Wolffs & Dorville. Et norsk-engelsk handelshus i London under Napoleonskrigene (bok)
| Tittel | Wolffs & Dorville. Et norsk-engelsk handelshus i London under Napoleonskrigene. En kulturhistorisk skildring | ||
| Forfatter(e) | Polak, Ada | ||
| Utgiver | Universitetsforlaget | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1968 | ||
| Sideantall | 238 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Kunsthistoriker og fagbokforfatter Ada Polak (1914–2010)[1] ga ut Wolffs & Dorville. Et norsk-engelsk handelshus i London under Napoleonskrigene[2] i Oslo 1968.
Wolffs & Dorville var et handelshus som solgte norsk trelast i London og sendte britiske varer tilbake til Norge. Tyske Frantz Christopher Wolff drev krambodhandel i Christiania og giftet seg med Inger Bruun som var av håndverkerslekt. Sønnen Georg Wolff reiste til London og startet sitt eget trelastfirma i 1767. Boken har illustrasjoner, en slektstavle og navneregister. Dessuten finnes en liste over firmaets norske, danske og britiske kunder. Forfatteren setter handelshuset inn i en kulturhistorisk sammenheng og nevner de fleste handelshus langs den sørnorske kysten.
Boken ble også anmeldt i Historisk Tidsskrift 1969 av A.A. Rasch.[3]
Omtaler og anmeldelser
Genealogen Sigurd Engelstad (1914–2006)[4] anmeldte Wolffs & Dorville. Et norsk-engelsk handelshus i London under Napoleonskrigene i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1970–71[5] under signaturen S. E.
«Ved midten av 1600–årene ble britene de viktigste avtagerne av norsk trelast. Handelssamkvemmet mellom Norge og England tok seg merkbart opp, og før århundret var ute hadde det slått seg ned så mange nordmenn og dansker i London at de kunne danne sin egen lille menighet der. Under den store nordiske krig ble det et avbrekk i handelen, men såsnart krigen var over ble virksomheten gjenopptatt. Unge driftige folk reiste over og ble enten opptatt i eldre eksisterende firmaer, eller dannet nye.
En av dem som i særlig grad kom til å prege det norsk-engelske handelsmiljøet i siste halvdel av 1700–tallet var Georg Wolff som i 1759 kom over fra Christiania. Hans slekt stammet fra Tyskland. Faren, Frantz Christopher Wolff kom fra Schmalkalden til Christiania, hvor han drev en stor og velassortert krambod, og ble gift med Inger Bruun av en fremstående håndverkerslekt.
Efter noen år som betjent ved et av de gamle handelshus i London etablerte Georg Wolff sitt eget firma i 1767. Forretningen var vesentlig basert på kommisjonsvirksomhet for norske forbindelser, først og fremst trelasteksportører. Wolff var behjelpelig med omsetningen av trelasten og besørget på den annen side innkjøp av engelske varer for eksport til Norge. Ved sin dyktighet og absolutte hederlighet opparbeidet Wolff seg snart en utstrakt tillit og fremskutt posisjon, som ble ytterligere styrket da han i 1787 ble utnevnt til dansk-norsk konsul i London.
Som kompanjong opptok Wolff sin bror Ernst Wolff, som egentlig var mere innstillet på studier og forfattervirksomhet enn handel. Bl.a. utgav han i 1779 en større dansk-engelsk ordbok, og året efter «Den Norske Last-Drager eller Bord-Reduction», et meget nyttig tabellverk for beregning av trelast. I 1792 ble også Georg Wolffs sønn Jens Wolff og svigersønn John Dorville opptatt i firmaet, som fra da av fikk navnet Wolffs & Dorville.
Under Napoleons-krigene var det til å begynne med en høykonjunktur for trelasthandelen, men da Danmark-Norge ble trukket inn i krigen mot England, fikk dette en katastrofal virkning i motsatt retning. Som følge av konfiskasjoner og restriksjoner kom firmaet Wolff i stadig større vanskeligheter, og 1812 endte det med fallitt. Booppgjøret ble en meget langvarig affære, til dels på det diplomatiske plan, og først i 1840 var saken endelig avviklet.
Boken gir en fengslende skildring av miljøet omkring dette firma, og fremstillingen er første og fremst preget av forfatterens utpregede kulturhistoriske interesser. Et meget interessant kapitel er viet kapervirksomheten og prisretten, hvor Jens Wolff opptrådte som en meget energisk talsmann for norske interesser. Jens Wolff var for øvrig en meget farverik personlighet, som bl.a. delte sin onkels litterære interesser. I 1814 utgav han «Sketches on a Tour to Copenhagen through Norway and Sweden», som forteller om en reise han gjorde i 1803, og i 1820 utgav han i Paris en bok på fransk om norske oldsaker.
Boken er forsynt med en rekke interessante illustrasjoner, en slektstavle og navneregister. Av særlig verdi for personalhistorikere er de fyldige fortegnelser over firmaets norske, danske og britiske kunder. For Norges vedkommende omfatter listen 167 navn som representerer de fleste handelshus av betydning kysten rundt fra Halden til Stavanger samt Kristiansund og Trondheim. S. E.»
Referanser
- ↑ Ada Polak (Store Norske leksikon/Snl.no).
- ↑ Polak, Ada. Wolffs & Dorville. Et norsk-engelsk handelshus i London under Napoleonskrigene. Universitetsforlaget, Oslo, 1968.
- ↑ [1] A.A. Rasch. «Ada Polak: Wolffs & Dorville. Et norsk-engelsk handelshus i London under Napoleonskrigene (Book Review)», Historisk tidsskrift, (København), bind 4, 1969, s. 657.
- ↑ Sigurd Engelstad (Store Norske Leksikon/Snl.no).
- ↑ S. E.: «Ada Polak. Wolffs & Dorville. Et norsk-engelsk handelshus i London under Napoleonskrigene», NST, bind 22, 1970–71, s. 75–76.
Litteratur
- (1968). Wolffs & Dorville. Et norsk-engelsk handelshus i London under Napoleonskrigene. Universitetsforlaget, Oslo – 238 s..