Slekten Nissen fra Bov sogn i Sønderjylland (bok) - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 2. sep. 2021 kl. 20:26

2021-09-02T20:26:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2021 kl. 20:26
Linje 57:		Linje 57:
	* [https://no.wikipedia.org/wiki/Nissen_(slekt_fra_S%C3%B8nderjylland) Nissen (slekt fra Sønderjylland) (Wikipedia, bokmål).]		* [https://no.wikipedia.org/wiki/Nissen_(slekt_fra_S%C3%B8nderjylland) Nissen (slekt fra Sønderjylland) (Wikipedia, bokmål).]

	[[Kategori:Norske slektsbøker \| Nissen ]]		[[Kategori:Norske slektsbøker\|Nissen]]
			[[Kategori:Bokomtaler i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|Nissen]]

Dag T. Hoelseth på 10. mar. 2021 kl. 18:58

2021-03-10T18:58:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2021 kl. 18:58
Linje 52:		Linje 52:

	==Se også==		==Se også==
	* [[Nissen II (slekt)]]~~<br>~~		* [[Nissen II (slekt)]]
	* [https://no.wikipedia.org/wiki/Nissen_(slekt_fra_S%C3%B8nderjylland) Nissen (slekt fra Sønderjylland) (Wikipedia).]
			==Eksterne lenker==
			* [https://no.wikipedia.org/wiki/Nissen_(slekt_fra_S%C3%B8nderjylland) Nissen (slekt fra Sønderjylland) (Wikipedia, bokmål).]

	[[Kategori:Norske slektsbøker \| Nissen ]]		[[Kategori:Norske slektsbøker \| Nissen ]]

Sølvi Løchen på 8. mar. 2021 kl. 15:21

2021-03-08T15:21:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2021 kl. 15:21
Linje 52:		Linje 52:

	==Se også==		==Se også==
	[[Nissen II (slekt)]]<br>		* [[Nissen II (slekt)]]<br>
	[https://no.wikipedia.org/wiki/Nissen_(slekt_fra_S%C3%B8nderjylland) Nissen (slekt fra Sønderjylland) (Wikipedia).]		* [https://no.wikipedia.org/wiki/Nissen_(slekt_fra_S%C3%B8nderjylland) Nissen (slekt fra Sønderjylland) (Wikipedia).]

	[[Kategori:Norske slektsbøker \| Nissen ]]		[[Kategori:Norske slektsbøker \| Nissen ]]

Elin Galtung Lihaug på 4. mar. 2021 kl. 23:11

2021-03-04T23:11:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2021 kl. 23:11
Linje 34:		Linje 34:
	Henrich fikk i 1484 forleningsbrev av kong Hans med privilegier på en eiendom ved navn Oldemorstoft i Bov sogn i det daværende Flensborg amt. Dette amtet sorterte under den danske konge i hans egenskap av hertug av Schleswig. Henrich Jeger giftet seg med Mette Hinrichsen og de fikk to sønner – den ene het Jep eller Jacob og den andre Lorentz. De overtok Oldemorstoft ved bekreftelse av privilegiebrevet i 1528. Ved et dele av gården i 1557 fikk Jacob den vestre delen og en sønn av Lorentz den østre.		Henrich fikk i 1484 forleningsbrev av kong Hans med privilegier på en eiendom ved navn Oldemorstoft i Bov sogn i det daværende Flensborg amt. Dette amtet sorterte under den danske konge i hans egenskap av hertug av Schleswig. Henrich Jeger giftet seg med Mette Hinrichsen og de fikk to sønner – den ene het Jep eller Jacob og den andre Lorentz. De overtok Oldemorstoft ved bekreftelse av privilegiebrevet i 1528. Ved et dele av gården i 1557 fikk Jacob den vestre delen og en sønn av Lorentz den østre.

	Jacob Henrichsen ble etterfulgt av sønnen Asmus, og fra ham gikk Vestre Oldemorstoft over til hans sønn Nils Asmussen, som levet fra 1565 til 1625 og var herredsfogd. Hans sønn Lorentz, som levet 1603-55, var herredsfogd som faren. Sønnen Nicolaus Nissen (1627–84) var landsdommer i Nørre Jylland. Han var bosatt i Viborg, senere på herregården Lerbæk i Hover sogn i Nørre-Jylland – han kjøpte den forøvrig sammen med sin svigermor. Nicolaus var også eier av en naboeiendom, Rugballegård – men Vestre Oldemorstoft skilte han seg med. En sønn Herman Lorentz, som levet fra 1663–1717, var krigskommissær, fikk titelen etatsråd og ble adlet i 1710.		Jacob Henrichsen ble etterfulgt av sønnen Asmus, og fra ham gikk Vestre Oldemorstoft over til hans sønn Nils Asmussen, som levet fra 1565 til 1625 og var herredsfogd. Hans sønn Lorentz, som levet 1603–55, var herredsfogd som faren. Sønnen Nicolaus Nissen (1627–84) var landsdommer i Nørre Jylland. Han var bosatt i Viborg, senere på herregården Lerbæk i Hover sogn i Nørre-Jylland – han kjøpte den forøvrig sammen med sin svigermor. Nicolaus var også eier av en naboeiendom, Rugballegård – men Vestre Oldemorstoft skilte han seg med. En sønn Herman Lorentz, som levet fra 1663–1717, var krigskommissær, fikk titelen etatsråd og ble adlet i 1710.

	Hans sønn Ulrich Christian ble stiftsamtmann i Trondhjem og etatsråd, hadde senere stillinger i Danmark, en annen sønn, Christian Siegfried, var generalmajor. Den forannevnte Nicolaus Nissen hadde også en sønn Nicolai, som levet fra 1664 til 1717, – han ble krigskommissær og kanselliråd.		Hans sønn Ulrich Christian ble stiftsamtmann i Trondhjem og etatsråd, hadde senere stillinger i Danmark, en annen sønn, Christian Siegfried, var generalmajor. Den forannevnte Nicolaus Nissen hadde også en sønn Nicolai, som levet fra 1664 til 1717, – han ble krigskommissær og kanselliråd.

Sølvi Løchen på 3. mar. 2021 kl. 14:50

2021-03-03T14:50:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2021 kl. 14:50
Linje 10:		Linje 10:
	\| utgivelsessted = Oslo		\| utgivelsessted = Oslo
	\| årstall = 1978		\| årstall = 1978
	\| sideantall =		\| sideantall = 117 s.
	\| format =		\| format =
	\| innbinding =		\| innbinding =

Sølvi Løchen: Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = ''' Slekten Nissen fra
Bov sogn i Sønderjylland ''' | forfatter(e) = Nissen, Gunnar Brun
Nissen, Harald | bidragsyter…

2021-03-03T14:46:41Z

Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = ''' Slekten Nissen fra Bov sogn i Sønderjylland ''' | forfatter(e) = Nissen, Gunnar Brun Nissen, Harald | bidragsyter…

Ny side

{{Infoboks litteratur
| bilde =
| bildetekst =
| tittel = ''' Slekten Nissen fra Bov sogn i Sønderjylland '''
| forfatter(e) = Nissen, Gunnar Brun Nissen, Harald
| bidragsyter =
| redaktør(er) =
| redaksjonsmedlem(mer) =
| utgiver =
| utgivelsessted = Oslo
| årstall = 1978
| sideantall =
| format =
| innbinding =
| språk = Norsk
| noter =
| id =
| bibliotekkatalog = [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71464852930002201 Oria]
| digitalt tilgjengelig =}}

Gunnar Brun Nissen (1897–1991)<ref>[https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Gunnar_Brun_Nissen Gunnar Brun Nissen] (Wikistrinda).</ref> og Harald Nissen (1932–)<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Nissen_(heraldiker) Harald Nissen] (Wikipedia).</ref> ga ut '''Slekten Nissen fra Bov sogn i Sønderjylland'''<ref>Nissen, Gunnar Brun og Harald Nissen. ''Slekten Nissen fra Bov sogn i Sønderjylland''. Trondheim, 1978.</ref> i Trondheim 1978.

Frimannsslekten<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Frig%C3%A5rd Frigård] (Wikipedia).</ref> [[Nissen II (slekt)|Nissen]] kom fra Oldemorstoft i Bov, Åbenrå. Den eldste kjente het Henrich Jeger og fikk forleningsbrev av kong Hans<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_av_Brandenburg Hans av Brandenburg] (Lokalhistoriewiki).</ref> på eiendommen i Oldemorstoft i 1484. Herman Lorentz 1663–1717, var krigskommissær og fikk tittelen etatsråd. Han ble adlet i 1710. Sønnen, Ulrich Christian ble stiftamtmann og etatsråd i Trondheim, men fikk senere stillinger i Danmark.

Det var Mads Lind Nissen (1756–1827) som førte slekten til Egersund i Norge. Etterslekten har hatt forskjellige stillinger og posisjoner og spredte seg til for eksempel Oslo, Oppdal og Trondheim. Boken gir en solid fremstilling og er klar og grei i formen.

==Omtaler og anmeldelser==
Genealogen [[Cornelius Severin Scheel Schilbred]] (1906–1985) anmeldte ''Slekten Nissen fra Bov sogn i Sønderjylland'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1981–82.<ref>C. S. Schilbred: «Bøker om slekter», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 28, 1981–82, s. 105–106.</ref>

«Slektsforskning er en interesse som mange mennesker blir grepet av. Individet er jo et ledd i en større sammenheng, og mange mennesker bygger en livsfilosofi på fellesskapet med forfedrene, etterkommerne og slekten ellers. Slektsinteresse fører også til interesse for de lokaliteter hvor slekten har holdt til. Ofte går slektsbåndene utover landegrensene til et annet land og vi vil få følelse av samhørighet med individer i dette landet og venerasjon overfor folket der. Den slektshistoriske interesse kan derfor faktisk ha betydning når det gjelder å fremme fordragelighet i verden. Resultatene av slektsgranskning legges ofte frem i bøker og opplysningene i en slik bok vil ofte være av interesse for mange.

Jeg skal i det følgende fortelle om et par bøker som handler om slekter av utenlandsk opprinnelse. Den ene av disse bøkene gir opplysninger om en Nissen-slekt. Den eldste en kjenner av denne slekten er det opplyst kom fra Neumünster i Schlesvig-Holstein. Han ble kalt Henrich Jeger etter profesjonen og hadde visstnok farsnavnet Lorentzen.

Henrich fikk i 1484 forleningsbrev av kong Hans med privilegier på en eiendom ved navn Oldemorstoft i Bov sogn i det daværende Flensborg amt. Dette amtet sorterte under den danske konge i hans egenskap av hertug av Schleswig. Henrich Jeger giftet seg med Mette Hinrichsen og de fikk to sønner – den ene het Jep eller Jacob og den andre Lorentz. De overtok Oldemorstoft ved bekreftelse av privilegiebrevet i 1528. Ved et dele av gården i 1557 fikk Jacob den vestre delen og en sønn av Lorentz den østre.

Jacob Henrichsen ble etterfulgt av sønnen Asmus, og fra ham gikk Vestre Oldemorstoft over til hans sønn Nils Asmussen, som levet fra 1565 til 1625 og var herredsfogd. Hans sønn Lorentz, som levet 1603-55, var herredsfogd som faren. Sønnen Nicolaus Nissen (1627–84) var landsdommer i Nørre Jylland. Han var bosatt i Viborg, senere på herregården Lerbæk i Hover sogn i Nørre-Jylland – han kjøpte den forøvrig sammen med sin svigermor. Nicolaus var også eier av en naboeiendom, Rugballegård – men Vestre Oldemorstoft skilte han seg med. En sønn Herman Lorentz, som levet fra 1663–1717, var krigskommissær, fikk titelen etatsråd og ble adlet i 1710.

Hans sønn Ulrich Christian ble stiftsamtmann i Trondhjem og etatsråd, hadde senere stillinger i Danmark, en annen sønn, Christian Siegfried, var generalmajor. Den forannevnte Nicolaus Nissen hadde også en sønn Nicolai, som levet fra 1664 til 1717, – han ble krigskommissær og kanselliråd.

Nestemann i rekken, Christian Ditlev Nissen (1701–75) var adjunkt, senere birkeskriver – d.v.s. dommer i en rettskrets utenfor den ordinære rettsadministrasjon. Han var også kanselliråd. Sønnen Mads Lind Nissen (1756–1827) overførte slekten til Norge. Han ble sjømann og bosatte seg etter noen år i Egersund, hvor han ble losoldermann, havarikommissær og handelsmann. Sønnen Peder Lynge Nissen (1797–1881) var undertollbetjent i Kopervik og en sønn av ham var apoteker senest i Halden, August Lind Nissen (1829–84).
Den sistnevnte hadde to sønner som vi skal se på.

Den ene var distriktslege i Opdal Peter Lynge Nissen (1865–1959), far til bl.a. politisk redaktør i Dagbladet, senere sjef for statens filmkontroll Bernt August Nissen (1892–1970). August Lind Nissens andre sønn het August Nicolai, var apoteker i Trondheim og levet fra 1870 til 1951. Sønner av ham er tidligere lagmann i Trondheim Gunnar Brun Nissen, f. 1897, og forhenværende overlege s.st. August Johan Brun Nissen, f. 1901.

Denne boken handler om en interessant slekt, fremstillingen er solid fundert, klar og grei i formen, så leseren har glede og utbytte av å lese den. Forfatterne, Gunnar Brun Nissen og Harald Nissen, har gjort et godt arbeid. […] C. S. Schilbred»

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Nissen, Gunnar Brun og Harald Nissen | utgivelsesår = 1978 | tittel = Slekten Nissen fra Bov sogn i Sønderjylland | utgivelsessted = Trondheim | forlag = | url = | 117 s}}

==Se også==
[[Nissen II (slekt)]] 
[https://no.wikipedia.org/wiki/Nissen_(slekt_fra_S%C3%B8nderjylland) Nissen (slekt fra Sønderjylland) (Wikipedia).]

[[Kategori:Norske slektsbøker | Nissen ]]