Eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
*[[Bagge (slekt)|Bagge]]
Artikkelen gir en oversikt over '''eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen'''.
:Bagge er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.<ref> Svært mange Bagge personer nevnes i diplomatariene, både i Norge (DN), Sverige (SD) og i Danmark (DD). I Lexicon over Adelige familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, foremkommer også over 10 forskjellige Bagge segl. Navnet Bagge forekommer også nabolandskapet til Herjedalen, i Jemtland, der en Ivar Bagge nevnes i 1347 (D.N.3, nr. 243), Bjørn Bagge i 1428 (D.N.3, nr. 696) og en  Jon Bagge nevnes i 1512 (D.N.14, nr. 243).</ref>  I Herjedalen nevnes det også noen Bagge personer, men det er ikke påvist noe slektsskap de i mellom. En Jon Bagge , antagelig i Lillherdal, nevnes i udatert brev ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 273) </ref> Lasse Bagge nevnes i 1557/59 i Hede, og er muligens den som har gitt opphavet til navnet Baggegården i Hede.<ref> NLR VI, side 285.  Kan hende er denne Lasse Bagge identisk med en av de to Lasse Bagge som tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn; Lasse Bagge, n. 1532-1534.(OER, side 11, 31, 50, 59), og Lasse Nilssønn Bagge, n. 1532-1534 (OER, side 11, 31, 50). En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n= </ref> Lasse Bagge i Hede nevnes også i de svenske regnskapene i 1564.
:En Jon Bagge nevnes i Lillherdal i 1561,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 25 </ref> 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 41 </ref> og i 1579.<ref>  Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 44 </ref> I 1603 nevnes Jens Erikssønn Bagge i Lillherdal, <ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83 </ref>
:Og er nok lik den Jens Erikssønn i Baggegården som nevnes i 1601,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 80 </ref>  og den Jens Erikssønn som nevnes i 1601.<ref>
Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 81 </ref> Som Jens Erikssønn Bagge nevnes han ellers flere steder fra 1603-1618.<ref>  Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 83, 84, 85, 87, 96, 103, 111, 112 og 114 </ref> I 1608 omtales han som lensmann i Lillherdal.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 96  </ref> Endelig omtales en Lasse Bagge i Funesdalen i 1620. <ref> ''mangler'' </ref>


*[[Blix (slekt)|Blix]]
==Bagge==
:Blix er et vanlig tilnavn/slektsnavn, og som særlig forekommer i Jemtland og i Norge. En Blix linje i Herjedalen nedstammer fra sogneprest Olav Jonssønn Blix i Hede. Etterkommere i Herjedalen og på Røros.
[[Bagge (slekt)|Bagge]] er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.<ref> Svært mange Bagge personer nevnes i diplomatariene, både i Norge (DN), Sverige (SD) og i Danmark (DD). I Lexicon over Adelige familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, foremkommer også over 10 forskjellige Bagge segl. Navnet Bagge forekommer også nabolandskapet til Herjedalen, i Jemtland, der en Ivar Bagge nevnes i 1347 (D.N.3, nr. 243), Bjørn Bagge i 1428 (D.N.3, nr. 696) og en  Jon Bagge nevnes i 1512 (D.N.14, nr. 243).</ref>  I Herjedalen nevnes det også noen Bagge personer, men det er ikke påvist noe slektsskap de i mellom. En Jon Bagge, antagelig i Lillherdal, nevnes i udatert brev ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 273) </ref> Lasse Bagge nevnes i 1557/59 i Hede, og er muligens den som har gitt opphavet til navnet Baggegården i Hede.<ref> NLR VI, s. 285.  Kan hende er denne Lasse Bagge identisk med en av de to Lasse Bagge som tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn; Lasse Bagge, n. 1532-1534.(OER, s. 11, 31, 50, 59), og Lasse Nilssønn Bagge, n. 1532-1534 (OER, s. 11, 31, 50). En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n= </ref> Lasse Bagge i Hede nevnes også i de svenske regnskapene i 1564.


*[[Fugl (slekt)|Fugl/Fogel]]
En Jon Bagge nevnes i Lillherdal i 1561,<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 25.</ref> 1576,<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 41.</ref> og i 1579.<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 44</ref> I 1603 nevnes Jens Erikssønn Bagge i Lillherdal,<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 83.</ref> og er nok lik den Jens Erikssønn i Baggegården som nevnes i 1601,<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 80.</ref> og den Jens Erikssønn som nevnes i 1601.<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 81</ref> Som Jens Erikssønn Bagge nevnes han ellers flere steder fra 1603&ndash;1618.<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 83, 84, 85, 87, 96, 103, 111, 112 og 114.</ref> I 1608 omtales han som lensmann i Lillherdal.<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 96.</ref> Endelig omtales en Lasse Bagge i Funesdalen i 1620.<ref>''mangler''</ref>
:Fugl/Fogel ser ut til å ha vært brukt som tilnavn i Herjedalen. En Tore fwgell nevnes i brev fra Lillherdal i 1447,<ref> (JHD I, nr. 276) (27 mars 1447) </ref> og en Peder Fogell nevnes i udatert diplom fra ca. 1500.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref>


*[[Granne (slekt)|Granne]]  
==Blix==
:Granne, også skrevet Grande og Grannes, tilnavn som forekommer på 1600-tallet for personer tilhørende Orregård slekten i Hede. (Jon Granne, Svein Granne, Lars Granne.)
[[Blix (slekt)|Blix]] er et vanlig tilnavn/slektsnavn i Norge. ''Tidlige'' forekomster av navnet finnes i Jemtland. En Blix linje i Herjedalen nedstammer fra sogneprest Olav Jonssønn Blix i Hede. Etterkommere i Herjedalen og på Røros.


*[[Hans Aasens slekt]]
==Fugl==
:Hans Aasen på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren i Tennes i Herjedal.


*[[Hedin (slekt)|Hedin]]  
[[Fugl (slekt)|Fugl/Fogel]] ser ut til å ha vært brukt som tilnavn i Herjedalen. En Tore fwgell nevnes i brev fra Lillherdal i 1447,<ref> (JHD I, nr. 276) (27 mars 1447) </ref> og en Peder Fogell nevnes i udatert diplom fra ca. 1500.<ref>(JHD II, nr. 269).</ref>
:Egentlig en agnatisk linje av Orregård slekten i Hede, og som ved begynnelsen av 1700-tallet opptok slektsnavnet Hedin. Til denne slekten hører Jøns Halvardsson Hedin(1684), gift med Wendela Wirck.


*[[Herdal (slekt)|Herdal]]
==Granne==
:Flere slekter.En Herdal linje nedstammer fra Mogens Pederssønn Herdalinus, sogneprest i Sveg. En annen Herdal slekt nedstammer fra Peder Anderssønn, sogneprest i Hede.


*[[Hvithatt (slekt)|Hvithatt]] (?)
[[Granne (slekt)|Granne]], også skrevet ''Grande'' og ''Grannes'', tilnavn som forekommer på 1600-tallet for personer tilhørende Orregård slekten i Hede. (Jon Granne, Svein Granne, Lars Granne.)
:Hulphers omtaler at to norske adelsmenn med navnet Hvithatt var de første som slo seg ned i Lofsdalen (i Lillherdal): "Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt".<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), side 32 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false] </ref>


*[[Krås (slekt)|Krås]]
==Hans Aasens slekt==
:Det forekommer noen personer med tilnavnet Krås i Midt-Norge. Innbyrdes slektsskap er ukjent.<ref> En Bård Krås, Turid Kråsedatter og Henrik Kråsemåg nevnes i Stjørdal i AB (1997 utg. side 53, 56, 57, 58, 59, 62). En Erik Eindridessønn Kraas med tilknytning til Verdal nevnes i 1514 (D.N.5, nr. 1019) (1514)
[[Hans Aasens slekt]] på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren i Tennes i Herjedal.  
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5621&s=n&str= og i OE nevnes en Olav Kraas i Stjørdal. OE side 97  </ref>


:En Jon Kraasa nevnes i Herjedalen i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> samt i brev fra 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref> Et jordsstykke, kallt Krås ækra nevnes i et udatert diplom fra ca. 1500, der Peder Johanssønn (muligens fra Lillherdal) hadde dette i pant fra en Karl Pålssønn.<ref> (JHD II, nr. 269) </ref> I Følge Modin, finnes også stedsnavnet Kråshøgen utenfor Hede.<ref> E.Modin side 163 </ref>
==Hedin==
[[Hedin (slekt)|Hedin]] er egentlig en agnatisk linje av Orregård-slekten i Hede, og som ved begynnelsen av 1700-tallet opptok slektsnavnet Hedin. Til denne slekten hører ''Jøns Halvardsson Hedin'' (f. 1684), gift med Wendela Wirck.


*[[Koll (slekt)|Kull]]/[[Koll]](?)
==Herdal==
:Hvorvidt dette tilnavnet kan forståes som Koll, er vel noe mer usikkert.<ref> Tilnavnet Koll, Kall osv forekommer flere steder i Norge, men også i Midt-Norge, der en Arne Torsteinsson Koller sigillerer diplom fra Selbu i 1430  (D.N.5, nr. 598) (1430)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5200&s=n&str= </ref>


:I Herjedalen nevnes en Jon Kwll i 1460,<ref> (JHD II, nr. 26) (25 mai 1460) </ref> i 1470,<ref> (JHD II, nr. 72) (17 september 1470) </ref> og i 1478.<ref> (JHD II, nr. 122) (9 april 1478) </ref>
[[Herdal (slekt)|Herdal]] utgjør flere slekter fra Herjedalen. En Herdal-linje nedstammer fra Mogens Pederssønn Herdalinus, sogneprest i Sveg. En annen Herdal slekt nedstammer fra Peder Anderssønn, sogneprest i Hede.


*[[Orregård-slekten]] Hede
==Hvithatt==
:Slekt som satt på [[Orregården]] i Hede, og som hadde slektsforbindelser til Selbu, og var muligens beslektet med slekten til Hans Aasen på Røros.  
[[Hvithatt (slekt)|Hvithatt]] (?): Hulphers omtaler at to norske adelsmenn med navnet Hvithatt var de første som slo seg ned i Lofsdalen (i Lillherdal): «Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt».<ref> A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), s. 32 [http://books.google.no/books?id=mZJAAAAAIAAJ&printsec=frontcover&dq=hulphers&hl=no&sa=X&ei=AlmeUNGlM6Sn4gSWp4DgCQ&sqi=2&ved=0CD4Q6AEwAw#v=onepage&q=hulphers&f=false].</ref>


*[[Orre (slekt)|Orre]](?)
==Krås==
:Tilnavnet Orre forekommer beviselig  i Norge middelalderen.<ref> En Erik Orre nevnes i 1333, D.N.3, nr. 174 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2472&s=n&str=   og en Sigurd Orre nevnes i 1337 i D.N.1, nr. 243  http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=244&s=n&str=orra </ref>
[[Krås (slekt)|Krås]]: Det forekommer noen personer med tilnavnet Krås i Midt-Norge. Innbyrdes slektsskap er ukjent.<ref>En Bård Krås, Turid Kråsedatter og Henrik Kråsemåg nevnes i Stjørdal i AB (1997-utg. s. 53, 56, 57, 58, 59, 62). En Erik Eindridessønn Kraas med tilknytning til Verdal nevnes i 1514 (D.N.5, nr. 1019) (1514)
:Erik Modin påstår at det har levd en slekt i Hede med dette navnet, men uten å vise til noen eksempler.<ref> E.Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911), side 169  </ref> Rett nok finnes det personer med navnet Orre i Hede på 1800- tallet, men noen eldre belegg viser Modin ikke til. Påstanden er også gjentatt i hefte utgitt av Hede Hembygdsförening.<ref> Gårdar i Hede söder om Ljusnan del II, (1987), side 19 </ref> Derimot er det kildebelagt en Jonas Jønsson Årre, som var svensk befalingsmann i Herjedalen under den svenske okkupasjonen i 1564-1570.<ref> D.N.15, nr. 725 (1567) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13471&s=n&str=%E5rre  </ref>
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5621&s=n&str= og i OE nevnes en Olav Kraas i Stjørdal. OE s. 97 .</ref> En Jon Kraasa nevnes i Herjedalen i 1460,<ref>(JHD II, nr. 26) (25. mai 1460)-</ref> samt i brev fra 1478.<ref>(JHD II, nr. 122) (9. april 1478).</ref> Et jordsstykke, kallt Krås ækra nevnes i et udatert diplom fra ca. 1500, der Peder Johanssønn (muligens fra Lillherdal) hadde dette i pant fra en Karl Pålssønn.<ref>(JHD II, nr. 269).</ref> Ifølge Modin finnes også stedsnavnet Kråshøgen utenfor Hede.<ref>E. Modin s. 163.</ref>


*[[Skrub (slekt)|Skrub]]
==Koll==
:Tilnavnet Skrub forekommer flere steder i Norge, f.eks i Borgarsyssel, der en Helge Skrubb nevnes i 1405,<ref> (D.N. 8, nr. 237)  
[[Koll (slekt)|Kull/Koll]] (?): Hvorvidt dette tilnavnet kan forståes som Koll, er vel noe mer usikkert.<ref>Tilnavnet Koll, Kall osv. forekommer flere steder i Norge, men også i Midt-Norge, der en Arne Torsteinsson Koller sigillerer diplom fra Selbu i 1430  (D.N.5, nr. 598) (1430) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5200&s=n&str=.</ref> I Herjedalen nevnes en Jon Kwll i 1460,<ref>(JHD II, nr. 26) (25. mai 1460).</ref> i 1470,<ref>(JHD II, nr. 72) (17. september 1470).</ref> og i 1478.<ref>(JHD II, nr. 122) (9. april 1478).</ref>
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7576&s=n&str= </ref> i Jemtland i 1473,<ref> Erik Skrub (D.N.14, nr. 120) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12001&s=n&str=
 
</ref> og i Hedemark i 1499.<ref> En Halward skrwb måtte betale bøter i 1499 for å ha vært med de som slo i hjel fogden Lasse Skjold i 1497 (D.N.13, nr. 162) (1499)
==Orregård-slekten, Hede==
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11302&s=n&str=skrwb
 
</ref> I Herjedalen nevnes en Pale Skrub, gift med Sigrid , samt Pale Skrubs søster Gudlaug i Elvros i 1406.<ref> (JHD I, nr. 139) </ref> En Anders Skrubb nevnes i Lillherdal i de svenske regnskapene i 1564,og i 1576,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> og 1591.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side ?? </ref> Per Skrub omtales i brev fra Lillherdal i 1593,<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 69. </ref> og en Olav Pederssønn Skrub i 1603.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, side 86 </ref>
[[Orregård-slekten]], Hede er en slekt som satt på [[Orregården]] i Hede, og som hadde slektsforbindelser til Selbu, og var muligens beslektet med slekten til Hans Aasen på Røros (se over).
 
==Orre==
[[Orre (slekt)|Orre]] (?): Tilnavnet Orre forekommer beviselig  i Norge middelalderen.<ref>En Erik Orre nevnes i  1333, D.N.3, nr. 174 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2472&s=n&str=  og en Sigurd Orre nevnes i 1337 i D.N.1, nr. 243  http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=244&s=n&str=orra.</ref>
Erik Modin påstår at det har levd en slekt i Hede med dette navnet, men uten å vise til noen eksempler.<ref>E. Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911), s. 169.</ref> Rett nok finnes det personer med navnet Orre i Hede på 1800-tallet, men noen eldre belegg viser Modin ikke til. Påstanden er også gjentatt i hefte utgitt av Hede Hembygdsförening.<ref>Gårdar i Hede söder om Ljusnan del II, (1987), s. 19.</ref> Derimot er det kildebelagt en Jonas Jønsson Årre, som var svensk befalingsmann i Herjedalen under den svenske okkupasjonen i 1564-1570.<ref>D.N.15, nr. 725 (1567)  http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13471&s=n&str=%E5rre.</ref>
 
==Skrub==
Tilnavnet [[Skrub (slekt)|Skrub]] forekommer flere steder i Norge, f.eks. i Borgarsyssel, der en Helge Skrubb nevnes i 1405,<ref>(D.N. 8, nr. 237) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7576&s=n&str=-</ref> i Jemtland i 1473,<ref>Erik Skrub (D.N.14, nr. 120) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12001&s=n&str=.</ref> og i Hedemark i 1499.<ref> En Halward skrwb måtte betale bøter i 1499 for å ha vært med de som slo i hjel fogden Lasse Skjold i 1497 (D.N.13, nr. 162) (1499) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11302&s=n&str=skrwb.</ref> I Herjedalen nevnes en Pale Skrub, gift med Sigrid, samt Pale Skrubs søster Gudlaug i Elvros i 1406.<ref>(JHD I, nr. 139).</ref> En Anders Skrubb nevnes i Lillherdal i de svenske regnskapene i 1564,og i 1576,<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. ??.</ref> og 1591.<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. ??.</ref> Per Skrub omtales i brev fra Lillherdal i 1593,<ref>Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 69.</ref> og en Olav Pederssønn Skrub i 1603.<ref> Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 86.</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
{{Referanser|2|refs=}}


----
[[Kategori:Norske slekter]]
--J.M.Setsaas 18. nov 2012 kl. 18:30 (CET)
[[Kategori:Svenske slekter]]
[[Kategori:Norske middelalderslekter]]

Siste sideversjon per 18. nov. 2019 kl. 11:09

Artikkelen gir en oversikt over eldre tilnavn, slektsnavn og slekter i Herjedalen.

Bagge

Bagge er et vanlig tilnavn, og i noen tileller et slektsnavn, og som er utbredt i både Norge, Sverige og Danmark.[1] I Herjedalen nevnes det også noen Bagge personer, men det er ikke påvist noe slektsskap de i mellom. En Jon Bagge, antagelig i Lillherdal, nevnes i udatert brev ca. 1500.[2] Lasse Bagge nevnes i 1557/59 i Hede, og er muligens den som har gitt opphavet til navnet Baggegården i Hede.[3] Lasse Bagge i Hede nevnes også i de svenske regnskapene i 1564.

En Jon Bagge nevnes i Lillherdal i 1561,[4] 1576,[5] og i 1579.[6] I 1603 nevnes Jens Erikssønn Bagge i Lillherdal,[7] og er nok lik den Jens Erikssønn i Baggegården som nevnes i 1601,[8] og den Jens Erikssønn som nevnes i 1601.[9] Som Jens Erikssønn Bagge nevnes han ellers flere steder fra 1603–1618.[10] I 1608 omtales han som lensmann i Lillherdal.[11] Endelig omtales en Lasse Bagge i Funesdalen i 1620.[12]

Blix

Blix er et vanlig tilnavn/slektsnavn i Norge. Tidlige forekomster av navnet finnes i Jemtland. En Blix linje i Herjedalen nedstammer fra sogneprest Olav Jonssønn Blix i Hede. Etterkommere i Herjedalen og på Røros.

Fugl

Fugl/Fogel ser ut til å ha vært brukt som tilnavn i Herjedalen. En Tore fwgell nevnes i brev fra Lillherdal i 1447,[13] og en Peder Fogell nevnes i udatert diplom fra ca. 1500.[14]

Granne

Granne, også skrevet Grande og Grannes, tilnavn som forekommer på 1600-tallet for personer tilhørende Orregård slekten i Hede. (Jon Granne, Svein Granne, Lars Granne.)

Hans Aasens slekt

Hans Aasens slekt på Røros, den første finneren av malmen på Røros, skal etter tradisjonen ha kommet fra Myren i Tennes i Herjedal.

Hedin

Hedin er egentlig en agnatisk linje av Orregård-slekten i Hede, og som ved begynnelsen av 1700-tallet opptok slektsnavnet Hedin. Til denne slekten hører Jøns Halvardsson Hedin (f. 1684), gift med Wendela Wirck.

Herdal

Herdal utgjør flere slekter fra Herjedalen. En Herdal-linje nedstammer fra Mogens Pederssønn Herdalinus, sogneprest i Sveg. En annen Herdal slekt nedstammer fra Peder Anderssønn, sogneprest i Hede.

Hvithatt

Hvithatt (?): Hulphers omtaler at to norske adelsmenn med navnet Hvithatt var de første som slo seg ned i Lofsdalen (i Lillherdal): «Berettelsen er afwen at denne tragt bliwit først bebodd før 200 år sedan af 2:ne hitflyttade norrske adelsmän wid namn Withatt».[15]

Krås

Krås: Det forekommer noen personer med tilnavnet Krås i Midt-Norge. Innbyrdes slektsskap er ukjent.[16] En Jon Kraasa nevnes i Herjedalen i 1460,[17] samt i brev fra 1478.[18] Et jordsstykke, kallt Krås ækra nevnes i et udatert diplom fra ca. 1500, der Peder Johanssønn (muligens fra Lillherdal) hadde dette i pant fra en Karl Pålssønn.[19] Ifølge Modin finnes også stedsnavnet Kråshøgen utenfor Hede.[20]

Koll

Kull/Koll (?): Hvorvidt dette tilnavnet kan forståes som Koll, er vel noe mer usikkert.[21] I Herjedalen nevnes en Jon Kwll i 1460,[22] i 1470,[23] og i 1478.[24]

Orregård-slekten, Hede

Orregård-slekten, Hede er en slekt som satt på Orregården i Hede, og som hadde slektsforbindelser til Selbu, og var muligens beslektet med slekten til Hans Aasen på Røros (se over).

Orre

Orre (?): Tilnavnet Orre forekommer beviselig i Norge middelalderen.[25] Erik Modin påstår at det har levd en slekt i Hede med dette navnet, men uten å vise til noen eksempler.[26] Rett nok finnes det personer med navnet Orre i Hede på 1800-tallet, men noen eldre belegg viser Modin ikke til. Påstanden er også gjentatt i hefte utgitt av Hede Hembygdsförening.[27] Derimot er det kildebelagt en Jonas Jønsson Årre, som var svensk befalingsmann i Herjedalen under den svenske okkupasjonen i 1564-1570.[28]

Skrub

Tilnavnet Skrub forekommer flere steder i Norge, f.eks. i Borgarsyssel, der en Helge Skrubb nevnes i 1405,[29] i Jemtland i 1473,[30] og i Hedemark i 1499.[31] I Herjedalen nevnes en Pale Skrub, gift med Sigrid, samt Pale Skrubs søster Gudlaug i Elvros i 1406.[32] En Anders Skrubb nevnes i Lillherdal i de svenske regnskapene i 1564,og i 1576,[33] og 1591.[34] Per Skrub omtales i brev fra Lillherdal i 1593,[35] og en Olav Pederssønn Skrub i 1603.[36]

Referanser

  1. ↑ Svært mange Bagge personer nevnes i diplomatariene, både i Norge (DN), Sverige (SD) og i Danmark (DD). I Lexicon over Adelige familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, foremkommer også over 10 forskjellige Bagge segl. Navnet Bagge forekommer også nabolandskapet til Herjedalen, i Jemtland, der en Ivar Bagge nevnes i 1347 (D.N.3, nr. 243), Bjørn Bagge i 1428 (D.N.3, nr. 696) og en Jon Bagge nevnes i 1512 (D.N.14, nr. 243).
  2. ↑ (JHD II, nr. 273)
  3. ↑ NLR VI, s. 285. Kan hende er denne Lasse Bagge identisk med en av de to Lasse Bagge som tjente erkebiskop Olav Engelbregtssønn; Lasse Bagge, n. 1532-1534.(OER, s. 11, 31, 50, 59), og Lasse Nilssønn Bagge, n. 1532-1534 (OER, s. 11, 31, 50). En av disse, er vel også identisk med den Lasse Bagge som nevnes i D.N.12, nr.517 (1532) http://www.dokpro.ui...b=10974&s=n=
  4. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 25.
  5. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 41.
  6. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 44
  7. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 83.
  8. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 80.
  9. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 81
  10. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 83, 84, 85, 87, 96, 103, 111, 112 og 114.
  11. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 96.
  12. ↑ mangler
  13. ↑ (JHD I, nr. 276) (27 mars 1447)
  14. ↑ (JHD II, nr. 269).
  15. ↑ A.Hulphers: Samlingar til en beskrifning öfwer Norrland: Andra och tredje delen..., Volumer 1-2 (1773), s. 32 [1].
  16. ↑ En Bård Krås, Turid Kråsedatter og Henrik Kråsemåg nevnes i Stjørdal i AB (1997-utg. s. 53, 56, 57, 58, 59, 62). En Erik Eindridessønn Kraas med tilknytning til Verdal nevnes i 1514 (D.N.5, nr. 1019) (1514) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5621&s=n&str= og i OE nevnes en Olav Kraas i Stjørdal. OE s. 97 .
  17. ↑ (JHD II, nr. 26) (25. mai 1460)-
  18. ↑ (JHD II, nr. 122) (9. april 1478).
  19. ↑ (JHD II, nr. 269).
  20. ↑ E. Modin s. 163.
  21. ↑ Tilnavnet Koll, Kall osv. forekommer flere steder i Norge, men også i Midt-Norge, der en Arne Torsteinsson Koller sigillerer diplom fra Selbu i 1430 (D.N.5, nr. 598) (1430) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5200&s=n&str=.
  22. ↑ (JHD II, nr. 26) (25. mai 1460).
  23. ↑ (JHD II, nr. 72) (17. september 1470).
  24. ↑ (JHD II, nr. 122) (9. april 1478).
  25. ↑ En Erik Orre nevnes i 1333, D.N.3, nr. 174 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2472&s=n&str= og en Sigurd Orre nevnes i 1337 i D.N.1, nr. 243 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=244&s=n&str=orra.
  26. ↑ E. Modin: Härjedalens ortnamn och bygdesägner. 2. utgave (1911), s. 169.
  27. ↑ Gårdar i Hede söder om Ljusnan del II, (1987), s. 19.
  28. ↑ D.N.15, nr. 725 (1567) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13471&s=n&str=%E5rre.
  29. ↑ (D.N. 8, nr. 237) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7576&s=n&str=-
  30. ↑ Erik Skrub (D.N.14, nr. 120) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12001&s=n&str=.
  31. ↑ En Halward skrwb måtte betale bøter i 1499 for å ha vært med de som slo i hjel fogden Lasse Skjold i 1497 (D.N.13, nr. 162) (1499) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11302&s=n&str=skrwb.
  32. ↑ (JHD I, nr. 139).
  33. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. ??.
  34. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. ??.
  35. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 69.
  36. ↑ Christer Kallin: Härjedalsbrev 1531-1645, s. 86.