Portal:Hovedside
Slektshistoriewiki er Norsk Slektshistorisk Forenings egen wiki for slektsforskere.
Vær med og utvikle Slektshistoriewiki til en uuttømmelig kilde for slektsforskere. Del dine kunnskaper med andre, og bidra sammen med andre til å gjøre Slektshistoriewiki til det viktigste oppslagsverket på nettet både for nybegynnere og for veteraner. Denne wikien har nå kommet opp i 2 741 artikler.
Skipreide-ordningen (norrønt: skipreiða) ble oppretta av Håkon den gode i 955 eller litt senere. Andre skrivemåter er skibrede og skipreite. Dette var en administrativ inndeling av kysten i forbindelse med leidangen. Danmark hadde en tilsvarende ordning.
Et skipreide besto av frie menn (bønder), som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip fullt proviantert for to eller tre måneder. Skipreidet skulle også holde naust til skipet og var ansvarlig for brenne til en varde i tilfelle krig. Størrelsen på skipet ble bestemt etter antall årer eller sesser. Til å begynne med var kravet 40 årer (20 sesser) og et mannskap på oppimot 100 mann eller flere. Norge var inndelt i 270 skipreider som i 1279 under Magnus Lagabøte ble økt til 279.
Sjefen for et skipreide hadde tittelen styrmann og ble utnevnt av kongen. Mannskapet ble plukka ut etter bestemte regler, og i Gulatingslova ble denne verneplikten begrensa oppad til hvert sjuende hode, altså 14 % av befolkningen. Den minste enheten var de bøndene som skulle utruste en roer. Skipreidet skulle mobiliseres når det var fiender i landet. Det ble da sendt ut allmenning og vardene ble tent.
Skipreidene var opprinnelig et system for forsvar av landet. Etterhvert, og gradvis, utviklet skipreidetinget seg til det lokale finansielle og judisielle senteret, der lov og rett ble hevdet og skatt ble innbetalt. Skipreidene ble omdannet til tinglag ca. 1660.
Torsnes er et lite sted sør for Jondal i Ullensvang kommune i Hardanger (Vestland fylke). Stedsnavnet antyder at det i tidligere tider var en helligdom for guden Tor på dette neset. Gården Torsnes har dokumentert bosetting tlibake til 1100-tallet.
Godseieren på Torsnes midt på 1600-tallet, Lauritz Johansson Galte, var en av de største godseierne i Hardanger. Skattematrikkelen for 1647 viser at han i tillegg til Torsnes hadde 31 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss.
Digital litteratur:
Artikler om kilder
- Domstoler
- Eiendom
- Forskjellige regnskap før 1814
- Fogderegnskap/futerekneskap
- Fødsler, død og navn
- Kart og tegninger
- Kjøretøy og båter
- Lens- og fogderegnskap (1500-tallet–ca. 1810)
- Stiftamtstueregnskap/
stiftamtstuerekneskap
Aviser
Bøker
- Folketellinger
- Metode, kilder og arkiv
- Kildeskrifter
- Diplomatarium Norvegicum
- Norske Herredags-Dombøker
- Matrikler og jordebøker
- Bøker med biografisk informasjon
- By- og bygdehistorie – Akershus • Aust-Agder • Buskerud • Finnmark • Hedmark • Hordaland • Møre og Romsdal • Nordland • Nord-Trøndelag • Oppland • Oslo • Rogaland • Sogn og Fjordane • Sør-Trøndelag • Telemark • Troms • Vestfold • Vest-Agder • Østfold
- Slektsbøker
- Folkeslag og etniske grupper
- Historie
- Norsk militærhistorie
- Norsk sjøfartshistorie
- Lov og rett, tukt og straff
- Leksika
- Ordbøker
- Norske dialekter
- Våpenbøker
- Dagbøker og reiseskildringer
Se også Portal:Kilder
Slektshistoriewiki krever at du har en konto for å kunne redigere på wikien. Opprett en konto!