* «Redaksjonen» [om [[Finne-Grønn]]s fratreden som redaktør i NST etter bind 5, 1936], ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 6, 1937, s. 73.

==Gravminne==
Halvdan Koht og andre medlemmer av familien Koht ligger gravlagt på Nordre gravlund, Oslo, gravnr. 22.030.11.022.<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/151988 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 151988.</ref>. I familiegraven ligger foruten Halvdan Koht (1873–1965) og kona Karen Koht (1887–1960) også sønnene Ivar Grude Koht (1899–1900) og Paul Gruda Koht (1913–2002), sistnevntes ektefelle Grete Sverdrup Koht (1913–1996) samt sønnesønnen Erik Sverdrup Koht (1945–2016).

<gallery>
Fil:Halvdan Koht familiegrav Nordre gravlund Oslo.JPG|Kohts familiegrav.
Fil:Erik Sverdrup Koht 1945-2016 gravminne Nordre gravlund Oslo.JPG|Gravminnet til Erik Sverdrup Koht (1845–2016).
</gallery>

Foto: © 2017 [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]].

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*''Aftenposten'' 13. desember 1965, artikkel i forbindelse med Kohts død av Bernt A. Nissen.
*Folketellingen av 1910 om Koht.
*Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970. Red. Halvard Bjørkvik m.fl. <ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052104006 Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år.] Digitalisert bok hos [http://www.nb.no Nasjonalbiblioteket]</ref>
*Svendsen, Åsmund: «Halvdan Koht», i Norsk biografisk leksikon.
*Svendsen, Åsmund. ''Halvdan Koht. Veien mot framtiden. En biografi'', Oslo: Cappelen Damm, 2013. ISBN 978-82-02-41394-1

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Halvdan_Koht Halvdan Koht] (Lokalhistoriewiki).
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Halvdan_Koht Halvdan Koht] (Wikipedia).

{{DEFAULTSORT:Koht, Halvdan}}
[[Kategori:Formenn i Norsk Slektshistorisk Forening]]
[[Kategori:Biografier]]
[[Kategori:Fødsler i 1873]]
[[Kategori:Dødsfall i 1965]]

Erik Andreas Thomle

2026-10-17T12:53:09Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

'''Erik Andreas Thomle''' (f. 16. april [[1849]] i [[Christiania]], død 12. august [[1936]]<ref>Dødsannonse for Erik A. Thomle i ''Aftenposten'' 12. august 1936 nr. 402, s. 6. Bisettelse i Det gamle krematorium 15. august 1936 kl. 12.</ref> i Oslo) var arkivar og [[genealog]]. Han var sønn av assessor August Thomle og hustru Helene Marie Fredrikke Binneballe, og gift med ''Laura'' Anette Thomle, f. Jørstad (1860–1960),<ref>Dødsannonse for Laura Thomle, f. Jørstad, d. [[18. mars]] [[1960]] nær 100 år gammel, i ''Aftenposten'' 25. mars 1960 nr. 143, s. 14, jf. notis om bisettelse samme side. Dødsannonsen var signert Ths. Jørstad-Hansen, August Thomle og Erling Thomle. Jf. også [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392102659 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] og dødsannonse for Erik A. Thomle i ''Aftenposten'' 12. august 1936 nr. 402, s. 6.</ref> datter av rittmester Even Hansen Jørstad og Marie Kathrine Jørstad, f. Knap.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038053000817 Folketelling 1865 for 0501B Fåberg prestegjeld, Lillehammer kjøpstad], jf. [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055030866 Folketelling 1875 for 0301 Kristiania kjøpstad] og [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257012919 Folketelling 1885 for 0301 Kristiania kjøpstad]. Jf. også [https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000229112 Ministerialbok for Johannes prestegjeld 1875-1881 (0301M8)].</ref>

== Utdanning og yrkesvei ==
Han var student med haud fra Nissens latin- og realskole i 1868, ex.philos. med haud i 1869 og cand.jur. med laud 19. desember 1873.

Thomle var ansatt i [[Riksarkivet]] fra 1879 til han ble pensjonert i 1921. Han var konstituert [[riksarkivar]] under flere vakanser, men fikk aldri den stillingen. I 1914 ble han imidlertid stiftsarkivar (fra 1919 statsarkivar) for Stiftsarkivene i Kristiania. I sin tid i [[Riksarkivet]] sørget Thomle blant annet for å få samlet inn landets [[kirkebøker]].

== Slektsforsker ==
Som [[genealog]] var Thomle en av stifterne av den norske avdelingen av [[Samfundet for Dansk-Norsk Genealogi og Personalhistorie]] i [[1879]]. Han var styremedlem der helt til den norske avdelingen i 1926 dannet sin egen forening, [[Norsk Slektshistorisk Forening]].

E.A. Thomle skrev en rekke monografier og tidsskriftartikler, og han var redaktør i [[Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litterærhistorie]] som kom ut med tilsammen 16 hefter fra 1906 til 1926. Han var også med på å utgi flere kildeskrifter, blant annet flere bind av [[Norske Rigs-Registranter]] og [[Norske Herredags-Dombøker]].

== Utvalgt bibliografi ==

===Slektsbøker m.m.===
* ''Borgermester Anders Jenssøn Helkands optegnelser'' (1891)
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052707008 ''Biografiske Efterretninger om Studenterne fra Aaret 1868. Samlede i Anledning af deres 25 Aars Studenter-Jubilæum''] (1893)
* ''Hoved-register til Den norske turistforenings årbøger 1868-93'' (1894)
* ''[[Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark (slektsbok)|Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark]]'' (1896)
* ''Fortegnelse over Regjeringsraadet og Rigsforsamlingens Medlemmer'' (1902)
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120606049 ''Westye Egebergs slægt: genealogiske og personalhistoriske efterretninger''] (1910)
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308165 ''Familien Hofgaard i Norge. Genealogiske og personalhistoriske oplysninger''] (1911)
* ''En gren af Tordenskjolds-familien'' (1912)
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061408108 ''Familien Thomle. Genealogiske og personalhistoriske Oplysninger''] (1913) . Jf. også [https://slaegtsbibliotek.dk/924424.pdf Slægtsforskernes bibliotek].
* ''Studenterne fra 1868: festskrift i anledning af deres femtiaars-jubilæum den 2. september 1918''
* ''Slegten Stenersen fra Vaalen i Gausdal samt andre slegtgrene fra Vaalen'' (1924)

===Artikler===
* «Norske Slægter i 1912. Utgit ved Haagen Krog Steffens», anmeldelse, del 1, ''Morgenbladet'' 16. februar 1912, nr. 91, s. 1.
* «Norske Slægter i 1912. Utgit ved Haagen Krog Steffens», anmeldelse, del 2, ''Morgenbladet'' 20. februar 1912 nr. 99, s. 1.
* «Norske Slægter i 1912. Utgit ved Haagen Krog Steffens», anmeldelse, del 3, ''Morgenbladet'' 10. mars 1912 nr. 144, s. 1.
* «Norske Slægter 1912», replikk til Haagen Krog Steffens «gjensvar» i ''Morgenbladet'' 13. mars 1912 nr. 149, s. 1, i ''Morgenbladet'' 24. mars 1912 nr. 170, s. 2.
* «Hr. bureauchef C. M. Munthe og Danmarks Adels Aarbog», del II (?). ''Morgenbladet'' 11. februar 1928 nr. 48, s. 4–5 (replikk til [[Christopher Morgenstierne Munthe]]s artikkel fra 30. desember 1927)
* «Familien Gjøs i Norge», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|NST]]'', bind 3, 1932, s. 160–173.
* «Lidt om de ældre beboere av gaarden Fliftet i Faaberg», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 4, 1933, s. 23–31.
* «Lidt om familien Benkestok», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 4, 1933, s. 75–78.

== Referanser ==
{{Referanser| }}

== Litteratur ==
* «[Arkivar E.A. Thomle] 80 aar», ''Morgenbladet'' 15. april 1929 nr. 115, s. 4.
* «Fvh. statsarkivar Erik Andreas Thomle», minneord, ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|NST]]'', bind 5, 1936, s. 329.
* Hauch-Fausbøll, Th. «Kendt norsk Genealog død. Stiftsarkivar E. A. Thomle» [minneord], ''Berlingske Aftenavis'' 20. august 1936 nr. 192, s. 2.
* «Statsarkivar Erik Andreas Thomle, Norsk Slektshistorisk Forenings første æresmedlem», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, s. 152.

== Eksterne lenker ==
* [http://lokalhistoriewiki.no Erik Andreas Thomle] (Lokalhistoriewiki.no)

{{DEFAULTSORT:Thomle, Erik Andreas}}
[[Kategori:Norske slektsforskere]]
[[Kategori:Riksarkivarer]]
[[Kategori:Statsarkivarer]]

Hambro (slekt)

2026-10-17T12:27:16Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

Slekten '''Hambro''' er en opprinnelig tysk slekt. De første kjente generasjonene var knyttet til Rendsburg hvor [[stamfar]]en, Mathias Levy, nevnes i skattemanntallet 1718, 1721 og 1724. Sønnen Isaach Levy (n. 1728–1752) var synagogeforstander der. Hans sønn, Nachman Joachim Levy (d. 1783 i Hamburg), kalte seg Rendsburg etter fødebyen. Han hadde bl.a. sønnen Calmer Joachim Hambro (1747–1806) som tok handelsborgerskap i København i 1779. Hans eldste sønn, Joseph Hambro (1780–1848), drev bankiervirksomhet og flyttet til London hvor hans eneste barn, Carl Joachim Hambro (1807–1877), fortsatte farens bankierfirma.

Av Calmer Joachim Hambros tvillingsønner Carl Simon Hambro
(1782–1831) og Isach Hambro (1782–1865), var den første bosatt i København som kaptein i brannkorpset og fabrikkeier, mens den siste ble [[stamfar]] for slekten Hambro i Norge. Han antok i 1810 navnet Edvard Isach Hambro og tok samme år borgerskap i Bergen som kjøpmann.<ref>''[[Norsk Slektskalender]]'' 1949, s. 86.</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Bramsen, Bo/Wain, Kathleen. ''The Hambros 1779–1979'', London: Michael Joseph, 1979. ISBN 0718118529.
* [[Theodor Bull|Bull, Theodor]]. «Slegten Hambro's oprindelse. Stamfaren for den norske gren av slegten, kjøbmand i Bergen Edvard Isach Hambro. [Foredrag holdt i Norsk Slektshistorisk Forening 9. november 1931.]», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 184–198.
* Bull, Theodor. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017112148020 ''Kjøbmann i Bergen Edvard Isach Hambro og hans efterslekt''], Oslo 1933.
* ''[[Norsk Slektskalender]]'' 1949, s. 86–89.

[[Kategori:Norske slekter]]

Kommunesammenslåinger og fylkesendringer 2028

2026-10-15T16:33:16Z

Dag T. Hoelseth: /* Andre mulige sammenslåinger */

Oversikt over '''kommunesammenslåinger''' med ikrafttredelse 1. januar 2028.

==Kommunesammenslåinger==

{| class="wikitable sortable"
|-
! Vedtaksdato !! Vedtakstittel !! Ikrafttredelse !! Merknader
|-
| 07.05.2026<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=200030 Stortingsvedtak 7. mai 2026 om endring av fylkestilhørighet for Gran kommune fra Innlandet fylke til Akershus fylke]. Jf. [http://www.regjeringen.no/id/PRP202520260034000DDDEPIS Prop. 34 LS (2025-2026)], [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-228s/ Innst. 228 S (2025-2026)]. Som følge av vedtaket ble også valgloven endret for å justere valgdistriktene, se [https://lovdata.no/LTI/lov/2026-06-19-57 lov 19. mai 2026 nr. 57 om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene)]. </ref> || Stortingsvedtak 7. mai 2026 om endring av fylkestilhørighet for Gran kommune fra Innlandet fylke til Akershus fylke || 01.01.2028 || Se vedtakstittelen.
|-
| 12.09.2025<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2025-09-12-1823 Forskrift 12. september 2025 nr. 1823 om sammenslåing av Moskenes og Vestvågøy kommuner i Nordland fylke], kunngjort i [https://lovtidend.no Norsk Lovtidend] 12. september 2025.</ref> || Forskrift om sammenslåing av Moskenes og Vestvågøy kommuner i Nordland fylke || 01.01.2028 || Kommunene vedtok 29. april 2025 at de ville utrede sammenslåing. Etter å ha gjennomført innbyggerhøring, utredning og forhandling fattet begge kommunestyrene vedtak 20. august 2025 om at de ønsket å slå seg sammen. Spørsmålet om navn på ny kommune ble utsatt til etter at Språkrådets råd var innhentet.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sammenslaingen-av-moskenes-kommune-og-vestvagoy-kommune-er-vedtatt/id3118682/ Sammenslåingen av Moskenes kommune og Vestvågøy kommune er vedtatt] (KDDs pressemelding 12. september 2025.</ref> Departementet vedtok 8. oktober 2025 at den nye kommunen skal het Vest-Lofoten kommune.<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2025-10-08-2052 Vedtak 8. oktober 2025 nr. 2052 om navn for ny kommune sammenslått av Moskenes og Vestvågøy kommuner], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 17. oktober 2025. Se også [https://www.regjeringen.no/contentassets/3b79a015522b4277bfedcc6ce68f06fd/kommunenummer-og-kommunenavn-ved-sammenslaing-av-moskenes-og-v-554061.pdf brev fra Kommunal- og distriktsdepartementet 8. oktober 2025, ref. 25/2661-39, Kommunenummer og kommunenavn for ny kommune sammenslått av Moskenes og Vestvågøy kommuner].</ref>
|-
|}

==Kommunenavn==
Forhandlingsutvalget for Moskenes og Vestvågøy kommuner har enstemmig anbefalt at det søkes om at ny felles kommune får navnet Lofoten kommune. Hovedbegrunnelsen er blant annet at navnet ifølge utvalget er fremtidsrettet, flere kommuner kan slutte seg til den nye kommunen uten at navnet behøves endres, samt at utvalget har fått desidert flest innspill på dette navnet i innbyggerundersøkelsene. Det har kommet reaksjoner på forslaget, blant annet fra innbyggere og politikere i de øvrige Lofoten-kommunene Vågan, Røst og Værøy,<ref>Se for eksempel Staberg, Marie. [https://www.nrk.no/nordland/historisk-vedtak_-vestvagoy-og-moskenes-gar-for-sammenslaing-1.17534613 «Full navnekrangel i Lofoten: – Bevisst holdt utenfor»], ''[https://nrk.no Nrk.no]'' 20. august 2025.</ref> ettersom den nye kommunen ikke vil dekke hele området som bærer navnet Lofoten. I notatet som forhandlingsutvalget har utarbeidet vises det blant annet til at det det ikke er uvanlig at navn på kommuner som administrative enheter er mindre enn det geografiske landskapsnavnet som kommunen bærer. Utvalget viser til eksempler fra [[Kommune- og regionreformen 2020|kommunereformen 2020]] der Sunnfjord kommune ble navnet etter sammenslåingen mellom Førde, Jølster, Gaular og Naustdal kommuner, mens Sunnfjord samtidig er navn på et distrikt i Vestland fylke som inkluderer Askvoll, Fjaler og Sunnfjord kommuner samt den sørlige delen av Kinn kommune (tidligere Flora kommune) m.m.,<ref>Se [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sunnfjord&oldid=23893733 Sunnfjord] (Wikipedia, bokmål, sist besøkt 16. september 2025).</ref> mens kommunene Skiptvet, Rakkestad og Marker også utgjør kommuner i det indre Østfold selv om de ikke er med i Indre Østfold kommune. Ifølge notatet skal det også være tilsvarende eksempler fra kommunereformen på 1960-tallet.<ref>[https://innsyn.lofoten.nu/Moskenes/innsyn/wfdocument.ashx?journalpostid=2021016776&dokid=1399539&versjon=1&variant=A& Notat – Navn på ny kommune. Utarbeidet av leder i forhandlingsutvalget Moskenes/Vestvågøy] (ikke datert, men fremlagt i kommunestyremøtene til [https://moskenes.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=412&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=130& Moskenes] og [https://www.vestvagoy.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=2046&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=397& Vestvågøy] kommuner 20. august 2025).</ref>

Kommunal- og distriktsdepartementet opplyste i pressemeldingen 12. september 2025 at det ville fastsette navnet på den nye kommunen etter å ha innhentet råd fra Språkrådet.<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/b98ff50b6b814dfdb5ba2405bc710642/vedtak-om-sammenslaing-av-moskenes-og-vesvagoy-kommune-fra-l547846.pdf Vedtaksbrev 12. september 2025] (vedlegg til Kommunal- og distriktsdepartementets [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sammenslaingen-av-moskenes-kommune-og-vestvagoy-kommune-er-vedtatt/id3118682/ pressemelding] av samme dato).</ref>

===Vest-Lofoten kommune===
Departementet informerte i sitt brev 8. oktober 2025 at «Språkrådet skriver i sin tilrådning 19. september at de ikke vil tilrå å bruke Lofoten alene som navn på en ny kommune sammenslått av Moskenes og Vestvågøy. Språkrådet mener navnet Vest-Lofoten vil være dekkende, samtidig som det ivaretar kommunenes ønsket om å ha «et navn med Lofoten i seg». Språkrådet skriver videre at Vestvågøy kunne vært videreført som kommunenavn, men vil ikke tilrå dette siden navnet ikke er ønsket av kommunene.» Departementet avholdt et møte med kommunene 30. september på bakgrunn av Språkrådets tilrådning. I møtet var kommunene tydelige på at Lofoten var sterkt ønsket som nytt kommunenavn av innbyggerne i den nye kommunen. Departementet skriver at det «etter en helhetlig vurdering» hadde landet på «at Vest-Lofoten vil være det beste navnet for den nye kommunen bestående av dagens Moskenes og Vestvågøy kommuner. Det nye kommunenavnet vil være mest mulig dekkende for området kommunen omfatter. Samtidig ivaretar det kommunenes sterke ønske om et kommunenavn med Lofoten i seg. Vest-Lofoten er også et navn som til en viss grad benyttes i dag for andre institusjoner i det samme området.»<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/3b79a015522b4277bfedcc6ce68f06fd/kommunenummer-og-kommunenavn-ved-sammenslaing-av-moskenes-og-v-554061.pdf Brev fra Kommunal- og distriktsdepartementet 8. oktober 2025, ref. 25/2661-39, Kommunenummer og kommunenavn for ny kommune sammenslått av Moskenes og Vestvågøy kommuner].</ref>

==Kommunenummer==
Kommunal- og distriktsdepartementet opplyste i sitt brev 8. oktober 2025 at det nye kommunenummeret for Vest-Lofoten kommune blir ''1876''.<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/3b79a015522b4277bfedcc6ce68f06fd/kommunenummer-og-kommunenavn-ved-sammenslaing-av-moskenes-og-v-554061.pdf Brev fra Kommunal- og distriktsdepartementet 8. oktober 2025, ref. 25/2661-39, Kommunenummer og kommunenavn for ny kommune sammenslått av Moskenes og Vestvågøy kommuner].</ref>

==Andre mulige sammenslåinger==
===Flakstad ikke inn i Vest-Lofoten kommune===
Kommunestyrene i Moskenes og Vestvågøy kommuner vedtok 20. august 2025 at Flakstad kommune skulle inviteres til å delta i sammenslåingen.<ref>[https://moskenes.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=412&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=130& Moskenes kommunestyremøte 20. august 2025] og [https://www.vestvagoy.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=2046&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=397& Vestvågøy kommunestyremøte 20. august 2025].</ref>

Flakstad kommune, som geografisk ligger mellom Moskenes og Vestvågøy kommuner, avholdt rådgivende folkeavstemning samtidig med stortingsvalget mandag 8. september 2025 med spørsmål om de vil gå inn i prosessen med mulig kommunesammenslutning. Resultatet av folkeavstemningen ble 285 stemmer for sammenslåing, 280 mot og 3 blanke stemmer. Flakstad er invitert med i prosessen sammen med Moskenes og Vestvågøy, og det er fra de to øvrige kommunene et ønske om at Flakstad blir integrert med så tidlig som mulig, av hensyn til pågående utvikling, omstillinger og arbeidprosesser.<ref>[https://nykommuneilofoten.no/aktiviteter/#faqsporsmal-882 8. september 2025 – Rådgivende folkeavstemning i Flakstad], «Aktiviteter og tiltak», [https://nykommuneilofoten.no/ Ny kommune i Lofoten], sist besøkt 16. september 2025.</ref>

Arbeidet<ref>[https://flakstad.kommune.no/politikk/informasjonside-angaende-prosessen-for-mulig-kommunesammenslaing/ «Oppstart av prosessarbeidet»], Flakstad kommmunes nettside, sist besøkt 23. mars 2026.</ref> med den mulige sammenslåingen av det fremtidige Vest-Lofoten kommune (nåværende Vestvågøy og Moskenes kommuner) og Flakstad kommune vil etter alt å dømme stoppe opp etter at flertallet stemte nei i folkeavstemningen 8. juni 2026. 582 av 1004 stemmeberettigede (58 %) deltok i folkeavstemningen, der 204 stemte ja, 377 stemte nei, mens 1 person stemte blankt.<ref>[https://flakstad.kommune.no/aktuelt/resultatet-av-folkeavstemmingen.97990.aspx «Resultatet av folkeavstemmingen»], [https://flakstad.kommune.no ''Flakstad kommunes nettside''] 8. juni 2023.</ref>

===Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten kommuner===
Torsdag 5. oktober 2026 ble det fremlagt en intensjonsavtale om sammenslåing av Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten kommuner under navnet Toten kommune.<ref>Hegtun, Halvor. «Gjøvik og Toten. Et tinderegg. Kan bli Innlandets største kommune. Kommer Hamar og Lillehammer til å svare?», kommentarartikkel, ''Aftenposten'' mandag 9. februar 2026 nr. 40, s. 16; jf. [https://skalvislaosssammen.no/folkeavstemning/ «Folkeavstemning»], underside av nettsiden ''Skalvislaosssammen.no'', sist besøkt 25. mars 2026.</ref> Kommunenene opprettet en felles informasjonsside om den mulige sammenslåingen.<ref>[https://skalvislaosssammen.no/ Skalvislaosssammen.no].</ref> Rådgivende folkeavstemninger ble gjennomført i perioden 22. til 29. april 2026 og endte med et klart «nei» til kommunesammenslåing i alle de tre kommunene.<ref>Se [https://skalvislaosssammen.no/ Skalvislaosssammen.no], undersiden [https://skalvislaosssammen.no/siste-nytt/resultat-av-folkeavstemningen.63192.aspx Resultatet av folkeavstemningen], besøkt 4. mai 2026.</ref>

{| class="wikitable" border="1"
|-
! Kommune
! Stemte ja
! Stemte nei
! Stemte blankt
|-
|Gjøvik
|34,5
|63,9 %
|1,6 %
|-
|Vestre Toten
|40,2 %
|57,7 %
|2,0 %
|-
|Østre Toten
|32,3 %
|66,3 %
|1,4 %
|}
Spørsmålet om kommunene vil bli slått sammen eller ikke vil bli endelig vedtatt i kommunestyrene i mai.<ref>[https://skalvislaosssammen.no/ Skalvislaosssammen.no], undersiden [https://skalvislaosssammen.no/siste-nytt/resultat-av-folkeavstemningen.63192.aspx Resultatet av folkeavstemningen], besøkt 4. mai 2026.</ref>

===Volda og Ørsta kommuner===
Kommunene satte i 2026 ned en tverrkommunal politisk arbeidsgruppe som skal se på mulige former for samarbeid – fortsatte som nå, ha mer samarbeid eller slå seg sammen til én kommune. Den første utredningen om samarbeidsformer vil bli lagt frem 29. oktober 2026.<ref>«Ørsta og Volda greier ut framtidig samarbeid og struktur», [https://www.volda.kommune.no/aktuelt/orsta-og-volda-greier-ut-framtidig-samarbeid-og-struktur.203256.aspx Volda kommunes nettside] 2. september 2026.</ref>

==Fylkesendringer==
===Flytting av Gran kommune fra Innlandet til Akershus===
[[Bilde:Gran kommune med nabokommuner kart Prop 34 LS (2025-2026) figur 2.1.png|thumb|300px|Kart over Gran kommune og nabokommunene i Akershus (blå), Innlandet (rød) og Buskerud (grønn). {{byline| 2026 Kartverket.}}]]
I statsråd 6. februar 2026 la regjeringen frem proposisjon om endring av fylkestilhørighet for Gran kommune fra Innlandet fylke til Akershus fylke med virkning fra 1. januar 2028. I tillegg til forslaget om endret fylkestilhørighet, som ble vedtatt i Stortinget 7. mai 2026,<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=200030 Stortingsvedtak 7. mai 2026 om endring av fylkestilhørighet for Gran kommune fra Innlandet fylke til Akershus fylke].</ref> ble det også foreslått endring i valgloven for å endre valgdistriktene for Akershus og Oppland valgdistrikt som følge av at Grans overføring fra Innlandet til Akershus.<ref>Se [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-34-ls-20252026/id3148014/ Prop. 34 LS (2025–2026) Endring av fylkestilhørighet for Gran kommune fra Innlandet fylke til Akershus fylke og endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene)] og Kommunal- og distriktsdepartementets [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-foreslar-at-gran-kommune-blir-en-del-av-akershus-fylke/id3147983/ pressemelding] 6. februar 2026.</ref> Loven ble endelig vedtatt i Stortinget 12. mai 2026<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=200031 Endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene)] (Stortinget.no).,</ref> og sanksjonert i statsråd 19. juni 2026.<ref>[https://lovdata.no/LTI/lov/2026-06-19-57 Lov 19. juni 2026 nr. 57 om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene)] ([https://lovtidend.no Norsk Lovtidend]), kunngjort samme dag.</ref>

===Sør-Odal kommune (ikke vedtatt)===
Kommunal- og distriktsdepartementet vedtok 6. februar 2026 å ikke gå videre med Sør-Odal kommunens søknad om endret fylkestilhørlighet fra Innlandet til Akershus fylke.<ref>Se [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/departementet-avslar-soknad-om-fylkesbytte-for-sor-odal-kommune/id3147985/ pressemelding] 6. februar 2026.</ref>

==Referanser==
{{Referanser|}}

==Eksterne lenker==
* [https://nykommuneilofoten.no/ Ny kommune i Lofoten]
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunestruktur_i_Norge Kommunestruktur i Norge] (Wikipedia, bokmål)

[[Kategori:Kommunedelinger og -sammenslåinger]]

Halvdan Koht

2026-10-14T20:15:30Z

Dag T. Hoelseth: /* Bibliografi */

{{Infoboks biografi
| navn = Halvdan Koht
| bilde = Halvdan Koht.jpg
| bildestørrelse =
| bildetekst = <center>Ca. 1925–1930, [http://oslobilder.no/OMU/OB.F06136 Oslo Museum].</center>
| byline =
| navn2 =
| fødselsnavn =
| født = [[7. juli]] [[1873]]
| fsted = Tromsø
| død = [[12. desember]] [[1965]]
| dsted = Lysaker
| dødsårsak =
| ektefelle = Karen Elisabeth Grude
| samboer =
| foreldre = Paul Steenstrup Koht og Betty Giæver
| barn = Ivar Grude Koht, Åse Grude Skard og Paul Grude Koht
| utdannelse =
| yrke = Norsk historiker og politiker, professor og statsråd.
| parti =
| nasjonalitet = Norsk
| språk =
| alma mater =
}}

'''Halvdan Koht''', (født [[7. juli]] [[1873]] i Tromsø, død [[12. desember]] [[1965]] på Lysaker), var en norsk historiker og politiker, professor og statsråd, samt formann i [[Norsk Slektshistorisk Forening]] 1928–1940. Han ble født i Tromsø, men flyttet til Skien da han var 12 år gammel, og bodde der til 1893, da de etter farens død flyttet til Bekkelaget i Aker (i dag Oslo). Han var sønn av overlærer og stortingsmann Paul Steenstrup Koht (1844–92) og Betty Giæver (1845–1936). Han giftet seg 1898 med lærer Karen Elisabeth Grude (1871–1960) fra Jæren.
== Yrkesliv og utdanning==
Han tok språklig-historisk embetseksamen 1896, og i 1908 den filosofiske doktorgrad. Samme år ble han ble han dosent i historie i Kristiania. I 1910 ble han utnevnt til professor i historie, som han var til 1935. 1915–17 var han dekanus ved Det historisk–filosofiske fakultet. I tillegg til engasjementet som formann i Norsk Slektshistorisk Forening var han også formann i to omganger 1912–27 og 1932–36 i Den norske historiske forening, han var også medlem av Nobelkomiteen 1919–36. Han var i 1926 med på å stifte Comité International des Sciences Historique (den internasjonale historikerkongressen), og var organisasjonens president til 1933.

Som historiker tidlig på 1900-tallet ble Koht sterkt engasjert i lokalhistorisk forskning og ble som historiker påvirket av marxismen, som legger vekt på klassekampen som drivkraft for historisk endring. Samtidig var han som mange historikere i mellomkrigstiden også sterkt nasjonalt orientert, ikke minst påvirket av unionsoppløsningen i 1905. Etter krigen viet Koht seg til sitt historiske forfatterskap, blant utgivelsene kan nevnes ”Kriseår i norsk historie”, seks monografier utkommet 1950–60. Fra forfatterskapet fra før krigen kan nevnes trebindsbiografien ”Johan Sverdrup” (1918–25) og tobindsbiografien ”Henrik Ibsen. Eit diktarliv” (1928–29).

Som politiker engasjerte han seg som ung for bøndene som tilhenger av Venstre og senere fra ca. 1910 for arbeiderklassen som sosialdemokrat. Han meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1911 og i 1917 ble han lokalpolitiker for partiet i Bærum. Han ble i 1935 utnevnt til utenriksminister i Johan Nygaardsvolds regjering, en posisjon han hadde til han gikk av i London i november 1940.

==Bibliografi==
<Vil komme mer etter hvert.>
* «Slesvig-holstensk innvandring til Norge», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, 1930, s. 169–174.

==Gravminne==
Halvdan Koht og andre medlemmer av familien Koht ligger gravlagt på Nordre gravlund, Oslo, gravnr. 22.030.11.022.<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/151988 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 151988.</ref>. I familiegraven ligger foruten Halvdan Koht (1873–1965) og kona Karen Koht (1887–1960) også sønnene Ivar Grude Koht (1899–1900) og Paul Gruda Koht (1913–2002), sistnevntes ektefelle Grete Sverdrup Koht (1913–1996) samt sønnesønnen Erik Sverdrup Koht (1945–2016).

<gallery>
Fil:Halvdan Koht familiegrav Nordre gravlund Oslo.JPG|Kohts familiegrav.
Fil:Erik Sverdrup Koht 1945-2016 gravminne Nordre gravlund Oslo.JPG|Gravminnet til Erik Sverdrup Koht (1845–2016).
</gallery>

Foto: © 2017 [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]].

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*''Aftenposten'' 13. desember 1965, artikkel i forbindelse med Kohts død av Bernt A. Nissen.
*Folketellingen av 1910 om Koht.
*Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970. Red. Halvard Bjørkvik m.fl. <ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052104006 Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år.] Digitalisert bok hos [http://www.nb.no Nasjonalbiblioteket]</ref>
*Svendsen, Åsmund: «Halvdan Koht», i Norsk biografisk leksikon.
*Svendsen, Åsmund. ''Halvdan Koht. Veien mot framtiden. En biografi'', Oslo: Cappelen Damm, 2013. ISBN 978-82-02-41394-1

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Halvdan_Koht Halvdan Koht] (Lokalhistoriewiki).
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Halvdan_Koht Halvdan Koht] (Wikipedia).

{{DEFAULTSORT:Koht, Halvdan}}
[[Kategori:Formenn i Norsk Slektshistorisk Forening]]
[[Kategori:Biografier]]
[[Kategori:Fødsler i 1873]]
[[Kategori:Dødsfall i 1965]]

Erik Andreas Thomle

2026-10-14T20:11:29Z

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

'''Erik Andreas Thomle''' (f. 16. april [[1849]] i [[Christiania]], død 12. august [[1936]]<ref>Dødsannonse for Erik A. Thomle i ''Aftenposten'' 12. august 1936 nr. 402, s. 6. Bisettelse i Det gamle krematorium 15. august 1936 kl. 12.</ref> i Oslo) var arkivar og [[genealog]]. Han var sønn av assessor August Thomle og hustru Helene Marie Fredrikke Binneballe, og gift med ''Laura'' Anette Thomle, f. Jørstad (1860–1960),<ref>Dødsannonse for Laura Thomle, f. Jørstad, d. [[18. mars]] [[1960]] nær 100 år gammel, i ''Aftenposten'' 25. mars 1960 nr. 143, s. 14, jf. notis om bisettelse samme side. Dødsannonsen var signert Ths. Jørstad-Hansen, August Thomle og Erling Thomle. Jf. også [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392102659 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] og dødsannonse for Erik A. Thomle i ''Aftenposten'' 12. august 1936 nr. 402, s. 6.</ref> datter av rittmester Even Hansen Jørstad og Marie Kathrine Jørstad, f. Knap.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038053000817 Folketelling 1865 for 0501B Fåberg prestegjeld, Lillehammer kjøpstad], jf. [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055030866 Folketelling 1875 for 0301 Kristiania kjøpstad] og [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257012919 Folketelling 1885 for 0301 Kristiania kjøpstad]. Jf. også [https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000229112 Ministerialbok for Johannes prestegjeld 1875-1881 (0301M8)].</ref>

== Utdanning og yrkesvei ==
Han var student med haud fra Nissens latin- og realskole i 1868, ex.philos. med haud i 1869 og cand.jur. med laud 19. desember 1873.

Thomle var ansatt i [[Riksarkivet]] fra 1879 til han ble pensjonert i 1921. Han var konstituert [[riksarkivar]] under flere vakanser, men fikk aldri den stillingen. I 1914 ble han imidlertid stiftsarkivar (fra 1919 statsarkivar) for Stiftsarkivene i Kristiania. I sin tid i [[Riksarkivet]] sørget Thomle blant annet for å få samlet inn landets [[kirkebøker]].

== Slektsforsker ==
Som [[genealog]] var Thomle en av stifterne av den norske avdelingen av [[Samfundet for Dansk-Norsk Genealogi og Personalhistorie]] i [[1879]]. Han var styremedlem der helt til den norske avdelingen i 1926 dannet sin egen forening, [[Norsk Slektshistorisk Forening]].

E.A. Thomle skrev en rekke monografier og tidsskriftartikler, og han var redaktør i [[Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litterærhistorie]] som kom ut med tilsammen 16 hefter fra 1906 til 1926. Han var også med på å utgi flere kildeskrifter, blant annet flere bind av [[Norske Rigs-Registranter]] og [[Norske Herredags-Dombøker]].

== Utvalgt bibliografi ==

===Slektsbøker m.m.===
* ''Borgermester Anders Jenssøn Helkands optegnelser'' (1891)
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052707008 ''Biografiske Efterretninger om Studenterne fra Aaret 1868. Samlede i Anledning af deres 25 Aars Studenter-Jubilæum''] (1893)
* ''Hoved-register til Den norske turistforenings årbøger 1868-93'' (1894)
* ''[[Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark (slektsbok)|Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark]]'' (1896)
* ''Fortegnelse over Regjeringsraadet og Rigsforsamlingens Medlemmer'' (1902)
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120606049 ''Westye Egebergs slægt: genealogiske og personalhistoriske efterretninger''] (1910)
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308165 ''Familien Hofgaard i Norge. Genealogiske og personalhistoriske oplysninger''] (1911)
* ''En gren af Tordenskjolds-familien'' (1912)
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061408108 ''Familien Thomle. Genealogiske og personalhistoriske Oplysninger''] (1913) . Jf. også [https://slaegtsbibliotek.dk/924424.pdf Slægtsforskernes bibliotek].
* ''Studenterne fra 1868: festskrift i anledning af deres femtiaars-jubilæum den 2. september 1918''
* ''Slegten Stenersen fra Vaalen i Gausdal samt andre slegtgrene fra Vaalen'' (1924)

===Artikler===
* «Norske Slægter i 1912. Utgit ved Haagen Krog Steffens», anmeldelse, del 1, ''Morgenbladet'' 16. februar 1912, nr. 91, s. 1.
* «Norske Slægter i 1912. Utgit ved Haagen Krog Steffens», anmeldelse, del 2, ''Morgenbladet'' 20. februar 1912 nr. 99, s. 1.
* «Norske Slægter i 1912. Utgit ved Haagen Krog Steffens», anmeldelse, del 3, ''Morgenbladet'' 10. mars 1912 nr. 144, s. 1.
* «Norske Slægter 1912», replikk til Haagen Krog Steffens «gjensvar» i ''Morgenbladet'' 13. mars 1912 nr. 149, s. 1, i ''Morgenbladet'' 24. mars 1912 nr. 170, s. 2.
* «Hr. bureauchef C. M. Munthe og Danmarks Adels Aarbog», del II (?). ''Morgenbladet'' 11. februar 1928 nr. 48, s. 4–5 (replikk til [[Christopher Morgenstierne Munthe]]s artikkel fra 30. desember 1927)
* «Familien Gjøs i Norge», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|NST]]'', bind 3, 1932, s. 160–173.
* «Lidt om de ældre beboere av gaarden Fliftet i Faaberg», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 4, 1933, s. 23–31.
* «Lidt om familien Benkestok», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 4, 1933, s. 75–78.

== Referanser ==
{{Referanser| }}

== Litteratur ==
* «[Arkivar E.A. Thomle] 80 aar», ''Morgenbladet'' 15. april 1929 nr. 115, s. 4.
* Hauch-Fausbøll, Th. «Kendt norsk Genealog død. Stiftsarkivar E. A. Thomle» [minneord], ''Berlingske Aftenavis'' 20. august 1936 nr. 192, s. 2.
* «Statsarkivar Erik Andreas Thomle, Norsk Slektshistorisk Forenings første æresmedlem», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 2, s. 152.

== Eksterne lenker ==
* [http://lokalhistoriewiki.no Erik Andreas Thomle] (Lokalhistoriewiki.no)

{{DEFAULTSORT:Thomle, Erik Andreas}}
[[Kategori:Norske slektsforskere]]
[[Kategori:Riksarkivarer]]
[[Kategori:Statsarkivarer]]

Kategori:Kongehuset

2026-10-12T10:27:06Z

Dag T. Hoelseth:

Dette er en oversikt over temaer og artikler knyttet til det norske kongehuset ([[Bernadotte (slekt)|Bernadotte]] 1818–1905 og [[Glücksburg (slekt)|Glücksburg]] 1905–).

Det norske kongehuset består i dag (2026)<ref>Da kongehuset.no ble oppdatert 28. august 2026 etter kong Haralds bortgang var dronning Sonja inkludert i oversikten over kongehusets medlemmer. Etter oppdateringen av nettsiden 12. oktober etter at perioden med hoffsorg var avsluttet 9. oktober 2026 var dronning Sonja flyttet til oversikten over «Øvrige kongelige».</ref> av [[Haakon VIII, Norges Konge|kong Haakon VIII]], [[Mette-Marit av Norge|dronning Mette-Marit]] og [[Ingrid Alexandra av Norge|kronprinsesse Ingrid Alexandra]] . Kongehuset tilhører fyrstehuset [[Glücksburg (slekt)|Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]].

Kongen og dronningen omtales som Hans/Hennes Majestet og tiltales Deres Majestet(er). Kronprinsesse Ingrid Alexandra omtales som Hennes Kongelige Høyhet og tiltales som Deres Kongelige Høyhet(er). Det salutteres fra Forsvarets saluttpliktige anlegg på fødselsdagene, som er offentlige flaggdager, til medlemmer av kongehuset som har nådd myndighetsalder, jf. [http://www.hoelseth.com/pdf/salutteringsbestemmelser2010.pdf saluttreglementet] pkt. 6.3.

==Referanser==
{{Referanser| }}

[[Kategori:Norge]]

Flerspråklige fylkes- og kommunenavn

2026-10-09T19:39:14Z

Dag T. Hoelseth: /* Kommunenavn */

[[Bilde:Nordreisa kommuneskilt.jpg|thumb|300px|Kommuneskiltet til den flerspråklige kommunen Nordreisa. {{byline|(@ 2022) Ida Marie Vangen.}}]]
Dette er en oversikt over '''flerspråklige fylkes- og kommunenavn''' i Norge. For å komme i oversikten må det likestilte navnet være gitt ved lov eller kongelig resolusjon.

Fordi samisk og kvensk er kasusspråk, skal genitivformen av stedsnavnet brukes når betegnelsen for fylke og kommune (funksjonstillegget) er med.<ref>[https://www.kartverket.no/til-lands/stadnamn/stadnamn-og-offisielle-sprak-i-noreg Stadnamn og offisielle språk i Noreg] (Kartverket.no, sist besøkt 28. mars 2022). Oversikten på Slektshistoriewiki var allerede lagt ut før innledningen ble oppdatert med informasjon om kasusspråk og altså før man oppdaget at denne artikkelen også hadde oversikt over flerspråklige fylkes- og kommunenavn.</ref> I oversikten oppgis både stedsnavnet og stedsnavnet med funksjonstillegg. Hvis den ene eller andre formen ikke er nevnt i lov eller kongelig resolusjon, bygger oppgitt form på statsrådsforedraget og/eller kommunens eller fylkeskommunens nettside og/eller Wikipedia.

==Fylkesnavn==
{| class="wikitable sortable"
|-
! Norsk !! Nordsamisk !! Lulesamisk !! Sørsamisk !! Kvensk !! Vedtaksdato !! Ikrafttredelsesdato
|-
|Innlandet || || || Sisdajve (Sisdajven fylhkentjïelte) || || 20.06.2025<ref>[https://lovdata.no/LTI/lov/2025-06-20-92 Lov 20. juni 2025 nr. 92 om endringer i inndelingsloven (sørsamisk navn på Innlandet fylke og nord- og sørsamiske navn på Nordland fylke)], kunngjort [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag. Se også [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=102921 forarbeidene] til loven.</ref> || 01.07.2025<ref>[https://lovdata.no/LTI/forskrift/2025-06-20-1096 Kgl.res. 20. juni 2025 nr. 1096 om ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 92 om endringer i inndelingsloven (sørsamisk navn på Innlandet fylke og nord- og sørsamiske navn på Nordland fylke)], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref>
|-
| Nordland || Nordlánda (Nordlándda fylkkasuohkan) || Nordlánnda (Nordlánda fylkkasuohkan) || Nordlaante (Nordlaanten fylhkentjïelte) || || 07.05.2021<ref>Lulesamisk navn: [https://lovdata.no/LTI/lov/2021-05-07-35 Lov 7. mai 2021 nr. 35 om endringer i inndelingslova (innføring av tospråklig navn på Nordland fylke, norsk og lulesamisk)], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref>/20.06.2025<ref>Nordsamisk og sørsamisk: [https://lovdata.no/LTI/lov/2025-06-20-92 Lov 20. juni 2025 nr. 92 om endringer i inndelingsloven (sørsamisk navn på Innlandet fylke og nord- og sørsamiske navn på Nordland fylke)], kunngjort [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag. Se også [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=102921 forarbeidene] til loven.</ref> || 07.05.2021<ref>Lulesamisk: [https://lovdata.no/LTI/forskrift/2021-05-07-1410 Kgl.res. 7. mai 2021 nr. 1410 om ikraftsetting av lov 7. mai 2021 nr. 35 om endringer i inndelingslova (innføring av tospråklig navn på Nordland fylke, norsk og lulesamisk)], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref>/01.07.2025<ref>Nordsamisk og sørsamisk: [https://lovdata.no/LTI/forskrift/2025-06-20-1096 Kgl.res. 20. juni 2025 nr. 1096 om ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 92 om endringer i inndelingsloven (sørsamisk navn på Innlandet fylke og nord- og sørsamiske navn på Nordland fylke)], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref>
|-
| Finnmark || Finnmárku (Finnmárkku fylkkagielda) || || || Finmarkku (Finmarkun fylkinkomuuni) || 22.06.2022<ref>[https://lovdata.no/LTI/lov/2022-06-22-82 lov 22. juni 2022 nr. 82 om endringer i inndelingslova (ny fylkesinndeling og nye fylkesnavn)], kunngjort i [https://lovtidend.no Norsk Lovtidend] 22. juni 2022.</ref>,<ref name="Troms og Finnmark">Fra 1. januar 2020 til og med 31. desember 2023 var Troms og Finnmark ett fylke under samisk navn Romsa ja Finnmárku (Romssa ja Finnmárkku fylkkagielda) og kvensk navn Tromssa ja Finmarkku (Tromssan ja Finmarkun fylkinkomuuni), jf. [https://lovdata.no/LTI/lov/2018-06-22-84 lov 22. juni 2018 nr. 84 om endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn)], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag. Før fylkessammenslåingen fikk Tromsø fylke likestilt samisk navn ved [https://lovdata.no/LTI/lov/2006-06-30-42 lov 30. juni 2006 nr. 42 om endring i lov 14. august 1918 nr. 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Troms fylke, norsk og samisk)], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag. Loven trådte i kraft 1. juli 2006, jf. [https://lovdata.no/LTI/forskrift/2006-06-30-767 ikrafttredelsesvedtak 30. juni 2006 nr. 767], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 3. juli 2006. Tilsvarende fikk Finnmark fylke likestilt samisk navn ved [https://lovdata.no/LTI/lov/2002-12-20-89 lov 20. juni 2002 nr. 89 om endring i lov 14. august 1918 nr. 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Finnmark fylke, norsk og samisk)], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag. Loven trådte i kraft 1. januar 2003, jf. [https://lovdata.no/LTI/forskrift/2002-12-20-1736 ikrafttredelsesvedtak 20. desember 2002 nr. 1736], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 7. januar 2003. Troms og Finnmark fylkesting vedtok 25. februar 2022 oppløsning av fylkeskommunen med ønske om de samme grensene som før sammenslåingen, jf. Nessemo, Joachim Waade. [https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/rEykOa/fylkestinget-i-troms-og-finnmark-gaar-formelt-inn-for-oppdeling «Fylkestinget i Troms og Finnmark går formelt inn for oppdeling»], ''Aftenposten.no'' (NTB) 26. februar 2022.</ref> || 01.01.2024
|-
| Troms || Romsa (Romssa fylkkasuohkan) || || || Tromssa (Tromssan fylkinkomuuni) || 22.06.2022<ref>[https://lovdata.no/LTI/lov/2022-06-22-82 Lov 22. juni 2022 nr. 82 om endringer i inndelingslova (ny fylkesinndeling og nye fylkesnavn)], kunngjort i [https://lovtidend.no Norsk Lovtidend] 22. juni 2022.</ref>,<ref name="Troms og Finnmark" /> || 01.01.2024
|-
| Trøndelag || || || Trööndelage (Trööndelagen fylhkentjïelte)<ref>Trøndelag fylkesting vedtok 14. desember 2017 at Trøndelag fylke på samisk skal være Trööndelagen fylhke og Trøndelag fylkeskommune Trööndelagen fylhkentjīelte. Se [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-65-l-20172018/id2595946/?ch=10 Prop.65 L (2017–2018) Endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn) pkt. 10].</ref> || || 22.06.2018<ref>[https://lovdata.no/LTI/lov/2018-06-22-84 Lov 22. juni 2018 nr. 84 om endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn)], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref> || 01.01.2020<ref>[https://lovdata.no/LTI/forskrift/2018-06-22-947 Kgl.res. 22. juni 2018 nr. 947 om ikraftsetting av lov 22. juni 2018 nr. 84 om endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn)], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref>
|}

==Kommunenavn==
{| class="wikitable sortable"
|-
! Norsk !! Nordsamisk !! Lulesamisk !! Sørsamisk !! Kvensk !! Vedtaksdato !! Ikrafttredelsesdato
|-
|Alta || Áltá (Álttá suohkan) || || || Alattio (Alattion kunta) || 02.10.2026<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2026-10-02-2037 Kgl.res. 2. oktober 2026 nr. 2037 om fastsettelse av Álttá suohkan som nordsamisk navn og Alattion kunta som kvensk navn på Alta kommune], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 9. oktober 2026. Historikk: Stedsnavnsfakta: [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/389799 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Tilråding fra Sametingets navnetjeneste 21. januar 2019. Kartverket oppgir også som alternativ Álaheaju suohkan som kommunenavn, skrivemåtestatusdato er her den samme som for Álttá suohkan, men det ser ut til at Sametingets navnetjeneste har anbefalt Álttá suohkan og ikke Álaheaju suohkan. For byen Alta er det nordsamiske navnet Áltá, vedtatt 15. november 2005, jf. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/625468 Kartverket.no]. Kartverket oppgir også «undernavnet» Álaheadju, med skrivemåtestatusdato 7. februar 2019 og tilrådingsdato fra Sametingets navnetjeneste oppgitt å være 21. januar 2019. Et foreslått, men ikke prioritert navn på byen er Álaheajju. Kartverket oppgir elles Alattio som kvensk navn på byen. Kommunenavnet vil da være Alattion komuuni, og navneprosessen for både det samiske og kvenske kommunenavnet er i godt gang, jf. Hauge, Arne. [https://www.ruijan-kaiku.no/ett-steg-videre-for-alattion-komuuni/ «Ett steg videre for «Alattion komuuni»»], ''Ruijan Kaiku'' 7. februar 2025. Samisk og kvensk navn, hhv. Álttá suohkan (kortform/nominativ Áltá) og Alattion komuuni (kortform/nominativ Alattio), ble endelig vedtatt i Alta kommunestyres [https://publikum.alta.kommune.no/publikum/DmbMeeting/786 møte 24. februar 2025], se møteprotokollen sak PS 13/25, s. 11. Kommunedirektøren sendte deretter søknad til KDD om godkjenning i statsråd. Opprinnelig var forslaget Alattion komuuni, men etter anbefaling fra den lokale kvenforeningen gikk over til å benytte Alattion kunta, jf. [https://www.nrk.no/kvensk/alta-kommune-har-fatt-kvensk-navn-1.17556558 NRK.no] 5. september 2025.</ref> || 02.10.2026
|-
| Evenes || Evenášši (Evenášši suohkan)<ref>I det kunngjorte vedtaket om fastsettelse av samisk navn på Evenes kommune, gitt ved [https://lovdata.no/LTII/forskrift/2021-06-11-1884 kgl.res. 11. juni 2021 nr. 1884] ([https://lovtidend.no Norsk Lovtidend]), var det samiske ordet «suohkan», som betyr «kommune», feilstavet («k» og «h» hadde byttet plass). Feilen ser ut til å stamme fra kommunestyrevedtaket, jf. [https://innsyn.evenes.kommune.no/wfdocument.ashx?journalpostid=2020004172&dokid=12096&versjon=6&variant=A&ct=RA-PDF møteprotokollen] 3. desember 2020], og fulgte med da kommunen sendte søknad til det daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet om godkjenning av navnet. I Slektshistoriewikis herværende oversikt ble ordet rettet straks wikiadministrasjonen ble kjent med feilen. Kunngjøringen i Norsk Lovtidend er statisk, men en rettelsestekst kan tilføyes etter protokolltilførsel. Dette ble utført 18. desember 2023.</ref> || || || || 11.06.2021<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2021-06-11-1884 Kgl.res. 11. juni 2021 nr. 1884 om fastsettelse av samisk navn på Evenes kommune, Nordland], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref> || 11.06.2021
|-
| Fauske || || Fuossko (Fuosko suohkan) || || || 15.04.2016<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2016-04-15-382 Kgl.res. 15. april 2016 nr. 382 om fastsetting av samisk navn på Fauske kommune, Nordland], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 18. april 2016.</ref> || 15.04.2016
|-
| Gratangen || Rivtták (Rivttága suohkan) || || || || 16.02.2024<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2024-02-16-272 Kgl.res. 16. februar 2024 nr. 171 om fastsetting av Rivttága suohkan som samisk namn for Gratangen kommune], kunngjort i [https://lovtidend.no Norsk Lovtidend] 16. februar 2024.</ref> || 16.02.2024
|-
| Hamarøy || || Hábmer (Hábmera suohkan) || || || 21.01.2011<ref>[https://lovdata.no/forskrift/2011-01-21-80 Kgl.res. 21. januar 2011 nr. 80 om samisk navn på Hamarøy kommune, Nordland], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 27. januar 2011. Hamarøy kommune ble slått sammen med en del av Tysfjord kommune ved [https://lovdata.no/LTII/forskrift/2018-04-20-605 forskrift om sammenslåing av Hamarøy kommune og del av Tysfjord kommune (sørvestsiden) til Hamarøy kommune, Nordland], med virkning fra 1. januar 2020. Tidligere Tysfjord kommune fikk det lulesamiske navnet Divtasvuodna (Divtasvuona suohkan) ved [https://lovdata.no/LTII/forskrift/2011-10-07-1011 kgl.res. 7. oktober 2011 om samisk navn på Tysfjord kommune, Nordland], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 13. oktober 2010.</ref> || 21.01.2011
|-
| Hammerfest || Hámmerfeasta (Hámmerfeastta suohkan) || || || || 30.10.2018<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2018-10-30-1632 Forskrift 30. oktober 2018 nr. 1632 om endring i forskrift om sammenslåing av Hammerfest kommune og Kvalsund kommune til Hammerfest kommune, Finnmark], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref> || 30.10.2018/ 01.01.2020<ref>Det fremkommer av [https://lovdata.no/LTII/forskrift/2018-10-30-1632 endringsforskriften] som innførte det samiske navnet at den trådte i kraft straks, men sammenslåingen av Hammerfest og Kvalsund kommuner gjaldt fra 1. januar 2020, jf. [https://lovdata.no/forskrift/2018-02-22-254 forskrift 22. februar 2018 nr. 254].</ref>
|-
| Harstad || Hárstták (Hársttáid suohkan) || || || || 28.04.2017<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2017-04-28-513 Kgl.res. 28. april 2017 nr. 513 om fastsetting av samisk navn på Harstad kommune, Troms], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 2. mai 2017.</ref> || 28.04.2017
|-
| Hattfjelldal || || || Aarborte (Aarborten tjïelte) || || 14.06.2019<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2019-06-14-722 Kgl.res. 14. juni 2019 nr. 722 om fastsettelse av samisk navn på Hattfjelldal kommune, Nordland], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref> || 14.06.2019
|-
| Kautokeino || Guovdageaidnu (Guovdageainnu suohkan) || || || || 10.12.2004<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2004-12-10-1636 Kgl.res. 10. desember 2004 nr. 1636 om endring av skrivemåten for tospråklige kommunenavn, Deatnu-Tana, Gáivuotna-Kåfjord, Guovdageaidnu-Kautokeino, Kárášjohka-Karasjok og Unjárga-Nesseby, Troms og Finnmark], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 16. desember 2014.</ref> || 01.01.2005
|-
| Karasjok || Kárášjohka (Kárášjoga gielda) || || || || 10.12.2004<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2004-12-10-1636 Kgl.res. 10. desember 2004 nr. 1636 om endring av skrivemåten for tospråklige kommunenavn, Deatnu-Tana, Gáivuotna-Kåfjord, Guovdageaidnu-Kautokeino, Kárášjohka-Karasjok og Unjárga-Nesseby, Troms og Finnmark], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 16. desember 2014. Kommunen het opprinnelig Karasjok, men navnet ble endret til Kàràsjohka-Karasjok ved [https://lovdata.no/LTII/forskrift/1990-01-26-48 kgl.res. 26. januar 1990 nr. 48 om endring av navnet på Karasjok kommune, Finnmark], kunngjort i ''Norsk Lovtidend'' avd. II 1990 nr. 1, 20. februar 1990. Det må letes etter ikrafttredelsesdatoen, da fylkesmannens ikrafttredelsesvedtak ikke ble kunngjort.</ref> || 01.01.2005
|-
| Karlsøy || Gálsá (Gálssá suohkan) || || || || 02.10.2026<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2026-10-02-1987 Kgl.res. 2. oktober 2026 nr. 1987 om fastsettelse av Gálssá suohkan som nordsamisk navn på Karlsøy kommune], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 2. oktober 2026. Skrivemåtestatusdato er 16.02.2023, jf. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/451543 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Tilråding fra Sametingets navnetjeneste er også datert 16. februar 2023.</ref> || 02.10.2026
|-
| Kåfjord || Gáivuotna (Gáivuona suohkan) || || || Kaivuono (Kaivuonon komuuni) || S:10.12.2004<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2004-12-10-1636 Kgl.res. 10. desember 2004 nr. 1636 om endring av skrivemåten for tospråklige kommunenavn, Deatnu-Tana, Gáivuotna-Kåfjord, Guovdageaidnu-Kautokeino, Kárášjohka-Karasjok og Unjárga-Nesseby, Troms og Finnmark], kunngjort i Norsk Lovtidend 16. desember 2004. Det opprinnelige navnet på kommunen, Kåfjord, ble endret til Gáivuotna-Kåfjord kommune ved [https://lovdata.no/LTII/forskrift/1994-02-04-60 forskrift 4. februar 1994 nr. 60 om endring av kommunens navn, Kåfjord kommune, Troms], kunngjort i ''Norsk Lovtidend'' avd. II 1994 nr. 1, 1. mars 1994. Det må jobbes med å finne ikrafttredelsesdatoen, da fylkesmannens ikrafttredelsesvedtak ikke er kunngjort i Norsk Lovtidend.</ref> K: 15.04.2016<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2016-04-15-381 Kgl.res. 15. april 2016 nr. 381 om fastsetting av kvensk navn på Kåfjord kommune, Troms], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 18. april 2016.</ref> || S:01.01.2005 K: 15.04.2016
|-
| Lavangen || Loabák (Loabága suohkan) || || || || 19.12.2014<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2014-12-19-1748 Kgl.res. 19. desember 2014 nr. 1748 om fastsetting av samisk navn på Lavangen kommune, Troms], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 23. desember 2014.</ref> || 19.12.2014
|-
| Levanger || || || Levangke (Levangken tjïelte) || || 16.02.2024<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2024-02-16-271 Kgl.res. 16. februar 2024 nr. 271 om fastsetting av Levangken tjïelte som samisk namn på Levanger kommune], kunngjort i [https://lovtidend.no Norsk Lovtidend] 16. februar 2024.</ref> || 16.02.2024
|-
|Lyngen || Ivgu (Ivgu suohkan) || || || Yykeä (Yykeän kunta) || 29.08.2025.<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2025-08-29-1736 Kgl.res. 29. august 2025 nr. 1736 om fastsettelse av nordsamisk og kvensk navn på Lyngen kommune], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag. For det nordsamiske navnet er skrivemåtestatusdato oppgitt å være 5. desember 2020 og tilrådingsdato fra Sametingets navnetjeneste 14. november 2022. For det kvenske navnet er skrivemåtestatusdato oppgitt å være 16. november 2020 og tilrådingsdato fra Språkrådet 15. november 2020, jf. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/572833 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Lyngen kommunestyre gjorde i møte 28. november 2024 [https://innsyn.lyngen.kommune.no/wfdocument.ashx?journalpostid=2013055206&dokid=110123&versjon=3&variant=A& vedtak] om Yykeän kunta som kvensk navn på kommunen.</ref> || 29.08.2025
|-
| Namsos || || || Nåavmesjenjaelmie (Nåavmesjenjaelmien tjïelte) || || 13.05.2019<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2019-05-13-632 Forskrift 13. mai 2019 nr. 632 om sammenslåing av Fosnes kommune, Namdalseid kommune og Namsos kommune til Namsos kommune, Trøndelag], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref> || 13.05.2019/ 01.01.2020<ref>Endringsforskriften trådte i kraft straks, med andre ord 13. mai 2019. Forskriften som ble endret, [https://lovdata.no/forskrift/2018-02-22-253 forskrift 22. februar 2018 nr. 253 om sammenslåing av Fosnes kommune, Namdalseid kommune og Namsos kommune til Namsos kommune, Trøndelag], trådte i kraft straks, dvs. 22. februar 2018. Men det kommer frem av § 1 at kommunesammenslåingen gjaldt fra 1. januar 2020, så det gir mening å regne navneendringen fra den tid også. Se ellers dokumentet [https://namsos.kommune.no/_f/p-1/i031353d8-2029-43c9-92c9-22d541059ac7/innspill-fra-samiske-interesser.pdf Møtereferat 28. februar 2019. Innspill [fra samiske interesser] til kommuneplanens samfunnsdel for Namsos kommune 2020–2032] og [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2007-14/id584312/?ch=4 NOU 2007:14 Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms – Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget. Del 3. Samisk befolkning, bruk av naturen og rettighetsforhold i Nord-Trøndelag].</ref>
|-
| Nesseby || Unjárga (Unjárgga gielda) || || || || 10.12.2004<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2004-12-10-1636 Kgl.res. 10. desember 2004 nr. 1636 om endring av skrivemåten for tospråklige kommunenavn, Deatnu-Tana, Gáivuotna-Kåfjord, Guovdageaidnu-Kautokeino, Kárášjohka-Karasjok og Unjárga-Nesseby, Troms og Finnmark], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 16. desember 2014. Det opprinnelige kommunenavnet, Nesseby kommune, ble endret til Unjargga-Nesseby kommune ved [https://lovdata.no/LTII/forskrift/1989-05-26-331 kgl.res. 26. mai 1989 nr. 331 om endring av Nesseby kommunes navn til Unjargga – Nesseby, Finnmark], kunngjort i ''Norsk Lovtidend'' avd. II 1989 nr. 5, 6. juni 1989. Det må jobbes med å finne ikrafttredelsesdatoen, da fylkesmannens ikrafttredelsesvedtak ikke ble kunngjort i Norsk Lovtidend.</ref> || 01.01.2005
|-
| Nordreisa || Ráisa (Ráissa suohkan) || || || Raisi (Raisin komuuni) || 27.04.2018<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2018-04-27-629 Kgl.res. 27. april 2018 nr. 629 om fastsettelse av samisk og kvensk navn på Nordreisa kommune, Troms], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref> || 27.04.2018
|-
| Oslo || Oslove (Oslo suohkan) eller Oslove (Oslo gielda)<ref>I foredraget til den kongelige resolusjonen, i Lovdata Pro henvist til som PRE-2025-08-29-1735, står det at i de østlige nordsamiske dialektene brukes ''gielda'' om kommune, mens i de vestlige dialektene brukes ordet ''suohkan''. Derfor kan både ''gielda'' og ''suohkan'' brukes.</ref> || Oslove (Oslo suohkan) || Oslove (Osloven tjïelte) || || 29.08.2025<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2025-08-29-1735 Kgl.res. 29. august 2025 nr. 1735 om fastsettelse av sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk navn på Oslo kommune], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag. Se også dokumentene fra [https://www.oslo.kommune.no/politikk/byradet/kunngjoringer-fra-byradsavdeling-for-kultur-idrett-og-frivillighet/horing-offisielle-samiske-navn-pa-oslo-og-oslo-kommune høringen] i Oslo kommune. Det samiske stedsnavnet på Oslo, ''Oslove'', har skrivemåtestatusdato 20. desember 2023, jf. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/307915 Kartverket.no], jf. også [https://einnsyn-fillager-api.api.oslo.kommune.no/fil?virksomhet=976819853&filnavn=ec9347aa31824c2dbb9e953056ee083e_9c36a41e2bfeddd5d78b4ac61a6d6731.pdf protokollen] fra Oslo bystyremøte 20. desember 2023 s. 67.</ref>|| 29.08.2025
|-
| Porsanger || Porsáŋgu (Porsáŋggu gielda) || || || Porsanki (Porsangin komuuni) || 06.06.2003<ref>Kgl.res. 6. juni 2003 om innføring av tre likestilte navneformer for Porsanger kommune (norsk, samisk og kvensk/finsk) ble aldri kunngjort i Norsk Lovtidend da redaksjonen aldri mottok vedtaket. Men vedtaket er oppgitt i [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-6-juni-2003/id101805/ «Offisielt fra statsråd 6. juni 2003»] pkt. 7 Andre saker (Regjeringen.no), jf. også Kommunal- og regionaldepartementets [https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/krd/Nyheter-og-pressemeldinger/2003/porsanger_far_nytt_kommunenavn/id250420/ pressemelding 6. juni 2003].</ref> || 01.01.2004
|-
| Rana || || || Raane (Raanen tjïelte) || || 16.02.2024<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2024-02-16-270 Kgl.res. 16. februar 2024 nr. 270 om fastsetting av Raanen tjïelte som samisk navn på Rana kommune], kunngjort i [https://lovtidend.no Norsk Lovtidend] 16. februar 2024. Det kan legges til at byen Mo (i Rana) skrives Måefie på sørsamisk (nominativ), jf. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/684116 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025).</ref> || 16.02.2024
|-
| Røros || || || Rosse<ref>Den nominiative formen ''Rosse'' synes ikke å være offisielt vedtatt, jf. søk i Norgeskart.no. Tettstedet Røros derimot heter på sørsamisk ''Plaassja'', jf. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/254556/ Stadnamn.kartverket.no]. Se også stedsnavnskonsulent for sydsamisk Ole Henrik Maggas foreløpige [https://roros.kommune.no/wp-content/uploads/2021/05/993672_1_AL.pdf «Tilråding til Sametinget om fire samiske navn i Røros kommunes»{{sic}}] 29. november 2020.</ref> (Rossen tjïelte) || || 09.09.2022<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2022-09-09-1554 Kgl.res. 9. september 2022 nr. 1554 om fastsettelse av Rossen tjïelte som samisk navn på Røros kommune], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 9. september 2022.</ref> || 09.09.2022
|-
| Røyrvik || || || Raarvihke (Raarvihken tjïelte) || || 13.06.2014<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2014-06-13-757 Kgl.res. 13. juni 2014 nr. 757 om fastsetting av samisk navn på Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 19. juni 2014.</ref> || 13.06.2014
|-
| Snåsa || || || Snåase (Snåasen tjielte) || || 24.09.2010<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2010-09-24-1298 Kgl.res. 24. september 2010 nr. 1298 om samisk parallellnamn for Snåsa kommune, Nord-Trøndelag], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 30. september 2010.</ref> || 24.09.2010
|-
| Sortland || Suortá (Suorttá suohkan) || || || || 28.04.2017<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2017-04-28-514 Kgl.res. 28. april 2017 nr. 514 om fastsetting av samisk navn på Sortland kommune, Nordland], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 2. mai 2017.</ref> || 28.04.2017
|-
| Steigen || || Stájggo (Stájgo suohkan) || || || 23.01.2026<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2026-01-23-79 Kgl.res. 23. januar 2026 nr. 79 om fastsettelse av lulesamisk navn på Steigen kommune], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 23. januar 2026. Navnevedtak 5. november 2024, jf. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/269399 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Tilråding fra Sametingets navnetjeneste 31. oktober 2024.</ref> || 23.01.2026
|-
|Steinkjer || || || Stïentje (Stïentjen tjïelte) || || 29.08.2025<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2025-08-29-1737 Fastsettelse av sørsamisk navn på Steinkjer kommune], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag. Skrivemåtestatusdato er 17.06.2024, jf. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/25261 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Se også Steinkjer kommunestyres [https://prod01.elementscloud.no/publikum/Documents/ShowDmbHandlingDocument/b069d4f5-192a-4fee-be37-dc006441e271/5819/Protokoll vedtak 17. juni 2024].</ref> || 29.08.2025
|-
| Storfjord || Omasvuotna (Omasvuona suohkan) || || || Omasvuono (Omasvuonon kunta)<ref>Storfjord kommune valgte termen ''kunta'' for kommune, som er parallellnavn til ''komuuni'', jf. [http://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/7283 Kvenskestedsnavn.no], sist besøkt 26. mars 2022. Det er opp til å kommunen å velge mellom termene, jf. Språkrådets tvitring 25. mars 2022 [https://twitter.com/sprakradet/status/1507288168994856970 (1)] og [https://twitter.com/sprakradet/status/1507288128456962053 (2)].</ref> || 07.03.2014<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2014-03-07-263 Kgl.res. 7. mars 2014 nr. 263 om fastsetting av samisk og kvensk navn på Storfjord kommune, Troms], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 13. mars 2014.</ref> || 07.03.2014
|-
| Sørfold || || Fuolldá (Fuoldá suohkan) || || || 16.02.2024<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2024-02-16-273 Kgl.res. 16. februar 2024 nr. 273 om fastsetting av Fuoldá suohkan som samisk namn på Sørfold kommune]], kunngjort i [https://lovtidend.no Norsk Lovtidend] 16. februar 2024.</ref> || 16.02.2024
|-
| Tana || Deatnu (Deanu gielda) || || || || 10.12.2004<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2004-12-10-1636 Kgl.res. 10. desember 2004 nr. 1636 om endring av skrivemåten for tospråklige kommunenavn, Deatnu-Tana, Gáivuotna-Kåfjord, Guovdageaidnu-Kautokeino, Kárášjohka-Karasjok og Unjárga-Nesseby, Troms og Finnmark], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 16. desember 2014. Det opprinnelige navnet på kommunen, Tana, ble endret til Deatnu-Tana kommune ved [https://lovdata.no/LTII/forskrift/1992-05-29-416 forskrift 29. mai 1992 nr. 416 om endring i kommunens navn fra Tana kommune til Deatnu-Tana kommune, Finnmark], kunngjort i ''Norsk Lovtidend'' avd. II 1992 nr. 4, 25. juni 1992. Forskriften trådte i kraft 1. september 1992, jf. [https://lovdata.no/LTII/forskrift/1992-08-06-805 ikrafttredelsesvedtak 6. august 1992 nr. 805], kunngjort i ''Norsk Lovtidend'' avd. II 1992 nr. 10, 9. desember 1992.</ref> || 01.01.2005
|-
| Tjeldsund || Dielddanuorri (Dielddanuori suohkan) || || || || 30.10.2018<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2018-10-30-1633 Forskrift 30. oktober 2018 nr. 1633 om endring i forskrift om sammenslåing av Skånland kommune og Tjeldsund kommune til Tjeldsund kommune, Nordland og Troms], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 31. oktober 2018.</ref> || 30.10.2018/ 01.01.2020<ref>Forskriften trådte i kraft straks, men sammenslåingen av Tjeldsund og Skånland kommuner gjaldt fra 1. januar 2020, jf. [https://lovdata.no/forskrift/2017-12-19-2180 forskrift 19. desember 2017 nr. 2180].</ref>
|-
| Trondheim || || || Tråante<ref>Se [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/558690/ Stadnamn.kartverket.no] (sist besøkt 10. september 2022).</ref> (Tråanten tjïelte) || || 09.09.2022<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2022-09-09-1555 Kgl.res. 9. september 2022 nr. 1555 om fastsettelse av Tråanten tjïelte som samisk navn på Trondheim kommune], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 9. september 2022.</ref> || 09.09.2022
|}

==Foreslåtte kommunenavn==
Oversikt over foreslåtte og prioriterte kommunenavn på samisk og/eller kvensk. Så snart et nordsamisk og/eller kvensk parallellnavn er offisielt godkjent i statsråd vil det bli flyttet fra nedenstående til ovenstående tabell.

{| class="wikitable sortable"
|-
! Norsk !! Nordsamisk !! Lulesamisk !! Sørsamisk !! Kvensk !! Skrivemåtestatusdato<ref>Ev. dato for kommunestyrevedtak om søknad til departementet.</ref>
|-
|Bardu || Beardu (Beardu suohkan) || || || || 01.04.2019<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/146155 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025).</ref>
|-
|Beiarn || || Bájddár (Bájddára suohkan) || || || 31.10.2016<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/936243 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025).</ref>
|-
|Bindal || || || Bindalie (Bindaelien tjïelte) || || 02.10.2023<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/207442 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Tilråding fra Sametingets navnetjeneste 14. september 2023.</ref>
|-
|Bø || Bievvá (Bievá suohkan) || || || || 01.07.1991<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/389734 Skrivemåtestatusdato] gjelder grendenavnet til Bø. Formannskapet vedtok 27. november 2025 å legge ut forslaget om samisk parallellnavn (---) på høring, se [https://prod01.elementscloud.no/publikum/Documents/ShowDmbHandlingDocument/fd1f80dc-0311-4eae-aa66-8b1ec3efe3a8/2188/CasesFremlegg saksfremlegget] og [https://prod01.elementscloud.no/publikum/Documents/ShowDmbHandlingDocument/fd1f80dc-0311-4eae-aa66-8b1ec3efe3a8/2188/Protokoll protokollen].</ref>
|-
|Kvænangen || Návuonna (Návuona suohkan) || || || || 30.05.2018<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/754612 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Tilråding fra Sametingets navnetjeneste 26. april 2018.</ref>
|-
|Lebesby || Davvesiida (Davvesiidda gielda) || || || || 08.01.2025<ref>Dato for når navnesaken ble sendt ut, jf. Sametingets navnetjeneste. Nærmere kilde vil bli tilføyd.</ref>
|-
|Loppa || Láhppi (Láhpi suohkan) || || || || 07.01.2025<ref>Dato for når navnesaken ble sendt ut, jf. Sametingets navnetjeneste. Nærmere kilde vil bli tilføyd.</ref>
|-
|Lødingen || Lodegak (Lodegiid suohkan) || || || || 23.08.2021<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/329645 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025).</ref>
|-
|Namsskogan || || || Laakesvuemie (Laakesvuemien tjïelte) || || 21.05.2026<ref>[https://prod01.elementscloud.no/publikum/864982212/DmbMeeting/232 Namsskogan kommunestyre], møte 21. mai 2026.</ref>
|-
|Skjervøy || Skiervá (Skiervvá suohkan) || || || Kierua (Kieruan kunta, ev. Kieruan komuuni) || 20.03.2024/23.05.2022<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/19142 Skrivemåtestatusdato] for hhv. nordsamisk og kvensk gjelder kun tettstedet Skjervøy. Kommunestyret vedtok 13. februar 2025 å starte prosessen med å få nordsamisk og kvensk kommunenavn, se [https://innsynpluss.onacos.no/api/presentation/v2/nye-innsyn/filer/v-e52fa2fa__a617__4ce7__b4a3__788287e64f0b-73510_3_A!d-1100039566!khr1Rg?pid=107 saksfremlegget].</ref>
|-
|Sør-Varanger || Mátta-Várjjat (Mátta-Várjjaga gielda) || || || Etelä-Varenki (Etelä-Varankin kunta) || 07.01.1991<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/268631 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Nominativ form må vel være Etelä-Varenki, samme som for landskapsvernområdet, jf. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/149789 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Skrivemåtestatusdato er oppgitt å være 25. juni 2019, tilrådingsdato fra Språkrådets kvenske stedsnavntjeneste 3. mai 2019.</ref>
|-
|Tromsø || Romsa (Romssa suohkan) || || || || 02.05.2019<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/86632 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Tilrådingsdato fra Sametingets navnetjeneste er oppgitt å være 25. februar 2019.</ref>
|-
|Vadsø || Čáhcesuolu (Čáhcesullo gielda) || || || Vesisaari (Vesisaaren komuuni) || 04.02.2025<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/24682 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Tilrådingsdato fra Sametingets navnetjeneste er oppgitt å være 3. februar 2025. Kartverket skriver per 18. mai 2025 at nominativ form er «Čáhcesullo gielda», men det må være feil. Nærmere kilde for dette vil bli tilføyd.</ref>/30.04.2026<ref>Vadsø kommunestyre vedtok 30. april 2026 å søke om kvensk parallellnavn (Vesisaaren komuuni), jf. [https://www.vadso.kommune.no/api/presentation/v2/nye-innsyn/filer/v-71b084c3__4ba9__44f3__a8a2__bcc090e109da-50763_1_A!d-1100026781!8D0C7K?pid=1 møteprotokollen]. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/80524 Skrivemåtestatusdato] gjelder tettstedet (byen) Vadsø-</ref>
|}

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* Leira, Vigleik. ''Geografiske navn i flere språk'', Oslo: Novus, 2006. ISBN 9788270994472, ISBN 8270994472.
* Qvigstad, Just. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030107216 ''De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker''], Oslo: Aschehoug, 1938. ISSN 0332-6217
* [https://www.regjeringen.no/contentassets/3442ba81ee6d48f0896fdb8038d5bd57/no/pdfs/otp200520060038000dddpdfs.pdf Ot.prp.nr.38 (2005–2006) Om lov om endring av lov 14. august 1918 nr 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Troms fylke, norsk og samisk)]
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-65-l-20172018/id2595946/ Prop.65 L (2017–2018) Endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn)]
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-18/id2515222/ NOU 2016:18] ''Hjertespråket. Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk'', se [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-18/id2515222/?ch=3#kap20 Kapittel 20. Samiske stedsnavn]

==Se også==
* [[Fylkesinndeling, fylkesnavn og kommunedelinger fra 2024]]

==Eksterne lenker==
* [https://www.kartverket.no/til-lands/stadnamn/stadnamn-og-offisielle-sprak-i-noreg Stadnamn og offisielle språk i Noreg] (Kartverket.no).

[[Kategori:Samisk historie og kultur]]
[[Kategori:Norges kommuner]]
[[Kategori:Fylker i Norge]]

Flerspråklige fylkes- og kommunenavn

2026-10-09T19:28:57Z

Dag T. Hoelseth: /* Foreslåtte kommunenavn */

[[Bilde:Nordreisa kommuneskilt.jpg|thumb|300px|Kommuneskiltet til den flerspråklige kommunen Nordreisa. {{byline|(@ 2022) Ida Marie Vangen.}}]]
Dette er en oversikt over '''flerspråklige fylkes- og kommunenavn''' i Norge. For å komme i oversikten må det likestilte navnet være gitt ved lov eller kongelig resolusjon.

Fordi samisk og kvensk er kasusspråk, skal genitivformen av stedsnavnet brukes når betegnelsen for fylke og kommune (funksjonstillegget) er med.<ref>[https://www.kartverket.no/til-lands/stadnamn/stadnamn-og-offisielle-sprak-i-noreg Stadnamn og offisielle språk i Noreg] (Kartverket.no, sist besøkt 28. mars 2022). Oversikten på Slektshistoriewiki var allerede lagt ut før innledningen ble oppdatert med informasjon om kasusspråk og altså før man oppdaget at denne artikkelen også hadde oversikt over flerspråklige fylkes- og kommunenavn.</ref> I oversikten oppgis både stedsnavnet og stedsnavnet med funksjonstillegg. Hvis den ene eller andre formen ikke er nevnt i lov eller kongelig resolusjon, bygger oppgitt form på statsrådsforedraget og/eller kommunens eller fylkeskommunens nettside og/eller Wikipedia.

==Fylkesnavn==
{| class="wikitable sortable"
|-
! Norsk !! Nordsamisk !! Lulesamisk !! Sørsamisk !! Kvensk !! Vedtaksdato !! Ikrafttredelsesdato
|-
|Innlandet || || || Sisdajve (Sisdajven fylhkentjïelte) || || 20.06.2025<ref>[https://lovdata.no/LTI/lov/2025-06-20-92 Lov 20. juni 2025 nr. 92 om endringer i inndelingsloven (sørsamisk navn på Innlandet fylke og nord- og sørsamiske navn på Nordland fylke)], kunngjort [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag. Se også [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=102921 forarbeidene] til loven.</ref> || 01.07.2025<ref>[https://lovdata.no/LTI/forskrift/2025-06-20-1096 Kgl.res. 20. juni 2025 nr. 1096 om ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 92 om endringer i inndelingsloven (sørsamisk navn på Innlandet fylke og nord- og sørsamiske navn på Nordland fylke)], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref>
|-
| Nordland || Nordlánda (Nordlándda fylkkasuohkan) || Nordlánnda (Nordlánda fylkkasuohkan) || Nordlaante (Nordlaanten fylhkentjïelte) || || 07.05.2021<ref>Lulesamisk navn: [https://lovdata.no/LTI/lov/2021-05-07-35 Lov 7. mai 2021 nr. 35 om endringer i inndelingslova (innføring av tospråklig navn på Nordland fylke, norsk og lulesamisk)], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref>/20.06.2025<ref>Nordsamisk og sørsamisk: [https://lovdata.no/LTI/lov/2025-06-20-92 Lov 20. juni 2025 nr. 92 om endringer i inndelingsloven (sørsamisk navn på Innlandet fylke og nord- og sørsamiske navn på Nordland fylke)], kunngjort [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag. Se også [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=102921 forarbeidene] til loven.</ref> || 07.05.2021<ref>Lulesamisk: [https://lovdata.no/LTI/forskrift/2021-05-07-1410 Kgl.res. 7. mai 2021 nr. 1410 om ikraftsetting av lov 7. mai 2021 nr. 35 om endringer i inndelingslova (innføring av tospråklig navn på Nordland fylke, norsk og lulesamisk)], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref>/01.07.2025<ref>Nordsamisk og sørsamisk: [https://lovdata.no/LTI/forskrift/2025-06-20-1096 Kgl.res. 20. juni 2025 nr. 1096 om ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 92 om endringer i inndelingsloven (sørsamisk navn på Innlandet fylke og nord- og sørsamiske navn på Nordland fylke)], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref>
|-
| Finnmark || Finnmárku (Finnmárkku fylkkagielda) || || || Finmarkku (Finmarkun fylkinkomuuni) || 22.06.2022<ref>[https://lovdata.no/LTI/lov/2022-06-22-82 lov 22. juni 2022 nr. 82 om endringer i inndelingslova (ny fylkesinndeling og nye fylkesnavn)], kunngjort i [https://lovtidend.no Norsk Lovtidend] 22. juni 2022.</ref>,<ref name="Troms og Finnmark">Fra 1. januar 2020 til og med 31. desember 2023 var Troms og Finnmark ett fylke under samisk navn Romsa ja Finnmárku (Romssa ja Finnmárkku fylkkagielda) og kvensk navn Tromssa ja Finmarkku (Tromssan ja Finmarkun fylkinkomuuni), jf. [https://lovdata.no/LTI/lov/2018-06-22-84 lov 22. juni 2018 nr. 84 om endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn)], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag. Før fylkessammenslåingen fikk Tromsø fylke likestilt samisk navn ved [https://lovdata.no/LTI/lov/2006-06-30-42 lov 30. juni 2006 nr. 42 om endring i lov 14. august 1918 nr. 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Troms fylke, norsk og samisk)], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag. Loven trådte i kraft 1. juli 2006, jf. [https://lovdata.no/LTI/forskrift/2006-06-30-767 ikrafttredelsesvedtak 30. juni 2006 nr. 767], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 3. juli 2006. Tilsvarende fikk Finnmark fylke likestilt samisk navn ved [https://lovdata.no/LTI/lov/2002-12-20-89 lov 20. juni 2002 nr. 89 om endring i lov 14. august 1918 nr. 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Finnmark fylke, norsk og samisk)], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag. Loven trådte i kraft 1. januar 2003, jf. [https://lovdata.no/LTI/forskrift/2002-12-20-1736 ikrafttredelsesvedtak 20. desember 2002 nr. 1736], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 7. januar 2003. Troms og Finnmark fylkesting vedtok 25. februar 2022 oppløsning av fylkeskommunen med ønske om de samme grensene som før sammenslåingen, jf. Nessemo, Joachim Waade. [https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/rEykOa/fylkestinget-i-troms-og-finnmark-gaar-formelt-inn-for-oppdeling «Fylkestinget i Troms og Finnmark går formelt inn for oppdeling»], ''Aftenposten.no'' (NTB) 26. februar 2022.</ref> || 01.01.2024
|-
| Troms || Romsa (Romssa fylkkasuohkan) || || || Tromssa (Tromssan fylkinkomuuni) || 22.06.2022<ref>[https://lovdata.no/LTI/lov/2022-06-22-82 Lov 22. juni 2022 nr. 82 om endringer i inndelingslova (ny fylkesinndeling og nye fylkesnavn)], kunngjort i [https://lovtidend.no Norsk Lovtidend] 22. juni 2022.</ref>,<ref name="Troms og Finnmark" /> || 01.01.2024
|-
| Trøndelag || || || Trööndelage (Trööndelagen fylhkentjïelte)<ref>Trøndelag fylkesting vedtok 14. desember 2017 at Trøndelag fylke på samisk skal være Trööndelagen fylhke og Trøndelag fylkeskommune Trööndelagen fylhkentjīelte. Se [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-65-l-20172018/id2595946/?ch=10 Prop.65 L (2017–2018) Endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn) pkt. 10].</ref> || || 22.06.2018<ref>[https://lovdata.no/LTI/lov/2018-06-22-84 Lov 22. juni 2018 nr. 84 om endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn)], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref> || 01.01.2020<ref>[https://lovdata.no/LTI/forskrift/2018-06-22-947 Kgl.res. 22. juni 2018 nr. 947 om ikraftsetting av lov 22. juni 2018 nr. 84 om endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn)], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref>
|}

==Kommunenavn==
{| class="wikitable sortable"
|-
! Norsk !! Nordsamisk !! Lulesamisk !! Sørsamisk !! Kvensk !! Vedtaksdato !! Ikrafttredelsesdato
|-
|Alta || Áltá (Álttá suohkan) || || || Alattio (Alattion kunta) || 02.10.2026<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2026-10-02-2037 Kgl.res. 2. oktober 2026 nr. 2037 om fastsettelse av Álttá suohkan som nordsamisk navn og Alattion kunta som kvensk navn på Alta kommune], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 9. oktober 2026. Historikk: Stedsnavnsfakta: [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/389799 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Tilråding fra Sametingets navnetjeneste 21. januar 2019. Kartverket oppgir også som alternativ Álaheaju suohkan som kommunenavn, skrivemåtestatusdato er her den samme som for Álttá suohkan, men det ser ut til at Sametingets navnetjeneste har anbefalt Álttá suohkan og ikke Álaheaju suohkan. For byen Alta er det nordsamiske navnet Áltá, vedtatt 15. november 2005, jf. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/625468 Kartverket.no]. Kartverket oppgir også «undernavnet» Álaheadju, med skrivemåtestatusdato 7. februar 2019 og tilrådingsdato fra Sametingets navnetjeneste oppgitt å være 21. januar 2019. Et foreslått, men ikke prioritert navn på byen er Álaheajju. Kartverket oppgir elles Alattio som kvensk navn på byen. Kommunenavnet vil da være Alattion komuuni, og navneprosessen for både det samiske og kvenske kommunenavnet er i godt gang, jf. Hauge, Arne. [https://www.ruijan-kaiku.no/ett-steg-videre-for-alattion-komuuni/ «Ett steg videre for «Alattion komuuni»»], ''Ruijan Kaiku'' 7. februar 2025. Samisk og kvensk navn, hhv. Álttá suohkan (kortform/nominativ Áltá) og Alattion komuuni (kortform/nominativ Alattio), ble endelig vedtatt i Alta kommunestyres [https://publikum.alta.kommune.no/publikum/DmbMeeting/786 møte 24. februar 2025], se møteprotokollen sak PS 13/25, s. 11. Kommunedirektøren sendte deretter søknad til KDD om godkjenning i statsråd. Det kommer ikke frem hvorfor man på kvensk gikk bort fra «komuuni» og i stedet valgte «kunta».</ref> || 02.10.2026
|-
| Evenes || Evenášši (Evenášši suohkan)<ref>I det kunngjorte vedtaket om fastsettelse av samisk navn på Evenes kommune, gitt ved [https://lovdata.no/LTII/forskrift/2021-06-11-1884 kgl.res. 11. juni 2021 nr. 1884] ([https://lovtidend.no Norsk Lovtidend]), var det samiske ordet «suohkan», som betyr «kommune», feilstavet («k» og «h» hadde byttet plass). Feilen ser ut til å stamme fra kommunestyrevedtaket, jf. [https://innsyn.evenes.kommune.no/wfdocument.ashx?journalpostid=2020004172&dokid=12096&versjon=6&variant=A&ct=RA-PDF møteprotokollen] 3. desember 2020], og fulgte med da kommunen sendte søknad til det daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet om godkjenning av navnet. I Slektshistoriewikis herværende oversikt ble ordet rettet straks wikiadministrasjonen ble kjent med feilen. Kunngjøringen i Norsk Lovtidend er statisk, men en rettelsestekst kan tilføyes etter protokolltilførsel. Dette ble utført 18. desember 2023.</ref> || || || || 11.06.2021<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2021-06-11-1884 Kgl.res. 11. juni 2021 nr. 1884 om fastsettelse av samisk navn på Evenes kommune, Nordland], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref> || 11.06.2021
|-
| Fauske || || Fuossko (Fuosko suohkan) || || || 15.04.2016<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2016-04-15-382 Kgl.res. 15. april 2016 nr. 382 om fastsetting av samisk navn på Fauske kommune, Nordland], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 18. april 2016.</ref> || 15.04.2016
|-
| Gratangen || Rivtták (Rivttága suohkan) || || || || 16.02.2024<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2024-02-16-272 Kgl.res. 16. februar 2024 nr. 171 om fastsetting av Rivttága suohkan som samisk namn for Gratangen kommune], kunngjort i [https://lovtidend.no Norsk Lovtidend] 16. februar 2024.</ref> || 16.02.2024
|-
| Hamarøy || || Hábmer (Hábmera suohkan) || || || 21.01.2011<ref>[https://lovdata.no/forskrift/2011-01-21-80 Kgl.res. 21. januar 2011 nr. 80 om samisk navn på Hamarøy kommune, Nordland], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 27. januar 2011. Hamarøy kommune ble slått sammen med en del av Tysfjord kommune ved [https://lovdata.no/LTII/forskrift/2018-04-20-605 forskrift om sammenslåing av Hamarøy kommune og del av Tysfjord kommune (sørvestsiden) til Hamarøy kommune, Nordland], med virkning fra 1. januar 2020. Tidligere Tysfjord kommune fikk det lulesamiske navnet Divtasvuodna (Divtasvuona suohkan) ved [https://lovdata.no/LTII/forskrift/2011-10-07-1011 kgl.res. 7. oktober 2011 om samisk navn på Tysfjord kommune, Nordland], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 13. oktober 2010.</ref> || 21.01.2011
|-
| Hammerfest || Hámmerfeasta (Hámmerfeastta suohkan) || || || || 30.10.2018<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2018-10-30-1632 Forskrift 30. oktober 2018 nr. 1632 om endring i forskrift om sammenslåing av Hammerfest kommune og Kvalsund kommune til Hammerfest kommune, Finnmark], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref> || 30.10.2018/ 01.01.2020<ref>Det fremkommer av [https://lovdata.no/LTII/forskrift/2018-10-30-1632 endringsforskriften] som innførte det samiske navnet at den trådte i kraft straks, men sammenslåingen av Hammerfest og Kvalsund kommuner gjaldt fra 1. januar 2020, jf. [https://lovdata.no/forskrift/2018-02-22-254 forskrift 22. februar 2018 nr. 254].</ref>
|-
| Harstad || Hárstták (Hársttáid suohkan) || || || || 28.04.2017<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2017-04-28-513 Kgl.res. 28. april 2017 nr. 513 om fastsetting av samisk navn på Harstad kommune, Troms], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 2. mai 2017.</ref> || 28.04.2017
|-
| Hattfjelldal || || || Aarborte (Aarborten tjïelte) || || 14.06.2019<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2019-06-14-722 Kgl.res. 14. juni 2019 nr. 722 om fastsettelse av samisk navn på Hattfjelldal kommune, Nordland], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref> || 14.06.2019
|-
| Kautokeino || Guovdageaidnu (Guovdageainnu suohkan) || || || || 10.12.2004<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2004-12-10-1636 Kgl.res. 10. desember 2004 nr. 1636 om endring av skrivemåten for tospråklige kommunenavn, Deatnu-Tana, Gáivuotna-Kåfjord, Guovdageaidnu-Kautokeino, Kárášjohka-Karasjok og Unjárga-Nesseby, Troms og Finnmark], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 16. desember 2014.</ref> || 01.01.2005
|-
| Karasjok || Kárášjohka (Kárášjoga gielda) || || || || 10.12.2004<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2004-12-10-1636 Kgl.res. 10. desember 2004 nr. 1636 om endring av skrivemåten for tospråklige kommunenavn, Deatnu-Tana, Gáivuotna-Kåfjord, Guovdageaidnu-Kautokeino, Kárášjohka-Karasjok og Unjárga-Nesseby, Troms og Finnmark], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 16. desember 2014. Kommunen het opprinnelig Karasjok, men navnet ble endret til Kàràsjohka-Karasjok ved [https://lovdata.no/LTII/forskrift/1990-01-26-48 kgl.res. 26. januar 1990 nr. 48 om endring av navnet på Karasjok kommune, Finnmark], kunngjort i ''Norsk Lovtidend'' avd. II 1990 nr. 1, 20. februar 1990. Det må letes etter ikrafttredelsesdatoen, da fylkesmannens ikrafttredelsesvedtak ikke ble kunngjort.</ref> || 01.01.2005
|-
| Karlsøy || Gálsá (Gálssá suohkan) || || || || 02.10.2026<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2026-10-02-1987 Kgl.res. 2. oktober 2026 nr. 1987 om fastsettelse av Gálssá suohkan som nordsamisk navn på Karlsøy kommune], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 2. oktober 2026. Skrivemåtestatusdato er 16.02.2023, jf. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/451543 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Tilråding fra Sametingets navnetjeneste er også datert 16. februar 2023.</ref> || 02.10.2026
|-
| Kåfjord || Gáivuotna (Gáivuona suohkan) || || || Kaivuono (Kaivuonon komuuni) || S:10.12.2004<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2004-12-10-1636 Kgl.res. 10. desember 2004 nr. 1636 om endring av skrivemåten for tospråklige kommunenavn, Deatnu-Tana, Gáivuotna-Kåfjord, Guovdageaidnu-Kautokeino, Kárášjohka-Karasjok og Unjárga-Nesseby, Troms og Finnmark], kunngjort i Norsk Lovtidend 16. desember 2004. Det opprinnelige navnet på kommunen, Kåfjord, ble endret til Gáivuotna-Kåfjord kommune ved [https://lovdata.no/LTII/forskrift/1994-02-04-60 forskrift 4. februar 1994 nr. 60 om endring av kommunens navn, Kåfjord kommune, Troms], kunngjort i ''Norsk Lovtidend'' avd. II 1994 nr. 1, 1. mars 1994. Det må jobbes med å finne ikrafttredelsesdatoen, da fylkesmannens ikrafttredelsesvedtak ikke er kunngjort i Norsk Lovtidend.</ref> K: 15.04.2016<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2016-04-15-381 Kgl.res. 15. april 2016 nr. 381 om fastsetting av kvensk navn på Kåfjord kommune, Troms], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 18. april 2016.</ref> || S:01.01.2005 K: 15.04.2016
|-
| Lavangen || Loabák (Loabága suohkan) || || || || 19.12.2014<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2014-12-19-1748 Kgl.res. 19. desember 2014 nr. 1748 om fastsetting av samisk navn på Lavangen kommune, Troms], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 23. desember 2014.</ref> || 19.12.2014
|-
| Levanger || || || Levangke (Levangken tjïelte) || || 16.02.2024<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2024-02-16-271 Kgl.res. 16. februar 2024 nr. 271 om fastsetting av Levangken tjïelte som samisk namn på Levanger kommune], kunngjort i [https://lovtidend.no Norsk Lovtidend] 16. februar 2024.</ref> || 16.02.2024
|-
|Lyngen || Ivgu (Ivgu suohkan) || || || Yykeä (Yykeän kunta) || 29.08.2025.<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2025-08-29-1736 Kgl.res. 29. august 2025 nr. 1736 om fastsettelse av nordsamisk og kvensk navn på Lyngen kommune], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag. For det nordsamiske navnet er skrivemåtestatusdato oppgitt å være 5. desember 2020 og tilrådingsdato fra Sametingets navnetjeneste 14. november 2022. For det kvenske navnet er skrivemåtestatusdato oppgitt å være 16. november 2020 og tilrådingsdato fra Språkrådet 15. november 2020, jf. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/572833 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Lyngen kommunestyre gjorde i møte 28. november 2024 [https://innsyn.lyngen.kommune.no/wfdocument.ashx?journalpostid=2013055206&dokid=110123&versjon=3&variant=A& vedtak] om Yykeän kunta som kvensk navn på kommunen.</ref> || 29.08.2025
|-
| Namsos || || || Nåavmesjenjaelmie (Nåavmesjenjaelmien tjïelte) || || 13.05.2019<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2019-05-13-632 Forskrift 13. mai 2019 nr. 632 om sammenslåing av Fosnes kommune, Namdalseid kommune og Namsos kommune til Namsos kommune, Trøndelag], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref> || 13.05.2019/ 01.01.2020<ref>Endringsforskriften trådte i kraft straks, med andre ord 13. mai 2019. Forskriften som ble endret, [https://lovdata.no/forskrift/2018-02-22-253 forskrift 22. februar 2018 nr. 253 om sammenslåing av Fosnes kommune, Namdalseid kommune og Namsos kommune til Namsos kommune, Trøndelag], trådte i kraft straks, dvs. 22. februar 2018. Men det kommer frem av § 1 at kommunesammenslåingen gjaldt fra 1. januar 2020, så det gir mening å regne navneendringen fra den tid også. Se ellers dokumentet [https://namsos.kommune.no/_f/p-1/i031353d8-2029-43c9-92c9-22d541059ac7/innspill-fra-samiske-interesser.pdf Møtereferat 28. februar 2019. Innspill [fra samiske interesser] til kommuneplanens samfunnsdel for Namsos kommune 2020–2032] og [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2007-14/id584312/?ch=4 NOU 2007:14 Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms – Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget. Del 3. Samisk befolkning, bruk av naturen og rettighetsforhold i Nord-Trøndelag].</ref>
|-
| Nesseby || Unjárga (Unjárgga gielda) || || || || 10.12.2004<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2004-12-10-1636 Kgl.res. 10. desember 2004 nr. 1636 om endring av skrivemåten for tospråklige kommunenavn, Deatnu-Tana, Gáivuotna-Kåfjord, Guovdageaidnu-Kautokeino, Kárášjohka-Karasjok og Unjárga-Nesseby, Troms og Finnmark], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 16. desember 2014. Det opprinnelige kommunenavnet, Nesseby kommune, ble endret til Unjargga-Nesseby kommune ved [https://lovdata.no/LTII/forskrift/1989-05-26-331 kgl.res. 26. mai 1989 nr. 331 om endring av Nesseby kommunes navn til Unjargga – Nesseby, Finnmark], kunngjort i ''Norsk Lovtidend'' avd. II 1989 nr. 5, 6. juni 1989. Det må jobbes med å finne ikrafttredelsesdatoen, da fylkesmannens ikrafttredelsesvedtak ikke ble kunngjort i Norsk Lovtidend.</ref> || 01.01.2005
|-
| Nordreisa || Ráisa (Ráissa suohkan) || || || Raisi (Raisin komuuni) || 27.04.2018<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2018-04-27-629 Kgl.res. 27. april 2018 nr. 629 om fastsettelse av samisk og kvensk navn på Nordreisa kommune, Troms], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag.</ref> || 27.04.2018
|-
| Oslo || Oslove (Oslo suohkan) eller Oslove (Oslo gielda)<ref>I foredraget til den kongelige resolusjonen, i Lovdata Pro henvist til som PRE-2025-08-29-1735, står det at i de østlige nordsamiske dialektene brukes ''gielda'' om kommune, mens i de vestlige dialektene brukes ordet ''suohkan''. Derfor kan både ''gielda'' og ''suohkan'' brukes.</ref> || Oslove (Oslo suohkan) || Oslove (Osloven tjïelte) || || 29.08.2025<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2025-08-29-1735 Kgl.res. 29. august 2025 nr. 1735 om fastsettelse av sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk navn på Oslo kommune], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag. Se også dokumentene fra [https://www.oslo.kommune.no/politikk/byradet/kunngjoringer-fra-byradsavdeling-for-kultur-idrett-og-frivillighet/horing-offisielle-samiske-navn-pa-oslo-og-oslo-kommune høringen] i Oslo kommune. Det samiske stedsnavnet på Oslo, ''Oslove'', har skrivemåtestatusdato 20. desember 2023, jf. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/307915 Kartverket.no], jf. også [https://einnsyn-fillager-api.api.oslo.kommune.no/fil?virksomhet=976819853&filnavn=ec9347aa31824c2dbb9e953056ee083e_9c36a41e2bfeddd5d78b4ac61a6d6731.pdf protokollen] fra Oslo bystyremøte 20. desember 2023 s. 67.</ref>|| 29.08.2025
|-
| Porsanger || Porsáŋgu (Porsáŋggu gielda) || || || Porsanki (Porsangin komuuni) || 06.06.2003<ref>Kgl.res. 6. juni 2003 om innføring av tre likestilte navneformer for Porsanger kommune (norsk, samisk og kvensk/finsk) ble aldri kunngjort i Norsk Lovtidend da redaksjonen aldri mottok vedtaket. Men vedtaket er oppgitt i [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-6-juni-2003/id101805/ «Offisielt fra statsråd 6. juni 2003»] pkt. 7 Andre saker (Regjeringen.no), jf. også Kommunal- og regionaldepartementets [https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/krd/Nyheter-og-pressemeldinger/2003/porsanger_far_nytt_kommunenavn/id250420/ pressemelding 6. juni 2003].</ref> || 01.01.2004
|-
| Rana || || || Raane (Raanen tjïelte) || || 16.02.2024<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2024-02-16-270 Kgl.res. 16. februar 2024 nr. 270 om fastsetting av Raanen tjïelte som samisk navn på Rana kommune], kunngjort i [https://lovtidend.no Norsk Lovtidend] 16. februar 2024. Det kan legges til at byen Mo (i Rana) skrives Måefie på sørsamisk (nominativ), jf. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/684116 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025).</ref> || 16.02.2024
|-
| Røros || || || Rosse<ref>Den nominiative formen ''Rosse'' synes ikke å være offisielt vedtatt, jf. søk i Norgeskart.no. Tettstedet Røros derimot heter på sørsamisk ''Plaassja'', jf. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/254556/ Stadnamn.kartverket.no]. Se også stedsnavnskonsulent for sydsamisk Ole Henrik Maggas foreløpige [https://roros.kommune.no/wp-content/uploads/2021/05/993672_1_AL.pdf «Tilråding til Sametinget om fire samiske navn i Røros kommunes»{{sic}}] 29. november 2020.</ref> (Rossen tjïelte) || || 09.09.2022<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2022-09-09-1554 Kgl.res. 9. september 2022 nr. 1554 om fastsettelse av Rossen tjïelte som samisk navn på Røros kommune], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 9. september 2022.</ref> || 09.09.2022
|-
| Røyrvik || || || Raarvihke (Raarvihken tjïelte) || || 13.06.2014<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2014-06-13-757 Kgl.res. 13. juni 2014 nr. 757 om fastsetting av samisk navn på Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 19. juni 2014.</ref> || 13.06.2014
|-
| Snåsa || || || Snåase (Snåasen tjielte) || || 24.09.2010<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2010-09-24-1298 Kgl.res. 24. september 2010 nr. 1298 om samisk parallellnamn for Snåsa kommune, Nord-Trøndelag], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 30. september 2010.</ref> || 24.09.2010
|-
| Sortland || Suortá (Suorttá suohkan) || || || || 28.04.2017<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2017-04-28-514 Kgl.res. 28. april 2017 nr. 514 om fastsetting av samisk navn på Sortland kommune, Nordland], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 2. mai 2017.</ref> || 28.04.2017
|-
| Steigen || || Stájggo (Stájgo suohkan) || || || 23.01.2026<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2026-01-23-79 Kgl.res. 23. januar 2026 nr. 79 om fastsettelse av lulesamisk navn på Steigen kommune], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 23. januar 2026. Navnevedtak 5. november 2024, jf. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/269399 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Tilråding fra Sametingets navnetjeneste 31. oktober 2024.</ref> || 23.01.2026
|-
|Steinkjer || || || Stïentje (Stïentjen tjïelte) || || 29.08.2025<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2025-08-29-1737 Fastsettelse av sørsamisk navn på Steinkjer kommune], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] samme dag. Skrivemåtestatusdato er 17.06.2024, jf. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/25261 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Se også Steinkjer kommunestyres [https://prod01.elementscloud.no/publikum/Documents/ShowDmbHandlingDocument/b069d4f5-192a-4fee-be37-dc006441e271/5819/Protokoll vedtak 17. juni 2024].</ref> || 29.08.2025
|-
| Storfjord || Omasvuotna (Omasvuona suohkan) || || || Omasvuono (Omasvuonon kunta)<ref>Storfjord kommune valgte termen ''kunta'' for kommune, som er parallellnavn til ''komuuni'', jf. [http://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/7283 Kvenskestedsnavn.no], sist besøkt 26. mars 2022. Det er opp til å kommunen å velge mellom termene, jf. Språkrådets tvitring 25. mars 2022 [https://twitter.com/sprakradet/status/1507288168994856970 (1)] og [https://twitter.com/sprakradet/status/1507288128456962053 (2)].</ref> || 07.03.2014<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2014-03-07-263 Kgl.res. 7. mars 2014 nr. 263 om fastsetting av samisk og kvensk navn på Storfjord kommune, Troms], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 13. mars 2014.</ref> || 07.03.2014
|-
| Sørfold || || Fuolldá (Fuoldá suohkan) || || || 16.02.2024<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2024-02-16-273 Kgl.res. 16. februar 2024 nr. 273 om fastsetting av Fuoldá suohkan som samisk namn på Sørfold kommune]], kunngjort i [https://lovtidend.no Norsk Lovtidend] 16. februar 2024.</ref> || 16.02.2024
|-
| Tana || Deatnu (Deanu gielda) || || || || 10.12.2004<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2004-12-10-1636 Kgl.res. 10. desember 2004 nr. 1636 om endring av skrivemåten for tospråklige kommunenavn, Deatnu-Tana, Gáivuotna-Kåfjord, Guovdageaidnu-Kautokeino, Kárášjohka-Karasjok og Unjárga-Nesseby, Troms og Finnmark], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 16. desember 2014. Det opprinnelige navnet på kommunen, Tana, ble endret til Deatnu-Tana kommune ved [https://lovdata.no/LTII/forskrift/1992-05-29-416 forskrift 29. mai 1992 nr. 416 om endring i kommunens navn fra Tana kommune til Deatnu-Tana kommune, Finnmark], kunngjort i ''Norsk Lovtidend'' avd. II 1992 nr. 4, 25. juni 1992. Forskriften trådte i kraft 1. september 1992, jf. [https://lovdata.no/LTII/forskrift/1992-08-06-805 ikrafttredelsesvedtak 6. august 1992 nr. 805], kunngjort i ''Norsk Lovtidend'' avd. II 1992 nr. 10, 9. desember 1992.</ref> || 01.01.2005
|-
| Tjeldsund || Dielddanuorri (Dielddanuori suohkan) || || || || 30.10.2018<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2018-10-30-1633 Forskrift 30. oktober 2018 nr. 1633 om endring i forskrift om sammenslåing av Skånland kommune og Tjeldsund kommune til Tjeldsund kommune, Nordland og Troms], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 31. oktober 2018.</ref> || 30.10.2018/ 01.01.2020<ref>Forskriften trådte i kraft straks, men sammenslåingen av Tjeldsund og Skånland kommuner gjaldt fra 1. januar 2020, jf. [https://lovdata.no/forskrift/2017-12-19-2180 forskrift 19. desember 2017 nr. 2180].</ref>
|-
| Trondheim || || || Tråante<ref>Se [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/558690/ Stadnamn.kartverket.no] (sist besøkt 10. september 2022).</ref> (Tråanten tjïelte) || || 09.09.2022<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2022-09-09-1555 Kgl.res. 9. september 2022 nr. 1555 om fastsettelse av Tråanten tjïelte som samisk navn på Trondheim kommune], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 9. september 2022.</ref> || 09.09.2022
|}

==Foreslåtte kommunenavn==
Oversikt over foreslåtte og prioriterte kommunenavn på samisk og/eller kvensk. Så snart et nordsamisk og/eller kvensk parallellnavn er offisielt godkjent i statsråd vil det bli flyttet fra nedenstående til ovenstående tabell.

{| class="wikitable sortable"
|-
! Norsk !! Nordsamisk !! Lulesamisk !! Sørsamisk !! Kvensk !! Skrivemåtestatusdato<ref>Ev. dato for kommunestyrevedtak om søknad til departementet.</ref>
|-
|Bardu || Beardu (Beardu suohkan) || || || || 01.04.2019<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/146155 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025).</ref>
|-
|Beiarn || || Bájddár (Bájddára suohkan) || || || 31.10.2016<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/936243 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025).</ref>
|-
|Bindal || || || Bindalie (Bindaelien tjïelte) || || 02.10.2023<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/207442 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Tilråding fra Sametingets navnetjeneste 14. september 2023.</ref>
|-
|Bø || Bievvá (Bievá suohkan) || || || || 01.07.1991<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/389734 Skrivemåtestatusdato] gjelder grendenavnet til Bø. Formannskapet vedtok 27. november 2025 å legge ut forslaget om samisk parallellnavn (---) på høring, se [https://prod01.elementscloud.no/publikum/Documents/ShowDmbHandlingDocument/fd1f80dc-0311-4eae-aa66-8b1ec3efe3a8/2188/CasesFremlegg saksfremlegget] og [https://prod01.elementscloud.no/publikum/Documents/ShowDmbHandlingDocument/fd1f80dc-0311-4eae-aa66-8b1ec3efe3a8/2188/Protokoll protokollen].</ref>
|-
|Kvænangen || Návuonna (Návuona suohkan) || || || || 30.05.2018<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/754612 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Tilråding fra Sametingets navnetjeneste 26. april 2018.</ref>
|-
|Lebesby || Davvesiida (Davvesiidda gielda) || || || || 08.01.2025<ref>Dato for når navnesaken ble sendt ut, jf. Sametingets navnetjeneste. Nærmere kilde vil bli tilføyd.</ref>
|-
|Loppa || Láhppi (Láhpi suohkan) || || || || 07.01.2025<ref>Dato for når navnesaken ble sendt ut, jf. Sametingets navnetjeneste. Nærmere kilde vil bli tilføyd.</ref>
|-
|Lødingen || Lodegak (Lodegiid suohkan) || || || || 23.08.2021<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/329645 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025).</ref>
|-
|Namsskogan || || || Laakesvuemie (Laakesvuemien tjïelte) || || 21.05.2026<ref>[https://prod01.elementscloud.no/publikum/864982212/DmbMeeting/232 Namsskogan kommunestyre], møte 21. mai 2026.</ref>
|-
|Skjervøy || Skiervá (Skiervvá suohkan) || || || Kierua (Kieruan kunta, ev. Kieruan komuuni) || 20.03.2024/23.05.2022<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/19142 Skrivemåtestatusdato] for hhv. nordsamisk og kvensk gjelder kun tettstedet Skjervøy. Kommunestyret vedtok 13. februar 2025 å starte prosessen med å få nordsamisk og kvensk kommunenavn, se [https://innsynpluss.onacos.no/api/presentation/v2/nye-innsyn/filer/v-e52fa2fa__a617__4ce7__b4a3__788287e64f0b-73510_3_A!d-1100039566!khr1Rg?pid=107 saksfremlegget].</ref>
|-
|Sør-Varanger || Mátta-Várjjat (Mátta-Várjjaga gielda) || || || Etelä-Varenki (Etelä-Varankin kunta) || 07.01.1991<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/268631 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Nominativ form må vel være Etelä-Varenki, samme som for landskapsvernområdet, jf. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/149789 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Skrivemåtestatusdato er oppgitt å være 25. juni 2019, tilrådingsdato fra Språkrådets kvenske stedsnavntjeneste 3. mai 2019.</ref>
|-
|Tromsø || Romsa (Romssa suohkan) || || || || 02.05.2019<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/86632 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Tilrådingsdato fra Sametingets navnetjeneste er oppgitt å være 25. februar 2019.</ref>
|-
|Vadsø || Čáhcesuolu (Čáhcesullo gielda) || || || Vesisaari (Vesisaaren komuuni) || 04.02.2025<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/24682 Kartverket.no] (sist besøkt 18. mai 2025). Tilrådingsdato fra Sametingets navnetjeneste er oppgitt å være 3. februar 2025. Kartverket skriver per 18. mai 2025 at nominativ form er «Čáhcesullo gielda», men det må være feil. Nærmere kilde for dette vil bli tilføyd.</ref>/30.04.2026<ref>Vadsø kommunestyre vedtok 30. april 2026 å søke om kvensk parallellnavn (Vesisaaren komuuni), jf. [https://www.vadso.kommune.no/api/presentation/v2/nye-innsyn/filer/v-71b084c3__4ba9__44f3__a8a2__bcc090e109da-50763_1_A!d-1100026781!8D0C7K?pid=1 møteprotokollen]. [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/80524 Skrivemåtestatusdato] gjelder tettstedet (byen) Vadsø-</ref>
|}

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* Leira, Vigleik. ''Geografiske navn i flere språk'', Oslo: Novus, 2006. ISBN 9788270994472, ISBN 8270994472.
* Qvigstad, Just. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030107216 ''De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker''], Oslo: Aschehoug, 1938. ISSN 0332-6217
* [https://www.regjeringen.no/contentassets/3442ba81ee6d48f0896fdb8038d5bd57/no/pdfs/otp200520060038000dddpdfs.pdf Ot.prp.nr.38 (2005–2006) Om lov om endring av lov 14. august 1918 nr 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Troms fylke, norsk og samisk)]
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-65-l-20172018/id2595946/ Prop.65 L (2017–2018) Endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn)]
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-18/id2515222/ NOU 2016:18] ''Hjertespråket. Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk'', se [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-18/id2515222/?ch=3#kap20 Kapittel 20. Samiske stedsnavn]

==Se også==
* [[Fylkesinndeling, fylkesnavn og kommunedelinger fra 2024]]

==Eksterne lenker==
* [https://www.kartverket.no/til-lands/stadnamn/stadnamn-og-offisielle-sprak-i-noreg Stadnamn og offisielle språk i Noreg] (Kartverket.no).

[[Kategori:Samisk historie og kultur]]
[[Kategori:Norges kommuner]]
[[Kategori:Fylker i Norge]]