Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo (bok) - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 6. sep. 2021 kl. 17:43

2021-09-06T17:43:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 17:43
Linje 53:		Linje 53:

	[[Kategori:Norske slektsbøker\|Halbo]]		[[Kategori:Norske slektsbøker\|Halbo]]
			[[Kategori:Bokomtaler i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|Halbo]]

Sølvi Løchen på 13. feb. 2021 kl. 13:18

2021-02-13T13:18:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2021 kl. 13:18
Linje 48:		Linje 48:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* {{ Kilde bok \| forfatter = Halbo, Sverre M. \| utgivelsesår = 1963 \| tittel = Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = \| url = \| 101 bl}}		* {{ Kilde bok \| forfatter = Halbo, Sverre M. \| utgivelsesår = 1963 \| tittel = Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = \| url = \| 101 bl}}

			==Se også==
			* [[Halbo (slekt)]]

	[[Kategori:Norske slektsbøker\|Halbo]]		[[Kategori:Norske slektsbøker\|Halbo]]

Sølvi Løchen: /* Omtaler og anmeldelser */

2020-11-27T06:25:03Z

Omtaler og anmeldelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2020 kl. 06:25
Linje 24:		Linje 24:

	==Omtaler og anmeldelser==		==Omtaler og anmeldelser==
	Sigurd Engelstad (1914–2006)<ref>[https://snl.no/Sigurd_Engelstad Sigurd Engelstad] (Store Norske Leksikon/Snl.no, sist besøkt 13. november 2020)</ref> anmeldte ''Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1965<ref>S. E.: «Sverre M. Halbo. Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 20, 1965, s. 188–189.</ref> under signaturen S. E.		Sigurd Engelstad (1914–2006)<ref>[https://snl.no/Sigurd_Engelstad Sigurd Engelstad] (Store Norske Leksikon/Snl.no, sist besøkt 13. november 2020).</ref> anmeldte ''Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1965<ref>S. E.: «Sverre M. Halbo. Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 20, 1965, s. 188–189.</ref> under signaturen S. E.

	«I vår slektshistoriske litteratur inntar anetavlene en forholdsvis beskjeden plass, men det er neppe tvil om at arbeidet med å oppspore flest mulig av sine forfedre, er det som opptar de fleste ættegranskere. Dette bunner først og fremst i et ganske naturlig ønske om å få best mulig kjennskap til de personer man stammer fra, og som man selv er et produkt av, på godt og ondt. Biologisk sett har anetavlen langt større interesse enn stamtavlen som følger en bestemt slekt gjennom dens forskjellig grener.		«I vår slektshistoriske litteratur inntar anetavlene en forholdsvis beskjeden plass, men det er neppe tvil om at arbeidet med å oppspore flest mulig av sine forfedre, er det som opptar de fleste ættegranskere. Dette bunner først og fremst i et ganske naturlig ønske om å få best mulig kjennskap til de personer man stammer fra, og som man selv er et produkt av, på godt og ondt. Biologisk sett har anetavlen langt større interesse enn stamtavlen som følger en bestemt slekt gjennom dens forskjellig grener.

Sølvi Løchen på 26. nov. 2020 kl. 20:31

2020-11-26T20:31:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2020 kl. 20:31
Linje 19:		Linje 19:
	\| digitalt tilgjengelig = }}		\| digitalt tilgjengelig = }}

	Sverre M. Halbo (1899–1991~~) (1883–1961~~)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002554567 Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014].</ref><ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Sverre_Matheson_Halbo Sverre Matheson Halbo] (Lokalhistoriewiki).</ref> ga ut '''Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo''' <ref>Halbo, Sverre M. ''Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo'', Oslo, 1963.</ref> i Oslo 1963.		Sverre M. Halbo (1899–1991)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002554567 Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014].</ref><ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Sverre_Matheson_Halbo Sverre Matheson Halbo] (Lokalhistoriewiki).</ref> ga ut '''Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo''' <ref>Halbo, Sverre M. ''Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo'', Oslo, 1963.</ref> i Oslo 1963.

	[[Anetavle\|Anetavler]] gir oversikt over flest mulige forfedre. Halbo-slektens anetavle har hele 64 personer i tipp-tipp-tipp-oldeforeldrenes generasjon. Den inneholder 950 navn i alt, og stopper opp på 1500-tallet. Slekten [[Halbo (slekt)\|Halbo]] kommer blant annet fra bondeætter på Romerike, og den agnatiske linjen kan føres tilbake til Jeppe Toreid (ca. 1550–ca. 1623). Morslinjen er Bowitz fra Egersund, opprinnelig fra Pommern, og i tillegg bondeslekter fra Rogaland. Gårds- og personnavn er normalisert. Boken har navneregister og kortfattede opplysninger om personene. Kildefortegnelsen er noe ufullstendig.		[[Anetavle\|Anetavler]] gir oversikt over flest mulige forfedre. Halbo-slektens anetavle har hele 64 personer i tipp-tipp-tipp-oldeforeldrenes generasjon. Den inneholder 950 navn i alt, og stopper opp på 1500-tallet. Slekten [[Halbo (slekt)\|Halbo]] kommer blant annet fra bondeætter på Romerike, og den agnatiske linjen kan føres tilbake til Jeppe Toreid (ca. 1550–ca. 1623). Morslinjen er Bowitz fra Egersund, opprinnelig fra Pommern, og i tillegg bondeslekter fra Rogaland. Gårds- og personnavn er normalisert. Boken har navneregister og kortfattede opplysninger om personene. Kildefortegnelsen er noe ufullstendig.

Sølvi Løchen på 26. nov. 2020 kl. 20:27

2020-11-26T20:27:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2020 kl. 20:27
Linje 37:		Linje 37:
	Blant de øvrige finner vi også slekten fra Viggernes og Berger, som er nærmere behandlet annetsteds i dette hefte. Farmoren, Anne Dorthea Matheson (1811–91) var offisersdatter fra Elverum. Hennes mor var runnet av bondeslekter i Østerdalen, men gjennom faren kommer her inn et sterkt islett av offisers- og embetsslekter av til dels utenlands opprinnelse. Matheson-slekten selv skal ifølge tradisjonen stamme fra Skottland. Ellers finner vi slektsnavn som Arentz, Bjørn, Collin, Irgens, [[Klingenberg (slekt)\|Klingenberg]], Mohrsen, Schjelderup, Schreuder, Tønder, m. fl.		Blant de øvrige finner vi også slekten fra Viggernes og Berger, som er nærmere behandlet annetsteds i dette hefte. Farmoren, Anne Dorthea Matheson (1811–91) var offisersdatter fra Elverum. Hennes mor var runnet av bondeslekter i Østerdalen, men gjennom faren kommer her inn et sterkt islett av offisers- og embetsslekter av til dels utenlands opprinnelse. Matheson-slekten selv skal ifølge tradisjonen stamme fra Skottland. Ellers finner vi slektsnavn som Arentz, Bjørn, Collin, Irgens, [[Klingenberg (slekt)\|Klingenberg]], Mohrsen, Schjelderup, Schreuder, Tønder, m. fl.

	Morsslekten er Bowitz fra Egersund, en borger- og skipperslekt som visstnok skriver seg fra Pommern, med linjer bakover i slektene Wullf, [[Skanke (slekt)\|Schancke]], Foss, Godtzen, Trane, m. fl. Morfaren kjøpmann i Egersund Tollak Bowitz (1801–78) var gift med Anne Tønnessen (1831&~~ndahs~~;75) som har sine røtter i en lang rekke rogalandske bondeslekter. Hennes forfedre representerer henimot halvparten av alle bokens personer.		Morsslekten er Bowitz fra Egersund, en borger- og skipperslekt som visstnok skriver seg fra Pommern, med linjer bakover i slektene Wullf, [[Skanke (slekt)\|Schancke]], Foss, Godtzen, Trane, m. fl. Morfaren kjøpmann i Egersund Tollak Bowitz (1801–78) var gift med Anne Tønnessen (1831–75) som har sine røtter i en lang rekke rogalandske bondeslekter. Hennes forfedre representerer henimot halvparten av alle bokens personer.

	Opplysningene som gis om hver enkelt innskrenker seg til navn, datoer og yrke og engang imellom også en kildehenvisning eller antydning av forskjellige konjekturer. Det er gjennomført en temmelig hårdhendt normalisering av så vel gård- som personnavn, hvilket bl. a. medfører at personer vi kjenner fra tidligere litteratur nu presenteres under andre navneformer. En slik fremgangsmåte er ikke anbefalelsesverdig.		Opplysningene som gis om hver enkelt innskrenker seg til navn, datoer og yrke og engang imellom også en kildehenvisning eller antydning av forskjellige konjekturer. Det er gjennomført en temmelig hårdhendt normalisering av så vel gård- som personnavn, hvilket bl. a. medfører at personer vi kjenner fra tidligere litteratur nu presenteres under andre navneformer. En slik fremgangsmåte er ikke anbefalelsesverdig.

Sølvi Løchen: Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''Våre forfedre.
Anetavle for 7 brødre Halbo''' | forfatter(e) = Halbo, Sverre M. | bidragsyter = | redaktør(er) =…

2020-11-26T20:24:00Z

Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''Våre forfedre.<br>Anetavle for 7 brødre Halbo''' | forfatter(e) = Halbo, Sverre M. | bidragsyter = | redaktør(er) =…

Ny side

{{Infoboks litteratur
| bilde =
| bildetekst =
| tittel = '''Våre forfedre.<br>Anetavle for 7 brødre Halbo'''
| forfatter(e) = Halbo, Sverre M.
| bidragsyter =
| redaktør(er) =
| redaksjonsmedlem(mer) =
| utgiver =
| utgivelsessted = Oslo
| årstall = 1963
| sideantall = 101 bl.
| format =
| innbinding =
| språk = Norsk
| noter =
| id =
| bibliotekkatalog = [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71501704440002201 Oria]
| digitalt tilgjengelig = }}

Sverre M. Halbo (1899–1991) (1883–1961)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002554567 Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014].</ref><ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Sverre_Matheson_Halbo Sverre Matheson Halbo] (Lokalhistoriewiki).</ref> ga ut '''Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo''' <ref>Halbo, Sverre M. ''Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo'', Oslo, 1963.</ref> i Oslo 1963.

[[Anetavle|Anetavler]] gir oversikt over flest mulige forfedre. Halbo-slektens anetavle har hele 64 personer i tipp-tipp-tipp-oldeforeldrenes generasjon. Den inneholder 950 navn i alt, og stopper opp på 1500-tallet. Slekten [[Halbo (slekt)|Halbo]] kommer blant annet fra bondeætter på Romerike, og den agnatiske linjen kan føres tilbake til Jeppe Toreid (ca. 1550–ca. 1623). Morslinjen er Bowitz fra Egersund, opprinnelig fra Pommern, og i tillegg bondeslekter fra Rogaland. Gårds- og personnavn er normalisert. Boken har navneregister og kortfattede opplysninger om personene. Kildefortegnelsen er noe ufullstendig.

==Omtaler og anmeldelser==
Sigurd Engelstad (1914–2006)<ref>[https://snl.no/Sigurd_Engelstad Sigurd Engelstad] (Store Norske Leksikon/Snl.no, sist besøkt 13. november 2020)</ref> anmeldte ''Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1965<ref>S. E.: «Sverre M. Halbo. Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 20, 1965, s. 188–189.</ref> under signaturen S. E.

«I vår slektshistoriske litteratur inntar anetavlene en forholdsvis beskjeden plass, men det er neppe tvil om at arbeidet med å oppspore flest mulig av sine forfedre, er det som opptar de fleste ættegranskere. Dette bunner først og fremst i et ganske naturlig ønske om å få best mulig kjennskap til de personer man stammer fra, og som man selv er et produkt av, på godt og ondt. Biologisk sett har anetavlen langt større interesse enn stamtavlen som følger en bestemt slekt gjennom dens forskjellig grener.

Men arbeidet med en anetavle er som regel meget møysommelig og krevende, og vil vel i grunnen aldri kunne betraktes som endelig avsluttet selv om man kommer så lang at man kan utgi resultatet i bokform. Enkelte linjer vil ofte nokså lett kunne føres forholdsvis langt tilbake, særlig når man kan bygge på trykt litteratur, men i svært mange tilfeller kan det komme til å stoppe opp ganske snart. I den anetavle som foreligger her, er det lykkes å finne frem til samtlige aner i den generasjon som teller 64 personer, dvs. tipp-tipp-tipp-oldeforeldre.
I innledningen peker forfatteren på at i selv de mest omfattende ikke adelige anetavler som er utgitt tidligere, er bare rekken med 8 aner helt komplett. Dette gjelder altså trykte arbeider. Imidlertid finnes der nok rundt omkring adskillige, ikke publiserte anetavler som har både 16, 32 og for den saks skyld også 64 aners rekken fullstendig. Men det er jo alltid et spørsmål om utgangspunktet. For barn som blir født i dag er det selvsagt meget lettere å sette opp en fyldig anetavle enn for den generasjon som ble født omkring århundreskiftet, slik tilfellet er her. Desto mer imponerende er det.

I det hele tatt er bredden i denne anetavlen bemerkelsesverdig. Den omfatter i alt ca. 950 navn, uten hjelp av enkelte særlig lange slektsrekker som fører like lukt til sagatiden, med det gamle norske kongehus, verdenshistorien etc. Her stopper det hele opp på 1500-tallet, med et par spredte utløpere ned til ca. 1400. Anesammenfall forekommer først i 1600-årene.

Det gir seg selv at en slik anetavle må komme til å omfatte personer fra vidt forskjellige miljøer, samfunnsgrupper og yrker. Hovedtyngden ligger i dette tilfelle på rotekte norsk bondemiljø. Brødrene Halbos farfar, brukseier Søren Halvorsen (1809–75) på Risebru i Ullensaker, har alle sine kjente forfedre i fremstående bondeætter på Romerike. Den agnatiske slektslinje skriver seg fra gården Toreid i Blaker, og føres tilbake til Jeppe Toreid (ca. 1550–ca. 1623) som eldste sikkert kjente stamfar.

Blant de øvrige finner vi også slekten fra Viggernes og Berger, som er nærmere behandlet annetsteds i dette hefte. Farmoren, Anne Dorthea Matheson (1811–91) var offisersdatter fra Elverum. Hennes mor var runnet av bondeslekter i Østerdalen, men gjennom faren kommer her inn et sterkt islett av offisers- og embetsslekter av til dels utenlands opprinnelse. Matheson-slekten selv skal ifølge tradisjonen stamme fra Skottland. Ellers finner vi slektsnavn som Arentz, Bjørn, Collin, Irgens, [[Klingenberg (slekt)|Klingenberg]], Mohrsen, Schjelderup, Schreuder, Tønder, m. fl.

Morsslekten er Bowitz fra Egersund, en borger- og skipperslekt som visstnok skriver seg fra Pommern, med linjer bakover i slektene Wullf, [[Skanke (slekt)|Schancke]], Foss, Godtzen, Trane, m. fl. Morfaren kjøpmann i Egersund Tollak Bowitz (1801–78) var gift med Anne Tønnessen (1831&ndahs;75) som har sine røtter i en lang rekke rogalandske bondeslekter. Hennes forfedre representerer henimot halvparten av alle bokens personer.

Opplysningene som gis om hver enkelt innskrenker seg til navn, datoer og yrke og engang imellom også en kildehenvisning eller antydning av forskjellige konjekturer. Det er gjennomført en temmelig hårdhendt normalisering av så vel gård- som personnavn, hvilket bl. a. medfører at personer vi kjenner fra tidligere litteratur nu presenteres under andre navneformer. En slik fremgangsmåte er ikke anbefalelsesverdig.

Boken avsluttes med et fullstendig navneregister og en fortegnelse over kilder. Litteraturlisten virker noe tilfeldig. Det kan f. eks. nevnes at Lampes prestehistorie er anført enkelte ganger i teksten, men utelatt i kildefortegnelsen. For slekten Arentz’ vedkommende oppføres Wilhelm Lassens «Norske Stamtavler» fra 1868, men ikke O. Delphin Amundsens monografi over slekten fra 1955, og heller ikke et verk som Gudrun Johnson Høibos «Minister Finn Korens anebok» (1958), hvor Arentz og flere andre av de slekter som behandles her, også kommer inn. Når ens egne opplysninger er så kortfattede som i Halbos anetavle, vil henvisning til fyldigere arbeider være desto mer påkrevet. S. E.»

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Halbo, Sverre M. | utgivelsesår = 1963 | tittel = Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo | utgivelsessted = Oslo | forlag = | url = | 101 bl}}

[[Kategori:Norske slektsbøker|Halbo]]