Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
== Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen ==
Artikkelen gir en oversikt over '''eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen'''.


*[[Bagge]]
==Bagge==
Bagge er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.<ref> Navnet forekommer også i Jemtland, der Ivar Bagge nevnes i 1347 (D.N.3, nr. 243), Bjørn Bagge i 1428 (D.N.3, nr. 696) og en  Jon Bagge nevnes i 1512 (D.N.14, nr. 243).</ref>  I Herjedalen nevnes det også noen Bagge personer, men det er ikke påvist noe slektsskap de i mellom. En Jon Bagge , antagelig i Lillherdal, nevnes i udatert brev ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 273) </ref> Lasse Bagge nevnes i 1557/59 i Hede, og er muligens den som har gitt opphavet til navnet Baggegården i Hede.<ref> NLR VI, side 285.  Kan hende er denne Lasse Bagge identisk med en av de to Lasse Bagge som tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn; Lasse Bagge, n. 1532-1534.(OER, side 11, 31, 50, 59), og Lasse Nilssønn Bagge, n. 1532-1534 (OER, side 11, 31, 50). En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n= </ref> Lasse Bagge i Hede nevnes også i de svenske regnskapene i 1564.
[[Bagge (slekt)|Bagge]] er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.<ref> Svært mange Bagge personer nevnes i diplomatariene, både i Norge (DN), Sverige (SD) og i Danmark (DD). I Lexicon over Adelige familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, foremkommer også over 10 forskjellige Bagge segl. Navnet Bagge forekommer også nabolandskapet til Herjedalen, i Jemtland, der en Ivar Bagge nevnes i 1347 (D.N.3, nr. 243), Bjørn Bagge i 1428 (D.N.3, nr. 696) og en  Jon Bagge nevnes i 1512 (D.N.14, nr. 243).</ref>  I Herjedalen nevnes det også noen Bagge personer, men det er ikke påvist noe slektsskap de i mellom. En Jon Bagge, antagelig i Lillherdal, nevnes i udatert brev ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 273) </ref> Lasse Bagge nevnes i 1557/59 i Hede, og er muligens den som har gitt opphavet til navnet Baggegården i Hede.<ref> NLR VI, s. 285.  Kan hende er denne Lasse Bagge identisk med en av de to Lasse Bagge som tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn; Lasse Bagge, n. 1532-1534.(OER, s. 11, 31, 50, 59), og Lasse Nilssønn Bagge, n. 1532-1534 (OER, s. 11, 31, 50). En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n= </ref> Lasse Bagge i Hede nevnes også i de svenske regnskapene i 1564.
En Jon Bagge nevnes i Lillherdal i 1561,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 25 </ref> 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 41 </ref> og i 1579.<ref>  Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 44 </ref> I 1603 nevnes Jens Erikssønn Bagge i Lillherdal, <ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83 </ref>
Og er nok lik den Jens Erikssønn i Baggegården som nevnes i 1601,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 80 </ref>  og den Jens Erikssønn som nevnes i 1601.<ref>
Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 81 </ref> Som Jens Erikssønn Bagge nevnes han ellers flere steder fra 1603-1618.<ref>  Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83, 84, 85, 87, 96, 103, 111, 112 og 114 </ref> I 1608 omtales han som lensmann i Lillherdal.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 96  </ref> Endelig omtales en Lasse Bagge i Funesdalen i 1620. <ref> ''mangler'' </ref>


En Jon Bagge nevnes i Lillherdal i 1561,<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 25.</ref> 1576,<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 41.</ref> og i 1579.<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 44</ref> I 1603 nevnes Jens Erikssønn Bagge i Lillherdal,<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 83.</ref> og er nok lik den Jens Erikssønn i Baggegården som nevnes i 1601,<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 80.</ref> og den Jens Erikssønn som nevnes i 1601.<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 81</ref> Som Jens Erikssønn Bagge nevnes han ellers flere steder fra 1603&ndash;1618.<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 83, 84, 85, 87, 96, 103, 111, 112 og 114.</ref> I 1608 omtales han som lensmann i Lillherdal.<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 96.</ref> Endelig omtales en Lasse Bagge i Funesdalen i 1620.<ref>''mangler''</ref>


*[[Blix]]
==Blix==
[[Blix (slekt)|Blix]] er et vanlig tilnavn/slektsnavn i Norge. ''Tidlige'' forekomster av navnet finnes i Jemtland. En Blix linje i Herjedalen nedstammer fra sogneprest Olav Jonssønn Blix i Hede. Etterkommere i Herjedalen og på Røros.


==Fugl==


*[[Fugl/ Fogel]]
[[Fugl (slekt)|Fugl/Fogel]] ser ut til å ha vært brukt som tilnavn i Herjedalen. En Tore fwgell nevnes i brev fra Lillherdal i 1447,<ref> (JHD I, nr. 276) (27 mars 1447) </ref> og en Peder Fogell nevnes i udatert diplom fra ca. 1500.<ref>(JHD II, nr. 269).</ref>
Fugl/ Fogel ser ut til å ha vært brukt som tilnavn i Herjedalen. En Tore fwgell nevnes i brev fra Lillherdal i 1447,<ref> (JHD I, nr. 276) (27 mars 1447) </ref> og en Peder Fogell nevnes i udatert diplom fra ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref>


==Granne==


*[[Granne]]  
[[Granne (slekt)|Granne]], også skrevet ''Grande'' og ''Grannes'', tilnavn som forekommer på 1600-tallet for personer tilhørende Orregård slekten i Hede. (Jon Granne, Svein Granne, Lars Granne.)
Granne, også skrevet Grande og Grannes, tilnavn som forekommer på 1600-tallet for personer tilhørende Orregård slekten i Hede. (Jon Granne, Svein Granne, Lars Granne.)


==Hans Aasens slekt==
[[Hans Aasens slekt]] på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren i Tennes i Herjedal.


*[[Hans Aasens slekt]]
==Hedin==
Hans Aasen på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren i Tennes i Herjedal.  
[[Hedin (slekt)|Hedin]] er egentlig en agnatisk linje av Orregård-slekten i Hede, og som ved begynnelsen av 1700-tallet opptok slektsnavnet Hedin. Til denne slekten hører ''Jøns Halvardsson Hedin'' (f. 1684), gift med Wendela Wirck.


==Herdal==


*[[Hedin]]  
[[Herdal (slekt)|Herdal]] utgjør flere slekter fra Herjedalen. En Herdal-linje nedstammer fra Mogens Pederssønn Herdalinus, sogneprest i Sveg. En annen Herdal slekt nedstammer fra Peder Anderssønn, sogneprest i Hede.
Egentlig en agnatisk linje av Orregård slekten i Hede, og som ved begynnelsen av 1700-tallet opptok slektsnavnet Hedin. Til denne slekten hører Jøns Halvardsson Hedin(1684), gift med Wendela Wirck.


==Hvithatt==
[[Hvithatt (slekt)|Hvithatt]] (?): Hulphers omtaler at to norske adelsmenn med navnet Hvithatt var de første som slo seg ned i Lofsdalen (i Lillherdal): «Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt».<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), s. 32 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false].</ref>


*[[Herdal]]
==Krås==
[[Krås (slekt)|Krås]]: Det forekommer noen personer med tilnavnet Krås i Midt-Norge. Innbyrdes slektsskap er ukjent.<ref>En Bård Krås, Turid Kråsedatter og Henrik Kråsemåg nevnes i Stjørdal i AB (1997-utg. s. 53, 56, 57, 58, 59, 62). En Erik Eindridessønn Kraas med tilknytning til Verdal nevnes i 1514 (D.N.5, nr. 1019) (1514)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5621&s=n&str= og i OE nevnes en Olav Kraas i Stjørdal. OE s. 97 .</ref> En Jon Kraasa nevnes i Herjedalen i 1460,<ref>(JHD II, nr. 26) (25. mai 1460)-</ref> samt i brev fra 1478.<ref>(JHD II, nr. 122) (9. april 1478).</ref> Et jordsstykke, kallt Krås ækra nevnes i et udatert diplom fra ca. 1500, der Peder Johanssønn (muligens fra Lillherdal) hadde dette i pant fra en Karl Pålssønn.<ref>(JHD II, nr. 269).</ref> Ifølge Modin finnes også stedsnavnet Kråshøgen utenfor Hede.<ref>E. Modin s. 163.</ref>


==Koll==
[[Koll (slekt)|Kull/Koll]] (?): Hvorvidt dette tilnavnet kan forståes som Koll, er vel noe mer usikkert.<ref>Tilnavnet Koll, Kall osv. forekommer flere steder i Norge, men også i Midt-Norge, der en Arne Torsteinsson Koller sigillerer diplom fra Selbu i 1430  (D.N.5, nr. 598) (1430) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5200&s=n&str=.</ref> I Herjedalen nevnes en Jon Kwll i 1460,<ref>(JHD II, nr. 26) (25. mai 1460).</ref> i 1470,<ref>(JHD II, nr. 72) (17. september 1470).</ref> og i 1478.<ref>(JHD II, nr. 122) (9. april 1478).</ref>


==Orregård-slekten, Hede==


*[[Hvithatt]](?)
[[Orregård-slekten]], Hede er en slekt som satt på [[Orregården]] i Hede, og som hadde slektsforbindelser til Selbu, og var muligens beslektet med slekten til Hans Aasen på Røros (se over).  
Hulphers omtaler at to norske adelsmenn med navnet Hvithatt var de første som slo seg ned i Lofsdalen (i Lillherdal): "Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt".<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 32 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>


==Orre==
[[Orre (slekt)|Orre]] (?): Tilnavnet Orre forekommer beviselig  i Norge middelalderen.<ref>En Erik Orre nevnes i  1333, D.N.3, nr. 174 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2472&s=n&str=  og en Sigurd Orre nevnes i 1337 i D.N.1, nr. 243  http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=244&s=n&str=orra.</ref>
Erik Modin påstår at det har levd en slekt i Hede med dette navnet, men uten å vise til noen eksempler.<ref>E. Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911), s. 169.</ref> Rett nok finnes det personer med navnet Orre i Hede på 1800-tallet, men noen eldre belegg viser Modin ikke til. Påstanden er også gjentatt i hefte utgitt av Hede Hembygdsförening.<ref>Gårdar i Hede söder om Ljusnan del II, (1987), s. 19.</ref> Derimot er det kildebelagt en Jonas Jønsson Årre, som var svensk befalingsmann i Herjedalen under den svenske okkupasjonen i 1564-1570.<ref>D.N.15, nr. 725 (1567)  http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13471&s=n&str=%E5rre.</ref>


 
==Skrub==
*[[Krås]]
Tilnavnet [[Skrub (slekt)|Skrub]] forekommer flere steder i Norge, f.eks. i Borgarsyssel, der en Helge Skrubb nevnes i 1405,<ref>(D.N. 8, nr. 237) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7576&s=n&str=-</ref> i Jemtland i 1473,<ref>Erik Skrub (D.N.14, nr. 120) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12001&s=n&str=.</ref> og i Hedemark i 1499.<ref> En Halward skrwb måtte betale bøter i 1499 for å ha vært med de som slo i hjel fogden Lasse Skjold i 1497 (D.N.13, nr. 162) (1499) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11302&s=n&str=skrwb.</ref> I Herjedalen nevnes en Pale Skrub, gift med Sigrid, samt Pale Skrubs søster Gudlaug i Elvros i 1406.<ref>(JHD I, nr. 139).</ref> En Anders Skrubb nevnes i Lillherdal i de svenske regnskapene i 1564,og i 1576,<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. ??.</ref> og 1591.<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. ??.</ref> Per Skrub omtales i brev fra Lillherdal i 1593,<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 69.</ref> og en Olav Pederssønn Skrub i 1603.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 86.</ref>
Det forekommer noen personer med tilnavnet Krås i Midt-Norge. Innbyrdes slektsskap er ukjent.<ref> En Bård Krås, Turid Kråsedatter og Henrik Kråsemåg nevnes i Stjørdal i AB (1997 utg. side 53, 56, 57, 58, 59, 62). En Erik Eindridessønn Kraas med tilknytning til Verdal nevnes i 1514 (D.N.5, nr. 1019) (1514)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5621&s=n&str= og i OE nevnes en Olav Kraas i Stjørdal. OE side 97  </ref>
 
En Jon Kraasa nevnes i Herjedalen i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> samt i brev fra 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref> Et jordsstykke, kallt Krås ækra nevnes i et udatert diplom fra ca. 1500, der Peder Johanssønn (muligens fra Lillherdal) hadde dette i pant fra en Karl Pålssønn.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref> I Følge Modin, finnes også stedsnavnet Kråshøgen utenfor Hede.<ref> E.Modin side 163 </ref>
 
 
*[[Kull]] / [[Koll]](?)
Hvorvidt dette tilnavnet kan forståes som Koll, er vel noe mer usikkert.<ref> Tilnavnet Koll, Kall osv forekommer flere steder i Norge, men også i Midt-Norge, der en Arne Torsteinsson Koller sigillerer diplom fra Selbu i 1430  (D.N.5, nr. 598) (1430)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5200&s=n&str= </ref>
 
I Herjedalen nevnes en Jon Kwll i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> i 1470,<ref> (JHD II, nr. 72) (17 september 1470) </ref> og i 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref>
 
 
*[[Orregård slekten]] Hede
Slekt som satt på [[Orregården]] i Hede, og som hadde slektsforbindelser til Selbu, og var muligens beslektet med slekten til Hans Aasen på Røros.
 
 
*[[Orre]](?)
Tilnavnet Orre forekommer beviselig  i middelalderen.<ref> En Erik Orre nevnes i  1333, D.N.3, nr. 174 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2472&s=n&str=  og en Sigurd Orre nevnes i 1337 i D.N.1, nr. 243  http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=244&s=n&str=orra </ref>
Erik Modin påstår at det har levd en slekt i Hede med dette navnet, men uten å vise til noen eksempler.<ref> E.Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911), side 169  </ref> Rett nok finnes det personer med navnet Orre i Hede på 1800- tallet, men noen eldre belegg viser Modin ikke til. Påstanden er også gjentatt i hefte utgitt av Hede Hembygdsförening.<ref> Gårdar i Hede söder om Ljusnan del II, (1987), side 19 </ref> Derimot er det kildebelagt en Jonas Jønsson Årre, som var svensk befalingsmann i Herjedalen under den svenske okkupasjonen i 1564-1570.<ref> D.N.15, nr. 725 (1567) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13471&s=n&str=%E5rre  </ref>
 
 
 
*[[Skrub]]
Tilnavnet Skrub forekommer flere steder i Norge, f.eks i Borgarsyssel, der en Helge Skrubb nevnes i 1405,<ref> (D.N. 8, nr. 237)  
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7576&s=n&str= </ref> i Jemtland i 1473,<ref> Erik Skrub (D.N.14, nr. 120) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12001&s=n&str=
</ref> og i Hedemark i 1499.<ref> En Halward skrwb måtte betale bøter i 1499 for å ha vært med de som slo i hjel fogden Lasse Skjold i 1497 (D.N.13, nr. 162) (1499)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11302&s=n&str=skrwb
</ref> I Herjedalen nevnes en Pale Skrub, gift med Sigrid , samt Pale Skrubs søster Gudlaug i Elvros i 1406.<ref> (JHD I, nr. 139) </ref> En Anders Skrubb nevnes i Lillherdal i de svenske regnskapene i 1564,og i 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> og 1591.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> Per Skrub omtales i brev fra Lillherdal i 1593,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 69. </ref> og en Olav Pederssønn Skrub i 1603.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 86 </ref>
 
 
----


== Referanser ==
== Referanser ==
{{Referanser|2|refs=}}


<references/>
[[Kategori:Norske slekter]]
 
[[Kategori:Svenske slekter]]
 
[[Kategori:Norske middelalderslekter]]
----
--J.M.Setsaas 18. nov 2012 kl. 18:30 (CET)

Siste sideversjon per 18. nov. 2019 kl. 11:09

Artikkelen gir en oversikt over eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen.

Bagge

Bagge er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.[1] I Herjedalen nevnes det også noen Bagge personer, men det er ikke påvist noe slektsskap de i mellom. En Jon Bagge, antagelig i Lillherdal, nevnes i udatert brev ca. 1500.[2] Lasse Bagge nevnes i 1557/59 i Hede, og er muligens den som har gitt opphavet til navnet Baggegården i Hede.[3] Lasse Bagge i Hede nevnes også i de svenske regnskapene i 1564.

En Jon Bagge nevnes i Lillherdal i 1561,[4] 1576,[5] og i 1579.[6] I 1603 nevnes Jens Erikssønn Bagge i Lillherdal,[7] og er nok lik den Jens Erikssønn i Baggegården som nevnes i 1601,[8] og den Jens Erikssønn som nevnes i 1601.[9] Som Jens Erikssønn Bagge nevnes han ellers flere steder fra 1603–1618.[10] I 1608 omtales han som lensmann i Lillherdal.[11] Endelig omtales en Lasse Bagge i Funesdalen i 1620.[12]

Blix

Blix er et vanlig tilnavn/slektsnavn i Norge. Tidlige forekomster av navnet finnes i Jemtland. En Blix linje i Herjedalen nedstammer fra sogneprest Olav Jonssønn Blix i Hede. Etterkommere i Herjedalen og på Røros.

Fugl

Fugl/Fogel ser ut til å ha vært brukt som tilnavn i Herjedalen. En Tore fwgell nevnes i brev fra Lillherdal i 1447,[13] og en Peder Fogell nevnes i udatert diplom fra ca. 1500.[14]

Granne

Granne, også skrevet Grande og Grannes, tilnavn som forekommer på 1600-tallet for personer tilhørende Orregård slekten i Hede. (Jon Granne, Svein Granne, Lars Granne.)

Hans Aasens slekt

Hans Aasens slekt på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren i Tennes i Herjedal.

Hedin

Hedin er egentlig en agnatisk linje av Orregård-slekten i Hede, og som ved begynnelsen av 1700-tallet opptok slektsnavnet Hedin. Til denne slekten hører Jøns Halvardsson Hedin (f. 1684), gift med Wendela Wirck.

Herdal

Herdal utgjør flere slekter fra Herjedalen. En Herdal-linje nedstammer fra Mogens Pederssønn Herdalinus, sogneprest i Sveg. En annen Herdal slekt nedstammer fra Peder Anderssønn, sogneprest i Hede.

Hvithatt

Hvithatt (?): Hulphers omtaler at to norske adelsmenn med navnet Hvithatt var de første som slo seg ned i Lofsdalen (i Lillherdal): «Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt».[15]

Krås

Krås: Det forekommer noen personer med tilnavnet Krås i Midt-Norge. Innbyrdes slektsskap er ukjent.[16] En Jon Kraasa nevnes i Herjedalen i 1460,[17] samt i brev fra 1478.[18] Et jordsstykke, kallt Krås ækra nevnes i et udatert diplom fra ca. 1500, der Peder Johanssønn (muligens fra Lillherdal) hadde dette i pant fra en Karl Pålssønn.[19] Ifølge Modin finnes også stedsnavnet Kråshøgen utenfor Hede.[20]

Koll

Kull/Koll (?): Hvorvidt dette tilnavnet kan forståes som Koll, er vel noe mer usikkert.[21] I Herjedalen nevnes en Jon Kwll i 1460,[22] i 1470,[23] og i 1478.[24]

Orregård-slekten, Hede

Orregård-slekten, Hede er en slekt som satt på Orregården i Hede, og som hadde slektsforbindelser til Selbu, og var muligens beslektet med slekten til Hans Aasen på Røros (se over).

Orre

Orre (?): Tilnavnet Orre forekommer beviselig i Norge middelalderen.[25] Erik Modin påstår at det har levd en slekt i Hede med dette navnet, men uten å vise til noen eksempler.[26] Rett nok finnes det personer med navnet Orre i Hede på 1800-tallet, men noen eldre belegg viser Modin ikke til. Påstanden er også gjentatt i hefte utgitt av Hede Hembygdsförening.[27] Derimot er det kildebelagt en Jonas Jønsson Årre, som var svensk befalingsmann i Herjedalen under den svenske okkupasjonen i 1564-1570.[28]

Skrub

Tilnavnet Skrub forekommer flere steder i Norge, f.eks. i Borgarsyssel, der en Helge Skrubb nevnes i 1405,[29] i Jemtland i 1473,[30] og i Hedemark i 1499.[31] I Herjedalen nevnes en Pale Skrub, gift med Sigrid, samt Pale Skrubs søster Gudlaug i Elvros i 1406.[32] En Anders Skrubb nevnes i Lillherdal i de svenske regnskapene i 1564,og i 1576,[33] og 1591.[34] Per Skrub omtales i brev fra Lillherdal i 1593,[35] og en Olav Pederssønn Skrub i 1603.[36]

Referanser

  1. ↑ Svært mange Bagge personer nevnes i diplomatariene, både i Norge (DN), Sverige (SD) og i Danmark (DD). I Lexicon over Adelige familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, foremkommer også over 10 forskjellige Bagge segl. Navnet Bagge forekommer også nabolandskapet til Herjedalen, i Jemtland, der en Ivar Bagge nevnes i 1347 (D.N.3, nr. 243), Bjørn Bagge i 1428 (D.N.3, nr. 696) og en Jon Bagge nevnes i 1512 (D.N.14, nr. 243).
  2. ↑ (JHD II, nr. 273)
  3. ↑ NLR VI, s. 285. Kan hende er denne Lasse Bagge identisk med en av de to Lasse Bagge som tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn; Lasse Bagge, n. 1532-1534.(OER, s. 11, 31, 50, 59), og Lasse Nilssønn Bagge, n. 1532-1534 (OER, s. 11, 31, 50). En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n=
  4. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 25.
  5. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 41.
  6. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 44
  7. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 83.
  8. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 80.
  9. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 81
  10. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 83, 84, 85, 87, 96, 103, 111, 112 og 114.
  11. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 96.
  12. ↑ mangler
  13. ↑ (JHD I, nr. 276) (27 mars 1447)
  14. ↑ (JHD II, nr. 269).
  15. ↑ A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), s. 32 [1].
  16. ↑ En Bård Krås, Turid Kråsedatter og Henrik Kråsemåg nevnes i Stjørdal i AB (1997-utg. s. 53, 56, 57, 58, 59, 62). En Erik Eindridessønn Kraas med tilknytning til Verdal nevnes i 1514 (D.N.5, nr. 1019) (1514) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5621&s=n&str= og i OE nevnes en Olav Kraas i Stjørdal. OE s. 97 .
  17. ↑ (JHD II, nr. 26) (25. mai 1460)-
  18. ↑ (JHD II, nr. 122) (9. april 1478).
  19. ↑ (JHD II, nr. 269).
  20. ↑ E. Modin s. 163.
  21. ↑ Tilnavnet Koll, Kall osv. forekommer flere steder i Norge, men også i Midt-Norge, der en Arne Torsteinsson Koller sigillerer diplom fra Selbu i 1430 (D.N.5, nr. 598) (1430) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5200&s=n&str=.
  22. ↑ (JHD II, nr. 26) (25. mai 1460).
  23. ↑ (JHD II, nr. 72) (17. september 1470).
  24. ↑ (JHD II, nr. 122) (9. april 1478).
  25. ↑ En Erik Orre nevnes i 1333, D.N.3, nr. 174 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2472&s=n&str= og en Sigurd Orre nevnes i 1337 i D.N.1, nr. 243 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=244&s=n&str=orra.
  26. ↑ E. Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911), s. 169.
  27. ↑ Gårdar i Hede söder om Ljusnan del II, (1987), s. 19.
  28. ↑ D.N.15, nr. 725 (1567) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13471&s=n&str=%E5rre.
  29. ↑ (D.N. 8, nr. 237) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7576&s=n&str=-
  30. ↑ Erik Skrub (D.N.14, nr. 120) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12001&s=n&str=.
  31. ↑ En Halward skrwb måtte betale bøter i 1499 for å ha vært med de som slo i hjel fogden Lasse Skjold i 1497 (D.N.13, nr. 162) (1499) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11302&s=n&str=skrwb.
  32. ↑ (JHD I, nr. 139).
  33. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. ??.
  34. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. ??.
  35. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 69.
  36. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 86.